Äppelgården Luggerud - Nordmarken i Vermland - FRED - NEDRUSTNING og KLIMABALANSE - DELE og GAVEKRETSLØP
Bronsealderhuset på Backa

I 1994 – 1995 utførte Värmlands Museum en arkeologisk utredning før utvidelsen av Backa industriområde, norr om Årjäng og påviste en boplatslämning, rett øst for fastigheten Backegården med fornlämningsnummer RAÂ 301.

Förundersokningen ble foretatt i slutten av juli og slutudersökning i september 1997. Boplassen ved Backegården ligger på en mindre ås øst om Silbodalsälven. I dalgangen ligger dagens gårder spredd. Plassen er sandfull og veldrenert og inneholder mindre bergflater som stikker opp i dagen. Øst om boplassen finnes i dag myrmark og omkring den mindre berghøyder og store skogsområder. Disse skogsområdene følger åsen med jordbruksmark som fører til at det finnes svært få større åpne flater i området i dag. Vest for Backegårdens boplass slutter terrenget ned mot Silbodalselven.

Backegården og boplassen ligger i Silbodalelvens dalgang. Denne dalgang er i dag et av de frodigste områdene i Årjäng kommune og har under lang tid dratt til seg bebyggelse. Det er i dalgangen en stor del av de kjente gravene finnes. Flere eldre og i dag overgivne gårdstomter er også registrert og ved Årjängs Gästgiveri er det funnet flere økser fra steinalder. Ingen ytterligere førhistoriske boplasser er registrert i området.

Område A består av den nordlige del av undersøksområdet, se figur 3. Det er ca 45 x 35 m stort. Her var det bra drenering for huset, lett sandholdig jord som egnet seg for åkerbruk og tilgang til vann. Skogen bak boplassen ga tømmer, ved, vilt og ville, spiselige vekster. I elven var det fisk og det var ikke langt til sjøen Västra Silen.
De fleste stolpehål, groper og renner var konsentrert innen et begrenset område ca 15 m langt og ca 7 m bredt. Dette anlegget har gjennom 14C blitt datert til mellom 810-410 BC, dvs. en periode som strekker seg fra yngre bronsealder og den eldste del av jernalderen. Rester etter ett tvåskeppigt hus kunne utskilles, men stolpehullene i åmrådet var mange og overlappet hverandre. Fosfatkarteringen peker på muligheten av at et noe yngre hus med stalldel i sin østre del kan ha stått på plassen.

Markerte stolpehull
 
Område B består av den mellomste del av undersøkelsesområdet, se figur 3. Det utgjør et om lag 25 x 20 m stort område. Anleggningarna var gropar og en enstaka härd. En av gropene kan ha vært et mulig grophus. Restene av en härd, A50, innholdt keramikk, brente bein og et avslag i flinta. A 67 (med A68) er tolket som grophus ut i fra sin form og sin dybde.  Flere av anleggene var vanskelige å se på yten.  Keramikken er grov, både til magringstyp og keramiktyp (N-teknik, en ringlingsteknik som som ble benyttet i neolittikum. Ved skylling av makrofossilprov ble det funnet frø, samt hasselskall og kottefjäll i A67, mens det i A63 fanns korn, emmer, målla, pilört mm.
 
Område C består av ett ca 35 x 5 meters stort område. Området ligger vest om det høyeste punktet på plassen. I A82 lå keramikk, brent leire og noe som ble tolket som avfall fra kleberstein. En klebersteins gruve finnes i sydøst.
 
Dateringene på Backegården i Årjäng strekker seg fra neolitikum till modern tid. Flere bosettings- eller anvendelsesfaser kan sees under neolitikum-bronsalder, Yngre bronsalder/ eldre järnalder samt under 1600-tallet.
 
Kilde: Internarpport 1998:2. Suasanne Axelsson och Hans Olsson: Boplats vid Backegården i Årjåang. RAÄ 301, Silbodal socken, Årjängs kommun, Värmlands län.

Bronsealderhus på Forsand i Norge.
Website Builder drives av  Vistaprint