Äppelgården Luggerud - Nordmarken i Värmland - FRED  NEDRUSTNING  KLIMABALANSE HISTORIE ARKEOLOGI POMOLOGI
Aktuell kommentarden 10. oktober2017 avKnut Vidar Paulsen, leder av Nordahl Grieg Fredsfond, Äppelgården Luggerud og Stiftelsen Natur og Kultur.

Norsk lederskap for en tillitsskapende nordisk politikk

Norsk basepolitikk ble vedtatt i 1949, da Norge meldte seg inn i NATO. I regjeringen Gerhardsens brev til Sovjetunionen het det at «den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep».
 
Regjeringen Solberg ved forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (Høyre) hevdet i oktober i fjor, da det ble klart at soldater fra det amerikanske marinekorpset skulle stasjoneres på Værnes at « ‒ Prøveordningen innebærer at de amerikanske styrkene roterer, og det er ikke snakk om en fast base for amerikanske styrker i Norge eller etablering av en amerikansk base i Norge», skrev  Simen Tallaksen og Magnus Lysberg i Klassekampen 7.10.2017.
 
Regjeringen Solberg har avvist at de amerikanske soldatene utgjør et brudd på norsk basepolitikk ‒ seinest i juni i år, da regjeringen forlenget avtalen med amerikanerne til ut 2018.
 
Klassekampen meldte den 7.10.2017 at avisa har fått innsyn i marinekorpsets egne dokumenter, ved hjelp av den amerikanske offentlighetsloven Freedom of Information Act og at amerikanerne skrev at formålet er «å etablere en vedvarende roterende tilstedeværelse på Værnes».
 
US Marines skal sende flere soldater til Norge, og ønsker å få på plass marinesoldater i indre Troms i løpet av 2018.
 
Avisen melder at nyhetene først ble meldt av Nordlys torsdag og skrev at «en styrke bestående av over 400 mann kan bli fast stasjonert på Setermoen i Troms». Det står imidlertid ikke et slikt oppslag i Nordlys’ papirutgave den 5. oktober 2017!
 
I et notat fra US Marines heter det ifølge Klassekampen 9. oktober : «Norge blir stadig viktigere i marinekorpsets planlegging».
 
Avisen mener årsaken er Norges strategiske plassering og ikke de russiske militærøvelsene Zapad (Vest). Kaptein Alexandra B. Anderson i US Marines skrev ifølge avisen i en artikkel at «Norge er slagmarken i en potensiell framtidig konflikt med Russland». Artikkelen skal være publisert i Marine Corps Gazette, marinekorpsets eget magasin, og datert mai 2017.
 
I 2015 drøftet forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen muligheten for allierte baser på norsk jord. I forsvarssjefens fagmilitære råd la han fram Nato-baser som en kriseløsning, dersom han ikke fikk mer penger til Hæren.
 
«Uten evne til å yte motstand på bakken, er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territorielle mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke situasjonen», skrev forsvarssjefen.
 
«Den siste uka i september var general Robert Neller, øverste lederen i US Marines, på befaring i leiren på Setermoen i Bardu kommune. Han undersøkte forlegningsmulighetene i leiren, og ble flydd rundt i helikopter for å rekognisere området», heter det i Klassekampen 10. oktober 2017 og avisen fortsetter:.
 
«Men på tross av at arbeidet allerede er i gang, har ikke regjeringen informert Stortingets utenriks- og forsvarskomité om at de amerikanske soldatene er på vei.

Liv Signe Navarsete har i fire år vært Senterpartiets medlem i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hun har ikke blitt informert om at US Marines nå planlegger å etablere seg i Troms, bekrefter hun.

‒ Nei, dette har jeg ikke hørt noe om.

Er det et problem?

‒ Ja, det er det. I den grad Norge har forpliktet seg til noe, må en vente at det blir en sak i Stortinget…

‒ Det høres ganske ille ut når vi ikke har hatt drøftinger om dette i Stortinget…

‒ Basepolitikken blir tøyd på Værnes. Vi får en rullerende, permanent base. Jeg synes dette er ganske urovekkende signaler», sier Navarsete ifølge Klassekampen 10. oktober 2017.

Under trontaledebatten i Stortinget tirsdag 10. oktober fikk Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide samme spørsmål fra både Eirik Sivertsen (Ap) og Liv Signe Navarsete (Sp) om hun kunne avkrefte planene:
 
Statsråden svarte ifølge Klassekampen 11.10.2017: «‒ Vi har ikke mottatt noen formelle henvendelser fra amerikanske myndigheter om dette, men som alltid foregår det jo diskusjoner på lavere-militært nivå om man ønsker å øve og trene norske styrker i utlandet, eller utenlandske styrker i Norge. Men det er altså ikke det samme som at det av er fattet beslutninger. Dette kommer regjeringen til å gjøre på akkurat samme måte som vi har gjort med Værnes, dersom det skulle bli aktuelt…
 
‒ En eventuell endring av innretningen på den treningen som gjøres i dag, vil ikke være en endringi basepolitikken. Det er nettopp fordi vi har basepolitikken at vi er så avhengige av å drive trening og øving med allierte styrker i Norge, fordi vi ikke har utenlandske baser på norsk jord i fredstid», sa Ine Eriksen Søreide ifølge Klassekampen.
 
Norsk NATO-medlemskap og militærpolitikk har fram til nå vært tuftet på doktrinen om atomvåpenavskrekking og konvensjonell militær avskrekking.
 
Norges militære infrastruktur, deltakelse i militærøvelser og i NATOs planleggingsgruppe for bruk av atomvåpen bekrefter dette.
 
Men Norge har som rettsstat ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig.
 
Dette skal være normen for Stortinget og Den norske stats militærmakt.
 
Når Norge stiller styrker til militære oppdrag skal det være i samsvar med Stortingets ratifiserte artikler bl.a. i Genèvekonvensjonene og folkerettsforankrede FN-mandat.
 
Hæren og Heimevernet
 
Etter den gradvise avviklingen av mobiliseringsforsvaret på 1990-tallet ble Hærens freds- og krigsorganisasjon i Norge redusert fra 160 000 soldater til 100 000.
 
Ved tusenårsskiftet var den NATO-tilpassede norske Hær på omlag 20 000 personer, med befal, mannskaper og sivilt ansatte.
 
I 2018 skal Hæren etablere 5. Divisjonskommandoer (DK) i henholdsvis Nord-Norge (DKN, Bodø), Trøndelag (DKT, Trondheim), Østlandet (DKØ, Rena) samt Sørlandet (DKS, Kristiansand) og Vestlandet (DKV, Stavanger).
 
De nye divisjonskommandoene fører kommando over alle Hærens avdelinger i sine områder, og har ansvar for så vel operativ som forvaltningsmessig og styrkeproduserende virksomhet. Innen hvert område skal virksomheten til Brigade (3000 soldater), Bataljon (300 soldater) og Kompanier (50 soldater) organiseres i forsvarsdistrikter (FDI) med tilhørende infanteriregimenter (IR) i Sør-Norge, og med landforsvar (LF) i Nord-Norge.

Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes i Stavanger med blant annet en egen landkommandør med faglig ansvar for Hæren.
 
Hæren reetablerer nye befalsskoler, skole- og øvingsavdelinger, samt flere spesialiserte fagskoler, herunder forvaltningsskole, hesteskole, jegerskole og ingeniørskole. I tillegg til Krigsskolen i Oslo reetableres krigsskolen på Gimlemoen i Kristiansand.
 
En forutsetning for mobiliseringsforsvaret er at soldater og avdelinger gjennomfører repetisjonsøvelser som en del av den norske styrkebrønnen, sammen med Heimevernet og Skyttervesenet.
 
Hærens organisasjon – både freds- og krigsorganisasjonen – skal bestå av lokalvernkompanier, bataljoner, regimenter, brigader, distrikts- og divisjonskommandoer.
 
Hæren skal reetablere det organisatoriske hovedprinsipp som har ligget til grunn siden 1628: distriktvise regimenter med ansvar for å sette opp egne avdelinger i sitt område med 2 timers mobilisering innen rodene eller via SMS, e-post, radio og fjernsyn.
 
Lokal rullføring av personell legges til Brigade/Bataljon/Kompani i samvirke med de fem Divisjonskommandoene.
 
Heimevernet settes til 60 000 soldater, Sjøheimevernet til 5000 for å sikre objekter og militære poster også på Sørlandet, Nord-Vestlandet og i Oslofjordområdet. Lokale styrker skal gi trygghet, vokte nøkkelpunkter og er helt avgjørende i alle kriker og kroker av Norge med sin tilstedeværelse.
De skal løpende trenes med støtte fra den norske marine og det norske flyvåpen.
 
Kystjeger-kommandoen og basen i Harstad opprettholdes.
 
Norge skal beholde kjernekompetanse i alle hær-system, verneplikt, industri -og samfunns-beredskap. Reserver i en styrkebrønn fra 18 til 60 år skal innkalles og aktiveres i en moderne forsvarsmakt, når krig truer vårt land. 
 
Fagbevegelsen, handelsstanden, bønder og fiskerinæringen bør iverksette en leveringsstopp av varer til den amerikanske basen på Værnes, forberede leveringsstopp til de planlagte amerikanske styrkene i Troms og kreve reetablering av verneplikten med 5 divisjoner til Hæren, 60 000 mann til Heimevernet og 5000 til Sjøheimevernet. 
 
Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island skal ikke tillate NATO å benytte landenes luftterritorium til fly med atomvåpen eller kryssermissiler eller anløp i territorialfarvannet av krigsskip med atomvåpen.’
  
Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler følgende tilnærming:
 
«Norge og de nordiske land ber Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger i Arktis, på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.
De nordiske land avstår fra å delta i konvensjonelle grensenære NATO-øvelser eller øvelser i Partnerskap for Fred i en tre-årsperiode..

De nordiske land arbeider for at NATO og CSTO (Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet) avstår fra konvensjonelle grensenære militærøvelser og reduserer størrelsen og hyppigheten av øvelser. De nordiske land trekke tilbake avtaler om forhåndslagring av militærmateriell fra allierte stater i 2018».
 
Norge avholder militærøvelser sammen med Finland og Sverige fram til 2020, og støtter prosjekt idéen: Østersjøen ‒ Fredens Hav.
 
Norge skal ikke bestille flere F-35 enn de 28 flyene det er skrevet kontrakt for.
Norge skal begrense anskaffelse av nye kampfly til 25 i samråd med Sverige og Finland.
Norge trekker militærpersonellet ut av Irak og Afghanistan.
 
De nordiske land har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig. Det norske lederskapet av Nordisk Ministerråd skal sikre at verdivalget legger føringer for de nordiske land når de deltar i militære operasjoner i samsvar med folkerettsforankrede FN-mandat.
 
Parlamentene i Norden skal vedta lover som forbyr eksport av militært materiell til krigførende land som ikke har ratifisert eller følger artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene om beskyttelse av sivile i krig.
 
Norden, atomvåpenfrie soner og tillitsskapende samarbeid
 
Den 24. januar 1946 vedtok FN sin første resolusjon. Den opprettet en kommisjon med ansvar for å finne løsninger som fjerner alle atomvåpen.
 
FNs generalforsamlings første spesialsesjon for nedrustning ble avsluttet i New York 1. juli 1978. Den vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».
 
 I 1983 hadde 125 kommuner og 11 fylker i Norge sluttet seg til kampanjen for å traktatfeste Norden som en atomvåpenfri sone ved å erklære seg som atomvåpenfrie områder.
 
Den nordiske del av den verdensomspennende bevegelsen for traktatfestede atomvåpenfrie soner nådde følgende viktige delmål:
 
  1. Et utvalg oppnevnt av det norske utenriksdepartement avga i 1985 en rapport om en atomvåpenfri sone i Norden.
  2. Stortingsmeldingen om Sikkerhet og nedrustning fra 1987 belyste soneforutsetningene og mulige nedrustningsalternativer og veier å gå.
  3. Den fellesnordiske embetsmannsrapporten om sonespørsmålet som kom i 1991, var en viktig merkestein. Rapporten åpner for et perspektiv der de nordiske land samlet bruker suvereniteten til å løse Norden fra førstebruksstrategien med atomvåpen og atomavskrekkingens militærpolitiske og ideologiske bindinger.
  4. Nordisk råds enstemmige vedtak om å gi sin tilslutning til å opprette Norden som atomvåpenfri sone på Åland i 1994 var et av flere slike regionale initiativ.
  5. Den parlamentariske forsamlingen i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE vedtok i Stockholm vinteren 1996 å oppfordre til å etablere atomvåpenfrie soner i Europa.
 
I verdenssamfunnet er i dag 110 FN land medlem av en traktatfestet atomvåpenfri sone.
 
Norsk lederskap av Nordisk Ministerråd skal i 2017 i samarbeid med Sverige og Finland åpne en vei for å avskaffe militæralliansenes avskrekking med atomvåpen ved å skrive inn i sine grunnlover forbud mot atomvåpen, og sammen med Danmark og Island opprette En traktatfestet atomvåpenfri sone i Norden, og kreve at alle atomvåpenmakter undertegner traktatens garanti om ikke-bruk av atomvåpen mot atomvåpenfrie soner.
 
Et atomvåpenfritt Europa ‒  fra Ural til Midt-Østen, Afrika og til havområdene rundt Azorene, Grønland og den europeiske del av Arktis  ‒ er et av delmålene på veien til en atomvåpenfri nordlig halvkule.
 
De politiske virkemidlene skal innlede en prosess med å redusere eller avstå fra militærøvelser på Den nordlige og sørlige halvkule, og inngå nedrustningsavtaler for å frigjøre midler og ressurser øremerket det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks omfordeles til offentlig og ikke-militær privat sektor, ved å redusere ressursforbruket skal velferdssamfunn føres over i klimabalanse innen 2030 gjennom den FN-ledede prosessen  «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
 
Fredag 7. juli 2017 stemte 122 av FNs medlemsland for avtalen om å forby atomvåpen. 140 land bidro med innspill til traktaten.
 
Avtalen om å forby atomvåpen er en bindende juridisk tekst som krever at land som ratifiserer avtalen aldri, under noen omstendigheter, kan utvikle, teste, produsere, framstille eller på annen måte.
 
Den toneangivende militærpolitikk og fornying av atomvåpen omfordeler budsjettmidler  fra sivil sektor til militær opprustning.
 
Da 122 av FNs medlemsland stemte for avtalen om å forby atomvåpen fredag 7. juli 2017 var regjeringen Solberg (Høyre og Fremskrittspartiet) ikke representert på politisk nivå. Regjeringen stemt imot vedtak om å forby atomvåpen.
 
Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.
 
Nobels fredspris for 2017 er tildelt Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen, ICAN.

Kristelig Folkeparti, Venstre, Miljøpartiet de Grønne, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt på Stortinget kan utgjøre et flertall for FN-avtalen om å forby atomvåpen.
 
Dette Stortingsflertallet skal i samarbeid med Regjeringen Solberg vedta en ny atomvåpenpolitikk for Norge og NATO med Norden som traktatfestet atomvåpenfri sone etableres av landene i Nordisk råd i 2018, for å følge opp vedtaket på Åland i 1994.
 
Vi ønsker regjeringen Solberg, Nordisk Ministerråd og Nordisk råd lykke til og gratulerte ICAN med Nobels Fredspris ved å formidle oppslag i pressen og artikler fra Norges Forsvarsforenings blad: Norges Forsvar i den elektroniske budstikka:VENNSKAP.
  
Se Åpent brev: For klimabalanse, nedrustning, nordisk alliansefrihet, nasjonal suverenitet, autonomi og sjølråderett i en naturhumanistisk framtid www.fredsfond.info
  
Skriv gjerne en artikkel til neste nummer av: VENNSKAP og send artikkelen på e-post til: Nordahl.Grieg.Fredsfond(a)gmail.com

MILITÆRØVELSEN AURORA M.M. 

Vi stiller følgende spørsmål til partiene som stiller til stortingsvalg 11.september: 



  1. Mener partiet at militærøvelsen Aurora bidrar til avspenning, tillitsskapende samarbeid og fred? 
  2. Støtter partiet prinsippet om: felles likeverdig og udelelig sikkerhet? 
  3. Vertslandsavtalene til Norge, Sverige og Finland med USA legger forholdene til rette for at NATO avholder militærøvelser i Norge, Sverige og Finland. Støtter partiet denne politiske utvikling? 
  4. ACE er en del av Nordic Defence Cooperation (NORDGFCO) som innebærer samtrening mellom Finland, Norge og Sverige. Skal dette militære samarbeidet vektlegge de tidligere tillitsskapende militærøvelsene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland i forhold til terrortrusler og sivil beredskap, samt styrke samarbeidet mellom naboland? 
  5. Skal Norge, Sverige og Finland avstå fra å delta i militærøvelser i det nordiske området de neste tre år i påvente av eventuelle imøtekommende tillitsskapende tiltak fra Russland og Hviterussland? 6. Støtter partiet en ny konferanse for Arktis og Nord-Europa etter Tromsø-konferansen i februar 2011, for å redusere det konflikteskalerende militære fotavtrykket i Nordområdene og igjen åpne for å drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule
  6. Skal Nordisk råd ta initiativ for å forhandle fram til en avtale om å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på Den nordlige halvkule innen 2025 ‒ knyttet til forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT for å innfri FNs 17 bærekraftsmål og delmål, for å fremme en verden i klimabalanse innen 2030?  



Vi håper at vår henvendelse vil bli tatt godt imot og ser fram til svar på spørsmålene.

Sandefjord den 3. september 2017
 
Vennlig hilsen  

Nordahl Grieg Fredsfond
Äppelgården Luggerud
Stiftelsen Natur og Kultur
 
Knut Vidar Paulsen /s/
Leder av virksomhetene        

Fakta om Aurora-øvelsen:  

I September 2017 blir store deler av Sverige militær øvingsplass med 20 000 soldater fra USA, Finland, Frankrike, Estland, Danmark og Norge. Samlet kostnad for øvelsen er 583 millioner svenske kroner. Den svenske forsvarsmakten har ikke fått garantier fra USA om at de ikke vil ta med atomvåpen.  

Annen faktabakgrunn 

USAs fornying av atomvåpen er rettet mot Russland, Kina og medlemslandene i: Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (CSTO), Shanghai Cooperation (SCO, der atommaktene: Russland, Kina, India og Pakistan er medlemmer), samt Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA, der bl.a Sør-Korea er medlem.   NATOs rakattskjold er et brudd på INF-avtalen fra 1987, da våpensystemets utskytningsraketter kan omprogrameres ved krig.

Jeg viser førøvrig til følgende sammenhenger som omtales i dokumentet: Forandring - En endringsplan som ligger ute på www.fredsfond.info, www.norfm.org og www.leidin.info:  

"USA og Sovjetunionen ødela i alt 2692 missiler fra 1987 til 1991 etter samtaler i den hvite villaen Høfdi i Reykjavik 11. og 12. oktober 1986 og i Washington 8. desember 1987, da INF-avtalen ble signert. Det sovjetiske missilet SS-20 og de amerikanske Pershing-2 og Tomahawk ble fjernet som en følge av avtalen.  

Sovjet begynte å utplassere SS-20 i 1976 og NATO svarte i 1979 med dobbeltvedtaket, utplassering av Pershing-2 med mindre Sovjet trakk tilbake sine raketter.  

Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstander av et rakettskjold, da det bryter INF-avtalen, til at regjeringen Solberg har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar.  

Ekspertgruppen består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency. En konklusjon er ventet «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvarsdepartementet. Nedrustningseksperter fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskningsinstituttet er ikke med i gruppa.  

Vi minner om at Barack Obamas første valgkamp i 2008 forpliktet han seg til visjonen om en verden uten atomvåpen. Han sa: «Jeg vil gjøre målet om å eliminere kjernevåpen til et sentralt element i USAs atomvåpenpolitikk. Hvis vi ønsker at verden skal legge mindre vekt på atomvåpnenes rolle, så må USA og Russland lede an ved å være gode eksempler».  

Obama foreslo da 14 tiltak for atomnedrustning:  



  1. Lede en internasjonal innsats for å redusere atomvåpnenes rolle rundt om i verden. 
  2. Styrke Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NPT). 
  3. Låse inne usikrede atomvåpen som finnes der ute i verden akkurat nå. 
  4. Sikre alt kjernefysisk materiale i løpet av fire år. 
  5. Umiddelbart ta ut alle atomvåpnene som skal reduseres i henhold til Moskva-avtalen (SORT) og oppfordre Russland til å gjøre det samme. 
  6. Søke en avtale med Russland om å forlenge de viktige overvåknings- og verifiseringsbestemmelsene i START I-avtalen (Strategic Arms Reduction Treaty) før den utløper i desember 2009.
  7. Arbeide med Russland for å ta amerikanske og russiske atomraketter ut av høy beredskap. 
  8. Arbeide med de andre atommaktene for å redusere de globale lagrene av atomvåpen dramatisk innen slutten av presidentperioden.
  9. Stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen. 
  10. Arbeide for dramatiske reduksjoner i amerikanske og russiske lagre av atomvåpen og kjernefysisk materiale. 
  11. Sette et mål om å utvide det amerikansk-russiske forbudet mot mellomdistanse-raketter, slik at avtalen blir global. 
  12. Bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen. 
  13. Kutte investeringer i rakettforsvarssystemer som man ikke har bevist at virker. 
  14. Ikke utplassere våpen i verdensrommet.  



Da Utenriksminister Børge Brende og utenriksminister Sergey Lavrov gjennomførte sine samtaler under den arktisk konferanse i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars, hvor president Vladimir Putin også var tilstede gjenopptok Norge og Russland kontakt på politisk nivå.  

To nye forkortelser: 9M729 (russisk) og SSC-8 (vestlig) er betegnelsen på en ny russisk mellomdistanserakett, et mobilt system, fire utskytere med seks atomraketter på hver, 24 i alt.

Rekevidde ca. 480-5500 km. Nå utplassert to steder i Russland.  Utplasseringen er et brudd på START II-avtalen.  

Pressen har varslet at omkring 180 nyrenoverte B61-12 bomber er antatt klare til utplassering i Tyskland, Tyrkia, Belgia, Italia og Nederland i 2020. Moderniseringen vil forlenge levetiden med 30 år.   «Amerikanske nedrustningseksperter frykter at moderniseringen kan senke terskelen for bruk av slike våpen.  

‒ Tankegangen synes å være at dersom atomvåpen er mer anvendelige, så avskrekker de også bedre. Det er en farlig logikk, fordi den vil resultere i nye strategier og scenarier for en eventuell bruk av atomvåpen. Ettersom USA allerede har meget effektive atomvåpen til avskrekkelse, så må de våpnene som nå forberedes være tiltenkt en annen rolle. Det gir grunn til å tro at atomterskelen kan bli senket», skriver Hans M. Kristensen i en e-post til Aftenposten den 28. februar 2017. 

*

Etter forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksens møte med sin russiske kollega Serrgej Sjoigu i Moskva den 13. februar i 2013, var det enighet om å fortsette å videreutvikle det tillitsskapende militære samarbeidet.  

Den norsk/russiske enigheten om å utarbeide en gjensidig sikkerhetsavtale åpnet for å tillate utveksling av gradert informasjon, ga ingen plikt til å utveksle informasjon, men åpnet for å gjøre nye tillitskapende tiltak mulig.   Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bør følge opp dette sporet etter at nye ressurser er bevilget til norsk etterretning. Men det er urovekkende at det er varslet at åtte radarstasjoner i kystradarkjeden i Nord-Norge legges ned. 

Sjøforsvaret i Norge gjennomførte i slutten av november 2016 den største sjømilitære øvelsen de har hatt siden den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere. ‒Dette er en betydelig økning av vår operative styrke, uttalte sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes.

Gjennom å kutte i staber på land klarer nå Sjøforsvaret å seile fire fregatter og fem korvetter.   Langtidsplanen i Norge skal styrke vårt eget tillitsskapende forsvar, og bidra til å styrke samarbeidet i Barentsrådet og i Arktisk Råd.

Effekten av å ha folkesuverenitet og folkeretten som førstelinjeforsvar, et troverdig og godt militærtforsvar forebygger krig og forhindrer militære angrep på Norge. Et avstemt forsvar og tillitsskapende samarbeid skal sikre at Norge ikke blir angrepet, forsøkt presset, eller at vår suverenitet blir utfordret slik det skjer av EU gjennom EØS-avtalen og av NATO gjennom målet om 2 % økning av forsvarsbudsjettet i forhold til Brutto Nasjonal Produkt, BNP.  

I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016.  

I slutten av oktober 2016 meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner.

En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland varsler å redusere forsvarsbudsjettet med en fjerdedel før valget i 2017.  

«Forholdet mellom NATO og Russland har i de siste tre årene vært inne i en negativ spiral, drevet fram av uforenlige virkelighetsoppfatninger og gjensidig mangel på tillit. Denne situasjonen stiller store krav til partenes ansvarlighet og evne til episodehåndtering og eskaleringskontroll. 

I løpet av de snart 20-årene som er gått siden inngåelsen av den såkalte Grunnakten («NATO-Russia Founding Act») våren 1997, har NATOs forhold til Russland gjennomgått en rekke oppturer og nedturer», skriver Kristian Åtland, sjefsforsker; Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).  

Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München 17.-19. februar, og innleggene som der ble holdt av blant annet USAs visepresident, Russlands utenriksminister og NATOs generalsekretær åpnet ikke for en politisk tilnærming mellom NATO og Russland.  

Større åpenhet og satsing på tillitsskapende og risikoreduserende tiltak, særlig på det militære område. I nordområdene har eksisterende avtaleverk for episodeforebygging og -håndtering, inludert den norsk-russiske «Incident at Sea»-avtalen fra 1990 utgjort et godt utgangspunkt.  

I det nåværende geopolitiske klimaet må de nordiske land fremme forslag for Østersjøen og Svartehavet om å forebygge hendelser som i verste fall kan eskalere til mellomstatlige konflikter. Det er i alle parters interesser å etterleve eksisterende avtaleverk vedrørende militær aktivitet.

Målet må være at antallet øvelser, alvorlighetsgraden og eskaleringspotensialet for uønskede hendelser minimeres.   Den negative utviklingen i forholdet mellom Russland og Vesten er i stor grad knyttet til at Vesten ikke legger press på Kiev for å følge Minsk II-avtalen og ikke folkeretslig godkjenner folkeavstemningene på Krim og i Folkerepublikkene Lugansk og Donets".  

Etter folkeavstemmingen på Krim i 2014 valgte folket der å søke medlemskap i Den russiske føderative republikk etter at myndighetene i Kiev forbød russiskundervisning i skolen.  

Opprøret i Øst-Ukraina av den russisktalende befolkningen var også en følge av denne språkpolitikken.  

På denne bakgrunn iverksatte USA og EU sanksjoner mot Russland. Norge sluttet seg til sanksjonspolitikken og Russland har svart med motsanksjoner.  

Under sanksjonspolitikken fortsatte de nordiske land dialogen og samarbeidet med Russland innen rammene av Arktisk råd, Barentsrådet og Østersjørådet. I dag er direkte bilateral kontakt gjenopptatt på politisk nivå mellom de respektive nordiske land og Russland.  

Nordisk råd ved generalsekretær Dagfinn Høybråten innleder samtaler med Den russiske føderative republikk om mulighetene av en tilbakeføring til Finland av landområder fra Vinterkrigen i 1939 basert på prinsippet om: Folkesuverenitet, felles likeverdig og udelelig sikkerhet.  

Nordisk råds generalsekretær innleder videre samtaler med De baltiske land med anmodning om at de oppfyller de politiske og sivile menneskerettighetene ved å gi den russisk språklige minoritetsbefolkningen statsborgerskap i de respektive land, stemmerett og fulle demokratiske rettigheter, samt garantere minoritetsbefolkningens sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.  

Nordisk råd vedtar å tilbakekalle forpliktelsen om å stille fly for å overvåke de baltiske lands luftterritorium om landene ikke sikrer den russisk språklige minoritetsbefolkningen politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.  

Nordisk råds generalsekretær rapporterer til Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland om innholdet i samtalene. Europarådets generalsekretær følger opp saken videre i forhold til De baltiske land.  

Nordisk råd tilbyr Irland, Skottland, England, Murmansk Oblast, Karelen, St. Petersburg, Hviterussland, Kaliningrad, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene og De alliansefrie Staters Bevegelse i likhet med De baltiske land observatørstatus i Nordisk råd, samt konsultasjons rett i forhold til ministrene i et utvidet Nordisk ministerråd.

Atomnedrustning

Av Knut Vidar Paulsen, leder av Nordahl Grieg Fredsfond, den 16. mars 2017.

Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


USA og Sovjetunionen ødela i alt 2692 missiler fra 1987 til 1991 etter samtaler i den hvite villaen Høfdi i Reykjavik 11. og 12. oktober 1986 og i Washington 8. desember 1987, da INF-avtalen ble signert. Det sovjetiske missilet SS-20 og de amerikanske Pershing-2 og Tomahawk ble fjernet som en følge av avtalen.


Sovjet begynte å utplassere SS-20 i 1976 og NATO svarte i 1979 med dobbeltvedtaket, utplassering av Pershing-2 med mindre Sovjet trakk tilbake sine raketter.


Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstander av et rakettskjold, da det bryter INF-avtalen,  til at regjeringen Solberg har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar. Ekspertgruppen består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency. En konklusjon er ventet «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvarsdepartementet. Nedrustningseksperter fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskningsinstituttet er ikke med i gruppa.


I pressen er det varslet at Utenriksminister Børge Brende og President Vladimir Putin vil være tilstede på en arktisk konferanse i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars. Norge gjenopptar da kontakt på politisk nivå. I april møter nærings-minister Monica Mæland Russlands naturresurs og miljøminister Sergej Donskoj i Moskva.


To nye forkortelser: 9M729 (russisk) og SSC-8 (vestlig) er betegnelsen på en ny russisk mellomdistanserakett, et mobilt system, fire utskytere med seks atomraketter på hver, 24 i alt. Rekevidde ca. 480-5500 km. Nå utplassert to steder i Russland.  Utplasseringen er et brudd på START II-avtalen.


Pressen har varslet at omkring 180 nyrenoverte B61-12 bomber er antatt klare til utplassering i Tyskland, Tyrkia, Belgia, Italia og Nederland i 2020. Moderniseringen vil forlenge levetiden med 30 år.

«Amerikanske nedrustningseksperter frykter at moderniseringen kan senke terskelen for bruk av slike våpen.


‒ Tankegangen synes å være at dersom atomvåpen er mer anvendelige, så avskrekker de også bedre. Det er en farlig logikk, fordi den vil resultere i nye strategier og scenarier for en eventuell bruk av atomvåpen. Ettersom USA allerede har meget effektive atomvåpen til avskrekkelse, så må de våpnene som nå forberedes være tiltenkt en annen rolle. Det gir grunn til å tro at atomterskelen kan bli senket», skriver Hans M. Kristensen i en e-post til Aftenposten den 28. februar 2017.


NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning.

Klimanøytral nedrustning

Av Knut Vidar Paulsen, leder av Nordahl Grieg Fredsfond, den 16. desember 2016.

Regjeringen Solberg fremmet i høst en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Den 15. november 2016 ble langtidsplanen for Forsvaret «Kampkraft og bærekraft» vedtatt av Stortinget. Med det har regjeringen fått gjennomslag for en historisk satsing på Forsvaret. Aldri har en større andel av stortingsrepresentantene stemt for en Langtidsplan.
Da regjeringen tiltrådte i 2013, var sikkerhet og beredskap et prioritert område i regjeringsplattformen, som åpnet for videre utvikling av tillitsskapende samarbeid med Russland.

I dag ser vi et Moskva som henter retning fra sin egen historie, og fra tradisjonen om at Russland ‒ verdens største land med verdens lengste grenser ‒ bare er trygg bak en innflytelsessfære, spesielt mot et ekspanderende Vesten som ikke i alle sammenhenger aksepterer folkesuverenitet og har brutt folkeretten i Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya, Syria m.fl.

Går vi tilbake til 2+4-forhandlingene som samlet Tyskland i 1990, ser vi at det russiske diplomati IKKE knesatte en innflytelsessfære mot Vesten. Den gang forhandlet verdenskrigens fire seiersmakter ‒ USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike ‒ med de to tyske statene. Anført av president Mikhail Gorbatsjov godtok Moskva da Helsinki-avtalens prinsipper, også om at enhver stat fritt skal kunne velge sin alliansetilknytning.

Da Russland (etter Sovjetunionens oppløsning i 1991) knyttet en relasjon til NATO i 1997, foreslo Moskva et «tak» på én NATO-brigade i hvert land ‒ eller fire-fem ganger mer enn det som nå er planlagt i de baltiske land. I dag har NATO forsterket de baltiske lands forsvar med en bataljon på rotasjon. Polen har i tillegg inngått en bilateral avtale med USA om en ekstra amerikansk brigade ‒ også på rotasjon.

Det het den gang i avtalen mellom Russland og NATO at under «de nåværende og forutsigbare sikkerhetspolitiske omgivelser» … «ivaretar sitt kollektive forsvar og andre oppgaver ved hjelp av den nødvendige interoperabilitet, integrasjon og evne til forsterkning snarere enn ved varig stasjonering av substansielle kampstyrker».

Dette skapte en faktisk sone av land som var atomvåpen og alliansefrie ‒ en atomvåpenfri korridor i Europa i tråd med Palme-kommisjonens forslag fra 1980-årene.  Den militært uttynnede sonen mellom Russland og vest-europeiske land var en realitet før øst-europeiske land og tidligere republikker i Sovjetunionen ble opptatt i NATO.

De gjorde bruk av Helsinki-avtalens bestemmelser om rett til fritt allianse-valg.

Det store bruddet med Moskva kom på NATOs Bucuresti-toppmøte våren 2008, da NATO ‒ etter press fra USAs president Georg W. Bush ‒ åpnet døren for Ukraina og Georgia som NATO-medlemmer. Frankrike og Tyskland gikk sterkt imot et slikt skritt.

Et NATO-medlemskap for Ukraina og Georgia ville bety: NATO ville nærme seg Moskva og strekke seg lenger mot øst. Alliansen ville gjøre Russlands eldste og store marinebase i Sevastopol på Krim-halvøya til en del av NATO-området. Mellom NATO og Moskva ville det ligge kun 500 kilometer med et flatt territorium ‒ uten militære hindringer. I dag har Russland utplassert 330 000 mann i militære styrker langs sin vestgrense.

NATO-land har avstått fra å gi effektiv militær støtte til Ukraina, men gitt moderne utstyr for å finne og fjerne landminer, ikke detornerte granater og minefeller. Ukraina får imidlertid en del finansiell støtte vestfra, på betingelse av å privatisere statseide virksomheter og offentlig sektor.

NATO og EU har hittil skritt for skritt innført økonomiske sanksjoner rettet mot banker, mot utvalgte sektorer som energi, og mot navngitte enkeltpersoner. Sanksjonene ‒ som er møtt med russiske mot-sanksjoner ‒ er politisk knyttet til gjennomføring av Minsk-forståelsen.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har beregnet at effekten av sanksjonene utgjorde 1-1,5 prosent nedgang i den russiske økonomien (BNP) i 2015. Dette kom på toppen av en allerede pågående økonomisk nedtur, samlet har nedgangen vært 3,5-4 prosent.

Sanksjonene ‒ som er møtt med russiske mot-sanksjoner ‒ er politisk knyttet til gjennomføring av Minsk-forståelsen. En avstemning i EU-parlamentet 23. november var en sterk indikator hvor splittet Europa egentlig er i synet på Russland. 304 stemte ja for en russisk kritisk resolusjon, 179 stemte mot og nei, mens over 200 avsto fra å stemme, ifølge Morgenbladet nr. 49-2016.

De nordiske land må sammen med Hellas, Kypros, Italia, Bulgaria, Slovakia, Ungarn, Luxembourg og Østerrike heve sanksjonene mot Russland fra 1. januar 2017, og kreve at Ukraina innfrir sin del av Minsk II-avtalen ved å reetablere det ukrainske banksystemet over hele landet. Folkerepublikkene Donetsk/Lugansk skal forbli atomvåpen- og alliansefrie, samt beholde sine forsvarsstyrker og benytte rubel som valuta i 2017 om Kiev ikke gjenåpner bankene i Øst-Ukraina.
*
Den nye langtidsplanen for forsvaret i Norge legger opp til en oppbygging av forsvaret over tre faser: - Først skal vi få det vi har til å fungere. Vi skal ta igjen etterslepet innenfor økonomi og vedlikehold, og vi skal fylle opp beredskapslagrene. - Deretter skal vi sørge for mer aktivitet: Soldatene våre skal trene mer, flyene skal fly mer, og fregattene skal seile mer. - Til slutt gjør vi investeringer i nye kapasiteter som gjør at vi er i stand til å møte morgendagens utfordringer.

Investeringene i etterretning, i Hæren, luftromsovervåking, ubåter, maritime overvåkingsfly, langtrekkende luftvernsystemer og kampfly er planlagt for en 20-årsperiode. Langtidsplanen har varslet at forsvarsrammen styrkes med 165 milliarder kroner. Budsjettnivået i 2020 skal være 7,2 milliarder kroner høyere enn da vi startet arbeidet. Budsjettforliket i Stortinget har økt disse rammene ytterligere.

Etter forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksens møte med sin russiske kollega Serrgej Sjoigu i Moskva den 13. februar i 2013, var det enighet om å fortsette å videreutvikle det militære samarbeidet. 
Den norsk/russiske enigheten om å utarbeide en gjensidig sikkerhetsavtale åpnet for å tillate utveksling av gradert informasjon, ga ingen plikt til å utveksle informasjon, men åpnet for å gjøre nye tillitskapende tiltak mulig.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide kan aktivt følge dette sporet etter at nye ressurser er bevilget til norsk etterretning.
Sjøforsvaret i Norge gjennomførte i slutten av november den største sjømilitære øvelsen de har hatt siden den kalde krigen i Nord-Norge.

Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere. ‒Dette er en betydelig økning av vår operative styrke, uttalte sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes. Gjennom å kutte i staber på land klarer nå Sjøforsvaret å seile fire fregatter og fem korvetter.
Forsvaret av Norge skjer i samsvar med våre allierte i NATO og i samvirke med Russland og NATO-rådet.

Norge er et Nato-land i nord som bygger på fredelig sameksistens og respekt for inngåtte grenseavtaler med naboland. Langtidsplanen skal styrke vårt eget tillitsskapende forsvar, og vår evne til å styrke samarbeidet i Barentsrådet og i Arktisk Råd.
*
Etter den gradvise avviklingen av mobiliseringsforsvaret på 1990-tallet ble Hærens freds- og krigsorganisasjon redusert fra 160 000 soldater til 100 000. Ved tusenårsskiftet besto Hæren i fredstid av nærmere 20 000 personer, med befal, mannskaper og sivilt ansatte.

I 2017 etablerer hæren 5. Divisjonskommandoer (DK) i henholdsvis Nord-Norge (DKN, Bodø), Trøndelag (DKT, Trondheim), Østlandet (DKØ, Rena) samt Sørlandet (DKS, Kristiansand) og Vestlandet (DKV, Stavanger). De nye divisjonskommandoene fører kommando over alle Hærens avdelinger i sine områder, og har ansvar for så vel operativ som forvaltningsmessig og styrkeproduserende virksomhet. Innen hvert område skal virksomheten til Brigade (3000 soldater), Bataljon (300 soldater) og Kompanier (50 soldater) organiseres i forsvarsdistrikter (FDI) med tilhørende infanteriregimenter (IR) i Sør-Norge, og med landforsvar (LF) i Nord-Norge.

Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes i Stavanger med blant annet en egen landkommandør med faglig ansvar for Hæren.

Hæren reetablerer nye befalsskoler, skole- og øvingsavdelinger, samt flere spesialiserte fagskoler, herunder forvaltningsskole, hesteskole, jegerskole og ingeniørskole. I tillegg til Krigsskolen i Oslo reetableres krigsskolen på Gimlemoen i Kristiansand.

En forutsetning for mobiliseringsforsvaret er at soldater og avdelinger gjennomfører repetisjonsøvelser som en del av den norske styrkebrønnen, sammen med Heimevernet, Skyttervesenet og Norges Jeger og Fiskerforbund.

Hærens organisasjon – både freds- og krigsorganisasjonen – skal bestå av lokalvernkompanier, bataljoner, brigader, distrikts- og divisjonskommandoer. Hæren reetablerer det organisatoriske hovedprinsipp som har ligget til grunn siden 1628: distriktvise regimenter med ansvar for å sette opp egne avdelinger i sitt område med 6 timers mobilisering via SMS, e-post, radio og fjernsyn. Lokal rulleføring av personell legges til Brigade/Bataljon/Kompani i samvirke med de fem Divisjonskommandoene.

Det er viktig for et lite land som Norge å ha bred enighet om veivalg i sikkerhetspolitikken. Effekten av å ha et folkeforsvar basert på folkesuverenitet og folkeretten som førstelinjeforsvar, et troverdig og godt forsvar måles faktisk på at det forebygger krig og forhindrer militære angrep på Norge. Et avstemt forsvar og tillitsskapende samarbeid skal sikre at Norge ikke blir angrepet, forsøkt presset, eller at vår suverenitet blir utfordret slik det skjer av EU gjennom EØS-avtalen og av NATO gjennom målet om 2 % økning av forsvarsbudsjettet i forhold til Brutto Nasjonal Produkt, BNP.
I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016. Slik skal det ikke være på Den nordlige halvkule.

I slutten av oktober meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner. En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland reduserer sitt forsvarsbudsjett med en fjerdedel før valget neste år.

På denne bakgrunn bør Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd i samvirke med Ordførere for fred innby til en konferanse med representanter fra: NATOs parlamentariske forsamling og parlamentarikere i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak, ODKB i krigsseilerbyen Sandefjord.

Regjeringen Solbergs FN-resolusjon om atomnedrustning bør åpne for vedtak av Sandefjord-erklæringen: Felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule.

De globale utfordringene krever en slik tilnærming for å fremmed nedrustning og frigjøre økonomiske ressurser til klimatiltak nasjonalt og internasjonalt.

Vi minner om Columbias president Juan Manuel Santos ord i Nobeltalen: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».


Klimaforlik og klimalov

Av Knut Vidar Paulsen, leder av Stiftelsen Natur og Kultur den 13. desember 2016.


De aller fleste av de 47 landene i Climate Vulnerable Forum har til felles at de kan bli hardt rammet av klimaendringene. De vil begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, i tråd med Parisavtalen og satser på 100 % bruk av fornybar energi senest mellom 2030 og 2050.


Blant de landene som vil fase ut fossil energi fullstendig finner: Etiopia, Afghanistan, Kenya, Marokko, Niger, Filippinene, Senegal, Sri Lanka, Tanzania, Sudan, Vietnam. Felles for mange av disse landene er at de etter sterk vekst i bruk av olje gjennom mange år, nå har klart å få til en utflating eller en nedgang i forbruket.


Det var under COP22, FNs klimatoppmøte i Marrakech i uke 46, at Climate Volnerable Forum la fram sitt mål om å kvitte seg helt med oljen til erstatning for fornybar energi.


Danmark satser nå på å bli fossiluavhengig innen 2050. Norge og de andre nordiske land må slutte seg til denne linjen og satse på å bli fossiluavhengig innen 2050.


Det er nødvendig at Norge tar et slikt lederskap, da de norske utslippene av klimagasser etter 1990 har økt med 4,2 %. Verst er utslippsøkningene fra olje- og gassutvinning. Her er det en økning på 83,3 %. Fra 2014 til 2015 økte utslippene fra olje- og gassnæringen med 2,5 %. Fra 14,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter til 15,1 millioner tonn i 2015.


Norge har på dette området EU-tilpasset seg mål om å kutte utslippene med 40 % innen 2030. Den tredje og fjerde konsesjonsrunde må avlyses, og de fossile resursene bli liggende i bakken. Klima- og miljødirektør Hildegunn T. Blindheim viser til at produksjonen av olje- og gass i perioden fra 1990 til 2015 har økt med 70 %.


Den store utfordringen for Norge er at utslippsreduksjonene må øke til 16.0 millioner tonn CO2 (fra transport, jordbruk, bygg, olje- og gass) i gjennomsnitt pr. år for å nå målet om 80 prosent reduksjoner i klimagass utslippet innen 2030. Hvis vi begynner lavere i 2017 må reduksjonene være høyere mot slutten av perioden. Denne strategien er et kunnskapsgrunnlag for en klimapolitikk som alle har et ansvar for å gjennomføre, for å få den på plass i neste budsjett og ved neste valg.


I teksten som inngår i budsjettforliket i Norge heter det at det skal legges fram et forslag til klimalov «der det skal settes et mål for lavutslippssamfunn i 2050 om at klimagassutslipp i Norge skal reduseres i størrelsen 80-95 % fra 1990-nivå». Dette må innebære at utslippene skal tas i Norge. Klimamålene skal bli progressivt strammere og tallfestestet til 80 % i 2030 og 100 % fra 1990 nivå innen 2050. I et slikt grønt skifte må Norge og de nordiske landene fremme følgende felles lovtekst: «Loven skal fremme gjennomføringen av de nordiske lands klimamål som ledd i omstillingen til nullutslippsamfunn i klimabalanse».


Lovforslaget sendes til landene i Arktis råd, OSSE, OECD, CICA og FN.


Vi trenger 100 % fornybar energi verden over og 80 % kutt av all klimagassforurensning i alle sektorer innen 2030. Varer fra land som ikke slutter seg til lovtekstens mål pålegges 60 % klimaavgift.

Realistiske klimamål er fundert på klimabalanse og FNs 17. bærekraftsmål.


For felles likeverdig og udelelig sikkerhet

Av Knut Vidar Paulsen, 16.11.2016


Regjeringen Solberg fremmet så i høst en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


Høringsinnspillet: Forandring med Ansvar og Muligheter i en ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. En endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2016 til 2030 fremmet følgende atomnedrustningsskisse:


Plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2020:

                                 Antall utplasserte stridshoder

Atommakt År:      2016  2017   2018   2019      2020

USA                    1930    965     483     150          0

Russland              1790    895    447     150           0

Storbritannia         120      60      30       15           0

Frankrike              280    140      70       35           0

Kina                     260    130      65       35           0

Israel                    80      40      20       10           0

Pakistan         100-130      50      25       12           0

India             100-120      50      25       12           0

Nord-Korea            10      10       5         5           0

 

Det konkretiserer FNs 17. Bærekraftsmål og ligger ute på www.norfm.org, www.fredsfond.infoogwww.leidin.info
Et samvirke med Nordisk råd og Nordisk Ministerråd vil kunne åpne for innbydelse til  en konferanse av representanter fra: NATOs parlamentariske forsamling og parlamentarikere i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak, ODKB.

I følge USAs kommende president Donald Trump er det i utenrikspolitikken en åpning for samarbeid med Russland. Atomnedrustning kan komme på tale. Det er blitt større kutt i rustningsarsenalene under Republikanerne enn under Demokratiske administrasjoner.

Trump går inn for å legge handelsavtalene med Asia og Europa til side. Vi går spendende tider i møte, sewww.leidin.info, www.fredsfond.info ogwww.norfm.org


Fredsbyen Sandefjord

Av Knut Vidar Paulsen, 7.11.2016

Stokke og Sandefjord kommune bør i desembermøtet vedta å slutte seg Ordførere for fred.


1.november 2016 hadde Ordførere for fred tilslutning fra 7 164 medlemsbyer og kommuner i 162 land med 1,5 milliarder innbyggere, hvorav 113 hovedsteder. I alt 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 på Island. Andebu kommune er en av kommunene som er tilsluttet Ordføre for fred. Politikerne fra alle partier på Stortinget med ordførere har sete i et koordinerende råd. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, sewww.mayorsforpeace.org

I vår vedtok Stortinget at: « det var enighet om at Norge skulle arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen der kjernevåpenstatene også er med».


Regjeringen Solberg fremmet så i høst en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


Det norske og de andre nordiske lands koordineringsråd i Ordførere for fred bør avholde en Inernasjonal fredskonferanse 8.— 9. mai 2017 gjerne lagt til krigsseilerbyen Sandefjord.


Et samvirke med Nordisk råd og Nordisk Ministerråd vil kunne åpne for innbydelse til konferansen fra: NATOs parlamentariske forsamling og parlamentarikere i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak, ODKB, samt fra Ordførere for fred i NATO- og ODKB-landene.


Ordførere for fred i Norge bør innen 9. april 2017 i samarbeid med Nordisk Ministerråd uarbeide dokumentet: Fredsbyer for felles likeverdig og udelelig sikkerhet i Europa.
 
Fakta bakgrunn

På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Polen og Tyrkia, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.


Russland har svart med å utplassere atomraketten: Iskader i enklaven Kaliningrad. Den har en rekkevidde på 500 kilometer. Dette skjedde få uker før to korvetter 25. oktober seilte til enklaven med raketter av typen Kalibr, som kan nå mål 2 600 kilometer unna. Ifølge russiske pressemelding skal fem lignende fartøy stasjoneres i Kaliningrad, ifølge Dagens Nyheter 28.10.2016. Det vil si at rakettsystemene kan nå alle land i Europa, også Island.


I tillegg vil Russland i  slutten av 2016 og tidlig i utplassere anti-rakett-forsvar av typen S-500. Det vil sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen. Trolig en russisk reaksjon på Aegfis systemet er utplassert i Romania og Spania, og planlegges i Polen og Tyrkia.


Konferansen Norden og Russland finner sted på Voksenåsen i Oslo den 30. november til 1. desember 2016. Sewww.leidin.info


Felles likeverdig og udelelig sikkerhet

Av Knut Vidar Paulsen - 5.11.2016


Den 6. til 16. juni 2016 gjennomførte NATO en militærøvelse med 30 000 soldater i Polen.


NATOs militære styrke ved Russlands vestlige grense omfatter nå også en «roterende» bataljon på 4000 mann i Polen, Latvia, Litauen og Estland.


I dag har Russland utstasjonert 330 000 soldater langs sin vestgrense.


Russland eksporterer våpen for rundt 15 milliarder dollar i året, og gir arbeid til 2 — 2,5 millioner mennesker rundt om i Russland. Rundt 20 prosent av alle arbeidsplasser i russisk industri er forsvarsrelatert.

«— I den offentlige debatten om Russlands opprustning er det en tendens til at russerne fremstilles som tre meter høye.

Storbritannia, Frankrike og Tyskland bruker til sammen 170 mrd. dollar på forsvaret, eller det dobbelte av hva Russland bruker», uttalte General Sverre Diesen i følge bladet Norges Forsvar nr.5/2016 på et møte i Håndverkerens store sal i Oslo i slutten av september.


På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene doktrinen om atomvåpenavskrekking. I Warszawa-erklæringen heter det at: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller».


Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987 er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner.


NATO-toppmøtet stadfestet at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.


Russland har utplasserte i enklaven Kaliningrad atomraketten: Iskader med en rekkevidde på 500 kilometer. Dette skjedde få uker før to korvetter 25. oktober seilte til enklaven. Rakettene om bord på de to korvettene er av typen Kalibr, som kan nå mål 2 600 kilometer unna. Ifølge russiske pressemelding skal fem lignende fartøy stasjoneres i Kaliningrad, ifølge Dagens Nyheter 28.10.2016. Det vil si at rakettsystemene kan nå alle land i Europa, også Island.


«— Rent militært betyr det at man kan angripe mål over hele Norden, og at man har fått et svært kvalifisert våpen mot andre overflatefartøyer her opper», uttaler den svenske forsvarseksperten Tomas Ries i følge en NTB-melding i Nationen den 27. oktober 2016.


Det har vært høylytte protester fra Russlands naboland. 17 NATO-land har besluttet å sende fire bataljoner på 900—1200 soldater til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Fire land står for hovedstyrken som komplitteres av andre alierte.


Estland: Storbritannia + Danmark, Frankrike.

Latvia: Kanada + Italia, Polen, Slovenia, Albania.

Litauen: Tyskland + Norge, Nederland, Belgia, Kroatsia, Frankrike, Luxemburg.

Polen: USA + Storbritannia, Romania.


I slutten av 2016 og tidlig i 2017 vil Russland ha anti-rakett-forsvar av typen S-500. Det vil sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen.


Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler å fase ut en politikk basert på atomvåpen og konvensjonell militær avskrekking ved at:


·         Nordisk ministerråd innbyr Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak, ODKB og Natos parlamentariske forsamling til et fellesmøte i Oslo i 2017 før FNs generalforsamling, der parlamentarikerne i fellesskap vedtar dokumentet: Felles likeverdig og udelelig sikkerhet i Europa — For konvensjonell militær nedrustning og godt naboskap uten kjernefysisk og konvensjonell avskrekking i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.


Vi anbefaler NATO-landene å trekke tilbake vedtaket om å utplassere styrkene og innlede en dialog med ODKB om felles likeverdig og udelelig sikkerhet på et lavere militært styrkenivå, da Traktaten om konvensjonelle styrker i Europa (CFE) er foreldet. 


Målet må være å få etablert atomvåpenforhandlinger i mars til neste år og nødvendige vedtak under FNs hovedforsamling i november eller desember 2017 i tråd med det norske FN-forslaget som oppmuntrende samlet 177 stemmer for balansert nedrustning.

Innen rammen av norsk NATO-medlemskap er det rom for væpnet suverenitet som er i tråd med vår sikkerhetspolitiske historie fra 1814 til 1905.  Væpnet suverenitet med en tillitskapende nordisk balanse mellom NATO-landet Norge, alliansefrie land og naboland åpner for et tettere forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid med Nederland og Storbritannia.


Våre lands felles oppfyllelse av FNs vedtak fra 1972 om 0,7 BNI fra medlemslandende til utviklingsformål er også et løft for FNs 17. bærekraftsmål. Dette verdistandpunktet kan stimulere tillitskapende samvirke med Russland og Hvitrussland, samt de andre landene i NATO og ODKB.


Konferansen Norden og Russland finner sted på Voksenåsen i Oslo den 30. november til 1. desember 2016.


Løsningen for Moder Jord

 

Av Knut Vidar Paulsen

Den 13. september var det offisiell åpning av Grenland og Vestfold Biogass AS (Greve Biogass) ved Statsminister Erna Solberg.
 

Selskapet ble stiftet 21. oktober 2013, og er et kommunalt eid selskap Vesar AS, grunnlagt av Vestfoldkommunene Horten, Holmestrand, Hof, Andebu, Tønsberg renseanlegg IKS og Grenlandskommunene Porsgrunn, Skien, Kragerø, Siljan og Bamble. Andreas Gillund er daglig leder i Greve Biogass som er et bestillerselskap. Det skal bl.a. sikre lokal gjenvinning av matavfallet og slammet til eierkommunene i Den Magiske Fabrikken.


Sandefjord, Stokke, Larvik og Lardal er ikke med i prosjektet, men må nå orientere seg bort fra gruvedriftplanene til det engelske selskapet Kodal Minerals PLC. Selskapet har søkt Larvik og Andebu kommuner om tillatelse til å starte gruvedrift på fosfatreservene i Andersbotn. Kodal Mining (UK) LTD eier to norske aksjeselskap, Kodal Phosphat AS og Kodal Mining AS, begge med adresse i Sandefjord og en aksjekapital på kr. 30 000. Kodal Phosphate AS har søkt Mineraldirektoratet om utvinningsrett. Den retten har de fått og det er tinglyst! Men det er Kodal Minerals som søker kommunene om å få startegruvedrift for å ødelegge et vakkert naturområde i Vestfold.


Det er knyttet forventninger til at Ordfører Bjarne Sommerstad (Sp), Andebu (påtroppende leder av: Kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling, SAS) sammen med Anders Sperre (H) (påtroppende leder av: Næringsutvikling og eiendom, SAS) og Ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) avviser denne anmodning sammen med sine kollegaer i Larvik.


SAS og nye Larvik kommune må samtidig søke å tegne aksjer i det kommunalt eide selskapet Vesar AS som står bak: Grenland og Vestfold Biogass AS (Greve Biogass) og Den Magiske Fabrikken.


Biogjødselen erstatter bruk av kunstgjødsel. Landbruket i Vestfold tar i mot biogjødselen som produseres og det vil derfor i framtiden ikke lenger være behov på gruvedrift på fosfor nasjonalt eller globalt.


Biogassanlegget i Vestfold er nå satt i gang, etter flere års samarbeid og planlegging fra kommunene i Vestfold og Grenland, regionale myndigheter og landbruket i Vestfold. Biogassprosjektet ble i 2008 startet i Vestfold av engasjerte og miljøbevisste ordførere med hensikt om å oppnå ambisiøse klimamål, og i 2011 kom også Grenlandskommunene med. Vestfold fylkeskommune og Fylkesmannen har også vært sentrale bidragsytere i dette prosjektet. I 2017 skal også Sandefjord og Larvik kommune søke å bli med.


Nå er det biogass i rørene, og renovasjonsbilene i Vesar-området kjører på matavfallet fra innbyggerne. Fra juni i år gikk også store deler av bussflåten i Vestfold over på biogass som drivstoff.


Ved å bruke husdyrgjødsel og matavfall i Den Magiske Fabrikken, bidrar vi til reduksjon i klimautslipp i landbruket, samt at det i tillegg til klimavennlig biogass produseres verdifull biogjødsel fjernet for gift og tungmetaller til produksjon av ny mat. Samarbeidet med landbruket er unikt. Det har gitt anlegget status og støtte som nasjonal biogasspilot. Landbruks- og Matminister Listhaug kom i november 2015 på besøk for å studere dette nærmere. Anlegget har status som nasjonalt pilotanlegg, nettopp pga denne integreringen med landbruket. I Vestfold vil Den Magiske Fabrikken allerede i 2016 nå regjeringens målsetting om at 30 % av all husdyrgjødsel skal brukes til biogassproduksjon innen 2020. Målet for 2020 bør for Vestfold settes til 60 % ved også å inkludere Sandefjord og Larvik.


Den helhetlige kretsløpstankegangen gir muligheter for grønn vekst, med arbeidsplasser og innovasjon. Her er det sirkulær økonomi i praksis, med stor klimagevinst for alle parter. Det jobbes også med et kunnskaps- og opplevelsessenter i tilknytning til fabrikken, med mål om et integrert opplæringsprogram for elever fra barne-, ungdoms- og videregående skole.


Samarbeidet med landbruket og bøndene har vært svært viktig, og har bidratt til at Den Magiske Fabrikken har en svært god klimagevinst. Landbruket har vært med tidlig i prosessen, og har også tatt en aktiv rolle i prosjektet. Bøndene har nylig organisert et interessentlag som kalles Biogjødselforum Vestfold, bl.a. med et formål om å få en felles møteplass for å diskutere, dele kunnskap og erfaringer.


Sluttefekten av prosjektet skal være at Kodal Minerals PLC søknad til Larvik og Andebu kommuner om tillatelse til å starte gruvedrift i Andersbotnen avvises på grunn av at selskapet ikke er hjemmelshaver til tinglyst rettigheter.

Utstedt tillatelse fra Mineraldirektoratet erstattes med kr 30 000 til Kodal Phosphate AS og fosfatreservene i Andersbotten blir liggende som lager reserver i Moder Jord.

 

Knut Vidar Paulsen

Leder Stiftelsen Natur og Kultur

 

Bakgrunn:

Biogassprosjektet i Vestfold ble initiert av politikerne i Vestfold etter et studiebesøk i Trollhättan i Sverige. I første omgang var prosjektet et unikt 12K samarbeid, med hensikt om å oppnå klimamål og bedre utnyttelse av avfallet vårt. Det har vært gjennomført både forstudie og et forprosjekt, og deretter ble det besluttet at prosjektet skulle videreføres som et OPS-prosjekt. Vesar fikk i oppdrag å gjennomføre de nødvendige prosessene i dette prosjektet, og har frem til stiftelsen av Greve Biogass AS ledet arbeidet på vegne av kommunene. I juni 2011 inngikk Vesar en intensjonsavtale med Grenlandkommunene om levering av matavfall og slam til biogassanlegget, noe som gjorde at prosjektet ble videreført som «Biogass i Vestfold og Grenland». Våren 2012 ble det klart at det ikke lot seg gjøre å bygge anlegget etter OPS-modellen, og Vesar fikk mandat til å fortsette utviklingen av biogassprosjektet med alternative eiermodeller.


Etter en grundig gjennomgang ble det klart at det beste alternative for realiseringen av et biogassanlegg i regionen Grenland Vestfold ville være etter «Vesarmodellen», som er basert på erfaringer fra hvordan flere gjenvinningsstasjoner i Vestfold drives i dag. Denne modellen innebærer at en kommune eier og finansierer biogassanlegget, og at det opprettes et bestillerselskap som får ansvaret med å prosjektere og bygge det nye anlegget og dermed leie anlegget tilbake på lagtids kontrakt. Driften vil bli konkurranseutsatt.


For å minimere risiko i prosjektet ble det stilt flere forutsetninger for realiseringen av prosjektet. Disse forutsetningene er blant annet knyttet opp til avsetning av biogass og biogjødsel. Forutsetningene måtte være på plass før bestillerselskapet ble stiftet.


Slik har biogassanlegget blitt realisert:



  • Tønsberg kommune eier og finansiere anlegget
  • Greve Biogass er ansvarlig for å prosjektere og bygge anlegget på vegne av Tønsberg kommune
  • Greve Biogass leier anlegget tilbake på langtidskontrakt
  • Driften av anlegget er konkurranseutsatt, det er Lindum som skal drifte anlegget










Aktuell kommentar fra leder av Nordahl Grieg Fredsfond ved leder Knut Vidar Paulsen den 9. april

etter vedtak på Høyres landsmøte 8. — 10. april 2016.


Mot statsministerens råd, vedtok Høyres landsmøte enstemmig NATOs to-prosentmål som Høyres langsiktige mål. At målet ikke er tidfestet, gjorde det trolig lettere for Solberg å støtte resolusjonen. Flere fylker ville at Norge skulle nå målet innen 2024.


Bak diskusjonen om prosentmålet, ligger en betydelig misnøye nedover i Høyres rekker med at en Høyre-ledet regjering gjennom to og et halvt år ikke har levert så mye penger til Forsvaret som mange hadde forventet. 17 av 19 fylkeslag, fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord, hadde sendt inn resolusjonsforslag med krav om betydelig styrking av Forsvaret - 12 av dem med krav om 2 prosent av BNP til Forsvaret.


Etter vedtakene på Høyres Landsmøte forventes det at regjeringen minner om vårt Åpne brev av 30. september 2015 om Langtidsplanen for forsvaret der Nordahl Grieg Fredsfond anbefalte at Norge i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Nederland innledet de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:




  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler». 




Generalløytnant og sjef for etterretningstjenesten Morten Haga Lundes foredrag «Etterretningstjenestens fokus 2016» i Oslo Militære Samfund 14. mars 2016 var en nøktern fagmilitær gjennomgang av situasjonen regionalt, kontinentalt og globalt.


Høyres landsmøte vedtak er et utgangspunkt for en etterlengtet dialog etter at russiske myndigheter i 2016 har besluttet å redusere landets militære opprustning.



Aktuell kommentar den 7. april 2016 fra Knut Vidar Paulsen, leder av Nordahl Grieg Fredsfond.

Høyres landsmøte kan i helgen komme til å binde partiet og regjeringen til målet om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret innen 2014, noe Nato-landene vedtok på sitt toppmøte i Wales i 2014. Så mye som 11 av 19 fylkeslag har sendt inn resolusjonsforslag som vil binde partiet til denne målsetningen.

Kom ikke her å beskyld Høyre for å avskaffe fattigdom i Norge, når partiet har mulighet til å prioritere det politisk/finansierte/militær/industrielle kompleks!





Aktuell kommentar den 7. april 2016 fra Knut Vidar Paulsen, leder av Nordahl Grieg Fredsfond.

Høyres landsmøte kan i helgen komme til å binde partiet og regjeringen til målet om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret innen 2014, noe Nato-landene vedtok på sitt toppmøte i Wales i 2014. Så mye som 11 av 19 fylkeslag har sendt inn resolusjonsforslag som vil binde partiet til denne målsetningen.

Kom ikke her å beskyld Høyre for å avskaffe fattigdom i Norge, når partiet har mulighet til å prioritere det politisk/finansierte/militær/industrielle kompleks!



Aktuell kommentar den 31. mars 2016 fra Knut Vidar Paulsen, leder av Nordahl Grieg Fredsfond.


Sandefjord Forsvarsforening hadde årsmøte torsdag 10. mars på Kong Carl i Sandefjord. Jeg fremmet før årsmøtet et forslag om at regjeringen skriver inn følgende tekst i Langtidsplanen for forsvaret og fremmer forslaget i forbindelse med vedtaket av dokumentet fra NATO-toppmøte i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli 2016. Forslaget var:


«Nato arbeider for en verden fri for kjernevåpen. Et skritt på denne veien slo NATO fast på Toppmøtet i Chicago i 2012 ved at alliansen vedtok at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.
Nato utvider nå sine forpliktelser ved å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser». Forslaget ble sendt for sent for sent inn, men jeg fikk anledning til å lese forslaget og ble valgt inn i styret i Sandefjord Forsvarsforening.


På Facebook fikk jeg dagen før møtet den 9. mars kl. 17.37 følgende hyggelige oppmuntring fra Ragnar Aamot etter at innspillet var spredd på forskjellige nettsteder i Sandefjord. Ragnar Aamot skrev: «God dag, Jeg viser til meldingen om støtte til ikke-spredning av kjernefysiske våpen. Jeg støtter også denne uttalelsen. Jeg har som bakgrunn at jeg var nestformann i Oslo Forsvarsforening, styremedlem i Folk og Forsvar og foreleser for nye rekrutter i opplæring av Etterretnings- og sikkerhetstjeneste på Akershus Festning. Jeg har også bakgrunn som ansvarlig for forsvarsstoff i Morgenbladet og har forfattet boken "Forsvaret - reform eller konfrontasjon. En bok om soldaten i Forsvaret" som ble utgitt på Elingaard Forlag. Som ung mann var jeg med i en liten gruppe som etablerte HV-Ungdommen i HV-12 under ledelse av fenrik Nilsen i Trondheim. Med i gruppen var også senere justisminister Odd Einar Dørum. Vi hadde Trondheim og Røros som tjenersteo0mråder. vi spilte også 8inn instruksjonsfilmer for ungdommen i forsvaret. Siden jeg nå har passert 70 år begynner det å bli en liten stund siden, men meningene er de samme. Lykke til».


Den 10. mars 2016 lå Vestfold i front i atomvåpenspørsmålet i Norge:

«UTTALELSE FRA LARVIK NEI TIL ATOMVÅPEN PÅ ÅRSMØTET 10. mars 2016.


Til de politiske partiene på Stortinget.


Regjeringen har nå startet en utredning om Veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken.  Denne utredningen skal pågå i ett år og behandles i Stortinget våren 2017. Vi i Larvik Nei til atomvåpen vil komme med et innspill i denne sammenheng.


Atomvåpen er de mest ødeleggende våpen menneskeheten har frambrakt, og vi vil minne om hvor viktig det er med videre arbeid  for nedrustning og med mål om å avskaffe disse våpnene.

Siden år 2000 har faktisk kjernevåpenstatene halvert antall stridshoder, men likevel er det anslagsvis 16000 slike stridshoder igjen. De landene som har slike våpen er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, Israel, Pakistan, India og Nord-Korea.  Utredningen om sikkerhetspolitikk må vise vei for nedrustningsplaner, slik at vi snart kan leve i en verden fri for atomvåpen. Vi ber regjering og Storting medvirke til å uttrykke slike intensjoner i alle aktuelle sammenhenger, ikke minst når NATOs strategier diskuteres, og at det nedfelles i Langtidsplan for forsvaret, som snart skal behandles.


I stedet bør de folkevalgte arbeide for felles tillitsskapende tiltak i vår del av verden, slik at en balansert nedrustning kan bli gjennomført. En nedrustning i alle kjernevåpen-land vil frigjøre økonomiske og andre ressurser slik at vår tids nød og konflikt krigshandlinger kan avhjelpes. Ingen er tjent med atomvåpen!»


I Aftenposten onsdag den 30. mars har Statsminister Erna Solberg artikkelen: Norge arbeider aktivt mot atomvåpen. I dag, den 31. mars, samles 52 statsledere i Washington DC til et toppmøte for å styrke samarbeidet om kjernefysisk sikkerhet. Vi oppfordrer Statsminister Erna Solberg ta med seg innspillene fra Vestfold, og til å støtte Ordførere for freds gamle mål om å avskaffe alle atomvåpen innen 2020. Lykke til.


Aktuell kommentar den 9. juni 2015, Knut Vidar Paulsen, Nordahl Grieg Fredsfond


Land for land rapportering (LLR) ble innført i Norge fra 1.1.2014 for alle norskregistrerte, multi-nasjonale selskaper som driver innen petroleums- og gruveindustrien, samt innen skogdrift. Formålet med LLR er å synliggjøre kapitalflyt over landegrensene, og forhindre eller avsløre ulovlig kapitalflukt og uønsket skattetilpasning.


I utvidet LLR, som er spesifikt utviklet for petroleums- og gruveselskaper, skal også opplysninger om blant annet profitt, kostnader, investeringer, produksjon og aksjeutbytte inkluderes. I løpet av et drøyt tiår ble fattige land tappet for skatteinntekter tilsvarende mer enn syv oljefond, dvs. 48 972,7 milliarder kroner. Det er anslått at utviklingsland mister 2 dollar for hver dollar de får i investeringer som følge av ulovlig kapitalflyt ut av landet.

Utviklingsland taper hvert år enorme verdier på kapitalflukt. I perioden 2003-2012 ble utviklingsland og fremvoksende industriland tappet for 6600 milliarder USD. Får disse landene hånd om disse inntektene kan de avskaffe nød, fattigdom og arbeidsløshet innen 2017 og etablere nasjonale Grønne fond.


I 2013 anslo Økokrim at hele 136 milliarder kroner unndras beskatning årlig i Norge. Med en selskapsskatt på 27 prosent tilsvarer det 37 milliarder i årlige tapte skatteinntekter. Når Arbeiderpartiet nå tar til orde for at Norge skal bli første landet i verden til å innføre en ny åpenhetslov for multinasjonale selskaper, er dette et viktig skritt i riktig retning som globalt må bli et internasjonalt løft for alle land som deltar på FNs klimakonferanse i Paris. Åpenhetsloven vil være avgjørende for den framtidige finansieringen av tiltak for å avvikle klimakrisen og utvikle velferdsstaten. De multinasjonale selskaper skal også bidra over skattesedelen. I dag er så mye som en tredjedel av verdens bruttonasjonalprodukt gjemt bort i skatteparadiser.


Utvidet LLR er basert på et forslag som er utarbeidet av organisasjonen Publish What You Pay Norge (PWYP Norge).  En organisasjon som arbeider for å bekjempe korrupsjon og kapitalflukt i petroleums- og gruveindustrien. Stortinget debatterte Åpenhetsloven med de tre siste åpenhetskravene til selskapene den 5. juni.  Globale vedtak av Åpenhetslover før FNs klimatoppmøte i Paris vil være et internasjonalt løft, der de folkevalgte i verdenssamfunnet stiller seg på siden til nasjonale bedrifter og vanlige skattebetalere. Finansdepartementet i Norge har så langt beskyttet skatteparadiser ved ikke å kreve rapportering fra såkalte støttefunksjoner i disse landene, da dagens LLR fritar multinasjonaleselskap fra å rapportere fra skatteparadis.


Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — den 30. november til 11. desember 2015 må evaluere prosessen med å få vedtatt Åpenhetslover nasjonalt og globalt for å finansiere Grønne fond. Og fredens mål i Atlanterhavserklæringen fra august 1941 om — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød skal være retningsgivende for arbeidet i en verden med 1. milliard fattige og 40 millioner mennesker som dør av underernæring hver dag; 27 millioner slaver, 30 millioner klimaflyktninger og 32 millioner flyktninger fra kriger. FNs klimakonferanse i Paris skal legge det politiske grunnlaget for The New Climate Economy ved avskaffelse av sult, slaveri, arbeidsløshet og fattigdom innen 2017; 60 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2020, 80 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2030, der klimabalanse åpner for en planlagt temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100, for å fremme de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene.




Aktuell kommentar den 17. februar, Knut Vidar Paulsen, Stiftelsen Natur og Kultur

Jonas Gahr Støre tok i sin tale til landsstyremøtet i Arbeiderpartiet den 11. februar til orde for en ny industripolitikk. Han vil at Arbeiderpartiet skal sette ned et utvalg som skal se på hvordan Norge kan utvikle industrien samtidig som klimagassutslippene blir redusert. Dette samsvarer med oppgave inndelingen for CO-reduksjonene i de forskjellige næringssektorer som er reist i dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy».
   
I dag er 37 prosent av Oslo Børs eid av utenlandske eiere. Stortinget bør vedta at Norges Bank bistår statlige og kommunale fond for å sikre partnerskap ved hjemkjøp fra utenlandske eiere. Hjemkjøp bør skje fra miljøfarlige virksomheter for klimavennlig omstilling nasjonalt, regionalt og globalt.

Et løft for Norges banks nye fondsdivisjoner er å avsette:


  1. 1500 milliarder til investeringer i Kommunesektoren, Helseforetakene og staten for energi +bygg innen: 1. Boligsektoren; 2. Industrien; 3. Transport og annen virksomhet for å etablere nullutslippsamfunn og klimabalanse i alle norske byer innen 2030.
  2. 1500 milliard kroner stilles til disposisjon for: Norges Banks divisjon for nasjonale og nordiske investeringer i grønn omstilling. Klare rammer etableres for statlig, fylkeskommunale og kommunale partnerskap med næringslivet for å styrke fellesskapets evne til å sikre klimamessige nullutslippsløsninger lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt.
  3. 1000 milliarder kroner i gullbeholdning hentes hjem ved å øke Norges Banks gullbeholdning, for å fremme avskaffelse av atomvåpen innen 2020, implementere 60 % CO2 kutt innen 2017 og en nedgang i temperaturen til 0 °C i forhold til 2100 ved å stille til disposisjon for målene:


        • 500 milliarder kroner som garanti for Verdensbanken.
        • 500 milliarder kroner som garanti for den fellesbank BRIKS-
           landene har opprettet.

Finansselskapet DNB, der den norske stat eier 34 % og andre finansselskaper i Norden og i landene i Arktis råd tas av børs. Gjennom klimalover og konsesjoner pålegges bankene å stille utlånsbetingelser om nullutslipp av klimagasser for å fremme en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 i «The New Climate Economy» ved utstedelse av lån.

Av en meningsmåling utført av Opinion for organisasjonen «Folk og Forsvar» mener bare 59 prosent at NATO trygger landet.  Dette er den laveste oppslutning NATO har hatt i Norge på 25 år. Det er særlig ungdommen som tar farvel med militæralliansen som ideologisk bygger på førstebruk av atomvåpen, konvensjonell avskrekking og sanksjoner.  Tillitskapene samarbeid, nedrustning og fred tjener ikke det politisk/finansierte/militærindustrielle kompleks. Blant ungdom mellom 18 og 22 år synes nok de fleste at det ikke er stas å slutte opp om NATOs folkerettsstridige kriger. Blant ungdommen er oppslutningen om NATO sunket til 40 prosent.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide varsler om «varig endring» i det sikkerhetspolitiske landskapet gjennom NATO-øvelsen i Finnmark i mars. Mette Kongshjem, pensjonert ambassadør skriver i Aftenposten 14. februar: «― Vi har avvist en anmodning fra Russland om å hjelpe med å hente opp et flyvrak med fire unge døde russere fra havet utenfor Berlevåg, og vi har avvist en invitasjon om å delta i en felles minnesermoni for marinesoldater fra den russiske Nordflåten som døde under andre verdenskrig». Les Nordahl Grieg Fredsfonds åpne brev om saken, se kolonnen med åpne brev.

Website Builder drives av  Vistaprint