Äppelgården Luggerud - Nordmarken i Vermland - FRED - NEDRUSTNING og KLIMABALANSE - DELE og GAVEKRETSLØP
Framstilling av jern
 
Av Knut Vidar Paulsen
 
Råstoffet for jernframstilling i Nordmarken var i gamledager myrmalm, men jern kan også framstilles av rødjord. Myrmalm inneholder slaggstoffer med et lavere smeltepunkt enn jernet. Dette gjør at slagget og jernet lar seg skille i framstillingsprosessen. Før framstillingen kunne starte, måtte myrmalmen røstes. Man brant da myrmalmen på bål for å fjerne så mye organisk materiale som mulig. Vi har ikke ennå funnet plasser hvor de røstet myrmalm i Bäckevarv. Men i Håltebyn, nord for det gamle jernverket, røstet Per Jon Johnsson, kalt Pelle smed, myrmalm på slutten av 1800-tallet etter at Löfstadsfors järnverk ble nedlagt i 1868. I Bäckevarv er det to registrerte tjæreframstillingsplasser.
 
 
En indikasjon på mulige
jernframstillingsplasser er forekomsten av myrmalm eller jernutfelling i jord, myrer, vannsig eller bekker.
 
Foto: Jørn Roar Follum.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Soldet rødjord fra Huseby, Sandefjord i Norge. 
 
Foto: Steinar Liverød
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
De øveste illustrasjonene er fra fra den eldste registrerte ovnstypen på Østlandet i Norge. I denne ovnen måtte trolig sjakta ødelegges for å få ut jernet etter hver brenning.
 
Den mellomste illustrasjonen er en ovn fra yndre jernalder og middelalder. Ovnen ble endret slik at man kunne tappe slagget ut på siden og brukes mange ganger.
 
Den underste illustrasjonen over er Evenstadovnen i Norge. På 1500-tallet og fram til 1800-tallet ble ovnstype som går under det navnet utviklet. I disse ovnene kunne ikke slagget tappes ut, men ovnene var bygd slik at de kunne brukes mange ganger.
 
I dag er det slagg som først og
fremst er de synlige spor etter jernframstillingen ute i naturen. Slagget ligger enten i slagghauger som på dette bildet eller som utkast fra en skråning!
 
Foto: Jørn Roar Follum.
 
Slagg fra eldre jernalder
Slagget fra disse anleggene samlet seg i gropa under ovnen og størknet til store blokker. Framstillingsplassen ligger ofte på høyder i terrenget slik at blokkene er rullet utfor skråningen. Blokkene kan veie flere hundre kilo, og slagget har tydelig avtrykk av trekull.
 
Foto: Jørn Roar Follum.
 
 
 
 
Slagg fra yndre jernalder og middelalder fra ovnen der man kunne tappe ut slagget.
 
Derfor har slagget fått en rennestruktur på overflaten som er glatt.
 
Foto: Jørn Roar Follum.
 
 
 
 
 
Endel av slagget som avdøde Alf Grelland fant på sin gård Sunde i Sandefjord i Vestfold. 
 
Foto: Steiunar Liverød.
 
 
 
 
Slaggbunnen vendte ned i essa.
 
Foto: Steinar Liverød.
 
 
 
I essa ble jernet bearbeidet og til slutt banka ut til jernbarrer som kunne ha forskjellig form.
 
Jernluppe fra gården Sunde i Sandefjord.
Foto: Steinar Liverød.
 
Kullgroper er en indikasjon på jernframstillingsplasser fra yngre jernalder/middelalder. Kullgroper er gravde groper og vises i terrenget som kvadratiske, rektangulære eller sirkulære groper. De har flat bunn, og det er voller rundt hele eller deler av gropa. Flatestørrelsen på gropa varierer, men dybden er sjelden over 1,2 m.
Foto: Jørn Roar Follum.
Website Builder drives av  Vistaprint