Äppelgården Luggerud - Nordmarken i Värmland - FRED  NEDRUSTNING  KLIMABALANSE HISTORIE ARKEOLOGI POMOLOGI
Jakt, slakt og funderinger
 
Foto: Nordmarksbygden.
I et intervju den 7. september 2006 i Nordmarksbygden
forteller jaktleder Morgan Olson og vice jaktleder Sven-Olov Öqvist
at Bäckervarv elglag har slopat jakten, da det var så lite elg å jakte på.
Et ansvalig forvaltningsvedtak besluttet på årsmøtet i jaktlaget.
 
 
Drevfolk fra tiden i Struven JVO. Foto Knut Jansson.
 
Spordrøftelser. Foto Knut Jansson.
 
Overlegninger blant drevfolk. Foto Knut Jansson.
 
Disputt mellom personligheter. Foto Knut Jansson.
 
Gunilla og Birgitta. Foto Knut Jansson.
 
På 1980-tallet ble elgen slept til kjørevei. Foto Knut Jansson.
 
Elg under opplastning. Foto Knut Jansson.
 
På vei til slaktebua.  Foto Knut Jansson.
 
Ved slaktebua i Struven. Foto Knut Jansson.
 
Samling hos Sune før oppstart og røying av elgpass.
 
Sven-Olov rydder pass.
 
Fra drevet.
 
Erik Eklöf med 17-taggeren i 1979.
 
Folkes hund Buster.
 
Fra slaktebua ved Struven.
 
Kjøtt etter elgslakt på 1980-tallet. Foto Knut Jansson.
 
 
Hans Arne og Knut Vidar på Luggerud etter jakta i 1983.
 
Fra dengang Nisse ga navn til Knuts sten
i Knusperudmyra. 
 
Sven-Olov i aksjon.
 
Nisse med 6-taggeren i 1966.
 
Ingegerd med elgoksen.
 
Knuts tredje sykkelstyre.
 
Hermann og Agnar.
 
Göran stykker ved slaktebua i Struven.
 
Sunes 8 tagger, Runes sykkelstyrre og Jans elghode.
 
Et utvalg med sykkelstyrer.
 
Kløyving av bein.
 
Morgans tall.
 
Nisse, Jan, Rune og Laisa med hare.
 
Olof, Morgan, Sven-Olov og Jan.
 
Nici som unghund.
 
Tre profiler: Göran, Kalle og Gösta.
 
Tommy, Sten og Nisse.
 
Den som leter han finner. Fra venstre
Sven-Olov, Göran, Knut Vidar, Jörgen og Morgan.
 
Tre profiler: Mikael, Morgan og Hans Arne.
 
Ingegerd og Birgitta. Foto Knut Jansson.
 
Pecka var første leder i Bäckevarv elglag. Foto Knut Jansson.
 
Det har gått seg til og Sune leder nå Bäckevarv elglag.
Foto Knut Jansson.
 
Morgan er jaktleder i Bäckevarv elglag. Foto Knut Jansson.
 
Samling ved Ni'a etter et drev. Foto Knut Jansson.
 
Det ble også slagtet på Norra Sand.
 
Jan med et fast grep i 2004.
 
Karin.
 
Lillian og Einar.
 
Ulf.
 
 
Funderinger etter jakta
 
Av Knut Vidar Paulsen
 
Kan det ha vært drevet jakt ut i fra  landområdet til byn Bäckevarv og i Nordmarken før og under siste istid? Svar på dette spørsmålet vet vi ikke.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Men i et 400 000 år gammelt myrlag fra Schöningen i nordvest Tyskland er det funnet en jaktplass med flere vel formede kastespyd i tre sammen med skjellettene av de hestene som hadde havnet i spydenes kasteretning. Denne jakten er trolig drevet av førmennesket Homo erectus..
 
Ulvegrotten ved Kristinestad i finske Østerbotten er av arkeologer utpekt til Skandinavias eldste boplass eller den eldste registrerte samlingsplass jakt i Norden. Oldtidsfunnene der kan være fra Pebble Tool Culture og boplassen/samlingsplassen er avarkeologer datert til å være 75 000-125 000 år gamle eller fra mellom-paleolitikum.
 
 
Det var da et opphold i istiden. De nærmeste motsvarende til funnene i Ulvegrotten fra Pebble Tool Culture er påtruffet i England, Mellom-Europa og Russland og er datert fra omkring år  80 000-400 000 f.Kr.
 
For noen år siden ble 28 flintøkser funnet i Nordsjøen utenfor kysten av Øst-Anglia. Øksene ble funnet sammen med flintredskaper og en haug med bein og støttenner fra mammut. Funnstedet kan ha vært brukt av neandertalske jegere som slaktested eller leirplass.
 
 I den søndre delen av Skandinavia har vi dateringer av mammut med en variasjon i verdier fra 25 000 til 40 000 år siden. Der det har vært mammut har det også vært andre flokkdyr som rein og annet vilt. Viltet førte til at de første neandertalere og senere representanter for vår egen art Homo sapiens sapiens innvandret til Skandinavia.
 
Jeg har valgt å ta med disse innlednende betraktningene knyttet til det  45 år lange jaktsamarbeidet som i dag føres videre gjennom Bäckevärv elglag. Vår jaktmark i Värmland inngår i en meget lang europeisk jakt- og fangsttradisjon.
 
Vi vet ikke i dag hvor lang tid tilbake det har vært drevet jakt i Bäckevarv eller Nordmarken, men med innvandringen av de første førmennesker eller mennesker begynte jakten også i denne delen av Markir.
 
De tre fangstgropene på skogen, en røys med en mulig hellekiste opp for Rudbekken ved buene på Luggerud og noen rydningsrøyser mot syd-vest, kan være blant de eldste fornminnene i hemmaanet sammen med de steinsettningslignende levningene på toppen av moreneryggen på N Sand og den hauglignende rektangulære levningen Ø om S Sand.
 
Bronsealderrøysen på østsiden av sjøen Struven tilhører trolig den første faste bosetting innen Struven byalag fra en tid som sammenfaller med det toskipige huset fra bronsealder ved Backegården i Årjäng. Et av anleggene ved Backegården er gjennom 14C datert til mellom 410-810 f.Kr. dvs. fra en periode som strekker seg fra yngre bronsealder og inn i den eldste del av jernalderen. 
 
Nordskogen og Bäckevarv elgområde har nok vært en del av jaktmarkene til det folk som er grav- og hauglagt i Rössbyn og i jernalderhaugene i Selen.
 
Vi vet ikke om de røstet jern den gang av myrmalm i Bäckevarv. Men i Håltebyn nord for det gamle jernværket røstet Per Jon Johnsson, kalt Pelle smed, myrmalm på slutten av 1800-tallet etter at Löfstadsfors järnverk ble nedlagt i 1860-årene.
 
I Gyltenäs-området sør-vest i Årjäng ved sjøen Lelång ligger flere hellekister fra yngre steinalders neolittikum og et større felt med gravrøyser fra bronsealder.
 
 
 
 
De gamle bergmalerier – flere
med angivelse av vilt og ett med fire mennesker - ved sjøsystemene i Årjäng forteller at bosettingen i Vest-Värmland går tilbake til jegerfolkene i eldre steinalders paleolitikum/mesolittikum.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Hare, hund og hjort er avbidet
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Tre bergmalerier av elg. 
 
Det finnes også et bergmaleri av villsvin på en øy i Foxen. For første gang i dette årtusen ble det sett villsvin på Knusperud og fra Norstuga i Bäckevarv den 28. april 2009.  Galten ble skutt av Folke Dahlin ved pallefabrikken i Rösbyn.
 
I Holmedal socken har arkeologer registrert 14 spor etter fangstanlegg for fiske på 4 lokaliteter med fiskesteng knyttet til sjøene. Sockenet har den største konsentrasjon i länet og en fjerdedel av registrerte fangstanlegg for fiske i Sverige oppgir Riksantikvarieämbetet FEMRIS ligger i Värmland.
 
Under kulturminne registreringene i byn foretatt nedtegnelser om at det har stått to runesteiner på Bäckevarvsfjellet. De er nå borte.
 
Elgjakten i byn, Nordmarken og Markir har endret seg gjennom årtusenene. Jegerne i steinalderen, bronsealderen, jernalderen og det forrige århundre levde i tider med andre tekniske hjelpemidler. Men det førhistoriske jaktsamarbeidet sørget nok også for at alle fikk tildelt sin plass og en del av lotten. Jakta var en naturlig del av matauka og fordelinga en del av kulturarven.
 
De 3 fangstgropene i byn, de 17 fangstgropene i Holmedal socken og de 161 fangstgropene i Årjäng  kommun er en del av länets 1956 fangstgroper, men fangstgropene og de 49 fangstgropsystemene i Värmland tilhører en forgangen jakttradisjon.
 
 
 
Jakt med hund etter hjort er avbildet på et av bergmaleriene fra Norra Blomsjön.
 
I elglaget praktiserer vi også
denne jaktformen, men hoved-formen var tidligere drevjakt som er mer innkluderende, og som er de unges inntreden i jaktfellesskapet sammen med markeiere og arrandatorer. Elglaget praktiserer på denne måten begge jakttradisjonene. Sune Hermanson, Per-Erik Carlsson og  Morgan Olsson har ledet jakten ut i fra tradisjoner som er en arv fra de som har levd før oss.
 
Tidligere var det stridigheter i jaktlaget. I dag er de fleste markeiere tilbake i elglaget, men drefolket er borte. På årsstämman er det fremmet forslag om at en person fra hvert hjem med fast bosetting i Bäckevarv får rett til å delta i  jaktfellesskapet ved å delta i passrøyinga. Elglaget avsetter gjerne to dager i september til å sydde pass innen for det 774,5 hektar store elgområdet. 
 
Bäckevarv har en åpen og vennlig ortsbefolkning. Norske og svenske har her som i andre deler av Markir tykt om hverandre og giftet seg. De fastboende har gjennom århundrene hentet sin rikdom fra åkerbruket, skogen og naturen. De har fisket i vannene og gjennom hestens arbeid, fehold og åkerbruk er kulturlandskapet utviklet til de vakre omgivelser vi i dag har tilhold i. Men etter 9. april 1940 og det tyske angrepet på Norge var den gamle riksnian i to døgn full av flyktninger fra Norge. En dyster stemning preget byn og soldater på nøitralitetsvakt ble innlosjert på gårdene, der de også kjøpte seg kaffe og tårta.
 
Ved Rudsbekken var det tidligere en mølle. I hemaanet virket smeden Sofus Kristiansen. Restene etter smia ble revet før tusenårsskiftet. Men byn har fortsatt en smed; Johan Olson på Tallåsen. I dag er det landskjent at det var i Bäckevarv at den innovative Erik Edvindson på Hagalund satte ihop Sveriges første buss på chassis fra Scandia.
 
I tidligere tider var det familien som sto for omsorgen av de gamle. Augusta Alexanderson bodde på Bostellet inn i alderdommen til hun døde på 1960-tallet. Da hun ble gammel byttet døtrene «Doris fra Haget», «Valborg fra Snikkerstuga» og «Elvine fra Luggerud» på å overnatte og stelle for mor si på Bostellet. De gikk derfra om morgen til melking av kuene hjemme. Maria, mor til Axel Oskarson var født på Kuel sammen med Maya. Maria døde i 1941. Ester, kona Axel gikk til Maria på Kuel for å stelle for henne og overnattet også der. Disse og andre  kvinner i det gamle Bäckevarv tok hånd om sine gamle før velferdssamfunnet vokste fram. Deres omsorg for de gamle er ikke glemt i byn.
 
På 1940-tallet gikk markeierne i byn sammen om å kjøpe et Wredstorp treskeverk. Nekene fra selvbinderne - der en av levningene lenge sto sør for låven på Väststuga – ble matet i gårdsverket som ble dratt inn på låven.
 
Kornet ble samlet i 100 kilos sekker. Gårdsverket ble flyttet fra Haget til Bråten og kvinnene  på gårdene hadde ni karer til frokost, middag kl. 12.00 og eftaval så lenge treskingen på gården varte.
 
«Nils på Åsens» B10 og Axel Oskarsons traktorer var de første som kom til byn på slutten av 1940-tallet. Nils var den første i byn som skaffet seg bil – en russisk Moskvitz.
 
I 1951 begynte Jernvarehandlen i Årjäng å selge frysebokser. Dette året kjøpte Ester og Axel Oskarson en på 350 liter. Den var den første i byn og kostet kr. 2000,-. En årslønn var den gang på omlag 4000 kroner. Ester og Axel var de første i Bäckevarv som skaffet seg telefon på 1950-tallet.
 
 Ved Visthusbiblioteket den 15. juni 2009 fortalte man om Anna på Jórdet som etter slaktinga i november gikk rundt i stuene for å ta redo på alt til å lage korv og «Ener-Olle» som fant sine emner til å lage korger i skogen og Ludvik på Tippen.
 
Buskapen på gårdene var i mange år det økonomiske grunnlaget for naturalhusholdningen eller sjølberginga og ga folk som Axel Oskarson et grunnlag for handel med hester. Hesten har vært brukt til mer enn arbeid i åkerbruket og i skogen.
 
Bäckevarv har i mange år hatt et levende travmiljø. Mange eldre husker hesten som en tid hadde verdensrekord. Av andre hester nevnes Ulla-Karin og Gösta Oscarsons gode treåring Lund Jerkel som vant mange førstepriser for Stall Lund, der Gösta var kusk. Karin og Bjarne Olsson hadde førsteprisvinner Zola Miai 1980, og Bjarne var også en drivende kust fram til den tragiske trafikkulykken på E-18.
 
Idag har flere nordmenn bygd eller kjøpt fritidshus, avstykkede gårder eller skogsmark i byn. Drevjakten kan komme tilbake og det er godt å vite at alle bofaste hjem har rett til å delta i jaktfellesskapet i Bäckevarv.
 
Det er i tråd med visdommen som markeres av steinene i dommerringen på det gamle tingsete i Karlanda.
 
Steinalderens jegere og jegerne av i dag har flere ting til felles. Vi har erfart og lært at vi må forvalte viltet bærekraftig – dvs. ikke ta ut mer elg, rådyr, hare, rev, bever og storfugl enn bestandene tåler. Bäckevarv elglag har lagt misstakene bak seg i en inkluderende relasjoner mellom de bofaste og de som bare har mark eller eiendommer med jaktrett i byn.
 
De bofaste og jegernes erfaringer har til alle tider satt preg på de tidene de levde i. Tidligere tiders jegeres visdom var nok like inkluderende som våre verdioppfatninger er.
 
 
I tidligere tider slaktet en ved leirplassen i skogen eller på gården. Da Bäckevarv var en del av Struven jaktlag, ble det reist ei felles slaktebu. Etter opprettelsen av Bäckevarv elglag er det slaktet i uthusbygningene på Norra Sand og Däruppe. Nå slakter vi i Struven i den bua også folk fra Bäckevarv i sin tid var med på å reise.
 
Värmlands kulturlandsskap, skoger og bidrag fra en slektforsker i familien førte meg på slutten av 1990-tallet sammen med mor til ruinene etter sagen ned for Högen i Svanskog. Min tipp-tipp-tippolderfar Anders Johansen f. 1701 var «sågförare ved Högens såg» på midten av 1700-tallet. Han drev trolig også jakt. I nedadstigende slektlinje drev min olderfar Bottenlosfangst fra Finnmark. Morfar, farfar, onkler og far var hvalfangere i Sydishavet. I min fødeby Sandefjord har arkeologer på en neolittisk boplass på Aue funnet rygghvirvler etter 6000 år gammel nisefangst. Men bergmaleriene i Årjäng kommun er trolig eldre enn dette funnet.
 
Tilgangen til resursen i skogen, vannene og havet var livsnødvendig for menneskene før og er det også i dag. Mer enn 800 millioner av jordens 7 milliarder mennesker kan ennå ikke daglig spise seg mette.
 
Et samlingspunkt for samtaler, utveksling av kunnskap og erfaringer er bålet. Kanskje kan fortidens og samtidens jegerne fra skogene i Värmland og vi som opplevde den industrielle hvalfangsten slutt i Vestfoldbyene i 1967 se flere sammenhenger på vår ferd mot framtiden.
 
Jaktfellesskapet i Bäckevarv er en del av en dokumentert 400 000 år lang europeisk jakt- og fangstradisjon. Vi som har forfedrere utvandret fra Värmland og som er en del av Vestfold kystens 6000 år gammel fangstbondetradisjon, vet at der lag samarbeider og samvirker med andre lag skapes det god stemning og et vellykket resultat. God stemning mellom alle i Bäckevarv forutsetter omtanke og godt naboskap. Vi må alle bli flinkere til å verdsette drevfolk, til å rekkrutere og endre de menneskeskapte klimaendringene.
 
Om stedsnavnet Bäckevarv skriver Erland Rosell i boken Värmlandsk medeltid i ortnamsperspektiv. Karlstad 1981: ”Et vattendrags beteenden och karakteristica ger som nämnts ofta anledning til precisare lokalangivelse. Se t.ex. Myrevarv, Bäckevarv…”.
Website Builder drives av  Vistaprint