Äppelgården Luggerud - Nordmarken i Värmland - FRED  NEDRUSTNING  KLIMABALANSE HISTORIE ARKEOLOGI POMOLOGI

Nordmarken Symposiet 2015

Forsamlingshemmet, Holmedal i Årjäng kommun 15. og 16. august
















Ansvar og utveier
Om Politikk Klimaskifte Europa.
 
LØRDAG 15. AUGUST: KL. 10.00 - 16.45 — Forsamlingshemmet i Holmedal
 
Møteleder:
 
10.00 Om Symposiet ved Knut Vidar Paulsen, Stiftelsen Natur og 
        Kultur
10.05 Åpning av Nordmarken Symposiet 2015 ved 
        Kommunfullmäktiges ordförande Kjell-Arne Ottosson (KD)
10.10 Europa og utfordringene ved Elisabeth Nauclér, tidigare
        riksdagsledamot, Finlands riksdag. Ålands representant.
10.40 Folkesuverenitet, folkerett, statsforfatningsrett særlig    
          med vekt på krisen i Ukraina ved Peter Ørebech, professor
        ved Universitetet i Tromsø.
11.25 Ordskifte
 
Lunsj fra klokka 11.45 til 13.00
Program og bad i lunsjpausen for de som ønsker det i Holmedalsjön.
 
Kaffe før andre økt

13.30 Nordisk Ministerråd og Den nordlige dimensjon ved Ole 
         Vagn Christensen, tidligere medlem av Folketinget i 
         Danmark og Nordisk Råd
14.00 Grenser och samarbete ved Kjell Ericsson, tidligere 
         kommunalråd i Årjäng kommun og riksdagsledamot i 
         Svenska riksdagen, Centern
14.30 Ordskifte og Kaffepause.
15.00 Dypgrønn økonomi og strategier for 
           samfunnsendringer ved Jacob Bomann-Larsen, siviløkonom 
         og tidligere seniorrådgiver for den norske regjering
15.45 Ordskifte
16.00 Vår nordlige dimensjon ved Knut Vidar Paulsen, Nordahl
         Grieg Fredsfond
16.15 Avrunding
 
17.30 Kveldssamling på Âppelgården Luggerud i Bäckevarv. 
         Apretiff. Besøkende på symposiet tar med klappstoler og
         grillmat och drikka.
18.00 Vi griller og hygger oss.
 
SØNDAG 16. AUGUST: KL. 10.00 - 12.15 — Forsamlingshemmet i Holmedal

10.00 Krigsseilernes innsats for friheten ved Oddvar Schjølberg,
        forfatter
10.45 Ordskifte og kaffepause
11.15 Norden i våre hjerter ved Odd Georg Murud, kulturformidler
11.45 Sang ved Grethe Arntzen og Odd Georg Murud
12.25 Avslutning ved Knut Vidar Paulsen, Nordahl Grieg Fredsfond
 
13.00 Lunch på Äppelgården Luggerud i Bäckevarv.
 
For overnatting i Årjäng kommun se hjemmeside www.arjang.se
 
Det er høve til å delta på hele Symposiet eller på deler av det.
 
Arrangør: Stiftelsen Natur og Kultur –www.leidin.info, Nordahl Grieg Fredsfond – www.fredsfond.info, Visthuset bibliotek og arkiv, Naturhumanistisk forbund, Nordisk freds- och miljöcenter, Äppelgården Luggerud –www.norfm.org.

OPPLYSNINGER: Knut Vidar Paulsen, tlf. 0047 41 50 62 71, e-post: knutvidarpaulsen@gmail.com

Sommerens foredrag vil bli lagt ut.


Dags att börja tala om Ålands neutralisering?

Av Elisabeth Neuclér, före detta  riksdagledmot i Finska riksdgen, Åland

Genom fredsfördraget i Versailles 1856 efter Krimkriget tvingade Frankrike och Storbritannien Ryssland att gå med på att aldrig mer befästa Åland. Bomarsunds fästning skulle sprängas och det blev början till demilitariseringen. Anledningen var öarnas strategiska läge och det hot de utgjorde i fiendens händer. Det ansågs som en förtroendeskapande åtgärd. Men att försvara ett demilitariserat område, och särskilt öar är inte lätt för att inte säga omöjligt, och när Nationernas förbund 1921 i Genève beslöt att Åland skulle tillhöra Finland, med en mycket vidsträckt självstyresle så sköts själva säkerhetsfrågan till ett separat möte senare samma år. Till det mötet inbjöds tio länder som alla idag är medlemmar av EU och några även av NATO, men Sovjetunionen inbjöds inte eftersom landet inte var medlem av Nationernas förbund.
 
Eftersom det ansågs nästan omöjligt att försvara det demilitariserade området beslöts det att i fall av krig skulle öarna vara neutraliserade. Neutraliserat har ingenting med neutralt att göra. Om Finland är ett krigförande land så är inte Åland neutralt, men det är fortfarande neutraliserat. Man kan för övrigt fråga sig hur neutrala är egentligen EU:s medlemsländer idag. Det finns få neutraliserade områden i världen, men som exempel kan nämnas Magellans sund och Suezkanalen, även Svalbard innanför Norges gränser är demilitariserat och neutraliserat genom Svalbardtraktaten, och detta trots att Norge tillhör NATO. Man får därför anta att Ålands status förbli oförändrad om Finland skulle bli medlem av NATO. 
 
Enligt konventionen får det i fredstid inte byggas anläggningar eller operationsbaser av militär art, och det finns regler för när finska militären får företa inspektionsresor etc. Ålänningarna slår vakt om denna status och för ständigt diskussioner om respekten för demilitariseringen. Det är naturligt eftersom vi har fred och inte har förväntat oss någon ändring på den punkten, men nu har vi oroshärdar i vårt närområde. Vi teoretiserar och debatterar, partnerskap eller medlemskap i NATO, militärt samarbete, gemensamma militärövningar med vem, solidarititetsparagrafer, vi ska ha en militär avdelning i hög beredskap som en del av den EU-stridsgrupp som ställs upp av EU-länderna Sverige, Finland, Norge, Estland, Litauen, Lettland och Irland. Vi har ingått ett värdlandsavtal med NATO som kallas samförståndsprotokoll.
 
Vi planerar inte för krig, men vi har beredskap för en krissituation och då måste man ta ställning till om ett demilitariserat område utgör ett hot eller rent av kan vara en tillgång. Ursprungstanken med demilitariseringen var att området skulle fungera som en förtroendeskapande åtgärd och länge har demilitarisering prisats som ett viktigt element vid krislösning. Ålandslösningen har lyfts fram som ett välfungerande exempel i den civila krishanteringsdebatten. Nu teoretiseras det omkring ett regelrätt territorialförsvar och vilka styrkor som då skulle behöva besätta Åland för att öarna inte skulle utgöra ett hot.
 
Enligt konventionen kan Finland i händelse av krig som berör Östersjön med sikte på att säkra respekten för neutraliseringen lägga ned sjunkminor, och omedelbart underrätta Nationernas förbund, eller som nu sker till de fördragsslutande staterna. Det är inget dött avtal, senast signatärmakterna underrättades om något var en precisering av Ålands gränser 2013. Då valde man att informera inte bara de ursprungliga staterna utan ytterligare några länder som berörs Litauen, Norge och Island liksom den stat som inte erkänner neutraliseringen, men väl betonar demilitariseringen nämligen Ryssland.
 
Militära lösningar får allt större plats och intresset för att strunta i folkrätten och internationella avtal blir mer och mer utbredd. Frågan är, skall vi också följa den linjen eller skall vi hålla fast vid att ingångna avtal skall respekteras?
 
Ålands demilitarisering lyfts nu fram som av militärexperterna närmast som ett hot, och inte som den resurs regimen borde utgöra. Jag delar deras åsikt att det föreligger stora risker om man inte också lyfter fram neutraliseringen. Vi har visserligen inte krig, knappast ens en kris, men det är ändå dags att ta upp frågan om respekten för Ålands neutralisering. Vill vi ha en fredlig samexistens runt Östersjön då gäller det att i fredstid skapa respekt och förståelse för sådana överenskommelser som att Åland i fall av krig inte skall få begagnas för militära företag.
 
Men det är ju bara ett papper säger någon. Svaret är ja, men i vår del av världen tror vi på avtal och vi respekterar dem, vi tror på EU och litar på stöd från medlemsländerna, vi tror på solidariteten inom NATO etc., och på samma sätt måste vi skapa tilltro, respekt och solidaritet kring Ålands neutralisering. För det krävs ett långsiktigt och strategiskt engagemang så att frågan lyfts upp i samtliga de sammanhang där den hör hemma. En form för garanti är naturligtvis att så många EU-stater är bland garanterna och står solidariskt på vår sida i förhandlingarna för ett gemensamt mål, men finns den ens omnämnd i samförståndsprotokollet som ingåtts med NATO? Det är med skarpa folkrättsliga argument vid förhandlingsbordet det neutraliserade området skall försvaras och inte med skarpa vapen ute på havet. Vi har talat tillräckligt om demilitariseringen, nu är det dags att tala om och få försäkringar för neutraliseringen.

_________________________________________________________

Nordmarken Symposiet 15. og 16. august 2015,


Forsamlingshemmet, Holmedal i Årjäng kommun, Värmland:


Peter Thomas Örebech, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø, Norge:

«Folkesuverenitet, folkerett, statsforfatningsrett, med særlig vekt på krisen i Ukraina» :

(Powerpoint foredrag).



















________________________________________________________________________

Folkerett: Grunnleggende problemstillinger. (1)


  • «Prinsippet om folkenes selvbestemmelsesrett har en lang tradisjon i folkeretten. Men det er høyst uklart hva som skal anses som et folk og i hvilken grad de kan kreve selvstyre»

  • «Utgangspunktet i folkeretten er grensenes ukrenkelighet. Det er bare dersom en stat har begått omfattende overgrep mot en folkegruppe at den eventuelt kan kreve selvstyre. Og selv dette er så omstridt at Den internasjonale domstolen unnlot å ta stilling til spørsmålet i sin rådgivende uttalelse om Kosovos selvstendighet i 2010».

  • Professor Geir Ulfstein, Institutt for offentlig rett, UiO, i «KLASSEKAMPEN» Tirsdag 11. mars 2014 s. 25.
___________________________________________________________________________

Folkerett: Grunnleggende problemstillinger (2) Ukraina:

  •  «Det er Ukrainas grunnlov som bestemmer hvem som har rett til å styre landet. Det er også dette folkeretten bygger på».

  • «Etter folkeretten bestemmer til syvende og sist de som har effektiv kontroll over territoriet»

  • Professor Geir Ulfstein, Institutt for offentlig rett, UiO KLASSEKAMPEN Tirsdag 11. mars 2014 s. 25

  • «Politisk høyre-orienterte ukrainske militære styrker tok makten i 22. februar-kuppet, 2014»:
 
________________________________________________________________________

Policy statements (1) : in general

  • «All peoples have the right to self-determination. By virtue of that right they freely determine their political status and freely pursue their economic, social and cultural development».

  • «Thus, while claims to cultural autonomy may be more readily recognized by states, claims to independence are more likely to be rejected by them. Nevertheless, the right to self-determination is recognized in international law as a right of process (not of outcome) belonging to peoples and not to states or governments».

Unrepresented Nations and Peoples Organization

*
Grunnleggende politiske uttalelser (1):

  • «Alle folk har rett til selvbestemmelse. I kraft av den retten kan de fritt bestemme egen politiske status og fritt strebe etter sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling».

  • «Selv om krav om kulturell autonomi lettere anerkjennes av stater, mens krav om uavhengighet oftere avvises, er ikke desto mindre sjølråderetten anerkjent i internasjonal lov som rett til prosessen (ikke resultatet) som tilhører folkene, ikke stater eller regjeringer».

Organisasjon for ikke representerte folk og nasjoner.
__________________________________________________________________

Policy statements (2) : Crimea

  • «We consider the so-called referendum held on 16 March in Ukraine’s Autonomous Republic of Crimea to be both illegal and illegitimate. The referendum violated the Ukrainian Constitution and international law, and Allies do not recognise its results.

  • Furthermore, the circumstances under which it was held were deeply flawed and therefore unacceptable. This was demonstrated by the rushed nature of the poll under conditions of military intervention and the restrictions on, and the manipulation of, the media, which precluded any possibility of free debate and deliberation and deprived the vote of any credibility.

  • We urge the Russian Federation to de-escalate the situation, including by ceasing all military activities against Ukraine. The so-called referendum undermines efforts to find a political solution to the crisis in Ukraine».

NORTH ATLANTIC TREATY ORGANIZATION

*

Politisk uttalelse (2): Krim

  • «Vi ser den såkalte folkeavstemningen, 16/3-14 i den autonome Krim-republikken som illegal og illegitim. Avstemningen bryter med Ukrainas forfatning og internasjonal lov og de allierte godtar ikke resultatene`.

  • «Forholdene rundt avstemningen preges dessuten av store mangler og er derfor uakseptable. Det demonstreres ved altfor rask gjennomføring under forhold preget av militær intervensjon, restriksjoner og manipulering av medier, som hindrer alle muligheter for fri debatt og vurdering og fratar avstemningen enhver troverdighet ».

  • «Vi ber Russland trappe ned spenningen, bl.a. ved å stanse all militær aktivitet mot Ukraina. Den såkalte folkeavstemningen undergraver innsatsen for å finne en politisk løsning på krisen i Ukraina».

NORTH ATLANTIC TREATY ORGNIZATION
___________________________________________________________________________

Policy statements (3): Crimea

  • «The Council strongly condemns the holding of an illegal referendum in Crimea on joining the Russian Federation on 16 March, in clear breach of the Ukrainian Constitution. The EU does not recognise the illegal «referendum» and its outcome. It also takes note of the draft opinion of the Venice Commission* on this «referendum». It was held in the visible presence of armed soldiers under conditions of intimidation of civic activists and journalists, blacking out of Ukrainian television channels and obstruction of civilian traffic in and out of Crimea. Furthermore, there have been clear signs of increasing Russian military build-up in Crimea as well as denial of access to the peninsula to UN and OSCE representatives and missions invited by the government of Ukraine».

  • The Venice Commission of the Council of Europe. The European Commission for Democracy through Law

CONCIL OF THE EUROPEAN UNION. Conclusion on Ukraine. FOREIGN AFFAIRS Council meeting, Brussels 17. March 2014.

*

Politiske uttalelser (3) om Krim:

  • «Rådet fordømmer sterkt gjennomføringen av ulovlig folkeavstemning på Krim om å slutte seg til den russiske føderasjon, 16/3, som et klart brudd med Ukrainasforfatning. EU anerkjenner ikke den ulovlige «folkeavstemningen» og resultatet av den. EU noterer seg også første uttalelse fra Veneziakommisjonen om avstemningen. Den gjennomføres under synlig nærvær av væpnete soldater og forhold preget av trusler mot sivile aktivister og journalister, blokkering av ukrainske TV-stasjoner og bevisste forsinkelser av sivil trafikk inn og ut av Krim. Dessuten er det klare tegn på økende russisk militær opptrapping på Krim, kombinert med at FN- og OSSE-representanter og delegasjoner nektes innreise til halvøya etter invitasjon av regjeringen i Ukraina».
 
  • Veneziakommisjonen — den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving er rådgivende organ under Europarådet.

CONCIL OF THE EUROPEAN UNION. Conclusion on Ukraine. FOREIGN AFFAIRS Council meeting, Brussels 17. March 2014.
___________________________________________________________________________

A political assessment in the U.S. press: Ukraine

  • « the reality of what happened in Ukraine was never hard to figure out. It was a coup with President Yanukovych forced to flee for his life on Feb. 22, 2014, and extra-constitutional steps then used to remove him as the nation’s leader. It was reminiscent of similar U.S.-orchestrated coups – Iran, Guatemala, Haiti, Honduras, etc»

  • « But the increasingly unprofessional mainstream U.S. news media had already ditched even a pretence of journalistic objectivity. The media stuck white hats on the coup-makers and black hats on Yanukovych (and his ally Putin). The word «coup» became virtually forbidden in the U.S. news media along with any reference to the neo-Nazis who spearheaded the coup».


*

En politisk vurdering av USA-mediene om Ukraina:

  • «Det som faktisk skjer i Ukraina er det ikke på noe tidspunkt vanskelig å se. Det er et kupp som tvinger president Janukovitsj til å flykte for livet, 22/2-14. Han fjernes som nasjonens leder med tiltak som bryter med landets forfatning. Det minner om tilsvarende US-dirigerte kupp i Iran, Guatemala, Haiti, Honduras, etc.»

  • «Og stadig mer uprofesjonelle hovedstrøms-medier har for lengst forlatt ihvertfall forsøk på journalistisk objektivitet. Mediene setter hvite hatter på kuppmakerne og svarte på Janukovitsj og hans allierte Putin. Ordet «kupp» forbys effektivt i US-medier, sammen med alle henvisninger til ny-nazister som anførere i kuppet».  
 
___________________________________________________________________________              
Faktiske forhold: Kart over grenseforskyvninger 1922-1954:


___________________________________________________________________________

Etniske grupper i Ukraina i dag: Folkelige oppfatninger.  
 

___________________________________________________________________________

Folkerettslig plattform (1): Nasjoners selvbestemmelsesrett

  • «FNs mål er … å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner grunnlagt på respekt for prinsippet om folkenes like rett og selvbestemmelsesrett og å treffe andre tiltak som er egnet til å styrke verdensfreden».
 
  • De Forenede Nasjoners Pakt Article 1 (2)

  • «Alle folk har rett til selvbestemmelse. Som følge av denne rettighet kan folkene fritt bestemme sin politiske status og fritt forfølge sine økonomiske, sosiale og kulturelle siktemål».

  • International Covenant on Civil and Political Rights and the International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights (1966)., Article 1
  •  Internasjonal avtale om sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966), artikkel
________________________________________________________________________

Folkerettslig plattform (2): 1970-tallet

  • « 53 . . . the Court must take into consideration the changes which have occurred in the supervening half-century, and its interpretation cannot remain unaffected by the subsequent development of law, through the Charter of the United Nations and by way of customary law» (ibid.).

  • «… In the domain to which the present proceedings relate, the last fifty years, as indicated above, have brought important developments. These developments leave little doubt that the ultimate objective of the sacred trust was the self-determination and independence of the peoples concerned. In this domain, as elsewhere, the corpus iuris gentium has been considerably enriched, and this the Court, if it is faithfully to discharge its functions, may not ignore». (Ibid.,pp. 31 f.)

  • Legal Consequences for States of the Continued Presence of South Africa in Namibia (South West Africa) notwithstanding Security Council Resolution 276 (1970), Advisory Opinion, I.C.J. Reports 1971, p. 16,

*

  • « 53 … domstolen må ta i betraktning endringene i løpet av et urolig halvt århundre. Tolkningen av disse kan ikke fortsette å være upåvirket av utvikling innen lovgivingen i henhold til FN-charteret og folkerettslig sedvane.

  • «For rettsområdet som dagens juridiske forhandlinger viser til de siste 50 år, har det, som vist over, skjedd vesentlige endringer.Endringene etterlater liten tvil om at hovedmålet for den universelle avtalen er sjølråderett og uavhengighet for folkene det angår. På dette og andre områder, er corpus iuris gentium, dvs all internasjonal lovgiving betydelig styrket, og det kan ikke denne retten ignorere, om en skal ha tillit til at den skal kunne fylle sine funksjoner». (samme sted, s. 31)
 
  • Rettslige konsekvenser for statene av Sør-Afrikas fortsatte tilstedeværelse i Namibia (Sørvest-Afrika), trass i Sikkerhetsrådets resolusjon 276, 1970. Rådgivende uttalelse fra FNs internasjonale domstol, 1971, s. 16,
___________________________________________________________________________

Folkerettslig plattform (3) — folkets vilje

  • « South Africa's insistence upon giving effect to the will of the peoples of South West Africa proceeds presumably from the conviction that an overwhelming majority of the peoples of the Territory desire closer political integration with the Republic of South Africa. Should that prove in fact to be the case the United Nations, being wholly committed to the principle of self-determination of peoples, would be expected to readily give effect to the clearly expressed wishes of the peoples of the Territory. Should the result of the plebiscite disclose their preference for a different solution, South Africa should equally readily accept and respect such manifestation of the will of the peoples concerned and should Co-operate with the United Nations in giving effect to it».

  • Legal Consequences for States of the Contitiued Presence of South Africa in Namibia (South West Africa) notwithstanding Security Council Resolution 276 (1970), Adrisory Opinion, .C.J. Reports 1971, p. 16, Declaration by the President of ICJ Sir Muhammad ZAFRULLA KHAN s. 65).

*

  • « Sør-Afrikas vedvarende tese om at landet bare gjennomfører viljen til folket i Sørvest-Afrika holdes sannsynligvis ved like av en overbevisning om at et overveldende flertall av befolkningen på territoriet ønsker tettere integrasjon med Republikken Sør-Afrika. Om det skulle vise seg å være tilfellet, vil FN, som fullt ut er forpliktet av prinsippet om folkenes sjølråderett, være innstilt på å sette alt inn på å imøtekomme et klart uttrykt ønske fra folk i territoriet. Om resultatet av folkeavstemningen viser at folk vil ha en annen løsning, skal Sør-Afrika like lett kunne respektere og godta folkets oppriktige ønske og samarbeide med FN for å realisere det».     
 
  • Rettslige konsekvenser for statene av Sør-Afrikas fortsatte tilstedeværelse i Namibia (Sørvest-Afrika), trass i Sikkerhetsrådets resolusjon 276, 1970. Rådgivende uttalelse fra FNs internasjonale domstol, IJC, 1971, s. 16: Uttalelse fra IJC-president, Sir Muhammad Zafrulla Khan, (samme sted s. 65).
___________________________________________________________________________

Folkerettslig plattform (4): 2010

  • « 105 … The declaration of independence, therefore, was not intended by those who adopted it to take effect within the legal order created for the interim phase, nor was it capable of doing so. On the contrary, the Court considers that the authors of that declaration did not act, or intend to act, in the capacity of an institution created by and empowered to act within that legal order but, rather, set out to adopt a measure the significance and effects of which would lie outside that order » (s.446)

  • « 109. The Court thus arrives at the conclusion that, taking all factors together, the authors of the declaration of independence of 17 February 2008 did not act as one of the Provisional Institutions of Self-Government within the Constitutional Framework, but rather as persons who acted together in their capacity as representatives of the people of Kosovo outside the framework of the interim administration». s. 447

  • ADVISORY OPINIONS AND ORDERS.  Accordance with International Law of the Unilateral Declaration of Independence in Respect of Kosovo, Advisory Opinion, of 22 JULY 2010, I.C.J. Reports 2010, p. 403

*
 
  • « 105 … De som vedtar uavhengighetserklæringen har ikke i tankene å sette i verk ny rettsorden i løpet av overgangsperioden og er heller ikke i stand til å gjøre det. Tvert i mot ser domstolen det slik at forfatterne av erklæringen ikke handlet eller hadde til hensikt å handle i tråd med gjeldende rett, men vedtok erklæringen for å oppnå resultater som ligger utenfor gjeldende rettsorden` (s 446)

  • « 109.  Ut i fra alle faktorer konkluderer da domstolen slik: De som skrev uavhengighetserklæringen av 17/2-08, handlet ikke i tråd med provisoriske institusjoner for selvstyre i en konstitusjonell ramme, men mer som en sam-handling fra personer som representanter Kosovos folk utenfor rammen av en midlertidig administrasjon».
 
  • Rådgivende uttalelser og anvisninger. Samsvar mellom internasjonal lov og Kosovos ensidige uavhengighetserklæring, 22/7-2010, FN-domstolens rapporter 2010, fra s. 403:
________________________________________________________________________

Folkerettslig plattform (5): 2010

  • « 121. The Court has already held, however … that the declaration of independence of 17 February 2008 was not issued by the Provisional Institutions of Self-Government, nor was it an act intended to take effect, or actually taking effect, within the legal order in which those Provisional Institutions operated. It follows that the authors of the declaration of independence were not bound by the framework of powers and responsibilities established to govern the conduct of the Provisional Institutions of Self-Government. Accordingly, the Court finds that the declaration of independence did not violate the Constitutional Framework».

  • « 122. The Court has concluded above that the adoption of the declaration of independence …did not violate general international law, Security Council resolution 1244 (1999) or the Constitutional Framework. Consequently, the adoption of that declaration did not violate any applicable rule of international law».

  • ADVISORY OPINIONS AND ORDERS.  Accordance with International Law of the Unilateral Declaration of Independence in Respect of Kosovo, Advisory Opinion, of 22 JULY 2010, I.C.J. Reports 2010, p. 403

*

  • « 121.Domstolen har allerede slått fast, menat erklæringen 17 Februar 2008 ikke ble utformet av provisoriske selvstyre-myndigheter. Heller ikke var det intensjonen at den skulle tre i kraft eller fungere innen rettsorden for slike institusjoner. Følgelig var ikke forfatterne bundet av rammer og ansvar for å styre gjennomføring av provisoriske organer for selvstyre. Dermed finner retten at erklæringen ikke brøt med forfatningens rammer».

  • « 122. Domstolen konkluderer med at vedtaket av erklæringen ikke bryter med generell folkerett, sikkerhetsrådets resolusjon 1244 (1999) eller konstitusjonelt rammeverk. Følgelig er det heller ikke et brudd på folkeretten». 
 
  • Rådgivende uttalelser og anvisninger. Samsvar mellom internasjonal lov og Kosovos ensidige uavhengighetserklæring, 22/7-2010, FN-domstolens rapporter 2010, fra s. 403:
___________________________________________________________________________

Folkerettslig plattform (6):

  • « 2. All peoples have the right of self-determination. By virtue of that right they freely determine their political status, and freely pursue their economic, social and cultural development.

  • Taking into account the particular situation of peoples under colonial or other forms of alien domination or foreign occupation, the World Conference on Human Rights recognizes the right of peoples to take any legitimate action, in accordance with the Charter of the United Nations, to realize their inalienable right of self-determination. The World Conference on Human Rights considers the denial of the right of self-determination as a violation of human rights and underlines the importance of the effective realization of this right.

  • In accordance with the Declaration on Principles of International Law concerning Friendly Relations and Cooperation among States in accordance with the Charter of the United Nations, this shall not be construed as authorizing or encouraging any action which would dismember or impair, totally or in part, the territorial integrity or political unity of sovereign and independent States conducting themselves in compliance with the principle of equal rights and self-determination of peoples and thus possessed of a Government representing the whole people belonging to the territory without distinction of any kind».

  • Vienna Declaration and Programme of Action Adopted by the World Conference on Human Rights in Vienna on 25 June 1993
*

  • « 2. Alle folk har rett til selvbestemmelse. I kraft av det avgjør de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.
 
  • Tatt i betraktning de ekstraordinære forholdene for folk som lever under koloniherredømme, andre former for fremmedstyre eller utenlandsk okkupasjon, anerkjenner verdenskonferansen om menneskerettigheter folkenes rett til å bruke enhver legitim handling, i samsvar med FN-pakten, for å realisere sin umistelige rett til selvbestemmelse. Verdenskonferansen om menneskerettigheter ser nektelse av rett til selvbestemmelse som brudd på menneskerettighetene og understreker betydningen av en effektiv iverksettelse av denne retten.
 
  • Helt på linje med erklæringen om prinsippene i folkeretten om vennskapsbånd og samarbeid mellom statene i tråd med FN-charteret, må ikke det tolkes som en tilstand eller oppmuntre til tiltak som river opp eller innskrenker suverene staters territorielle integritet eller politiske enhet. Ikraftsettelse skjer etter prinsippet om like rettigheter og folkenes selvbestemmelse. Det må derfor legges til grunn at det skjer under en regjering som representerer hele folket som hører til territoriet, uten at noen lag av folket ikke er inkludert».
    
  • Wien-erklæring og handlingsprogram blir vedtatt av verdens-konferansen om menneskerettigheter i Wien, 25 Juni 1993
___________________________________________________________________________

Folkerettslig plattform (7): Øst-Timor saken

  • « 29 … In the Court’s view, Portugal’s assertion that the right of peoples to self-determination, as it evolved from the Charter and from United Nations practice, has an erga omnes character, is irreproachable. The principle of self-determination of peoples has been recognized by the United Nations Charter and in the jurisprudence of the Court (see Legal Consequences for States of the Continued Presence of South Africa in Namibia (South West Africa) notwithstanding Security Council Resolution 276 (1970), Advisory Opinion, I. C. J. Reports 1971, pp. 31-32, paras. 52-53 ; Western Sahara, Advisory Opinion, I. C. J. Reports 1975, pp. 31-33, paras. 54-59); it is one of the essential principles of contemporary international law”.

  • East Timor (Portugal v. Australia),Judgment, I. C.J. Reports 1995, p. 90
*

  • « 29 … Etter rettens syn, Portugal påstand gjorde folkenes rett til selvbestemmelse, slik retten har utviklet seg ut fra FNs charter og praksis, er en uangripelig rettighet som gjelder for alle og har Erga Omnes-karakter. Prinsippet om folkenes selvbestemmelse er anerkjent av FN-pakten og basert på FN-domstolens rettspraksis. (Se juridiske konsekvenser av fortsatt tilstedeværelse av Sør-Afrika i Namibia (Syd Vest Afrika) for stater, trass i resolusjon 276 (1970) i FNs sikkerhetsråd, rådgivende uttalelse fra FN-domstolen, i 1971, s 31-32, avsnitt 52-53; rådgivende uttalelse fra samme domstol om Vest-Sahara, i 1975, s. 31-33, avsnitt 54-59); Det er et grunnleggende prinsipp i moderne folkerett».
 
  • FN-domstolens uttalelse om Øst-Timor, 1995, s 90.
___________________________________________________________________________
 
Statsrettslige rammer (1). Norge 1814 som eksempel:

Det norske folks selvstendighets-ed: Valg til Riksforsamlingen 1814
Prestene i Norge: « Sværge I, at hævde Norges Sælvstendig-hed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland?»

Folkes svar: «Det sværge VI, saa sandt hjælpe os Gud og hans hellige ord!»
___________________________________________________________________________

De statsrettslige rammer (2). Norge 1814 som eksempel:

Professor Georg Sverdrups erklæring på Notabelmøtet, 16. februar 1814

« Eftersom Frederik 6. har gitt avkall på sitt norske arverike, tilfaller den norske krone folket` - «Ingen har mer rett nu til den norske krone enn jeg eller enhver annen nordmann».
___________________________________________________________________________

Statsrettslige rammer (3). Norge 1814 som eksempel:

«Folkets dag» - 25. februar 1814

  • « Det var dagen folket selv forkynte sin vilje - det var en nasjon som stod fram og tok sin nasjonale rett».
 
  • Historikeren og utenriksminister Halvdan Koht
___________________________________________________________________________

Statsrettslige rammer (4). Norge 1814 som eksempel

  • «… det Norske Folk, løst fra sin Eed til den stormægtigste, høibaarne Fyrste, Frederik den 6.  [... [er] ... ,] saaledes gjengivet et frit og uafhængigt Folks fulde Ret til, selv at bestemme sin Regjeringsforfatning».
 
  • Aabent Brev fra Norges Regent, Prinds Christian Frederik, angaaende Rigets nærværende Stilling, og tilkommende Regjeringsforfatning, Christiania 1. februar 1814.
___________________________________________________________________________

Statsrettslige rammer (5): Norges konstitusjonelle system

  • «Det var ein naturrettsleg kontrakts-teori med utgangspunkt i ei opphavleg overføring av suvereniteten frå folket til kongen som klart blei uttrykt då eineveldet blei etablert i 1660-61, som blei halden oppe i teorien gjennom heile 1700-talet og som førte til at suvereniteten gjekk tilbake til folket då kong Frederik 6. i Kieltraktaten erklærte folket løyst frå sin eid til kongen»
 
  • Ola Mestad, «Suvereniteten tilbakegitt det norske folk ved Kieltraktaten det oversedde natur- og statsrettsgrunnlaget for norsk sjølvstende og grunnlov i 1814» Historisk tidsskrift (Oslo 2014) s. 36
___________________________________________________________________________

Krim-spørsmålet — referendum  & Ukrainas statsforfatningsrett

  • «V. Conclusions

  • 27. The Constitution of Ukraine like other constitutions of Council of Europe member states, provides for the indivisibility of the country and does not allow the holding of any local referendum on secession from Ukraine. This results in particular from Articles 1, 2, 73 and 157 of the Constitution. These provisions in conjunction with Chapter X of the Constitution show that this prohibition also applies to the Autonomous Republic of Crimea and the Constitution of Crimea does not allow the Supreme Soviet of Crimea to call such a referendum. Only a consultative referendum on increased autonomy could be permissible under the Ukrainian Constitution.

  • 28. Moreover, circumstances in Crimea did not allow the holding of a referendum in line with European democratic standards. Any referendum on the status of a territory should have been preceded by serious negotiations among all stakeholders. Such negotiations did not take place».

  • «Whether the decision taken by the Supreme Council of the Autonomous Republic of Crimea in Ukraine to organise a referendum on becoming a constituent territory of the Russian Federation or restoring Crimea’s 1992 Constitution is compatible with constitutional principles».98th Plenary Session of the Venice Commission (Venice)21/03/2014 - 22/03/2014.(European Commission for Democracy through Law)

*

  • « V. Konklusjoner:
 
  • 27. Ukrainas grunnlov, som andre forfatninger i Europarådets medlemsland, ser landet som udelelig og tillater ikke lokalt organisert folkeavstemning om løsrivelse fra Ukraina. Det går særlig fram av grunnlovens paragraf: 1,2, 73 og 157. Disse bestemmelsene, kombinert med grunnlovens kapittel X i viser at forbudet også gjelder den autonome Krim-republikken og grunnloven for Krim ikke tillater det øverste råd på Krim å avholde en slik folkeavstemning. Bare rådgivende avstemning om økt autonomi kan tillates ut fra Ukrainas grunnlov.
 
  • 28.  Dessuten tillot ikke forholdene på Krim at folkeavstemningen kunne avholdes i tråd med europeiske demokratiske standarder. Enhver folkeavstemning om status for et territorium bør være resultat av seriøse forhandlinger mellom alle berørte parter. Slike forhandlinger fant ikke sted».
 
  • «Om vedtaket i tatt av det øverste folkevalgte organ i den autonome republikk av Krim i Ukrina for å organisere folkeavstemning om å bli del av Den russiske føderasjon eller reetablere Krim’s 1992 konstitusjon er kompatible med konstitusjonelle prinsipper».98th Plenary Session of the Venice Commission (Venice)(98. plenumsmøte i Venezia-kommisjonen, 21/3-22/3-14. Europeisk kommisjon for demokrati via lovgiving (Veneziakommisjon = rådgivende organ under Europarådet.)
___________________________________________________________________________

Ukraina — Noen konklusjoner

  • « These regions [three West Ukrainian regions] confirmed their choice in the Ukraine-wide referendum of 1 December 1991, in which all of the Ukraine could vote for or against independence — that is, secession from the USSR. (Overall, more than ninety percent voted for independence)».

  • Roman Szporluk, «The Making of Modern Ukraine. The Western Dimension» in Georgiy Kasianov & Philipp Ther  (eds). A Laboratory of Transnational History: Ukraine and Recent Ukrainian Historiography (Central European University Press, 2009) p. 271.
*

  • « Disse 3 vest-ukrainske regionene bekrefter ved Ukrainas omfattende folkeavstemning, 1/12-1991, der alle kan stemme for eller mot uavhengighet, det vil si, løsrivelse fra Sovjetunionen. (Totalt er over 90 % for uavhengighet)».

  • Roman Szporluk, historie-professor ved Harvard, USA: Bygging av et moderne Ukraina. Vestlig dimensjon: `i Georgiy Kasianov & Philipp Ther(utgiv.) Et laboratorium for grenseoverskridende historie: Ukraina og nylig ukrainsk histor-iografi (Sentral-europeisk universitets-trykkeri, 2009), s 271.

Oversatt for Nordahl-Griegs Fredsfond, 8/9-15, Per Lothar Lindtner. Kvalitetssikret til World format av Knut Vidar Paulsen, 9/9-2015.
_________________________________________________________

Nordisk Ministerråd og Den nordlige dimensjon

Av Ole Vang Christensen,tidl. Medlem av Folketinget (Socialdemokratene), tidl Medlem af Nordisk Råd

Først lidt om mig selv og om det liv jeg har oplevet.

JEG BLEV FØDT I DET ÅR HVOR Danmark gjorde oprør mod Nazismen i et landbrugsland hvor vi hele tiden blev gjort opmærksom på at der ville ikke være plads til os alle. Vores generation var dømt til undergang.

Ja man lavede en ungdomskommission for at få tingene bekræftet. I konklusionerne lød det at drenge var dømt til undergang og et bandemiljø hvorimod pigerne var dømt til at blive kaffebar ludere. Men Norden og verden var ved at forandre sig

I Danmark skete det med en ny skolelov og en ny uddannelses lov for unge(lærlingeloven) som var fremkaldt af at Danmark var ved at forandre sig fra landbrugsland til et moderne industrisamfund. Samt en række budpladser som mælkedreng og bybud lavede om på det.

Alle tre tiltag nød jeg godt af først skoleloven hvor det var muligt at kunne være mælkedreng og senere havtidsbydreng og muligheden der var gjort for at kunne vælge og vrage for at finde den bedste lærlinge uddannelse.

Her blev det min skæbne at komme i lære på slagteriet, men inden mit lærlingeforhold var jeg heltidsbydreng hos en slagter i byen hvor jeg voksede op.

Medens jeg var i lære voksede min interesse for det politiske. Hvorfor jeg meldte mig ind i den socialdemokratiske ungdomsorganisation som også var organisationen for den faglige fælles ungdomsbevægelse. Efter modellen SAMAK som var et fælles forum for den Nordiske arbejderbevægelse såvel faglig som politisk.

SAMAK kunne se at den Nordiske verden var ved at forandre sig ungdommen havde fået muligheder hvorfor den skulle løfte nordens samfund op til mere demokrati gennem inspiration fra hinanden.
Hvorfor SAMAK stod bag en Nordisk Ungdomslejr i 1960 på Utøya. Hvor nordens unge skulle diskutere med hinanden om fremtiden for Norden for at udvikle demokratiet forudsætningen for at skabe velfærdssamfund og udvikle den nordiske model.

Men hermed var jeg blevet tændt på at ville lære mere af mine nordiske venner, hvorfor jeg tog imod tilbud om at komme på et Ungdomskursus hos Svensk Socialdemokratisk ungdom på Bommersvik.

Men herved blev det ikke, vi DSUer så at vore naboer i syd havde brug for os hvorfor vi ud over de Nordiske Bånd knyttede bånd til Tysklands socialdemokratiske unge. På en tur til Berlin for at besøge en god ven af Norden nemlig Berlins overborgmester Villy Brandt oplevede jeg hvad der var sket da muren blev opført som næsten lige var sket. Hvordan det havde påvirket overalt fra børn i børnehaver til Pensionister at de lige pludselig ikke kunne mødes med legekammerater og naboer fordi muren skilte dem af.

Nu var jeg så kommet i den alder hvor jeg blev valgt som faglig leder hvorfor min interesse blev koncentreret om at gøre noget for at udvikle demokratiet her blev jeg meget inspireret af det der var sket i Norge med Eksperimenter i industrielt demokrati. Og fra Sverige erfaringerne med virksomhedsdemokrati og organisation.

Men herved blev det ikke, i foreningen Norden ville man gerne have tilknyttet unge faglige ledere hvilket de gjorde ved at invitere mig til et kursus på Bohusgården i Sverige hvor vi kunne have erfaringsudveksling om de udfordringer vi havde efter Danmark havde sagt ja til EU og Norge havde sagt nej. Og Svensker og Finner var neutrale men endnu engang fik jeg knyttet nordisk bånd.

Den danske fagbevægelse så gerne at jeg deltog i nogle flere Nordiske kurser for at hente inspiration hvorfor jeg også stiftede bekendtskab med faglige unge på Brunsvik i Sverige.

Efter den portugisiske revolution og diktaturets fald var det besluttet at vi nordiske arbejderbevægelser skulle knytte stærkere bånd til det socialdemokratiske parti i Portugal.

Efter besøget her var mit næste internationale besøg hos vore socialdemokratiske venner i Tanzania og Zambia.

To kolonier som nu var selvstændige lande uden indtægter fra de ressourcer fra moder jord. Der i kolonitiden var meget værd for koloniherrerne i EUROPA var lige pludselig ikke noget værd mere. Endnu husker jeg Præsident Nyere som jeg havde lært at kende på Esbjerg Højskole hvor han var på en invitation fra LO i Danmark.

Han sagde følgende til os da jeg sammen med andre faglige ledere besøgte ham, jeg er ikke imponeret over i kan komme her medens han præsenterede de blik og papskure som var beboelser som var placeret i det kvarter han havde hovedsæde i for ikke at glemme hvad Var/er det han kæmper for.

Men i må forstå var ordene til os, hvis ikke vi kommer til at fungere i vores lande, så vil i opleve at vi på grund af krig/aggression frygt/nød og sult stemmer med fødderne, og vil lave folkevandringer mod Europa. Det her blev sagt i 70erne hvad er det vi ser her ske 40 år senere.

Efter denne behagelige velkomst og nogle dejlige dage i Tanzania var vi klar til at rejse til Zambia.

Her er der to ting som står lysende klar for mig.

Det ene er mødet med ANCs eksilregering. Som meget påskønnede den indsats ikke mindst den danske arbejderbevægelse havde gjort imod det apartheid system som var i Sydafrika. Selv havde jeg været med til at få plakater sat op med at boykotte Sydafrikanske varer.

Det andet var mødet med et multinationalt selskab som Coca Cola. Som vi var noget forundret over havde kunnet få fodfæste i et Demokratisk land som Zambia. Når vi læste om hvor usselt de opførte sig i Honduras hvor vold lemlæstelse og død for arbejderne var måden de drev deres virksomhed på.

Forklaringen vi fik var enkel, Coca Colas virksomheder blev drevet efter de regler der var på arbejdsmarkedet i de pågældende lande. Så de ikke afveg for hvad andre lokale virksomheder gjorde.

Nu var tiden kommet hvor parti foreningen og vælgerne synes jeg skulle have sæde i det danske parlament. Her foretog jeg mange rejser til det verdenssamfund der var omkring os.

Men særlig tre ting vil jeg nævne det første var at jeg blev et af de danske medlemmer ved WTO konferencen i Cancun i Mexico. Her oplevede jeg at EUROPA AMERIKA og RUSLAND troede de kunne bestemme over verdens handel. Hvordan de nye industrielle lande ville snakke med. Hvorfor vi oplevede at måtte rejse hjem uden resultat.

Senere deltog jeg i COP 15 mødet klimakonferencen i København som en af de danske delegater. Her gentog tingene igen som jeg havde oplevet i CanCUN at EUROPA USA og Rusland troede de kunne bestemme og at de truede udviklingslande ville finde sig heri. Men det ville de ikke. Hvorfor klima konferencen sluttede uden nogen stor enighed.

Det tredje eksempel er det der skete med Sovjetunionen at hvor Danmark blev brikken der fik og gav Gorbatjov mulighed for at bremse hans generalers krav om flere penge til at være aggressorer.              

Nato havde vedtaget en dobbeltbeslutning som betød stor oprustning af atomraketter på begge sider af jerntæppet. Det russiske argument for at opruste fra generalernes side var frygten for den Tyske fjende som havde dræbt millioner af Russere.

Ved et dialog møde mellem Gorbatjov og Helmuth smidt fik Gorbatjov Helmuth Smidt til at forstå at det her med at opruste krævede at han kunne gøre for lidt på de social økonomiske områder for sit folk når alle pengene skulle gå til generalernes aggression med oprustning.

Det budskab gik Helmuth Smidt videre med til Reagan og fortalte ham at det bedste han kunne gøre var at lade oprustningen falde og give Gorbatjov mulighed for at skabe en social revolution. For oprustning førte ikke til fred men til at fanatikerne(fanatisme) kunne bruge befolkningens frygt/forarmelse til at kræve flere penge af dem til generalernes aggression/oprustning.

Reagan og Helmuth Smidt blev enige, men hvem skulle stoppe dobbeltbeslutningen og sende et budskab til Sovjetunionen at også i Nato var der modstand mod oprustningen.
                                                                      
Når jeg tidligere sagde her blev det Danmark som fik en vigtig rolle at spille.
                                                          
Var det fordi at oppositionen havde flertal med Anker Jørgensen som dens ledere. Er helt sikker på som tingene er forløbet så var Ankers handlinger mod at gå imod NATO-landes dobbelt beslutning aftalt med Helmuth Smidt Tysklands kansler i forståelse med USA. Kan også tænke på at den danske statsminister havde Anker givet besked på at flertallet i det danske folketing kunne ikke give regeringen ret til at opstille Atomraketter. Vigtigt var signalet til Sovjetunionen, men også at der var ærlighed herom hvorfor det var vigtigt at få en række journalister som talte med den russiske efterretningstjeneste til at forstå at det var reelt at der i det danske folketing var modstand for at Nato skulle opstille Atomraketter.

I 1984 blev jeg valgt ind i Unicef bestyrelse i Danmark hvor vi beskæftigede os meget med børnenes muligheder i udviklingslandene som efter mine oplevelser og min historiske interesse hænger nøje sammen med at der er lys EL i Afrika, og der er mulighed for uddannelse for de voksne forældrene.
     
I 1993 fik jeg sæde i Nordisk Råd som i alle ved er det et Råd der er sammensat af politikere og regeringsrepræsentanter fra de nordiske lande og de tre selvstyre områder. Regeringsrepræsentanter danner et ministerråd, og dermed et ministersekretariat som er hjertet i det nordiske samarbejde.

I de baltiske lande som er Nordens nærområder har de følt sig tilknyttet til Norden ved at lave en Baltisk Kommission hvor der var fælles møder i de to kommissioner. Norden oprettede også landekontorer i de baltiske lande.

Dette medførte da muren faldt og Sovjetunionen opløste sig selv at samarbejdet blev forstærket med de tre baltiske lande. I begyndelsen affandt Russerne sig med at muren var faldet og Sovjetunionen var opløst og en række lande var blevet selvstændige. Hvorfor de ingen ophævelse gjorde da de baltiske lande først meldte sig ind i Nato og senere i EU.

Russerne fandt at de efter deres kollaps af Sovjetunionen og Muren måtte opbygge fælles handel med EU landene og egne nærområder.
Russerne havde gas til dette brug og EU havde fødevarer så alt så godt ud.

Men i Rusland foregik to ting først skulle statsmagten sikrer sig ejendomsretten til Gassen. Så Gas var et bilateralt handels objekt mellem lande. Hvilket styrkede samarbejdet mellem Tyskland og Rusland.

Men med de tilnærmelser der blev gjort i de Russiske nærområder til EU følte de russiske generaler sig igen som aggressorer og Putin følte sig truet på sit genvalg hvis ikke at Rusland kunne vise magt, og til det brug er aggression fra militæret og Frygt i befolkningen de bedste brugbare instrumenter.

Vi var mange der dengang det blev drøftet at Estland Litauen og Letland blev optaget i Nato om der nu på grund af de mange russere som befandt sig i disse lande ville blive skabt kaos i landene.
Men det skete ikke om det var fordi Rusland ikke var rede til det eller det var fordi Russerne følte at det var naturligt at baltisk Union blev en del af Nato og af EU.

I hvert fald kan vi konstatere at det afførte ingen stor revolution i de baltiske lande. Eller mishags ytringer fra Statsmagten i Rusland.
Det har vi derimod set i Ukraine hvor russer venlige enklaver har gjort oprør først så vi det ske på Krimhalvøen og senest i de to Russiske enklaver Luhansk og Donetsk i områderne op til ved den russiske grænse befinder sig i dag tusindvis af soldater på vej til Ukraine for at støtte oprørernes kamp.

I Rusland sker det som skete under Gorbatjov at generalerne bliver aggressorer og dermed forlanger flere penge og befolkningen mærker frygten/armoden men som troende russere på at Deres præsident kæmper for sit land mod fjenderne i nærområderne( til disse nærområder hører Norge Sverige Finland og Danmarks arktiske område her er heldigvis ingen trusler endnu for hvem ved hvad kampen om det arktiske område kan føre med sig nu hvor passagen og ressourcerne er blevet isfri.) støtter de Putin og han ser at med den støtte fra befolkningen kan han dels stille sine generaler tilfreds men også hans frygten/forarmelsen i  befolkning som gerne bærer byrderne.  For at give ham en ny præsidentperiode.

  1. Siden 1983 har jeg været med i kampen for at omstille fra fossil energi til fossil fri energi. Samt øvrige bæredygtigheds udfordringer. Såsom jordens ressource udnyttelse, og energi effektiviseringer for at skabe en fredeligere verden. Største trusler for freden er slagsmålet om energi, og vand ressourcerne. Konflikten i mellem Tibet Og Kina er en vandkonflikt på grund af at vandet udspringer i Himmalaje bjergene og fortsætter til de store floder i Kina. Energi er der masser af eksempler på hvordan det er brugt til at u stabilisere verden. Min egen vurdering er at når vi fik en Irak Krig var det på grund af olien hvor fire store olielande var de krigsførende. USA med EXXON og Briterne med BP Holland med Shell og Danmark med Mærsk.
  2. I norden ved vi hvad uddannelse lyset ved hjælp Elektrificering har betydet for vores udvikling. Hvorfor det er vigtigt for ulandene hvor de har sol at de kan bruge den til elektricifering, så uddannelse kan blive for hele folket. Er mit bud på hvordan Afrika kan rejse sig og være fredsskabende.
  3. Verdenshandelen er et andet vigtigt område for at være fredsskabende, et mundheld lyder hvis vi handler med hinanden, slås vi ikke med hinanden.
  4. Ved at give Afrikanske kvinder elektricitet så der kan komme lys i skolerne, får kvinderne bedre mulighed for at producere mad ved at lære af hinanden.
  5. Bedre mad og hensyntagende landbrug til miljø og klima har Afrikanske bønder mulighed for ved at de kommer på skolebænken.
  6. Naturligt for Afrika er det også at reducere madspillet ved at vise at forbrug og forståelse for at der skal være balance mellem produktion og forbrug, den viden skal de have gennem uddannelse, at madspil bør man ikke leve med.  
  7. Et vigtigt tema for alle lande er at klodens ressourcer ejes af os alle, hvorfor de skal bruges og genbruges igen og igen. Hvorfor ressourcer aldrig skal gøres til genstand for at frygten for at få resourcer gør lande til aggressorer for at sætte sig på ressourcerne.
  8. Dette er mit historiske CV. Ja mit kompas.
 
*

Her er talen som jeg ville have givet ved min forelæsning i Norge. (Ole Vang Christensen var forhindret fra å møte, reds. merknad).
 
Men lad mig indledningsvis slå fast.

Vi er alle kastet ind i verden, og den er noget være rod.

Der hersker ustabilitet, i form af Aggression/Frygt, krig sult og nød.
Hvad kan vi i Norden stille op over for det kaos.

Nordens nye alliance partnere bør være Afrika.

Jeg har fået emnet Nordisk Ministerråd og den Nordlige Dimension
Til grund for mit indlæg er der to dokumenter

Norden som global vinder region
Vest- Norden i det nordiske samarbejde.

Det nordiske samarbejde er et af de ældste og mest omfattende regionale samarbejde i verden.

Det omfatter Island, Norge, Danmark, Sverige, Finland, samt selvstyreområderne Grønland, Færøerne, og Åland.

Et samarbejde styrker samhørigheden mellem de nordiske lande med respekt for de nationale forskelle og ligheder. Det øger mulighederne for at hævde Nordens interesser i omverdenen og fremme gode naboskaber.

Samarbejdet blev formaliseret i 1952 med Nordisk Rådsoprettelse som forum for parlamentarikere og regeringerne i de nordiske lande.
I 1962 underskrev de nordiske lande Helsingforsaftalen, som siden har været den grundlæggende ramme for Nordisk samarbejde.

I 1971 blev Nordisk Ministerråd oprettet som det formelle forum til at varetage samarbejdet mellem de nordiske regeringer og de politiske ledelser i de selvstyrende områder Færøerne Grønland og Åland.

Flere institutioner så deres lys under ministerrådet lad mig her nævne Nordisk Innovationscenter, Nordisk investeringsbank, fælles Nordisk arbejdsmarked og et grænsepolitisk sekretariat. Alt sammen for at styrke samhørigheden med Norden som en global vinder region.

Samarbejdsministrene vedtog i 2002 at der skulle udvikles en strategi for Nordisk Ministerråds bidrag til udviklingen af EU's Nordlige dimension herunder det arktiske vindue, og dette prioriteres højt politisk i sammenhæng med Nordisk Ministerråds nærområdestrategi i henholdsvis arktiske samarbejdsstrategi og i hele taget i forhold til EU samarbejdet omkring den nordlige dimension. Arbejdet vil blive understøttet af Nordisk Ministerråds sekretariatet. I 2003 afgav Sekretariatet på baggrund af invitation fra EU kommissionen vedrørende Nordisk Ministerråds rolle i gennemførelse af den nye Handlingsplan for den Nordlige dimension hvor det anføres at Nordisk Ministerråd aktivt at bidrage substantielt inden for grænseregionalt samarbejde og udvikling også i forhold til det arktiske samarbejde.
 
 
I 2015 sagde jeg ja til at træde ind i Nordahl Grieg Fredsfond
Min bevæggrund hertil var ikke mindst fordi energi altid har været det mest konflikt og krigsskabende i verden. Mange despoter er blevet griske i forbindelse med at de har magten over energien og dermed den økonomiske magt.

To ting står klart for mig i 2015 at Isen i Arktis og Grønland smelter hurtigere og hurtigere hvorfor vi kan få en passage der kan gøre verden mindre og vi alle kommer nærmere til hinanden i de to verdensdele.

Jeg valgte derfor at sige ja til at træde ind i Nordahl Griegs Fredsfond da jeg blev spurgt. Min begrundelse var at ved at isen smelter åbnes der op for konflikter om ressourcerne som findes i Arktis. Et nyt konflikt område mellem interesse landene i Arktis.

I Nordisk regi kan vi ikke have nogen interesse i at få de mellemøstlige eller de Afrikanske oliekonflikter bragt ind i vores nærområder. Hvorfor vi må gøre alt for at bevare freden i vores område. Vi ved fra de konflikter verden oplever, at her spiller olien en væsentlig rolle på to områder, det gælder om at have rettigheden til olien for dermed kan konflikterne i verden betales, da der er så mange penge i den så krige er uundgåelige.

Energi altid har været det mest konflikt og krigsskabende i verden.

Mange despoter er blevet griske i forbindelse med at de har magten over energien og dermed den økonomiske magt.
Despoterne skaber via konflikter krig politisk ustabilitet og usikkerhed, og dermed er skabende af social nød og store flygtningestrømme.

Skal vi bekæmpe det, skal vi have despoternes økonomiske magt begrænset.

Irak krigen, som har via Islamisk stat forstærket den udvikling, hvor kampen om magten mellem Suni og Shia muslimer kristne og kurder. Har forstærket despoternes udvikling om kampen om olie.

En udvikling som også har bredt sig til Afrika, hvormed vi alle bliver anskueliggjort i at de store flygtninge strømme kommer ikke bare fra Mellemøsten også fra Afrika.

Det bedste vi kan gøre er at gøre olie usælgelig.

Hermed kan vi også gå foran i norden ved at lade olien i Arktis forblive urørt.

Danmark viste, med den fremsynende statsminister Anker Jørgensen, at Danmark på EL og Varme kan gøre sig fossilfri i den nære fremtid, og vi kan klare os uden olie.

Her spiller vedvarende energi i norden og i den vestlige verden en stor rolle.

Norden kan her spille en stor rolle ved at vise vejen for en fossilfri verden hvor vi kan i Norden hente de samme indtægter gennem eksport indtægter fra den vedvarende energi vi i dag henter på Olie.

Ved at have den tænkning for fremtiden med i bagagen ved internationale klima forhandlinger skulle vi gerne undgå spændinger i Arktis. Hvor kommende konflikter kan udvikle sig hvis energi ressourcerne i Arktis drejer sig om olie ressourcer og hvem har retten til dem.

Ved at vise verden at Norden at den ikke har brug for olie, så Arktisk oliereserver kan vi alle betragte som noget verden ikke har brug for.

Det burde også være et budskab som USA Canada og Rusland kan bakke op i de internationale forhandlinger, verden og ikke mindst disse lande har ingen interesse i at verden får endnu et konfliktområde. Tværtimod vil jeg mene at verden har brug for et Arktisk vindue en Nordisk Dimension der fokuserer ikke på et konfliktfyldt område, men på fredelig sameksistens om at bevare freden og gøre en styrket indsats for, at fossilenergi som ødelægger klimaet bliver i jorden, medens de vedvarende energier som solen giver, kan erstatte den fossile energi.
Bliver det de Nordiske lande sammen med sine nærområder som Canada USA og Ruslands opgave at fremføre ved det kommende topmøde at vise vejen frem ikke bare for klimaet, miljøet men ikke mindst for en fredeligere verden. Ved at gøre olie overflødig ved at skifte den ud mod solens kraft.

Et Afrika vindue kan skabes med solen. Lad os få etableret det ved at skabe et foregangsland i Afrika f.eks. Burkina Faso. Ved at etablere solceller på alle skolerne. Folkeoplysning over for borgerne og få de mange små erhvervsdrivende omkring fødevarer til at udvikle bæredygtige fødevare producenter så landet kan brødføre sig selv.

Der kan som det skete i Europa skabe via EL lys i skolerne om aftenen så der kan komme en folkeoplysning i stand der kan styrkes ikke bare en demokratisk udvikling men også en erhvervsmæssig udvikling som kan føre med sig at sult nød og elendighed kan udryddes med at sikre sig en bæredygtig fødevare produktion. 
_________________________________________________________









Over temaet
Grenser och samarbete innledet Kjell Ericsson, tidligere 
kommunalråd i Årjäng kommun og riksdagsledamot i Svenska riksdagen, Centern

(Et Power Point foredrag)



























































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































_______________________________________________________

Dypgrønn økonomi
og strategier for samfunnsendringer

                          Av Jacob Bomann-Larsen                                                                                         


(Power Point foredrag).  

_________________________________________________________
 
Del 1
______________________________

Hva som er galt og må endres
 
Et system med mange navn der det bare er penger og ikke livet som teller:
 
  • Røverkapitalisme
  • Turbokapitalisme
  • Rovdyrkapitalisme
  • Monopolkapitalisme
  • Nyliberalism
  • Selvmordkapitalisme
  • You name it!  ___________________________________________________________

Det viktige veivalget
 
Det store politiske veiskille går mellom:

1. En politikk der pengene er viktigere enn livet
2. En politikk der livet er viktigere enn pengene
_________________________________________________________

Det viktige veivalget
 
  1. Fortsettelse av dagens politikk, som vi er proffe på, der pengene er   viktigere enn livet, og som fører til:

  • Økt materielt forbruk og ødeleggelse av naturen

  • Økende forskjeller mellom folk og økt konsentrasjon av økonomisk makt

  • Undergraving av lokalsamfunn, livskvalitet og gode oppvekstvilkår

  • Svekking av demokratiet og styrking av plutokratiet
____________________________________________________

Det viktige veivalget

        2. En ny politikk, der vi alle er uerfarne amatører, men der
            livet er viktigere enn pengene, og som fører til:

  • Vesentlig reduksjon i det totale materielle forbruket

  • En økonomi med naturen som modell

  • Høy livskvalitet med en mindre materielt og mer sosialt orientert livsstil

  • Rettferdig fordeling av det reduserte materielle forbruket

  • Sterke levende lokalsamfunn

  • Reelt demokrati der folk deltar aktivt

  • En økonomi som tjener menneskene og der pengene styres dit folk vil fremfor at folk styres dit pengene vil
__________________________________________________

Viktige trender i verden i dag:
 
  • Naturens evne til å fornye seg og til å yte miljøtjenester svekkes mer og mer. Det gir økt grunnlag for krig – ressurskrig

  • Forskjellene mellom fattig og rik øker, hvilket øker faren for terrorisme

  • Det er flere fattige nå enn noen gang før (ulike forståelser av fattigdomsbegrepet kan gi noe ulike svar her)

  • Økende økonomisk maktkonsentrasjon på få hender

  • Økende maktsentralisering

  • Demokratiet svekkes til fordel for plutokratiet (pengemakten)

  • Livskvaliteten svekkes mens kjøpekraften økes (man satser på å øke kjøpekraften, men har økende problemer med å få det til. F.eks. kan etterspørselsvikt i Kina få konsekvenser for Europeisk økonomi)

  • Antibiotika-resistente bakterier vil ta livet av stadig flere mennesker

  • Elektromagnetisk stråling vil bli et stadig større problem

 _______________________________________________________



















________________________________________

Global materialbruk
 


















 ___________________________________________________________




















_________________________________________________________

Økologisk budsjett

  • Vi bør ikke bruke mer enn vi har. Budsjettet skal gjelde for hele året.

  • Hvert år siden 1970-tallet har vi brukt stadig raskere mer enn vi har

  • I 2000 begynte verdens økologiske budsjettoverskridelse i oktober. I 2014 begynte budsjettoverskridelsen den 19. august, og i 2015 begynte budsjettoverskridelsen allerede 13. august.

  • I dag lever 86% av verdens befolkning i land som går med økologisk budsjettunderskudd

  • Vi vil trenge 1.6 jordkloder hvis vi skulle kunne opprettholde dagens økologiske fotavtrykk uten å slite ned den ene kloden vi har.

        (Kilde: Global Footprint Network)
 
___________________________________________________________

August 13th
is Earth Overshoot Day this year
 
Carbon emissions continue pushing the Ecological
Footprint further above the planet’s annual budget
 
_________________________________________________________















































________________________________________

Det biologiske mangfold trues
 
  • Gjennomsnittsbestanden av verdens virveldyr er blitt halvert de siste 40 år.

_________________________________________________________

Det biologiske mangfold trues
 
  • De siste 10 årene har verden mistet 7 prosent av sin matjord.
 
__________________________________________________________

Frakobling (’Decoupling’)

Det dagens offisielle bærekraftspolitikk tar sikte på, er en ’frakobling’ mellom vekst i BNP (såkalt økonomisk vekst) og vekst i ressursforbruk og miljøbelastning gjennom utvikling av mer effektiv teknologi

_________________________________________________________





















_________________________________________________________

Verdens CO2-utslipp økte med over 40 % fra 1990 til 2008.
 
___________________________________________________

Erlich/Holdren-ligningen
 
                            I = P × A × T
                                   I = P × BNP/P × I/BNP
                           
                                   (I  = environmental impact)
                                   (P = population                                                                                                                      (T = technology)
                                   (A = affluence)
                                   BNP = bruttonasjonalprodukt

Den offentlige bærekraftdebatten dreier seg bare om T (dvs. I/BNP). Så lenge man ikke også vil ta hensyn til P og særlig A (BNP/P) blir debatten håpløs, og farten mot stupet øker.
 
_________________________________________________________

I = P x A x T
 
Bærekraftig vekst forutsetter at I reduseres
Verdens CO2-utslipp 1990 – 2007:
∆P = 1,3
∆A = 1,4
∆T = - 0,7
∆I = ∆P + ∆A + ∆T
∆I = 1,3 + 1,4 – 0,7 = 2
∆I = 2
(dvs. utslippene økte med 2 % i året)
 
_________________________________________________________

Jevons-effekten/rebound-effekten

  • Mer ressurseffektiv teknologi kan føre til økt ressursforbruk.

  • Slik teknologi kan føre til mindre ressursforbruk og mindre miljøbelastning per produsert enhet av et produkt, men økt ressursforbruk og miljøbelastning totalt.

_________________________________________________________

Hvorfor er bærekraftig vekst så vanskelig?

- Rebound-effekten (Jevons-effekten)             
- Alle ønsker økt kjøpekraft hele tiden
- Alle ønsker høy avkastning på sin investerte kapital
- Bankenes rentekrav og lave egenkapital
___________________________________________________
 
Fire viktige vekstdrivere
 
  • Kulturell oppfatning at ”stadig mer og nytt er alltid bedre” (forbrukerkulturen)

  • , relativ fattigdomsfølelse

  • for avkastning på investert kapital (make a profit or die as a business)

  • i form uforsvarlig kredittgiving. Altfor lave krav til bankers og kredittinstitusjoners egenkapitalprosent (fractional reserve banking)
________________________________________________________________
 
Verdens ekstreme ulikheter
 
  • I 2014 eide verdens 80 rikeste navngitte personer like mye som verdens fattigste 50 %, dvs. like mye som de 3.5 millarder fattigste menneskene.

  • I 2009 eide den rikeste 1% mer enn 44% av verdens rikdom. I 2014 økte denne andelen til 48,2%.

  • Er dette greit?
 
(Kilde: Credit Suisse (2013 and 2014 respectively) “Global Wealth Databook‟, found at
 
___________________________________________________

Viktig rapport om ulikhet og fattigdom
 
  • Hva kan vi vite om fattigdom og ulikhet, hvor skal vi hente kunnskap og hva skal vi tro på?       

  • FN-sambandet Høgskolen i Oslo og Akershus 2012

  • http://www.rorg.no/Ressursguider/Fattigdom_og_ulikhet/index.html
_________________________________________________________

Inntekt og lykke i ulike land
 

















____________________________________________________

Uøkonomisk vekst
 
  • har vi når vekstens kostnader er større enn vekstens nytte, dvs. når det koster mer enn det smaker
  • Når verden forbruker stadig mer ressurser per år enn vi har - uten at folk opplever større livsglede enn før, har vi åpenbart uøkonomisk vekst.

  ________________________________________________________

Nei til uøkonomisk vekst

_________________________________________________________

Nasjonalregnskap uten kostnader
 
  • Alle har hørt om nasjonalinntekten

  • Ingen har hørt om nasjonalkostnadene

  • Økonomisk analyse går ut på å sammenlikne inntekter og kostnader/utgifter for å se hvordan man kommer ut netto

  • Hvordan kan man vite om vi har økonomisk eller uøkonomisk vekst i samfunnet når samfunnets kostnader ikke trekkes fra inntektene i nasjonalregnskapet, og når mange av kostnadene blir regnet som inntekter (som når oljekostnadene blir bokført som oljeinntekter)?

______________________________________________________

Oljeinntekter
 
Oljeinntekter finnes ikke.
«Oljeinntektene» er per definisjon oljekostnader, nemlig slitasje på begrenset oljekapital
Fossilt brensel er kostnadsenergi
Solenergi er inntektsenergi
 
_________________________________________________________





















_________________________________________________________
 
Vi tjener oss fattige!
 
_________________________________________________________

Selvmordskapitalismen i praksis:
 
___________________________________________________





















_______________________________________________________
 
Dagens debatt om Grønn økonomi er overflatisk
 
Vi trenger en helhetlig dypgrønn økonomi og ikke en overfladisk grønn økonomi som bare er en grønnmaling av en stadig råere røverkapitalisme.
 
___________________________________________________________
 
«Det som etter min mening karakteriserer vår tid
er perfeksjon når det gjelder virkemidler og forvirring når det gjelder mål»
 
Albert Einstein
 
_________________________________________________________
 
Del 2
 
_________________________________________________________

Verden trenger en ny kurs
 
og
noen må begynne
_________________________________________________________
 
Det viktige veivalget
 
2.     En ny politikk, der vi alle er uerfarne amatører, men der
         livet er viktigere enn pengene, og som fører til:

  • Vesentlig reduksjon i det totale materielle forbruket

  • En økonomi med naturen som modell

  • Høy livskvalitet med en mindre materielt og mer sosialt orientert livsstil

  • Rettferdig fordeling av det reduserte materielle forbruket

  • Robuste levende lokalsamfunn

  • Reelt demokrati der folk deltar aktivt

  • En økonomi som tjener menneskene og der pengene styres dit folk vil fremfor at folk styres dit pengene vil

__________________________________________________________

Vi må tenke nytt
 
«We cannot solve our problems with the same thinking we used when we created them».

                                                                  Albert Einstein

«Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results».

                                                                  Albert Einstein
 
_____________________________________________

Dagens debatt om Grønn økonomi er overfladisk
 
Vi trenger en helhetlig dypgrønn økonomi og ikke en overfladisk grønn økonomi som bare er en grønnmaling av en stadig råere røverkapitalisme.
 
_________________________________________________________
 
Dypgrønn økonomi
 
_________________________________________________________

To konkurrerende økonomisyn:
 
      Krematistikk
(Studiet av hvordan maksimere den kortsiktige bytteverdi (markedsverdi/pengeverdi) for eieren. Læren om hvordan bli materielt rik.)
 
                 versus
 
     Oikonomia
(Studiet av hvordan øke bruksverdien for alle medlemmene av samfunnet over lang tid. Læren om hvordan bruke samfunnets ressurser til å øke livskvaliteten for alle uten å ødelegge livsgrunnlaget)
 
_________________________________________________________
 
Økonomisk Paradigmeskifte

  • Fra «Mer og mer er alltid bedre» til «Nok er nok og nok er best»

  • Fra «Mest mulig» til «Best mulig»

  __________________________________________________

Mål og midler
 
Gammel (dominerende) økonomi:
 
Mål (i praksis):     Maksimalt forbruk
Middel:        En optimal produksjonsinnsats
 
Ny (fremvoksende) økonomi:
 
Mål:      Maksimal livskvalitet og rettferdig fordeling
Middel:      Et optimalt, men for øvrig minst mulig forbruk
 
______________________________________________________

Verden trenger veivisere

  • Fra en livsstil og politikk basert på oppfatningen av at

         «mer og mer er alltid bedre»
 
  • til en livsstil og politikk basert på erkjennelsen av at «nok er nok, og nok er best»

___________________________________________________________

Økonomisk paradigmeskifte
 
Fra neo-klassisk økonomi
 
til økologisk økonomi
 
_________________________________________________________
 
Skift utgangspunktet for økonomisk analyse
 
  • har bedriften som utgangspunkt for økonomisk analyse og lønnsomhetsberegninger.

  • har husstanden og fellesskapet av husstander som utgangspunkt for økonomisk analyse og lønnsomhetsberegninger.

__________________________________________________________
 
Samfunnsøkonomisk termostat

  • Vi trenger en samfunnsøkonomisk termostat som forteller når vårt totale ressursforbruk er tilnærmet optimalt i forhold til naturens og menneskenes  tålegrenser.

_________________________________________________________

Det norske storting bevilget millionbeløp til alternativ samfunnsutredning
 
  • Gjennom det meste av 1980-årene bevilget det norske storting millionbeløp hvert år til utredningen Alternativ Framtid - som var initiert av nordiske NGOer som ledd i Nordisk Alternativkampanje.

  • Formålet var å utrede muligheten for en samfunnsutvikling som satte økologiske og sosiale verdier foran pengeøkonomiske verdier.

_________________________________________________________

St.meld.nr 40 (1998-1999) Forbrukermeldingen
 
«Industrilandenes materielle ressursforbruk er jevnt over for høyt og må reduseres. Økt livskvalitet må erstatte økt materiell levestandard som overordnet mål for samfunnsutviklingen. … Livskvaliteten for folk flest kan opplagt bedres selv om ressursforbruket blir mindre».
 
___________________________________________________

St.meld.nr.19 (2002-2003) globaliseringsmeldingen
 
  • «I følge UNEPs Global Environmental Outlook 2000 må ressursforbruket i industrialiserte land ned til en tiendedel av dagens forbruk dersom tilstrekkelige ressurser skal kunne anvendes til å dekke behovene i fattige land. … I tillegg må befolkningene i industrilandene forberedes på at fremtidig økning i deres livskvalitet kan og må skje med et betydelig lavere ressursforbruk. Dette krever at barn og unge tidlig må læres opp i hva et bærekraftig forbruksmønster innebærer, og det setter krav til samfunnets formidling av verdier».
 _________________________________________________

ISO 26000
 
«For å sikre at ressurser er tilgjengelige i framtida, er det nødvendig å endre nåværende mønstre og volumer av forbruk og produksjon slik at de ligger innenfor jordas bærekraft.
 … Det er åpenbart at den nåværende forbrukshastigheten ikke er bærekraftig. Den bidrar til ødeleggelse av miljøet og uttømming av ressursene. …
      …Det er nødvendig å finne fram til muligheter for å redusere og fjerne ikke-bærekraftige volumer og mønstre av både produksjon og forbruk, og å sikre at ressursforbruket per person er bærekraftig. …»
 
___________________________________________________

5 kjerneområder for Ny økonomi/Dypgrønn økonomi
 
1. Økologisk balanse
2. Rettferdig fordeling
3. Levende demokrati (inklusive økonomisk demokrati)
4. Nettverk av sterke levende lokaløkonomier
5. Nye indikatorer for livskvalitet og menneskenes og naturens helse.
_________________________________________________________

Ny økonomisk grunnmodell
 
•      Økologien og mennesket er overordnet
•      Økonomien er underordnet
 
_________________________________________________________

Økonomien er et undersystem av biosfæren
 














_________________________________________________________

Økonomisk vekst – i et dypgrønt perspektiv
 
Økonomisk vekst i et dypgrønt perspektiv betyr at produksjonsvekstens (marginale) nytte er større enn produksjonsvekstens (marginale) kostnader
 
Hva som er økonomisk rasjonelt og effektivt er helt avhengig av hvilke mål man ønsker å nå.
_________________________________________________________

Uten vekst intet liv, men overvekst eller feilvekst undergraver livet
 
De viktigste vekstspørsmålene er:

  • skal vokse?
  • skal det vokse?
  • skal det vokse?
  • skal det vokse?
  • skal det vokse?
  • skal det vokse?
  • å vokse?
  • skal det vokse?
  • at det skal vokse?

   _______________________________________________________

BNP - i et dypgrønt perspektiv
 
  • BNP er et mål på pengeomsettingen i den formelle pengeøkonomien (a measure of «money shifting hands»)

  • BNP er et mål på hvor mye det koster å produsere livskvalitet.

  • : Maksimal livskvalitet med minimale kostnader, dvs. maksimal livsglede med minst mulig BNP , dvs. med minst mulig produksjon.

  • Dette gjør det nødvendig å redefinere arbeids- og sysselsettingsbegrepet ut fra spørsmålet om arbeidsinnsatsen er meningsløs eller meningsfull aktivitet.

_________________________________________________________































_________________________________________________________
 
Nye indikatorer

  • Vi får det vi måler (fokuserer på). La oss derfor måle og fokusere på det vi ønsker.

  • La oss utvikle mål for livskvalitet og menneskenes og naturens helse.
_________________________________________________________

Happy Planet Index
 














_________________________________________________________

Redefinere økonomiske begreper i et dypgrønt perspektiv
 
Redefinere:

  • «Det gode liv»
  • Økonomisk rasjonalitet
  • Økonomi
  • Økonomisk vekst
  • BNP
  • Verdiskaping
  • Frihandel
  • Proteksjonisme
  • Kapital
  • Kostnad                                                                                          
  • Inntekt      
  • Lønnsomhet
  • Produktivitet
  • Effektivitet

  ________________________________________________________

Tell New Stories

  • En grunnleggende samfunnsendring krever en grunnleggende ny oppfatning av hvem vi er som mennesker, vårt forhold til oss selv, til hverandre og til naturen. Vi trenger nye fortellinger og historier eller gamle fortellinger og historier fortalt på en ny måte.

  • : David C. Korten, «Change the Story – Change the  
          Future», A Report to the Club of Rome, Berrett-Koehler
          Publishers, Inc. 2015

 _________________________________________________________

















________________________________________________________:

Handel – til fordel for hvem?

_________________________________________________________

Frihandel (1)

  • Frihandel betyr frihandel for den sterke og tvangshandel for den svake.

  • Så godt som alle land som har klart å få en høy materiell levestandard, har fått det til ved hjelp av proteksjonistiske virkemidler.

  • Det er først når landene selv er blitt rike at de har råd til å gå inn for frihandel for seg og alle andre. De trekker derved stigen opp etter seg slik at de selv kan forbli rike og de fattige forbli fattige.
___________________________________________________________

Frihandel (2)

  • Argumentet om at frihandel vil være til fordel for alle land som er med i frihandelsområdet, er basert på prinsippet om «komparative fortrinn». Med fordel menes at landets forbruk vil bli høyere enn det vil bli uten frihandel. Men i en tid der totalforbruket i økologisk perspektiv allerede er altfor høyt i så mange land, kan ikke enda høyere forbruk være noe ønskelig.

  • Internasjonal arbeidsdeling/spesialisering gjennom frihandel kan kanskje maksimere et lands forbruk, men samtidig vil det kunne minimere antall yrkesvalg. For mennesket er det vel så viktig å kunne arbeide med noe en liker som å kunne forbruke mest mulig.

  •  At alle land som er med i et frihandelsområde (fri flyt av varer og tjenester) skal ha fordel av det (i betydningen «et høyere forbruk» enn uten frihandel) forutsetter bl.a. at det ikke er fri flyt av kapital over landegrensene. Dette ble understreket av David Ricardo da han utformet prinsippet om «komparative fortrinn». Dersom det i et frihandelsområde også er fri flyt av produksjonsfaktorene kapital (og arbeidskraft), vil den internasjonale arbeidsdelingen ikke skje etter prinsippet om «komparative fortrinn», men i økende grad etter prinsippet om «de absolutte fortrinn». Det betyr at noen områder/medlemsland i en frihandelsordning risikerer å bli lagt nærmest økonomisk øde.

  • Frihandelsavtaler vil i praksis virke konkurransevridende til fordel for de sterke. De svake vil bli konkurrert bort. NAFTA-avtalen mellom Mexico, USA og Canada er eksempel på det.
_________________________________________________________

Frihandelsavtaler (1)

Et gjennomgående trekk ved nåværende og påtenkte frihandelsavtaler som bl.a. WTO, NAFTA, TISA, TPP, CETA og TTIP er prinsippene om:

  • (de samme regler som gjelder for ett medlemlands økonomiske aktører i sitt hjemland, skal også gjelde for alle økonomiske aktører fra alle andre medlemsland som invester i dette landet)

  • «Ikke-diskriminering (man skal ikke behandle forskjellige økonomiske aktører ulikt)

  • » (alle økonomiske aktører i land som er med i frihandelsavtalen skal konkurrere under like betingelser)

  • Disse prinsippene er ulike betegnelser på det samme hovedprinsipp, nemlig at frihandelsavtalens aller sterkeste økonomiske aktører skal få lov å konkurrere med de aller svakeste økonomiske aktørene på akkurat samme betingelser.

  • DA VET VI HVEM SOM VINNER OG HVEM SOM FORSVINNER OG DET ER I REALITETEN HENSIKTEN MED FRIHANDELS-AVTALEN SOM ER FREMFORHANDLET AV DE STERKESTE!

_________________________________________________________

Frihandelsavtaler (2)

  • På ovenstående grunnlag er det etter mitt syn viktig å trekke seg ut av WTO (eller omforme WTO hvis det er mulig) og avvise frihandelsavtalene TISA og TTIP. Tvisteløsningsmekanismer som Investor-State-Dispute Settlement (ISDS) er en trussel mot demokratiet og en fordel for plutokratiet (pengemakten) og bør derfor avvises. Det er vanskelig å se at vi kan unngå konsekvensene av f.eks TTIP-avtalen dersom Norge opprettholder sitt medlemskap i EØS. Jeg kan i hvert fall ikke se det.

  • Frihandelsavtalen NAFTA mellom Mexico, USA og Canada fra 1994 er på mange måter modell for den kommende TTIP-avtalen mellom EU og USA. Konsekvensen av NAFTA-avtalen har i hovedsak vært katastrofal for de fattigste og midlere inntektsgrupper, men det har blitt flere milliardærer.
_________________________________________________________ 

Lag underskriftskampanjer

Aktiv bruk av internett kan gjøre underskriftskampanjer politisk effektive:

Eksempler:

Jubilee 2000 (Sletting av ubetalbar u-landsgjeld. Kampanjen oppnådde støtteunderskrifter fra mer enn 24 millioner mennesker.)
Avaaz.org  (diverse temaer)
350. org (fossil fuel divestments)
Nei til TISA, TTIP og ISDS

_________________________________________________________

Viktigheten av nordisk samarbeid i bærekraftsammenheng

  • Vi beveger oss stadig lenger vekk fra en bærekraftig utvikling

  • Noen må gå foran og vise vei ved å begynne en grunnleggende kursomlegging

  • Ingen har bedre forutsetninger for å begynne enn de nordiske land

  • Verden venter på Norden

_________________________________________________________

Hvem bør begynne?

«If not the Scandinavian countries, who then?»

David C. Korten, forfatter av den internasjonale bestselger «When Corporations Rule the World» (1995), som svar på spørsmålet om hvem som realistisk sett bør starte en ny utvikling.
_________________________________________________________

Internasjonale nettverk av sterke lokaløkonomier

•      Kortreist behovsdekning
_________________________________________________________

Kortreist behovsdekning

•      Kortere forsyningslinjer                           
•      Styrk lokaløkonomiene
•      Større frihet

_________________________________________________________

Ansvarlig ressursforvaltning

•      Viktig å ha kontroll over egen økonomi og arbeidsplasser
•      Viktig å ikke bruke mer enn man har

God økonomi er god økologi, og god økologi er god økonomi
_________________________________________________________

Handle lokalt i et globalt perspektiv

Målet bør være høy livsglede og god helse for alle i en ren natur. Penger og materielle ting bør være midler, og ikke mål i seg selv.
_________________________________________________________ 

«NEDENFRA OG OPP» UTVIKLING

  • Be din kommune ta initiativ til å «bli en helhetlig dypgrønn pilot til inspirasjon for verden».
  • Hold de lokale pilotene tverrpolitiske. Unngå partipolitisk krangel.
  • Interlokalt press for nasjonale endringer.

«Bottom up is the way we are going to change the world!»

                           Frances F. Korten, publisher of YES! Magazine
_______________________________________________________

HOVEDUTFORDRINGEN TIL ALLE!

  • Verden er i ferd med å gå utfor stupet
  • De politiske partiene konkurrerer om hvem som er flinkest til å «holde stø kurs – utfor stupet»
  • Det finnes alternativer vekk fra stupet
  • Alternativene må videreutvikles og implementeres

  • DET VIL IKKE SKJE UTEN AT DU TAR ANSVAR FOR AT DET SKJER!

Et Power Point foredrag kvalitetssikret til World format av Knut Vidar Paulsen, 10/9-2015.
_________________________________________________________


Vår nordlige dimensjon
 
Av Knut Vidar Paulsen, Nordahl Grieg Fredsfond
 
Framført innenfor den demilitariserte sonen mellom Norge og Sverige fra 1905 - Holmedals Forsamlingshem den 15. august 2015.

FNs medlemsland ble søndag 2. august 2015 enige om nye, felles mål for
bærekraftig utvikling som skal nås de neste 15 årene. Målene skal vedtas av verdens statsledere i september. Bærekraftmålene er blitt en enorm satsing fra FNs side, som hundretusener har hatt innspill til. Vårt oppjusterte innspill - Forandring - Luggerud den 10. august ligger ute på www.fredsfond.info

«-For første gang får vi globale bærekraftsmål som setter miljø og klima inn i de viktigste sammenhengene. Siden alle land forplikter seg til å følge dem opp, har vi forventinger om at de nye målene kan gi vesentlige bidrag for det globale miljøarbeidet. Bærekraftsmålene gir muligheter som systematisk må utnyttes», sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Sammen med Utenriksdepartementet har Klima- og miljødepartementet i Norge deltatt i forhandlingene av bærekraftsmålene, hvor avskaffelse av fattigdom også har
vært en del av dagsorden. Departementet har løpende vurdert forholdet til klima- og miljøpolitikken siden målene var på idéstadiet under Rio+20-konferansen. Av de 17 bærekraftsmålene, er det fem som har et direkte miljøfokus:
   - bekjempe klimaendringer
   - forvaltning av land og biologisk mangfold
   - forvaltning av hav og økosystemer i ferskvann
   - bærekraftig produksjon og forbruk
   - bærekraftige byer.

Vi har levert for nullutslipp og klimabalanse, nå gjenstår det å se hva politikerne vedtar.

Forsvaret i Vår nordlige dimensjon

Mandag 22. juni 2015 forlenget EU de økonomiske sanksjonene mot Russland med 6 måneder, fram til 31. januar 2016. Russland svarte umiddelbart med å forlenge sine mot-sanksjoner, deriblant importforbud på mat fra Vesten. I en periode hvor USA har forhandlet fram en avtale med Iran knyttet til landets atomkraftinstallasjoner bør USA og EU heve sanksjonene. Med avtalen er også den politiske begrunnelsen for utplassering av et rakettskjold borte. USAs sanksjoner mot Cuba er også i ferd med å avvikles.
 
I mars ble EU-sanksjonene knyttet direkte til full gjennomføring av Minsk-avtalen. I dag øker Kiev beskytningen av sivile i Donbass. Russland og Tyskland advarer nå mot en «virkelig krig Kiev forsterker beskytning av sivile i Donbass. Vesten må heve sanksjonene mot Russland og innse hvem som truer Minsk-avtalen.
 
I Donbass øker advarslene mot forestående offensiv fra Kiev. Russlands utenriksminister Lavrov sier det nå utvikler seg slik at vi står overfor en «front» og ikke en demarkasjonslinje. Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier advarer likeledes mot en «eksplosiv situasjon» i Øst-Ukraina.  
 
Ifølge forsvarsministeriet i internasjonalt ikke anerkjente folkerepublikk Donetsk (FRD) drar militære Kiev-enheter nå sammen mer enn 400 panservogner, 132 rakettkastere og 800-900 kanoner av alle kaliber helt fram til frontlinjen. Bestemmelsene i Minsk-avtalen om å trekke tilbake tunge våpen fra frontlinjen er dermed uaktuelle. I Kiev sier leder for utenrikspolitisk utvalg i Kiev-parlamentet, Ganna Gopko, at de kun signerer avtalen som følge av påtvungne omstendigheter for å vinne tid til omgruppering og forsterking av troppene sine. Nå er begge deler oppnådd. 
 
På denne bakgrunn må Stortinget fatte vedtak om:

  1. At regjeringen benytter representasjonen i IMF til å legge fram et forslag om å fryse pengeoverføringene til Kiev som finansierer opptrappingen til krig.
  2. At regjeringen kontakter EU og presenterer et forslag om at EU fryser pengeoverføringene til Kiev for å forhindre en mulig krig.
  3. At regjeringen fremmer forslag overfor Europarådet om å suspendere Ukraina fra Europarådet etter landets mange brudd på menneskerettighetene, forbudet mot Ukrainas Kommunistiske Parti og brudd på våpenhvilen og avtalen i Minsk.
  4. At regjeringen anerkjenner folkerepublikkene Donetsk og Lugansk rett til autonomi innenfor Ukraina.
  5. At regjeringen tar opp i Europarådet å heve suspensjonen av Russland innen 1. september 2015.
  6. At regjeringen tar opp med EU å heve handelsblokaden av Russland innen 1. september 2015.
 
*
Russland har ved de siste konvensjonelle militærøvelsene på eget territorium som et tillitsskapende tiltak i en EU-skapt sanksjonstid avstått fra å øve med taktiske atomvåpen. Etter kuppet i Ukraina 22. februar 2014 har Europarådet suspendert Russland fra Europarådet etter at landet respekterte resultatet av folkeavstemningen på Krim og befolkningens ønske om igjen å bli en del av Den russiske føderative republikk. Da kuppregjeringen i Ukraina forbød russisktalende i Øst-Ukraina å benytte sitt morsmål svarte folket i øst med opprør og etablerte folkerepublikkene Lugansk og Donets med autonomi innen Ukraina.
 
I et dokument til nettstedet aldrimer.no skisserer Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hansen og hans stab morgendagens forsvar.
Forsvarssjefen og hans generalstab foreslår at vernepliktige skal spille en langt større rolle og dominere Telemark bataljon. Forslaget er tilpasset budsjettmessige realiteter, men innebærer ikke en ny vurdering av anskaffelse av F-35.

Det fagmilitære råd ble behandlet i generalstaben i uken med 22. og 23. juni.

Dokument ble kommentert i Aftensposten 18. juli 2015 og innebærer:
  • Halvering av Garden
  • Vekk med basene Sortland (Kystvakten) Vesterålen og Skjold (Hæren) Målselv kommune i Troms.
  • Mindre flyvning og seiling for kampfly og krigsskip.
  • Vekk med overvåkningsfly.

Forsvarssjefen og hans generalstab foreslår at vernepliktige skal spille en langt større rolle og dominere Telemark bataljon.
Forslaget er tilpasset budsjettmessige realiteter, men innebærer ikke en ny vurdering av anskaffelse av F-35.

Den 31. juli mottok Nordahl Grieg Fredsfond ved Knut Vidar Paulsen et svar fra Haakon Bruun-Hansen, Admiral, Forsvarssjef på vårt åpne brev til Forsvarsjefen og Utenriks og forsvarskomiteen av 29.juli 2015 hvor det bl.a. heter: «at dokumentene som det refereres til i Aftenposten og på aldrimer.no kun er saksgrunnlag og arbeidsutkast. Grunnlaget er fortsatt under behandling frem mot 1. oktober da jeg skal levere min militærfaglige anbefaling om innretning og struktur på fremtidens Forsvar til Forsvarsministeren.
Mitt råd vil være basert på militærfaglige vurderinger sett i et helhetlig perspektiv, herunder sikkerhetspolitiske forhold, teknologisk utvikling og økonomiske rammer. Mitt råd, er et av flere innspill til Forsvarsdepartementet og Regjeringen i utarbeidelsen av en ny langtidsplan (LTP) for Forsvaret. Det er opp til Stortinget å bestemme hvilken innretning Forsvaret skal ha i fremtiden.

Videre vil jeg informere deg om at samarbeidet med russiske militære styrker er i tråd med de politiske retningslinjer som er gitt til forsvaret. Blant annet Incident at Sea avtalen og kystvaktsamarbeidet for å ivareta sikkerheten i Nordområdene, arbeidsfelt hvor Forsvaret har blitt bedt om, og faktisk opprettholder samarbeidet med russiske relevante institusjoner.

Øvrig militært samarbeid med Russland vil være basert på de til enhver tid gjeldene politiske retningslinjene.

For øvrig takker jeg for utvist interesse og deres innspill til innretning på Forsvaret».

Vårt råd i Åpent brev til Forsvarssjefen og Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget var:

« at Norge i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina,Tyskland og Nederland innleder de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:
  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler».  

Norge skal etter at Russland har avstått fra å øve med taktiske atomvåpen under konvensjonelle militærøvelser løfte fram Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa i første omgang bestående av de nordiske land, de baltiske land, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Ukraina, Romania, Bulgaria og Georgia og forankre atomvåpenfriheten ved å slutte seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen i de tidligere sovjet-republikkene og invitere Iran og landene Midt-Østen til å gjøre det samme. Landene i Arktisk råd må følge Finlands eksempel og legge Kystvakten til justisdepartementet. 

Canada og USA, Russland og USA må sluttføre grenseforhandlingene til havs i Arktis. Det er nå avklart at Danmark og Russland overlater til FN å bestemme hvilket land som skal ha juridiksjon av Polpunktet. Denne positive utviklingen legger forholdene til rette for å redusere det militære nærværet i nord og opprette en atomvåpenfri sone i Arktis koblet til en atomvåpenfri sone i Europa, Sentral-Asia og Midt-Østen som kan bli søstre og brødre land med den atomvåpenfrie familien av land i Afrika.

Slike tillitsskapende avklaringer og prosesser åpner for en vellykket START IV-avtale mellom atomvåpenmaktene for å oppfylle vedtaket fra 2009 i FNs Sikkerhetsråd om å avskaffe atomvåpnene. En START IV-prosess må ha som mandat for samtalene at endemålet er en avtale som slutter seg til Ordførere for freds mål om å avskaffe atomvåpnene innen 2020, samt etablere en verifiserbar tilleggsavtale med forbud mot å militarisere verdensrommet.
 
Under sanksjonene fortsetter samvirket mellom Norge og Russland innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen og kontakten mellom Det norske forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten fortsetter. Samarbeidet skal ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord, samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Norges internasjonale forpliktelser er knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ (An exclusive economic zone) om våre forpliktelser på kontinentalsokkelen, forpliktelser Norge har som medlem av FN.

Russland har bruk for Vestens teknologi, investeringer og praktiske erfaringer. Samarbeide innen Arktis råd er i dagens situasjon en viktig og stabiliserende berøringsflate i internasjonal politikk. Vi vil ha fred i Arktis og vi vil ikke ha ufred fra Ukraina til Arktis. Hverken vi eller russerne har en interesse i dette. Vår felles interesse i Arktis Råd er å unngå konflikter i det arktiske område. Russland har vist at de er interessert i en slik utvikling ved delelinje forhandlingene og ved at de aksepterer at det er FN som behandler det danske krav på nordpolen. En behandling som etter ekspertenes utsagn kan ta mange år. Derfor er det ytterligere grunn til at holde samarbeidet gående med nye initiativer om det arktiske område i Arktisk Råd gjerne knyttet til den atomvåpenfrie sonen i Sentral-Asia og Europa. Samt i FN.
*
 
Porsangermoen er av generalstaben i Norge foreslått som en ny militær terskel i Finnmark. Den samme terskel utvikling skjer i Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Russland. Men det er andre veier.
Norge og de nordiske land bør be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.

NATOs avtale med Russland om ikke å anlegge militærbaser i nabolandene bør nå også omfatte å avstå fra avskrekkende grensenære militærøvelser og redusere eller fjerne forhåndslagre.

Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har samlet i de tillitsskapende militærøvelsene og samarbeidet med Russland skal benyttes til å styrke den felles og kollektive sikkerheten i våre og det alleuropeiske grenseområde.

Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget.

F-35’s kapasiteter i luftkamp, når det gjelder evne til å trenge gjennom andre staters luftvern og angripe mål på bakken, skal ikke være en del av norsk forsvarspolitikk i fredstid eller vår bistand i defensive internasjonale operasjoner i fredstid.

Å anskaffe ekstremt kostbare og avanserte klampfly optimalisert for krig er et galt svar på verdenssamfunnet samlede politiske utfordringer nasjonalt og globalt. Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver globalt , så lenge dette lykkes, skal være en fredstidsoppgave.

Militærteoretisk lærdom er at luftmakt i krig har som formål å støtte bakkestyrker og sjøstridskrefter. Det er derfor ikke fornuftig i Norge å anskaffe et av verdens mest avanserte og dyreste kampfly eller øke militærutgiftene i en fredssituasjon.

Et lite lands forsvar som det norske er så lenge vi er med i NATO knyttet til allierte forsterkninger ved krise eller krig. Den politiske situasjon i vårt område er ikke kritisk, selv om Russland og NATO har utviklet større strategisk mobilitet.

Europa har fortsatt konflikter knyttet til grenser mellom land og ikke alle folk i Europa har rett til autonomi slik det er nedfelt i Den russiske føderative republikk. En ny Helsingsforskonferanse bør derfor finne sted i 2016 for eventuelt å justere tidligere statsgrenser basert på folkesuverenitetsprinsippet, autonomi og forsoning i Europa.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har bedt Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) forelå 1. juli — og en uavhengig ekspertgruppe la fram sin rapport på Nobelinstituttet den 28. april 2015.
 
Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen. Vårt råd før samtalene med den russiske hærsjefen er: Begrens antallet F-35 til 1 fly. Anskaff 25 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og islansk luftterritorium. Norge løfter i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Russland inn dette tillitsskapende og defensive perspektivet i Vår nordlige dimensjon.

Stortinget vedtar å trekke Statens Pensjonsfond Utland, SPU ut av fossil produksjon og meddeler land og institusjoner om at SPU trekker ut pengeplasseringer i land som ikke gjeldssanerer lån til Hellas, Italia, Portugal, Spania, Irland og Island eller utarbeider planer for å avskaffe fattigdom i Europa innen 2017.

SPU midler fra uttrekk tilbys Ukraina avkastningsfritt fram til 2030, hvis landet respekterer Minskavtalen og menneskerettighetene. Landet stabiliseres ikke av at IMF og EU finansierer Ukrainas krigføring. De uheldige føringer i lånebetingelsene til IMF og EU er knyttet til privatisering av offentlig sektor og raserer Ukrainas blandingsøkonomi til fordel for nye oligarker.

EFTA-konvensjonen undertegnet i Vaduz, Liechtenstein i 2001 endres for å styrke EFTAs funksjon knyttet til de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene for ved utvikling og handel å avskaffe fattigdom. Stortinget suspenderer avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet undertegnet i Oporto, Portugal i 1992 før FNs klimakonferanse i Paris.

Norge tilbyr Ukraina, Russland og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA medlemskap i European Free Trade Association, EFTA som endrer verdigrunnlag og navn til Economik Fair Trade Associaton, det nye EFTA i Den nye klima økonomien (The New Climate Economy). De utsatte samtaler på politisk nivå som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014 bør i Norge finne sted før Langtidsmeldingen for forsvaretvåren 2016.

I juli 2015 ble gruppen med de fem BRICS-landene (Russland, Brasil, India, Kina og Sør-Afrika) enige om et reservevalutafond verd 100 milliarder dollar i tillegg til de 100 milliardene som er i BRICS Development Bank. Avtalen om fondet trådte i kraft torsdag den 30. juli 2015.

Fondet ble opprettet av en gruppe utviklingsland for å beskytte sine nasjonale valutaer mot usikre, svingende globale markeder. Ordningen er viktig ikke bare fordi det gir mulighet til raskt å innhente ytterligere likviditet, men dens eksistens har en positiv, stabiliserende effekt på markedet. Tilsvarende avtaler er opprettet av andre land for eksempel European Stability Mechanism.
Kina vil gi det største bidraget på 41 milliarder dollar til fondet, Russland, Brasil og India vil donere 18 milliarder hver, mens Sør-Afrikas investeringer vil være på 5 milliarder.

Norge og de andre nordiske land bør tilby 20 milliarder dollar til BRICS Development Bank til fordel for klimabalanse og avskaffelse av sult og fattigdom.

Høringsinspillet: Forandring for Fred, Samarbeid og Vennskap. En endringsplan fra 2015 til 2030 anbefaler å avstå fra avskrekkende grensenære militærøvelser til fordel for å frigjøre resurser til klimabalanse og avskaffelse av sult og fattigdom.

Sjøforsvarets baser på Sortland, Trondenes og avdelingen med Kystjegerkommandoen (KJK) beholdes i en overgangsfase på vei til felles og kollektiv sikkerhet. Det maritime overvåkningsflyet Orion, med Andøya flystasjon som base videreføres og innleder et tillitsskapende samarbeid med russiske maritime overvåkningsmyndigheter knyttet til aktivitet i Nordområdene. Antallet ubåter beholdes og oppgraderes i overgangsfasen.

Førstegangstjeneste settes til 12 måneder og sesjon på det demilitariserte Svalbard avvikles. Grensevaktens styrke beholdes sammen med Heimevernet på 42 000 personer, inkludert Sjøheimevernet som i dag teller 1700 personer. Det allierte treningssenteret flyttes til Skjold i Målselv kommune.

Etter tillitsskapende samtaler med den russiske forsvarssjefen avstemmes brigaden i Nord-Norge. Det foretas en ny vurdering om behovet for å modernisere nye CV90-kampvogner, stridsvogner, artilleri og kampluftvern. Halvparten av Panserbataljonen i Indre Troms bør i en overgangsfase være lokalisert til Setermoen. Den øvrige del til Rena.

Vår nordlige dimensjon er en videreutvikling av Den nordlige dimensjon etter havariet av det løfterike perspektivet om samtaler om indre og ytre sikkerhet i Organisasjonen Den nordlige dimensjon, som åpnet en vei til dialog for å styrke vår felles og kollektive sikkerhet i en alleuropeisk sammenheng.

Alle europeiske land er tjent med å gjenoppta den fagmilitære dialog med Russland om nye tillitsskapende tiltak. Å øke det norske forsvarsbudsjettet med 0,5 prosent bidrar ikke til å løse klimaspørsmålet eller fremme nedrustning i Russland og blant landene i NATO, hvor frigjorte budsjettmidler skal benyttes til å avskaffe sult og fattigdom og fremme overgangen til nullutslippssamfunn i klimabalanse.

Vinner nedrustnings perspektivet fram kan alle land med atomvåpen innen FNs klimakonferanse i Paris vedta:

  1. Ikke å anvende atomvåpen mot land som har undertegnet avtalen om Ikke spredning av atomvåpen.
  2. Avstå fra øvelser med atomvåpen, atomvåpnene tas ut av beredskap og modernisering av arsenalene fryses fram til 2020.
  3. Atomvåpenmaktene trekker tilbake sine atomvåpen fra alle andre lands territorium og avvikler rakettskjoldet innen 2020.
  4. Alle atommakter deltar i Den internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen og atomkrig. På den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember 2014 deltok 146 land.
  5. Forbud mot krigsrobotter.
  6. Midler fra atomnedrustning øremerkes grønn omstilling og avskaffelse av fattigdom.
 
I løpet av den kalde krigen bygget USA rundt 70 000 atomvåpen, Russland ca. 55 000. I dag har de to største atommaktene totalt omlag 16 000 atomstridshoder tilsammen I uke 38 i 2014 skrev The New York Times en omfattende artikkel om USAs modernisering av landets atomvåpenarsenal. En ny studie som er laget på oppdrag av amerikanske myndigheter, viser at USA de neste 30 år kan komme til å bruke tilsvarende 6000 milliarder kroner til fornying av atomvåpen i seg selv eller fly, raketter og skip som kan levere dem.

Det er usikkert om Kongressen legger alle nødvendige dollar på bordet.

De kortrekkende atomvåpnene som USA har utplassert i NATO-land i Europa, er alene i ferd med å bli modernisert for over 70 milliarder kroner.

President Vladimir Putin har uttalt at det russiske militære moderniseringsprogram fram til 2025 skal garantere kjernefysisk avskrekking. Anslag for Russlands opprustning viser at fram til 2020 skal det brukes 4500 milliarder til investeringer og nyanskaffelser.
Denne opprustningen gjelder både atom- og konvensjonelle våpen. Russland skal bruke mer penger på forsvar enn velferd i 2015. Hver tredje rubel i det russiske statsbudsjettet går nå til forsvar og sikkerhet, viser en kartlegging av russisk militær opprustning foretatt av Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, for bladet Norges Forsvar, melder Aftenposten 31. januar. I følge Dragenes bruker Russland i år 32,5 prosent av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet, mot 33 prosent på velferd.

I 1990 brukte de europeiske NATO-landene ― i følge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg den 31. januar 2015 ― 314 et milliarder på forsvar, i 2010 275 milliarder dollar og i 2014 250 milliarder dollar. NATO-landene brukte 852 milliarder dollar på forsvar i 2014

 «―Selv om statsledere stadig snakker om atomnedrustning og avrustning, så er moderniseringen av atomvåpnene en reellforlengelse av atomvåpenalderen på ubestemt tid», understreker Hans M. Kristensen, direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington til Aftenposten 30. september 2014.

I 1993 undertegnet USA og Russland START II-avtalen som forbyr raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder). Disse stridshodene er nå utplassert i Russland etter at Det amerikanske rakettskjoldet ble en del av NATOs forsvarsplaner.
*
Under den nåværende opprustningen lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom i Russland. I USA lever 46,5 millioner mennesker i fattigdom og i de øvrige europeiske NATO-landene ytterligere millioner arbeidsløse i fattigdom.

NATO-alliansen etablerer nå kommandosentre i Baltikum og vil jevnlig ha soldater i landene, samtidig som USA planlegger både forhåndslagring av tungt militært utstyr og etter hvert et rakettforsvar.

Antall stridsvogner i Europa er imidlertid redusert fra 25 000 til 8 000 de siste 20 årene, mens antallet kampfly er redusert fra 5 400 til 2 400 i samme periode.

Under frigjøringsdagen i Moskva 9. mai under den store militærparaden viste Russland fram sin nye stridsvogn Armata T-14 som i følge russiske medier skal være utstyrt med radar som kan fange opp alle innkomne missiler og som deretter vil bli nedkjempet av avanserte motmidler. Dette er den første stridsvogn på 40 år i Russland og etter planene skal det produseres 2 300 enheter av den nye standardvognen om ikke en ny dialog mellom landene i Europa kan bidra til å redusere antallet i samforstand med de øvrige land i Europa.

I 2014 tegnet Finland kontrakt om å kjøpe 100 Leopard 2 A6 stridsvogner, som ble modernisert rundt 2005. Finland vil om kort tid ha over 200 Leopard 2 stridsvogner.

Norge skal nå modernisere sine 38 Leopard 2 vogner. Pris 2,4 milliarder kroner.

Denne utviklingen kan vi snu gjennom tillitsskapende tiltak og nedrustning.
*
159 av FNs 191 medlemsland vedtok i april å forby kjernefysiske våpen på bakgrunn av deres katastrofale humanitære konsekvenser.
NATO-landene støttet ikke forslaget. I Norge var hele opposisjonen klare på at Norge må være en pådriver for atomvåpenforbud, og det er flertall i utenrikskomiteens merknader om dette.

Lokallaget til Nei til atomvåpen i Larvik sendte under The NPT 2015 Review Conference et brev til UN Headquarters in New York fra 27. april til 22. mai og til USAs delegasjon ved NPT-konferansen i New York, Russlands delegasjon og Norges delegasjon. Brevet sluttet seg til målet for Ordførere for fred med framleggelsen av en
plan for reduksjon av atomvåpen fram til 2020:
 
                                 Antall stridshoder
Atommakt År:     2015   2016    2017   2018    2020
USA                    5113   1500     750     300         0
Russland             4650   1500     750     300          0
Storbritannia         185    170     100       50          0
Frankrike              300    250     150       75          0
Kina                     180    160     100       50          0
Israel                    80      30        0         0          0
Pakistan          <70–90      50      25        15          0
India                60–80      50      25        15          0
Nord-Korea          <10        5       0          0          0
 
Pr. 1. august 2015 har Ordførere for fred 6779 medlemsbyer i 160 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org
*
Den nordlige dimensjon i EU-politikk ble første gang lagt fram av Finland statsminister Lipponen på EU-toppmøtet i Luxemburg i 1997. I 2001 ga Den norske Fredskomité ut boka: Vår nordlige dimensjon.
 
Den 1. januar 2007 endret EUs Den nordlige dimensjon karakter fra å være EUs nordlige dimensjon til å bli et politisk rammeverk. EU-landene, kommisjonen og de nåværende partnerlandene Norge, Russland og Island ble stilt på lik linje i Organisasjonen Den nordlige dimensjon.
 
Marineøvelsen Northern Eagle i 2010 mellom Norge, USA og Russland om felles- og kollektiv sikkerhet i Atlanterhavet og i det høye nord er en arv fra samarbeidet under Den annen verdenskrig bl.a. gjennom Murmansk konvoiene.
 
Den 22. oktober 2010 gikk fire tidligere russiske ledere ut med appellen «Start ny plan for nedrustning». Det var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev. De gikk inn til selve kjernen i atomnedrustningsproblemet som er ideologien om atomavskrekking.

De oppfordret til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.
 
Den 2. november samme år ble det i Oslo avholdt et møte i Organisasjonen Den nordlige dimensjon mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson.

Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur. Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen.
 
*
 
FNs generalsekretær Ban Ki-moon har utnevnt statsminister Erna Solberg som en av lederne for generalsektetærens pådrivergruppe for tusenårsmålene (Millenium Development Goals - Advocacy Group). Gruppen består av utvalgte personer fra regjeringer, næringsliv, forskning, filantropi og andre organisasjoner. Med utgangspunkt i egen kompetanse og egne nettverk bidrar medlemmene til konkrete programmer og prosjekter til støtte for arbeidet med å nå tusenårsmålene.
 
Rwandas president Paul Kagame er den andre lederen for gruppen.
 
I 2014 eide verdens 80 rikeste navngitte personer like mye som verdens fattigste 50 %, dvs. de eide like mye som de 3,5 milliarder fattigste menneskene.

I 2009 eide den rikeste 1 % mer enn 44 % av verdens rikdom. I 2014 økte denne andelen til 48,2 %. Det er denne makteliten som har sørget for at jordens CO-utslipp fra 1990 til i dag er økt med 40 %.

Høringsinnspillet: Forandring for fred, samarbeid og vennskap. En endringsplan fra 2016 til 2025 foreslår følgende tiltak: «Hjemfall for all formue over 1 milliard kroner til fordel for verdenssamfunnets samlede fattigdoms og klimautfordringer, hvor midlene samles i et FN-fond til gavn for alt liv på Moder Jord».

Regjeringen Solberg lanserte Strategien for å avskaffe barnefattigdom i Norge den 6, mai 2015 som gjelder for perioden 2015-2017.
 
Vår nordlige dimensjon går inn for å omfordeler midler på budsjettene for å avskaffe fattigdom i Norge definert til 70 prosent av medianinntekten på kr. 473 000,-.
 
Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og FNs klimautsending for klima og kommisjonsmedlem Jens Stoltenberg presenterte den 16. september 2014 Rapporten The New Climate Economy. Lansert samtidig flere steder i verden og budskapet er at en klimavennlig politikk vil gi sterk og varig økonomisk vekst.
 
Høringsinnspillet: Forandring fremmer en rekke tiltak for 60 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2025 i tråd med målet til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) om nullutslipp i Norge i 2050.
 
G7-lederne fra USA, Tyskland, Japan, Frankrike, Storbritannia, Italia og Canada lovet under toppmøte på hotellet Schloss Elmau i Garmisch-Partenkirchen i Bayern, Tysklandden 4. og 5. juni å kutte utslippene av klimagasser mellom 40 og 70 prosent fra 2010 nivå i løpet av 35 år. G7-lederne vil fase ut bruken av fossil energi i slutten av århundret om 85 år.

«Sult er ett av verdens største løsbare problemer», skrev Utenriksminister Børge Brende (Høyre), når han fremmet seks forslag til hvordan sultproblemet kan løses i Aftenposten 12. juni:

  1. Skape muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda.
  2. Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes.
  3. Bedre kvinners mulighet til å produsere mat.
  4. Klimasmart landbruk.
  5. Redusere mattap.
  6. Motvirke den raske veksten i overvekt.

Oppgaven er et verdiforankret innspill til Millenium Development Goals - Advocacy Group i The New Climate Economy.

Vårt arbeid med dokumenter og innspill har vært lærerikt.

Vi ønsker den norske og de nordiske lands regjeringer og parlamenter lykke til med prosessene og realiseringen av planene før og etter Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — den 30. november til 11. desember 2015.


Krigsseilernes innsats for friheten.



Av Oddvar Schjølberg, forfatter



«Uten ord, uten skrift og uten bøker ville det ikke finnes noen historie, intet begrep om menneskeheten»
Hermann Hesse
 
Det å dokumentere krigsseilernes innsats for Norges frihet, er uhyre viktig. For den innsatsen de gjorde i løpet av krigsårene må aldri gå i glemmeboken.
Mitt første møte med krigsseilerne var i 1992 – på en tur til Omaha Beach på Normandiekysten. Her var de sammen med tidligere venner og kolleger, og praten gikk lett rundt kaffebordet. Felles minner og opplevelser ble hentet fram. Men når de kom på tomannshånd var det verre å få fram deres historier. De la lokk på sine opplevelser. Og grunnene til det kunne være mange.
 
For min del førte det til at jeg de 10 siste årene har besøkt dem rundt om i Norge, og samlet inn lydopptak, stoff og bilder som vedrører krigsseilerne. De to siste årene har jeg også møtt en lang rekke av krigsseilernes barn. Og deres historier har sjokkert meg. Og jeg forsto hvor viktig det er å dokumentere også denne epoken i norsk etterkrigshistorie.
 
Mange av dem som skulle bli krigsseilere dro ut 1938/39. Det var dårlig med arbeid og man øynet en sjanse til fortjeneste og bedring av livsvilkårene.
Men krigen satt en stopper for disse drømmene – sjøfolka kom ikke hjem, men ble i stedet ufrivillig skilt fra familie, koner og barn.
Da Norge ble okkupert 9. april 1940, hadde allerede 377 sjøfolkene gitt sitt liv.
 
På de norske skipene befant det seg også finske og svenske sjøfolk. I dag snakkes det ikke så mye om dem.  
Hvor mange var de utenlandske sjøfolkene som seilte på norske skip? I 1943 utgjorde de en andel på ca. 25 prosent av besetningene på norske skip. De kom fra Storbritannia, Sverige, Estland, Canada, Kina, India og mange andre land, og over 900 av dem omkom da deres norske skip ble senket
 
Norge var en stormakt på havet – for framsynte redere hadde sørget for at vi hadde verdens 4 største flåte – en veldig moderne flåte. Og skipene ble straks ettertraktet for de allierte.
 
Den britiske admiralen Dickens sa det slik i BBC i 1941: «Uten den norske handelsflåten kunne vi like gjerne bedt Hitler om hans betingelser!”
 
For da landet ble okkupert sju måneder etter krigsutbruddet i 1939, ble det uhyre viktig for de krigførende partene å sikre seg kontrollen over norske skip som befant seg på alle verdens hav.
 
Handelsflåten og sjømennenes innsats var Norges viktigste bidrag i kampen mot Hitler og nazistenes forsøk på verdensherredømme. Under krigen var det ingen landjord som forbant de tre store allierte; Sovjetunionen, Storbritannia og USA.
Dermed måtte all transport av våpen, drivstoff, mat og alt annet utstyr som trengs i en krig fraktes på havet. Her stilte norsk skip i en særklasse.
 
I krig er drivstoff helt avgjørende. I Storbritannia var tilgangen på drivstoff tidlig i krigen til tider prekær. Norske redere hadde før krigen bygget opp verdens mest moderne tankflåte. Da Tysklands angrep på Storbritannia var på det mest intense, og ”slaget om England” raste høsten 1940, ble halvparten av britenes drivstoff transportert til øyriket av norske skip.
I de to årene fra 9. april 1940 til 9. april 1942 beregnet britiske myndigheter at 157 norske tankskip gjorde 615 reiser og fraktet 6,9 millioner tonn olje til Storbritannia.
 
Betydningen av sjømennenes innsats kan på mange måter måles etter hvor mye den tyske militærmakten satte inn på å stoppe denne transporten. Mest fryktet var de hundrevis av ubåter som ble sendt ut, enten i flokker eller alene. Det ble også satt inn bombefly, miner ble lagt ut og krigsskip ble sendt ut på verdenshavene for å kapre eller senke alliert skipstrafikk.
 
 
Dødelige konsekvenser
Dette fikk dødelige konsekvenser for sjøfolkene. Norske handelsskip var langt fra alene om de farefulle oppgavene, og rundt 60.000 allierte sjøfolk omkom. Av disse var 4134 norske, inkludert marine og hjemmeseilere.
 
Bak tallet 4134 døde skjuler det seg mye lidelse. Et dødsfall rammet også de som ble igjen. Kvinner mistet en ektemann og barn mistet en far. Og konsekvensene av å bli enke eller farløs i et okkupert og senere fritt Norge, betød ofte en hard tilværelse med trange kår.
 
For de som overlevde krigsseilasene kostet også innsatsen mye. Opplevelsene under krigen var ikke noe man bare kunne legge fra seg da freden kom. Men noe de skulle slite med i mange år framover. Ja for mange helt til deres død.
 
Ingen annen yrkesgruppe ble involvert over så lang tid. Norske sjøfolks seilas og innsats fikk en helt annen varig karakter. Besetningene på de av handelsflåtens skip som var skadefri, sto om bord fra og med verdenskrigens utbrudd høsten 1939 og til og med Japans kapitulasjon høsten 1945. Innsatsen dreier seg om seks år – minst.
 
Tusener av sjøfolk ble lenger hjemmefra – noen hadde mønstret på flere år før krigen, og slett ikke alle klarte å komme seg hjem umiddelbart. Et handelsskip kunne ikke automatisk sette kursen hjemover ved krigsslutt.
Selvsagt blir slike betraktninger omtrentlige, både i omfang og innhold. For handelsflåtens folk var det på sett og vis snakk om en jobb som måtte utføres.
 
Hvalfangerne var på vei hjem fra fangstfeltene, men havnet i England og USA. Engelske myndigheter ville ta over hvalkokeriene, for å sette dem i konvoifart, på grunn av store lastekapasitet. Flere hunder hvalfangere havnet for en periode i tyske leirer. Andre flyttet over i handelsflåten eller marinen.
 
Uteseilerne ble beordret til å stå om bord. Resultatet var 24 timer i døgnet med usikkerhet, fare for torpedoangrep fra ubåter, bombing fra fiendtlige fly senking av fartøyet, m.m. De opplevde også å få fradrag i hyren for de dagene de oppholdt seg i livbåt, etter torpedering. Da var de ikke i aktive tjeneste! Ifølge byråkratene som styrte ”pengesekken”. Et paradoks er jo at det var sjøfolka som seilte inn pengene.
 
En av dem forteller at de ikke engang fikk penger til en 20-Pakning med røyk, da de nådde land. Han ble reddet i det han sto og gikk i, men fikk regningen for røykpakka noen år senere.
 
Hjemmeseilerne
Vi må også sette fokus på dem. Hjemmeseilerne sørget for livsviktig transport og forsyninger rundt i Norges land under okkupasjonen. Men dette var risikabelt, og i løpet av krigen omkom ca. 1000 norske hjemmeseilere. Likevel sa nylig en av de gjenlevende da han ble spurt hva han gjorde under krigen: «Jeg var bare hjemmeseiler.» Denne gruppen fikk problemer etter krigen for de ble i begynnelsen ikke regnet som fullverdige krigsseilere, men heller sett på som overløpere som seilte bl.a. med frakt til okkupantene. At de ikke hadde noe annet valg, ble det snakket lite om. Heller ikke at de seilte under like farlige forhold, som ble utsatt for angrep fra både tyske, engelske, russiske og norske marineskip og fly, har blitt viet noe fremtredende plass i krigshistorien.
 
Hjemkomsten:
Da sjømennene gradvis kom hjem etter krigen, møtte de et samfunn som ikke forstod hva de hadde vært gjennom og som i liten grad anerkjente deres krigsinnsats. Fortsatt er det mange i Norge som ikke kjenner til hvor viktig den norske handelsflåten var under andre verdenskrig.
 
Gunnar Frøvold forteller:
Midt på 80 tallet var jeg på en servicejobb på en båt under amerikansk flagg. Chiefen ombord het Eric Nordeng, med norsk far og bosatt i Brooklyn. Hans far var krigsseiler og kom hjem til Norge etter krigen, ble så skuffet over behandlingen av sjøfolkene at han reiste til USA stiftet familie der og ville ikke engang lære sin sønn å snakke norsk. Er nok ikke andre enn familie og nære venner av den generasjonen som kan forstå hva de opplevde.
En ting er i alle fall sikkert, hadde det ikke vært for denne generasjon av menn og kvinner, så kunne ikke dagens politikere reist verden rundt med gullkortet og delt ut i hytt og pine.
 
NRK-veteranen Erik Bye hadde selv seilt sammen med flere krigsseilere etter krigen, og han hadde lært dem godt å kjenne. Han sa det så flott en gang han skulle beskrive krigsseilerne:
 
De valgte annerledes. Ikke for å oppnå «evig heder.» Ikke for at en samtid eller ettertid skulle belønne dem eller unnlate å svike dem.
Men for ikke å svike seg selv!
For – i sin egen ensomhet – å kunne svare for seg. Dette – om ikke annet - kan noen og hver ha grunn til å misunne dem.
 
Krigsseilernes barn
Da krigsseilerne kom hjem fikk de et sjokkerende møte med fedrelandet. I dag er vel ingen ukjent med den skandaløse behandlingen den norske staten og dens byråkrater påførte dem. De stilte gjerne sist i jobb- og boligkøen. Hverdagen ble ikke bedre når mange også så på dem som et uønsket element i samfunnet. Det ble en utrygg tid, hvor kone og barn sto som tilskuere til dette.
Barn av krigsseilerne hadde en spesiell oppvekst, på godt og vondt. Men gruppen blir ofte neglisjert i den norske etterkrigshistorien. Flere av dem tumler fortsatt med mange spørsmål. Ikke minst hvorfor pappa sleit med traumer og nerver etter at krigen var slutt. Et av problemene var at han ikke ville fortelle noe om de vonde opplevelsene, men lagret det i stedet inni seg.

I boka ”Krigsseilerens barn” forteller de nå om oppveksten. Det er en bok om familier som henter styrke til å takle motgang, men også en bok om hvor svak man er som familie, når myndighetene vender dem ryggen.

Her møter vi fedre som gjør alt for å gi barna en trygg oppvekst, men boka beretter også om de mørke skyggene som legger seg over familien, når far kapitulerer og tar alkohol som medisin.
Det er på høy tid at krigsseilernes barn kommer til orde, og kan få den plassen de bør ha i norsk krigshistorie. Men boka vil ganske sikkert også vekke debatt.
 
17 krigsseilerbarn står fram i denne boka, og for første gang forteller de sin historie om oppveksten i krigsseilerfamilie.
 
En av dem Marwel, som ikke har lettet på sløret før nå, og hun sier:
 
- Må nok tenke litt på det. Har nok ikke snakket med noen om det. Lærte å tie. Eller lærte jeg det? Nei, bare erfarte det. I disse dager pirkes det mye i 'undringens sår'. Har nok ikke åpnet for det såret.. kjenner at et hav av følelser presser seg på nå.. det er mye som er innestengt og det 'krever sin kvinne å åpne for det havet der'..
Det er først i de siste årene jeg har orket å begynne å 'lette litt på teppet' for å forstå min pappa og mamma og min barndom. Kanskje jeg er på leting etter meg selv. Det er så mye jeg undret meg på.
Hvorfor var det ingen som snakket med meg? - har jeg tenkt mye på... nå først tør jeg stille spørsmålene. Og nå er jo "alle mine borte" ("mine tidsvitner").
 
Marwel er bare en av de sterke historiene i denne boka. Hun fikk et brev fra sin far i 1986, men orket ikke å åpne det før kvelden før jeg var hjemme hos henne for å intervjue henne i mai dette året. (29 år)
 
Marit kom i den situasjonen, allerede mens hun gikk på folkeskolen, at hun måtte være sine egne foreldres forelder.
 
Jan og broren - to små brødre - satt vakt utenfor Krigsseilernes forening i Oslo. De skulle passe på pappa og de andre krigsseilerne, utrustet med kruttlappistoler og sprettert på baklomma. Lojale mot pappa selv om han ga dem en trøblete hverdag
 
Per Carolus Wathne var så knyttet til faren at han gikk inn i skapet for å lukte på uniformen hans. Nå har han - skrevet en hyldningsvise til faren og de andre krigsseilerne.
 
Michael er sønnen til "Torpedo-Nilsen" som var med på å senke Scharnhorst. Han opplevde mobbing fra læreren på skolen.
 
Jan Henrik fikk ikke vite noe av farens opplevelser. I dag driver han aktivt researcharbeid for å finne farens konvoiseilinger, kolleger, båter osv.
 
Karin Marie fra Skudeneshavn forteller om sin far, hans problemer og hvordan klasseskillet mellom krigsseilerne og andre kom til uttrykk. Om misunnelse og folkesnakk. Og om mobbinig i skolegården.
 
Ingvard opplevde at pappa så vidt lettet litt på sløret kort tid før han døde. Tok med seg historien i graven
 
Svein fra Haugesund var nyfødt da faren dro ut. Det skulle gå syv år før han fikk se sin far. En far med massevis av traumatiske opplevelser i "skipssekken" kom hjem og måtte betale sin "æresgjeld". Det var de midlene kona hadde fått fra myndighetene for å overleve med de to sønnene, mens han var ute og slåss for Norges frihet.
 
Anne-Gro ble kalt Konvoirotta på skolen, fordi moren og faren – den tidligere krigsseileren Leif, bygde opp Konvoibyen for å hjelpe andre krigsseilere. Måtte bytte skole
 
Frode er krigsseilersønnen som ble mobbet på skolen og slått av læreren. Men i dag bruker han alle de vonde opplevelsene i et stort og oppsiktsvekkende hjelpearbeid.
 
Knut Vidar som er med oss her i dag forteller også i denne boka:
- Pappa var hvalfanger, og tilhørte kanskje den gruppen krigsseilere som det ikke har vært så mye oppmerksomhet rundt – selv om de også seilte under like farlige omstendigheter som andre sjøfolk.

Pappa seilte under hele krigen, men det var en periode han ikke snakket om. Jeg registrerte at krigen hadde påført ham en del plager, og vi lærte oss til å leve med «hullet» i fars livhistorie. Da jeg vokste opp hadde vi den innstillingen at når pappa ikke fortalte noe – da spurte vi heller ikke.

Knut Vidar er pensjonert Seniorrådgiver fra Oslo kommune. Han er historisk interessert og arbeider for forandring gjennom politiske endringsprosesser av hele det politiske miljøet, leder Nordahl Grieg Fredsfond og Stiftelsen Natur og Kultur, er redaktør av hjemmesidene: www.fredsfond.info, www.norfm.org og www.leidin.info, samt budstikka: Vennskap og årsskriftet: Vintersolverv.
 
 
Krigsseilerne er blant våre eldste veteraner. Det er en hedersbetegnelse på menn og kvinner som var villige til å ta på seg tøffe og farlige oppdrag på vegne av fellesskapet. Det er vår plikt å hedre dem og holde denne viktige delen av norsk historie levende.
 
Foredrag Nordmarken Symposiet 2015
 

Website Builder drives av  Vistaprint