Äppelgården Luggerud - Nordmarken i Vermland - FRED - NEDRUSTNING og KLIMABALANSE - DELE og GAVEKRETSLØP
Nordmarken Symposiet 2016

Ordførere for fred — Mayors for peace




AvThore Vestby (Høyre), tidligere ordfører i Frogn kommune. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge og en av vicepresidentene i Mayors for Peace,www.mayorsforpeace.org


Holmedal 29.-30. juli

Jeg takker så mye for invitasjonen. Ser frem til å gi noen tanker fra Mayors for Peace, på denne flott dag, for øvrig min dåpsdag.

Jeg har delt dette opp slik:

1.     Hva er Mayors for Peace
2.     Hvilken skade kan en atombombe gjøre
3.     Einstein-Russel Manifesto og noen internasjonale avtaler.
4.     Oslo Conference
5.     Status og Hvad nuh?
6.     USCM og president Obama
7.     Sluttord

1. Mayors for Peace ble startet i 1982, i Hiroshima. Formålet med organisasjonen er primært å fjerne alle atomvåpen. Andre formål er å fjerne fattigdom og nød og generelt støtte bærekraftige aktiviteter.

Antall medlemmer er p.t. 7095 fra 161 land, alle kontinenter, 114 hovedsteder. (ikke Oslo, men ordføreren har lovt å melde seg inn)

MfP representerer mer enn 1 mrd. Innbyggere.

2.  Den største atombomben som er sprengt hadde en effekt på 57 Megatonn. Det var over Novaja Semlja i oktober 1961. Lysglimtet kunne sees 2000 km unna, dvs. samme distanse som Oslo – Roma. Den hadde 3166 ganger større effekt enn «Big boy», Hiroshima bomben. Og hvis man legger samme all sprengstoff som ble brukt i 2 verdenskrig (kan dere forestille dere?), så var den 10 ganger sterkere. Søylen i soppen fikk en høyde på 6, 2 mil!!. Man hadde fått 3.grads forbrenning ved 100 km avstand. Det ble utviklet 2 mrd. kW på 39 nanosekunder. Relativt kraftige saker ja. Brukt over en by ville bety umiddelbar utslettelse f.eks. av hele London. Askeskyen ville bli så enorm at vi ville få famine winter, dvs. ikke noen avling, på 3-4 år. Ref. vulkanutbruddet på Sumatra tidlig på 1800-tallet
med påfølgende global sult, også i Norge.

3.     Einstein har fått den ublide ære av å være atombombens far. Det er ikke helt korrekt; det var en Ungarsk matematiker for knekte koden. Man gikk til Einsteins venn som igjen gikk til Einstein for å verifisere teorien. Einstein hadde jo rede på slikt og han bekreftet det hele. Han var også den første som tok avtand fra å bruke denne kunnskap på å utvikle bomber. Noe av det siste Einstein gjorde rett før han døde i april 1955 var sammen med filosofen Bertrand Russel og 9 andre berømte og eminente akademiker og vitenskapsmenn, var å utgi et varsko-her skriv kalt Einstein-Russel maniestet. Det var rettet mot galskapen i atomopprustningen i den kalde krigen og eventuelle konsekvenser.

FN ble dannet 24. oktober 1945.  Vedtak nr. 1 var at alle atombomber måtte fjernes. FN sliter enda med å implementere dette som kjent. Isteden fikk man på plass en ikke-spredningsavtale, Non Proliferation Treaty, NPT. Det ble åpnet for signering i 1968. Den har i seg et par elementer hvorav et er spesielt merkelig, som jeg vil trekke frem:

-         Avtalen ble mulig ved at alle de som ikke hadde utviklet atomvåpen  godkjente at de som hadde skulle få beholde disse. (USA, Russland, England, Frankrike, Kina)

Videre gikk de som ikke hadde med på at de ei heller skulle utvikle atomvåpen. Med andre ord: de som hadde atomvåpen fikk avtalemessig ALLE maktelementer tenkes kunne.

-         Jeg må si at jeg skjønner ikke helt hvordan det var mulig at man gikk med på dette. Jeg kan ikke se hvilke artikkel som kunne forsvare dette. Det nærmeste er nr. 5: det var enighet om at de skulle fjernes og at forhandlingene skulle foregå «in good faith».

Jeg bruker et bilde på denne situasjonen: En feit gammel mann med en stor sigar går omkring og sier til alle barne at di ikke må begynne å røyke.

- På revisjonskonferansen i FN i 2013 stevnet lille Mashall Island alle atomvåpenmaktene for å ha brutt denne artikkel!!

4.     Den rød-grønne regjeringen hadde en ambisiøs programpost vedr. atomvåpen: Norge skulle spille en ledende pådriverrolle i verden for atomnedrustning. Suksessen med klasebombene skulle gjentas!! Dette var bakgrunnen for at utenriksminister Støre inviterte til en konferanse der de humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen skulle belyses. Den ble avholdt på Oslo Plaza Hotell i mars 2013, 127 land stilte, ingen atomvåpenmakter. Der ble det klart at det var langt flere konsekvenser som burde belyses an de som stod på agendaen. Lettelsen var derfor stor hos utenriksministerens Barth Eides statssekretær Gry Larsen som ledet avslutningsseansen da Mexico påtok seg et oppfølgermøte.

I februar 2014, i Nayarit i Mexico, fortsatte «Oslo-konferansen». Antallet deltakerland var økt til 148, fortsatt ingen atomvåpenmakter. Allerede ved oppstart verserte et rykte om at Østerrike ville invitere til den 3.konferansen og at de hadde til hensikt å få til et vedtak.

Ryktet viste seg å være sant; Østerrike inviterte til dette i desember samme år. Der møtte hele 162 land, men atomvåpenmaktene forble ikke-tilstede, kun med stråmenn og kvinner. Var de begynt å bli urolige for at ROW (Rest Of the World) skulle rotte seg sammen mot dem?

Sluttdokumentet som ble kalt «The Humanitarien Pledge», senere «Austrian Pledge», inneholdt en sterk anbefaling om at det måtte startes forhandlinger om å få på plass et internasjonalt forbud. Dokumentet ble oversendt FN med ønske om at neste «First Session» behandlet det. Så skjedde, september/oktober 2015. Etter meget intrikate og super-diplomatiske forhandlinger ble det vedtatt at det skulle startes et forberedende arbeide i FNs nedrustningsenhet, UNDP, Geneve, kalt OEWG, Open Ended Working Group. 

5. Status og hvad nuh?

OEWG-forhandlingene startet i februar i år, fortsatte i mai og siste runde er i august. Atomvåpenmaktene er fortsatt «bak gardinene», men mairundene viste at en polarisering var på gang. Det ville jo virkelig være å håpe at disse land blir plassert i skammekroken og at verdenssamfunnet krever at de kommer ut med en fornuftig forklaring på hvorfor bare de skal kunne ha dem (atomvåpnene), hvorfor trussel (deterrence) er et akseptabelt virkemiddel og hvor er bærekraften i dette. Hvilke av de 17 bærekraftsmålene kan atomvåpenbransjen gå inn under? 

6. USCM og president Obama
I 2009 hold Amerikas president en berømt tale i Praha; han ville fjerne atomvåpnene. Nobel fredsprisen fikk han for det. Begge deler nokså kontroversielt. Men verden går videre der trillioner av dollar, pund og rubler sprøytes inn i fornying av eksisterende systemer. Rupis også.
 
USA, verdenspolitiet som har militære aktiviteter i hele 148 land, er naturligvis en sentral aktør.  USCM, US Conference of Mayors, sender på sin (v)årlige konferanse  alltid en ønskeliste til landets president. De siste 5 år har det vært med et punkt om atomvåpen. Dette har blitt klarere og kraftigere år for år: De dreier seg alltid om at presidenten bør bruke pengene til atomvåpen på en annen måte og at USAs orsførere har mange gode forslag. I år sa de:

“Calling on the Next U.S. President to Pursue Diplomacy with Other Nuclear-Armed States; Participate in Negotiations for the Elimination of Nuclear Weapons; Cut Nuclear Weapons Spending and Redirect Funds to Meet the Needs of Cities.”

7.     Sluttord
Mange topp politikere ser ut til å få en mer moderat og fornuftig holdning til saker og ting ETTER at de har gått av. Dette gjelder også flere generaler. USAs utenriksminister Colin Powell har kommet til at effektene ved bruk av atomvåpen er kapitalt katastrofale. Ref. min beskrivelse av verdens største spregning.  Powell trekker den slutning at de IKKE kan brukes, dermed er de faktisk ubrukelig!!

Og dermed kan de med fordel fjernes.

Ja, så enkelt kan det sies. Jeg vil runde av med deler av artikkel fra Kinesiske Tao Te Ching om når ting blir for kompliserte:

«Vi bør sløve våre skarpe poeng og rekke opp kompleksitetene i ting.» 

Takk for oppmerksomheten. 




Kan velferdsstaten reddes — om betydningen av forsoning, vennlighet og forpliktelse




Eivind Meland, fastlege Olsvik legesenter i Bergen og professor ved institutt for global helse og samfunnsmedisin/ uib

Power point foredrag på Nordmarken Symposiet i Holmedal Forsamlingshem den 30. juli 2016
___

Autoritær språkbruk i forskjellig tapning

•       Henrik Thune (Tidligere NUPI og UD, Morgenbladet 24-30.6.): Da må Assad tvinges. Han må tvinges med mye tøffere midler, og det gjør man ikke i dag.  Assad har i dag en følelse av at det går hans vei.
•       P4, den nye forebyggende medisinen: “patients must understand that it is their societal responsibility to make their anonymized data available to appropriate scientists and physicians so that the latter can create the predictive medicine of the future that will transform the health of their children and grandchildren” (Bousquet et al, 2011, Genome Medicine, Systems medicine and integrated care to combat chronic noncommunicable diseases).
•       Aggressiv paternalisme og libertansk paternalisme = autoritær bruk av makt
___

Sykelighetens utviklingsstadier

•       Første sykdomsbølge fram til 2. verdenskrig
•       Infeksjonssykdommer – sosiale forbedringer, velferdsstat og antibiotika
•       Andre sykdomsbølge fra krigen fram til i dag
•       Hjerte- og karsykdom og kreft – sosiale forbedringer, velferdsstat og medisinsk behandling
•       Tredje sykdomsbølge fra 1990 fram til i dag
•       Psykiske og kroppslige plager, motivasjons- og relasjonsproblemer – økende sosiale forskjeller, velferdsstaten og medisinen i beste fall en tvetydig rolle, gryende endringer i behandlingsideologi og -etikk
___

Et forsøk på problembeskrivelse og «samfunnsdiagnose»

•       Økende kostnader til helsetjeneste og velferdsstat og minkende effekter på folkehelsen
•       Marginaliserende effekter: Meritokratiet og prekariatet (ikke «citizens», snarere «denizens», de som nektes adgang til fellesskapet) = Tap av sosial tillit og sosial kapital
•       Sosiale ulikheter i helse har økt de siste 30 år også i stater med sterk satsing på helse- og veldferdstjenester
•       Investeringer i helse- og velferdstjenester bidrar ikke lenger til å utlikne sosiale ulikheter i helse (snarere tvert imot)
•       Derfor kan legitimiteten til velferdsstaten være truet
___

Eksistensielle og sosio-kulturelle utfordringer

•       Vanhelse og lidelse uttrykk for nederlag og skam
•       Forbruk, anerkjennelse fra andre og synlighet i samfunnet som remedier mot lidelse
•       Urealistiske forventninger til helsetjenesten og medisinske og psykologiske behandlinger
•       Kulturell narsissisme: Iscenesettelse av seg selv som bedre, vakrere og mer sexy
•       Tilhørighet og solidaritet erstattes av en konkurranseorientert sosial mentalitet
•       Konfrontasjon og paternalisme (Per Fugelli: «kommandomedisin») fører i økende grad til tap av glede, smertefull rigiditet og til helseplager
___
:
Sykdomsforekomsten  øker sannsynligvis pga økte helsetjenester (prostatakreft i S&Fj og Norge)






Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1711 – 6
___

Den tredje sykdomsbølge: lidelse som tilhører livet

•       Påkjenninger og livstraumer som overstiger personens mestringskompetanse (ikke eustress, men distress)
•       Krenkelser, men også selvkrenkelser
•       Det har tvilsom nytte å omdefinere dette til sykdomskategorier og diagnoser
•       Slike diagnoser mangler gyldighet og ved at de representerer påkjenninger som tilhører livet er de grenseløse og appellerer til jakt på offerstatus (sosial anerkjennelse)
•       Hjelp forvandles til undertrykkelse og utstøting med de beste hensikter
•       «Likkistemandatet»: Et behandlingsløfte om å bli befridd fra lidelse og helseplager (kan bare innfris i graven)
___

Helse som ”hel og tilhørende”









Knud Eiler Løgstrup (1904-1980)

-          Vi hører horisontalt til i naturen
-          Jorden tilhører ikke oss, vi tilhører jorden i sameksistens
-          Vi opplyses spontant om moral, om helse, om hva som tjener livet og samlivet
-          Vi er født inn i livet med kompetanse og klokskap
-          Vi kan lære oss å lytte til og bli trygge på hvordan livet opplyser oss
-          Vi kan oppøve evnen til sansende og oppmerksomt nærvær
-          Og derved også oppleve livet som en gave
___

ACT – Aksepterings og forpliktelsesterapi

•       Representerer et alternativ til «likkistemandatet» gjennom empatisk og (selv)medfølende aksept av lidelse
•       Et alternativ til utfordringene knyttet til medisinsk overaktivitet og «overdiagnostikk» gjennom moralsk ansvarliggjøring (ikke moralisme) og verdibaserte dialoger – hva er dine verdier og hvordan vil du virkeliggjøre dem?
•       Et alternativ til en enveis årsaksforståelse, uhensiktsmessige råd om å unngå «årsakene» og automatiske velferdsrettigheter når dette ikke bedrer lidelse og symptomopplevelse
•       Er også politisk og moralsk ansvarlig ved at det også innbefatter samfunnsmessige og kulturelle spørsmål i dialogene (for eksempel tingliggjøringen av kvinnekroppen eller feminiseringen av utdanningen

Det nye mandatet: Hjelp til et oppreist og verdibasert liv
___

Fra ”likkistemandat” til helse


-          Fra symptombekjempelse til fokus på pasientens verdier
-          Fra diagnose til mestring av livsutfordringer
-          Fra symptomunngåelse til aksept og forsoning
-          Fra sykdomsbekjempelse til vennlighet og selvmedfølelse
-          Fra skam over svikt til selvaksept og selvempati
-          Fra en selvevaluerende posisjon til en nærværende og sansende posisjon
___

Kan velferdsstaten (og helsevesenet) reddes?

•       Andre endringer i vår behandlingskultur
•       «Narrativ medisin» der aktiv lytting, interesse, vennlighet og nysgjerrighet kan stimulere til endring av selvforståelse og biografi
•       «Motiverende samtale» som kombinerer betingelsesløs respekt for den andre som person og utforsking og utfordring av alternativ mestring
•       Ja, den kan reddes gjennom aksept, forsoning, vennlighet og forpliktelse











Kyrkan, solidaritet, miljö och klimat







med Rune Wallmyr, kyrkoherde i Nordmarkens Pastorat, Församlingspräst för Holmedal-Karlanda.


    Jag fick inför symposiet ett knippe ord som vart och ett egentligen kunde vara grund för en hel konferens men jag har valt att göra några nedslag i delteman och hoppas att ni ska få ut något av de tankar och fakta som jag vill dela med er.

Gode Gud, välsigna maten. Amen!

   Bonden Per-Gunnar Gunnarsson ber bordsbönen lika självklart som han en gång för 40 år sen blev en av landets första ekologiska lantbrukare. På det dukade bordet med den nystrukna duken står fläskkarrén, potatisen, grönsakerna, gräddsåsen och mjölkkannan – allt från den egna gården på Vikbolandet utanför Norrköping.

   Nog finns det anledning att känna tacksamhet och vördnad riktad mot skapelsens Gud då man är inbjuden till en sådan måltid och även gentemot Guds medarbetare, bonden Per-Gunnar. Det är en känsla av helighet som stiger upp inom en när man närmar sig en sådan måltid. Upplevelsen är förmedlad av Ann-Helen Meyer von Bremen som för ett par år sedan tillsammans med en annan författare skrev boken, Jorden vi äter, en bok som blev Naturskyddsföreningens årsbok.

   Ett faktum värt att beakta är att det för 30 år sedan fanns 40 000 mjölkgårdar i Sverige. Idag är det färre än 5000 kvar. I vår kommun finns enligt uppgift endast fyra gårdar med mjölkproduktion kvar, samtliga här i Holmedal-Karlanda församling.

   Måltiden och ätandet har för många reducerats till enbart en nyttoaspekt då det gäller att fylla på bränsle för att vi ska orka med det vi vill. Tankar på hur beroende vi är av de fina och välbalanserade livsfunktionerna som är en del av skapelsen, funktioner som bygger proteiner, kolhydrater, aminosyror, vitaminer och allt annat som vi behöver, sådana tankar är det inte många av oss som tänker. Våra tankar kring mat och ätande har istället, till följd av en ständigt pumpande reklamflod i brevlådan, Tv-reklamen, mobilen och alla upptänkliga kanaler fått oss att bli som villrådiga åsnor som inte vet vilken hötapp vi ska välja då vi ser och läser om alla de läckerheter som kan fresta våra ögon och kittla våra smaklökar.

   Tittar vi sedan på själva matproduktionen och handeln med livsmedel och råvaror så har den blivit alltmer globaliserad. För några decennier sedan varnade framtidsforskare för att vi inom några år skulle vara helt styrda av och i händerna på ett fåtal multinationella företag. Till viss del har väl farhågorna besannats även om det inte helt följt den utveckling som det varnades för.

    Klart är dock att det skett en gigantisk förändring. Väldigt många av oss som lever i den rika delen av världen har i stor utsträckning tappat medvetenheten om vårt beroende av jorden och skapelsen när det gäller den mat vi köper i saluhallar och livsmedelsbutiker. Vi ser inte mycket av själva produktions-processen och mycket få av oss är involverade i själva hantverket med odling och uppfödning. Vi kan idag året runt hitta ca 40 000 varor i en större livsmedelsbutik, en siffra som för 30 år sedan låg på 4000, alltså bara en tiondel av dagens utbud. Vi är den första generationen människor som inte bara kan äta oss mätta utan även välja vad vi för stunden vill ha oberoende av årstid eller geografisk ort (nästan). Inom loppet av 24 timmar kan en restauranggrossist få in råvaror från i stort sett världens alla hörn.

   Dagens barn har i de allra flesta fall ingen större aning om hur den långa kedja, från jord till bord, ser ut och hur det går till innan maten står på bordet.

   Kyrkans arv från judendomen lärde oss en gång att be bordsbön, något som också håller på att tappas bort även i kyrkliga sammanhang och bland troende familjer.

   I troende judiska familjer ber man regelbundet bordsbön. Judisk kultur och religion är ju som bekant mycket noggranna då det gäller att föra kulturarv och kulturtraditioner vidare. Den judiska bordsbönen lyder: Lovad vare du, Herre, vår Gud, världens konung, som låter bröd framgå ur jorden. Här får man ständigt en påminnelse och en medvetenhet om det stora sammanhanget bakom matens tillkomst och det väcker i sin tur frågor kring de nära och mindre sammanhangen omkring matens framställning. Det kan låta högtravande, men faktum är att varje lantbrukare, varje odlare, sköter om och ansvarar för en del av Guds skapelse oavsett om de tänker på det sättet eller inte.

Skapelse och miljö

   En annan fråga som i vår tid blivit föremål för mycket forskning och debatt är själva sättet att odla, högteknologiskt och modernt, med bl.a. konstgödsel och genmanipulerade grödor såväl som användning av genmanipulation inom djuruppfödning eller ett sätt att bedriva odling och uppfödning som är styrt av ett ekologiskt tänkande med ett minimum av konstlade medel eller inga gifter och kemikalier alls än sådant som finns i naturen själv. Debatten om vilket sätt att bedriva jordbruk som är mest resurseffektivt och minst skadligt för miljön böljar ständigt fram och tillbaka. På ledarsidan i torsdagens Nya Wermlands-tidningen fanns en artikel på ämnet där det rapporterades att Livsmedelsverket i en ny rapport säger att det inte går att hävda att ekologiskt är att föredra framför konventionell odling. Det sägs vidare att mat verkar ha blivit en ny världsreligion där det finns gott om falangstrider och förgreningar. Var och en av dem är övertygad om att deras sätt att tro och tänka är det rätta. Att handla ekologiskt har blivit en trend som gripit om sig alltmer på senaste tiden. Förra året ökade försäljningen av ekologiskt producerad mat med 39%. Vi har också många av våra ungdomar som väljer att äta vegetariskt eller att bli veganer.    Många kommuner sätter också upp mål för hur stor del av maten som ska vara ekologisk i den offentliga sektorn.

   Debatten hämtar förstås sin näring ur frågorna om huruvida jordens resurser ska räcka till att föda alla jordens människor och hur vårt sätt att hantera själva resursuttaget leder till ständigt växande miljöproblem som gör att vi idag talar om det stora klimathotet. Jordens befolkning har ju aldrig varit så stor som idag.

   Befolkningsökningen fortskrider och mänskligheten har därför ett växande näringsbehov. Vi vet också mycket väl att jordens resurser i många fall är ändliga och att den ekologiska balansen i biosfären är mycket fin och mycket känslig för störningar som vi människor orsakar genom vårt sätt att hantera skapelsen. Hur kan vi balansera och hantera koldioxidutsläpp och kväveläckage? Vilka konsekvenser får vårt allt ensidigare urval av grödor och växter, kött-, fisk-, och fågeluppfödning? Oavsett om vi äter kycklingfilé i Bombay, Säffle eller Washington så kan vi vara nästan 100-procentigt säkra på att filén kommer från någon av de TVÅ kycklingraser som används världen över. Hur går det med jordens biologiska mångfald? Hur påverkas våra jordar på lång sikt av bekämpningsmedel och konstgödningsmetoder? Någon har uttryckt det så här: Vårt kylskåp sätter avtryck i landskapet.

   Det judiska och kristna arvet har än en gång något viktigt att säga oss. Jag tänker på orden i 1 Mos. första kapitel där Gud ger människan ett tydligt uppdrag.  26 Gud sade: ”Vi skall göra människor som är vår avbild, lika oss. De skall härska över havets fiskar, himlens fåglar, boskapen, alla vilda djur och alla kräldjur som finns på jorden.” 27 Gud skapade människan till sin avbild, till Guds avbild skapade han henne. Som man och kvinna skapade han dem.28 Gud välsignade dem och sade till dem: ”Var fruktsamma och föröka er, uppfyll jorden och lägg den under er. Härska över havets fiskar och himlens fåglar och över alla djur som myllrar på jorden.”

   I den tidigare svenska bibelöversättningen hade man valt ordet råda istället för härska, en viss nyansskillnad, men den hebreiska grundtextens ord är otvetydigt ett uttryck för att utöva bestämmanderätt. Människan är enligt klassiskt judisk/kristen syn skapelsens krona. Men det är också tydligt att människan är ämnad att ha rollen av förvaltare/brukare och att vara Guds medarbetare, något som växer fram allt tydligare i det nya förbundets tid, den tid som tar sin början i och med Jesu Kristi liv och gärning.

   Guds skapelse är en gåva till oss och den delas mellan dem som lever i och av skapelsen idag och dem som vi har att dela resurserna med under kommande generationer. Här är ett uttryck eller talesätt som jag kommer ihåg från tiden när miljöfrågorna kändes som något nytt och då man i olika sammanhang citerade den gamle indianhövdingen Seattles tal som andades respekt och helig vördnad inför naturen och skapelsen. Kanske ni kommer ihåg.

   Talesättet jag tänkte på är: Vi ärver inte jorden av våra förfäder – vi lånar den av våra barn.  Människan har ansvaret och uppgiften att förvalta jorden som ett lån och att leva i samklang med naturen och hela skapelsen – detta alldeles oberoende av vilken livssyn, tro eller gudsuppfattning vi omfattar. Det kan låta uppkäftigt men varje människa är troende när det gäller sin livsåskådning eller världsuppfattning. Ingen kan nämligen med bestämdhet säga ”Jag vet”.

Klimatet och solidariteten med de utsatta

    För att återknyta till min inledning med bordsbönen så ger den dessutom perspektiv på att mat på bordet varje dag inte är en självklarhet. Här kommer solidaritetstanken in. Det finns många exempel på bordsböner och många av dem tar upp problemet att vi inte delar lika i vår värld. Får man in det här med att be bordsbön tror jag det blir lättare att komma ihåg att dela med sig i övriga livet.

   Svenska Kyrkan genomför varje år både julkampanj och fastekampanj som har som mål att bana väg för större rättvisa i världen genom att lindra nöd som finns till följd av brist på mat, brist på sjukvård och medicin, brist på utbildning osv. Jag vill här vara snar att betona att kyrkorna ingalunda är ensamma om sådana kampanjer och sådant ständigt pågående arbete för rättvisa och fred.

   Vi är också aktivt med i andra kampanjer såsom Världens Barn och stöder genom vår verksamhet en mängd andra organisationer och olika rörelser såsom Röda korset, Läkare utan gränser, Individuell Människohjälp, Amnesty International, Svenska Freds m.fl. Drivkraften är förstås det kristna kärleksbudskapet med den gyllene regeln (Matt. 7:12) och det dubbla kärleksbudet (Matt.22:37-39) som grund.  Solidaritets- och rättvisetanken liksom medmänsklighet och empati är bärande idé och patos i väldigt många organisationer, förbund och rörelser.

    Utifrån ett rättviseperspektiv har Sverige, tillsammans med andra länder med välstånd, också ett ansvar för att bidra till utvecklingsländernas klimatanpass-ning och klimatomställning. Det förhåller sig ju som bekant så att det är de fattiga länderna som drabbas hårdast av den klimatförändring som vi i den välbeställda delen av världen orsakar. Detta är en tydlig fråga om solidaritet med våra bröder och systrar i den fattigare delen av världen.

   Klimatfrå­gan ställer oss inför etiska utmaningar, som handlar om hur vi fördelar jordens resurser. Svenska kyrkan har som en del av den världsvida kyrkan under lång tid och på olika sätt engagerat sig i klimatfrågan.

   Klimatfrågan är både lokal och global. Sverige har tillsammans med andra in­dustrialiserade länder ett historiskt ansvar för de utsläpp vi gjort under lång tid, och som har bidragit till dagens temperaturhöjning. Enligt FN:s klimatpanel, IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), så kan man med 95% säkerhet säga att det är mänsklig aktivitet som orsakar merparten av den klimatförändring som vi kan observera. (IPCC:s femte rapport 2013.) Juni var den fjortonde månade i rad med rekordvärme på land såväl som i haven enligt TT-AFP.

I det globala perspektivet bör klimatfrågan hanteras som en del av mänsklighetens dubbla utmaning – att hejda klimatförändringarna samtidigt som miljarder människor ges chansen till utveckling, bort från fattigdom och förtryck. Rättviseperspektivet är avgörande eftersom klimatförändringarna i sig är orättvisa. Människor som lever i fattig­dom och som drabbas svårast av klimatförändringarna har bidragit minst till att skapa problemet. De riskerar att berövas rätten till utveckling eftersom indus­triländerna redan har uttömt atmosfärens förmåga att ta emot utsläpp. En faktanotis från En rapport av Richard Heede, 2013, säger att 90 företag i världen står för 2/3 av alla utsläpp och flera av de största av dessa företag finansierar kampanjer som försöker motbevisa klimathotet.

   Den vetenskapliga kunskapen om klimatförändringarna ökar, handling och förändring måste ske snarast och på bred front. Svenska kyrkan anser att svensk klimatpolitik behöver ha ett brett perspektiv som tydligt sammanlänkar klimat­frågan med konsumtions- och livsstilsfrågor.

   Svenska kyrkan menar att Sveriges klimatpolitik ska kunna motiveras ur ett rättviseperspektiv. Sverige har ett historiskt och moraliskt ansvar att genom sitt ager­ande motverka den orättvisa som klimatförändringen präglas av. Detta kan även bidra till att överbrygga den förtroendeklyfta som idag präglar de internationella klimatförhandlingarna.

   Sveriges sociala och ekonomiska samhällsstruktur och geografiska läge, med bland annat god tillgång till såväl biobränslen som vind- och vattenkraft samt solenergi, ger oss särskilt goda förutsättningar för en klimatomställning. Tekniska och or­ganisatoriska lösningar som utvecklas och genomförs i Sverige ska också vara möjliga att anpassas till andra förhållanden och därigenom kunna bidra till klimat­omställningen i andra delar av världen genom att medverka till att tidigarelägga teknikskiften.

   Hoppet om en möjlig framtid och en god framtid dessutom är något som vi som kyrka i vår tid måste vara med och bygga och skapa visioner för. Här går vi hand i hand med andra kyrkor och samfund genom samarbetsorgan nationellt och internationellt. Vi följer och stöder också arbete som sker genom olika internationella organ som FN.

   Vi står med utmaningar, men också möjligheter, att ge oss av på en spännande resa för mänsklighetens, framtidens och skapelsens skull.



Verdivalg i utenriks-, forsvar- og sikkerhetspolitikken


Av Knut Vidar Paulsen. Nordahl Grieg Fredsfond
        
Nordmarken Symposiet 29. juli 2016.

 

Ansvar og muligheter er rammen om Nordmarken Symposiet 2016, og Høringsinnspillet: Forandring med Ansvar og Muligheter i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. En endringsplan fra 2016 til 2030, skrev jeg ferdig på Äppelgården Luggerud i Bäckevarv tirsdag den 27. juni. Det er vårt bidrag ut i fra et norsk, nordisk, arktisk og OSSE-ståsted, for å gi relevante innspill i vår del av verden til fordel for FNs rammeverk: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». Foredraget og Høringsinnspillet vil bli lagt ut på www.fredsfond.info , www.norfm.org og www.leidin.info.

*

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (CP) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 12. desember 1966, trådte i kraft 23. mars 1976. Ratifisert av Norge 13. september 1972.

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ESC) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 16. desember 1966, trådte i kraft 3. januar 1976. Ratifisert av Norge 13. september 1972.

I dag er menneskerettighetene skrevet inn i Norges Grunnlov av 2014.

Under tiåret Russland lå nede under Boris Jeltsin fikk Europa et helt nett av politiske samarbeidsavtaler og militære «tillitskapende tiltak», som gjensidige inspeksjoner, styrketak og varslinger. USA under Bush jr. svarte med å suspendere atomvåpenavtalen om ABM-våpen og ville at NATO åpnet for medlemskap av de tidligere sovjetrepublikkene Georgia og Ukraina. NATO har i dag flere land (41) som «partnere». Tallet på medlemsland er økt fra 18 til 28.

Under tiåret Russland lå nede under Boris Jeltsin fikk Europa et helt nett av politiske samarbeidsavtaler og militære «tillitskapende tiltak», som gjensidige inspeksjoner, styrketak og varslinger. USA under Bush jr. svarte med å suspendere atomvåpenavtalen om ABM-våpen og ville at NATO åpnet for medlemskap av de tidligere sovjetrepublikkene Georgia og Ukraina. NATO har i dag flere land (41) som «partnere». Tallet på medlemsland er økt fra 18 til 28.


I dag må vi alle stille krav til NATO, Russland og de andre atomvåpenmaktene om: å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT) eller som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser — på veien til vedtak av en FN konvensjon om Forbud mot kjernevåpen.

Viktige skritt på veien til å avvikle doktrinen om atomavskrekking er at atommaktene tar atomvåpene ut av operativ tjeneste og at de skiller atomstridshodene fra bærerakettene og overfører dem til lager for en gjensidig destruksjon innen 2020 gjennom en fellesavtale.

Etter Arbeiderpartiets landsmøtevedtak i april 2015 som støttet en FN konvensjon om Forbud mot kjernevåpen uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at arbeidet for å forby kjernefysiske våpen ikke handlet om ensidig nedrustning i NATO og dermed ikke var i strid med allianseforpliktelsene.

På Stortinget ble det i våren 2016 truffet et kompromiss der ordet «forbud» ble utelatt. I stedet bes regjeringen arbeide «langsiktig for en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen». Denne tilnærmingen skal også gjelde for tillitskapende samarbeid over blokkgrenser og balanserte reduksjoner av de konvensjonelle styrkene.














Antall atomvåpen fordelt på land

Per januar 2016:

Land            Utplasserte                Andre                        Totalt          
                     stridshoder*              stridshoder

USA               1930                    5070                      7000

Russland         1790                    5500                      7290
                    
Storbritannia     120                       95                        215

Frankrike          280                       20                        300

Kina               ukjent                    260                        260

Pakistan         ukjent                 110-130                 110-130

Israel             ukjent                      80                          80

TOTALT          4120                      11275                          15395    

Kilde: FN-sambandet

Da Norges forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen la frem sitt råd til regjeringen høsten 2015 beveget han seg bort fra den tidligere linjen med tillitskapende militær øvelser mellom Norge, Russland og USA, samt de tillitskapende militære beredskapsøvelsene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland knyttet til terrorisme og oljeinstallasjonene i nord.

Den 6. juni 2014 i samband med D-dagenjubileet, uttalte general Sverre Diesen til NRK: «For russerne er det viktig å være respektert. Det kommer av deres historiske tankegang».

Russlands historiske tankegang følger av at landet har vært invadert fra vest flere ganger: av svenske Karl XII. på 1700-tallet, av Napoleon på 1800-tallet og av tyskerne to ganger på 1900-tallet.

«– Skal ein unngå at krisa i Ukraina fører til ein ny kald krig, er det nødvendig å forstå korleis verda ser ut på den andre sida. Der har EU og delvis Nato svikta, og eg er glad for at Jens Stoltenberg nå er på veg inn som generalsekretær i Nato, sa tidlegare Høgre-statsminister Kåre Willoch i ein debatt på Arendalsuka torsdag.


Willoch meiner EU burde ha sett at Russland ikkje kunne godta at flåtebasen på Sevastopol på Krim vart ein del av EU-området. Han peika på at Janukovitsj-regimet vart kasta ved eit kupp, noko som også er Russlands oppfatning. Willoch viste også til det ulogiske i at Vesten ikkje vil godta ei folkerøysting om lausriving på Krim, samtidig som ein aksepterer det i Skottland», meldte Tom Hetland fra Arendaluka, publisert 14. august 2014 klokka 17.37.

Kuppet i Ukraina 22. februar 2014 brakte høyreorienterte nasjonalistiske elementer i regjeringsposisjon i Ukraina. President Janukovitsj ble fjernet som nasjonens leder gjennom tiltak som brøt med landets forfatning, og nazistiske miljøer tok til vold.

Da kuppregjeringen forbød russisktalende på Krim og i Øst-Ukraina å benytte sitt morsmål — russisk — ble det arrangert folkeavstemning på Krim den 17. mars 2014. I Luhansk og Donetsk ble det opprør på bakgrunn av språkforbudet og rehabilitering av nazistiske symboler i Ukraina.

Klokken 19.00 norsk tid 17. mars 2014 stengte valglokalene på Krim. En og en halv million mennesker hadde da hatt mulighet til å delta i avstemmingen om Krims videre fremtid. Når halvparten av stemmene var talt opp viste den at 95,5 prosent av velgerne stemt for å bli en del av Russland, slik området var før begivenhetene i 1954. Valgdeltakelsen var på 80 prosent. Den tartarske minoriteten på Krim har også fått garanterte språklige rettigheter etter at folket på Krim valgte å bli en del av Den russiske føderative republikk.

Dette er rettsriktig gjort, ikke folkerettsstridig slik NATO framstiller det. Folkeavstemningen og valgene søkte en tilknytning som sikret de politiske, sivile, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter til den russisk språklige minoriteten i Ukraina.

Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har i en rådgivende uttalelse vedrørende Kosovo og det ensidige vedtaket om selvstendighet konstatert at dette ikke var folkerettsstridig. Altså et vedtak som ikke en gang var tuftet på en folkeavstemning i Kosovo — men kun truffet i delstatsparlamentet, da Kosovo fortsatt var en del av Serbia — ble ansett som lovlig selv om det stred mot den Serbiske konstitusjonen.

Skal NATO opptre i samsvar med Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) må alliansen akseptere folkeavstemningen på Krim, der folkeviljen klart uttrykte tilhørighet til Russland.

Ved valgene den 3. november 2014 i Donetsk vant Aleksandr Zakhartsjenko valget med nesten 80 prosent av stemmene. Igor Plotnitskij vant og sikret seg 63 prosent av stemmene i Lugansk.

Folkeavstemningen og valgene styrket områdenes autonome legitimitet i Europa basert på prinsippet om folkesuverenitet og autonomi også for språklige minoriteter, prinsipper som også er nedfelt i Minskavtale II.

Trass i våpenhvileavtalen i Minsk har Kiev igangsatt kamper i flere områder i de østlige delene av Ukraina og brutt demarkasjonslinjen mellom Ukraina og Folkerepublikkene Lugansk/Donetsk.

Norge og Nordisk råd må på denne bakgrunn kreve at Minsk II-avtalen respekteres. og benytte vår innflytelse i EU, Verdensbanken og IMF til å innstille overføringene til Ukraina før våpenhvilen er gjenetablert. Kiev skal foreta en avvæpning av de nazistiske militære forband og innledet en prosess mot en fredsavtale. Folkerepublikkene Luhansk/Donetsk må få beholde sine selvforsvarsstyrker, sikres skattleggingsrett og sjølråderett i en utvidet autonomi i Ukraina., Folkerepublikkene Luhansk/Donetsk og Ukraina skal beholde sin atomvåpenfrihet, væpnede nøytralitet og alliansefrihet. Ukraina tilbys medlemskap i EFTA.

Utenriksminister Børge Brende «understrekar at ei politisk løysing i Ukraina også må innehalda krav til den ukrainske regjeringa om å sikra rettane til dei russiskspråklege innbyggjarane i landet, blant anna ved grunnlovsfesting av retten til å bruka russisk språk, og ved å innføra større grad av sjølvstyre for regionane», meldte Tom Hetland fra Arendaluka 2014.

I solidaritet med kuppmakerne i Kiev besluttet Regjeringen Solberg i mars 2014 å innstille alle planlagte bilaterale militære aktiviteter med Russland ut mai, for deretter å gjøre en ny vurdering.

Dette var i tråd med linjen Norges nærmeste allierte la seg på. Innstilling av samarbeidet ut 2014 innebar i praksis at planleggingen av 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014, ikke ble iverksatt. For eksempel:

·         Besøk fra den russiske hærsjefen
·         Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
·         Bilaterale embetssamtaler.

Disse besøkene bør nå finne sted i forbindelse med Stortingets behandling av Langtidsplanen for forsvaret. I forbindelse med regjeringens endring av nåværende militærpolitikk med avskrekking og beroligeutformingen til fordel for væpnet suverenitet og tillitsskapende samarbeid med Russland.

Innen rammen av Norges medlemskap i NATO kan det nå åpnes for en ny defensiv og tillitsskaspende nordisk balanse mellom NATO-landet Norge, alliansefrie land og naboland.

Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og om mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, er opprettholdt og fungerer normalt. Kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten er også videreført. Dette bidrar til å ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt ivareta stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.
 
Et tillitsskapende tiltak vil være at norske Brigade Nord og russiske 200, motoriserte infanteribrigade i Petsjenga drøfter muligheten av samtrening parallelt med mulige samtaler mellom NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i samvirke med landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA.
 
Den tidligere norsk/russiske enigheten om en gjensidig sikkerhetsavtale som tillater utveksling av gradert informasjon, er ingen plikt til å utveksle informasjon, men kan gjøre nye tillitskapende tiltak mulig. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bør også aktivt følge dette sporet.
 
Henry Kissinger skrev i The Washington Post 5. mars 2014:«Hvis Ukraina skal overleve og utvikle seg, må det ikke være noen av sidenes utpost mot den andre — det må fungere som en bro mellom dem». Det var kloke ord.

Verdensbanken og IMF støttet president Porosjenko for å sikre at offentlig eid eiendom og selskaper blir privatisert. Den økonomiske støtten til regimet i Ukraina gjør det mulig å finansiere krigen mot den russiskspråklige befolkningen i Luhansk og Donetsk, og iverksette sabotasje mot infrastruktur på Krim.

Polen krevde i uke 29 2016 at Ukraina tar avstand og fordømte ukrainske fascisters folkemord på mer en hundre tusen polakker under Den annen verdenskrig.

Dette er nok en forutsetning, da Polen har har hentet fram igjen drømmen om Intermarium. En polsk plan fra mellomkrigstiden om å etablere en føderasjon av sentral- og østauropeiske land mellom havene Østersjøen og Svartehavet, og gjerne også Adriaterhavet, mellom Russland og Tyskland. Denne mulige føderasjonen kan inngå som en atomvåpenfri sone knyttet til den Sentral-Asiatiske atomvåpenfrie sonen og bør basere seg på væpnet suverinitet og udelelig sikkerhet i tillitsskapende samarbeid med naboland.

Polen har ambisjon om å være leder for for en regional allianse som danner motvekt mot Russland og Tyskland. Landet er det største og mest folkerike landet i regionen og søker en lederrolle i Visegrad-landene for å få økt makt innad i EU.

*

Regjeringen har i sin proposisjon langt på vei fulgt forsvarssjefens militærfaglige anbefalinger og lagt frem en militær struktur som ikke har til siktemål redusere de norske og verdenssamfunnets militære styrker.  Imidlertid kan det være åpning for å igangsette en prosess, for å avvikle den rustningsdrivende doktrinen om avskrekking med atomvåpen sammen med de foreldede doktrinene om konvensjonell avskrekking til fordel for væpnet suverenitet og udelelig sikkerhet medtillitskapende samarbeid i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.
 
I dag vil 10 prosent av militærutgiftene dekke de behov FNs 193 medlemsstater vedtok den 28. september 2015 i dokumentet: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
 
Dokumentets 17 bærekraftsmål for de neste 14 årene spenner fra å avskaffe ekstrem fattigdom og sult, bekjempe ulikhet og urettferdighet, til å takle klimakriser og sørge for et blomstrende næringsliv med jobber til alle.  Et delmål slår fast at de fattigste i landene skal ha større inntekstvekst enn de rikeste. Dette er et politisk verdivalg.
 
Nordahl Grieg Fredsfond er i likhet med LO og Norges Offisersforbund (NOF) kritiske til følgende punkter:
 
·         Nedlegging av basen på Andøya.
·         Flytting av Dell-helikoptrene fra Rygge.
·         Uklar status for Hæren.

Nordahl Grieg Fredsfond ønsker en utvikling i nord med mer tillitskapende tiltak mellom Norge, Sverige, Finland, Russland og USA og en utfasing av terskelforsvaret i nord til fordel for væpnet suverenitet og udelelig sikkerhet med tillitsskapende samarbeid mellom alliansefrie land og land med forskjellig aliansetilknytning.. Vi minner om at LO og NOF motsetter seg en endring fra terskelforsvar til avskrekkingsforsvar.

Skal Norge anskaffe nye kampfly bør antallet begrenses til 25.
 
En militær budsjettopptrapping er ikke svaret på våre utfordringer nasjonalt eller globalt.
 
Sikkerhetspolitikken i det europeiske området må basere seg på å ivareta indre og ytre sikkerhet eller udelelig sikkerhet ved å reetablere Organisasjonen Den nordlige dimensjon.

Etter en nådeløs kamp under Den annen verdenskrig med enorme lidelser; med tap av 25 millioner mennesker og landet rasert, sto Den røde Arme som seierherrer i Berlin. Dette skal vi aldri glemme.

De nordiske land har verdens 9 største økonomi og den er like stor som den russiske. Dette gir oss et stort globalt ansvar for de verdivalg vi tar, men også mange nye muligheter.

La oss sammen se på noen prinsipper og løsninger knyttet til verdivalg i utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Menneskerettighetene, Genévekonvensjonen og Nürenbergprosessen

De nordiske land har ratifisert menneskerettighetene (CP og ESC), men ikke løst alle spørsmål knyttet til de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene.

Fattigdommen er ennå ikke avskaffet i de nordiske land enten én benytter seg av OECDs fattigdoms norm på 50 %, EUs norm på 60 % eller Høringsinnspillet: Forandrings norm på 70 % av medianinntekten eller beregninger foretatt ut i fra middelinntekten i et land.

USA har ikke ratifisert menneskerettighetene (ESC — de sosiale, økonomiske og kulturelle) og om lag 50 millioner mennesker i USA lever under fattighetsgrense normen.

De nordiske land har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig. Dette er et verdivalg som legger føringer for at de nordiske land skal delta i fredsbevarende operasjoner i tråd med ratifiserte artikler i Genèvekonvensjonene og i samsvar med folkerettsforankrede FN-mandat.

Parlamentene i Norden skal i samsvar med dette vedta lover som forbyr eksport av militært materiell til krigførende land som ikke har ratifisert og følger artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene.

De nordiske land er tilsluttet Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ). ). USA og Russland er det ikke!

*

Nürnbergprosessen var en serie rettssaker ført i Nürnberg i årene 1945 til 1949 mot politiske, økonomiske og militære ledere fra Det tredje rike. Den internasjonale prosessen fant sted fra november 1945 til oktober 1946. Alle de tiltalte ble anklaget på opptil fire punkter:

1.      Konspirasjon for å utføre forbrytelser i punkt 2-4.
2.      Forbrytelser mot freden.
3.      Krigsforbrytelser.
4.      Forbrytelser mot menneskeheten.

Nettstedet: www.Voltairenet.org  (31.01.2013) har angitt følgende offisielle tall for Libya under styret til Muammar al-Gaddafi: 3,8 millioner libyere; 2,5 millioner utenlandske arbeidere; til sammen 6,3 millioner innbyggere.

Nettstedet oppga 31.01.2013 at 1,6 millioner libyere var i eksil, 2, 5 millioner utenlandske arbeidere har flyktet fra landet av frykt for rasistiske angrep. Tilbake i Libya bor om lag 2,2 millioner innbyggere under svært utrygge forhold som en følge av NATO og Norges bombing av landet.

Norge slapp 557 bomber over Libya i 2011. Nordahl Grieg Fredsfond har i samsvar med Genévekonvensjonene og de fire punktene som ble lagt til grunn for tiltale under Nürnbergprosessen anbefalt alle partier som stiller til Stortingsvalg å få reist og avklart de rettslige spørsmålet knyttet til flyverne, regjeringen og Stortingets ansvar under bombingen av Libya..

NATO og ukontrollert norske bombeaktivitet i Libya har Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité ferdigbehandlet i møte 18. mars 2014. Den besluttet at Nordahl Griegs Fredsfonds henvendelse av 24. september 2013 ikke skal legges fram for Stortinget. Det Åpne brevet: Rettslige følger av krigsforbrytelser datert 19. mars 2013 er oversendt Stortingets presidentskap og medlemmene av Forsvars- og utenrikskomiteen og er offentliggjort i budstikka: FRED&MILJØ nr. 2 – 2013.

Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har imidlertid fremmet for Stortinget forslag om at Norges rolle under Libya bombingen blir gransket. Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet stemte ned dette forslaget.

Fredsdividenden etter Den kalde krigen og endringene i Østen

I 1982 utgjorde verdens utgifter til militært forbruk mer enn den samlede inntekten til de 1500 millioner mennesker som levde i de 50 fattigste landene. Prisen på ett enkelt moderne jagerfly var nok til å vaksinere 3 millioner barn mot de vanligste barnesykdommene. Prisen for en atomubåt med sine raketter tilsvarte hundre tusen årsverk innen eldre omsorgen.

Utgifter til militære varer og tjenester er en form for forbruk som krever ressurser som ellers ville ha blitt brukt i det sivile samfunn.

«Store flåter og hærer» var et eksempel på «uproduktivt arbeid», skrev sosialøkonomiens far Adam Smith ut i fra sitt kristne verdigrunnlag om liberal økonomi etter de engelsk-franske kriger i 1756–63.

Etter enda mer blodige euroepiske kriger i 1790-årene, uttalte en annen klassisk økonom, Jean‑Baptiste Say: «Smith kaller soldaten en uproduktiv arbeider. Ved Gud om dette var sant, for han er enda mer enn en destruktiv arbeider, ikke bare unnlater han å berike samfunnet med noe nyttig og forbruker hva som kreves for hans underhold, men altfor ofte beordres han til å ødelegge, til ingen nytte for han selv, hva andre med strev har bygget opp».

Statene i verdenssamfunnet kan derfor ikke oppnå økt sikkerhet ved atomvåpen- og konvensjonell avskrekking. Tillitskapende samarbeid og dialog med nabostater vil styrke indre og ytre sikkerhet på veien mot udelelig sikkerhet.

*

Mellom 1987 og 1994 beløp den samlede reduksjonen i forsvarsutgiftene seg til omkring 935 milliarder USD – som tilsvarer grovt regnet ett års militærutgifter i verden. Av de rundt 32 millioner soldater i 1990, ble omkring 2,2 millioner demobilisert i 1990–1992, omtrent det samme tall ble demobilisert fram til 1994. Tallene er hentet fra rapporten «Jordas tilstand for 1994» fra Worldwatch Institute.

Nedleggelse av baser og anlegg på 80- og 90-tallet omfattet tre – fire millioner av de daværende 15 millioner arbeidsplassene i verdens våpenrelaterte industri.

Mellom 1990 og 1994 trakk Sovjetunionen, og deretter Russland, tilbake over 700 000 soldater og 500 000 sivile familiemedlemmer og andre fra Sentral- og Øst-Europa, og fra andre land – den største militære tilbaketrekkingen i historien i fredstid. I 1994 brukte verdens regjeringer grovt regnet 16 milliarder USD til demilitarisering og fredsskapende virksomhet, eller omkring to prosent av de globale militærutgiftene.

USA gjennomførte militærreduksjoner mot slutten av 80-årene med basestengninger og la ned noen av de 895 militærinstallasjonene i utlandet, da landet førte omlag 174 000 soldater hjem.

I dag har USA militære baser i 175 av FNs 192 medlemsland.

·        Tall fra SIPRI viser at USA i 2008 sto for 40 % av verdens rustningsutgifter. USAs president Barack Obama største militærbudsjett var på 720 milliarder dollar (4320 milliarder kroner). Hele 56 % av USAs føderale budsjett. Det amerikanske militærbudsjettet utgjør om lag 5 % av brutto nasjonalprodukt, BNP mot 7–10 % under Den kalde krigen.

·        Kinas forsvarsbudsjett for 2009 var ifølge offisielle kinesiske opplysninger 480,7 milliarder yuan, tilsvarende vel 500 milliarder kroner, som utgjør 6,3 prosent av det kinesiske forsvarsbudsjettet. I penger er forsvarsbudsjettet på 2000-tallet økt fra ca. 120 milliarder yuan (124,8 milliarder kroner) til 1074[1] milliarder kroner. Det tilsvarer mer enn en åttedobling, mens antallet soldater og offiserer er redusert fra 3 millioner til 2,3 millioner. Kina er tilsluttet Collective Securitu Treaty Organisation (CSTO).

·        De russiske forsvarsstyrkene i 1992 var på 2,8 millioner mann, i 1999 1,2 millioner og i 2003 850 000 mann (Menon, 2004, s. 254). De årlige russiske forsvarsutgiftene utgjorde 3,9 % av brutto nasjonalprodukt, BNP. (Russia. The World Factbook, CIA, 2009). President Vladimir Putin foreslår at han innen 2020 vil bruke rundt 3600 kroner på å ruste opp forsvaret. Russland er tilsluttet Collective Securitu Treaty Organisation (CSTO).

·        NATO-landene sto før finanskrisen for 70 % av verdens militærutgifter og forsvarseksperter har pekt på at det er to millioner NATO soldater i Europa. Disse tallene er endret som en følge av finanskrisen. Nå krever NATO en økning til 2 % av militærbudsjettet.

En del av pengeforbruket har gått med til å håndtere arvegodset etter de militære arsenalene. Etter NATOs krig i Jugoslavia, USA og de villiges krig i Afghanistan og Irak, NATOs bombing av Libya og utvidelse østover har NATO 29 medlemsland.

USA avviklet ABM-avtalen i 2002. INF avtalen av 1987 (avtalen om mellomdistanseraketter) under Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov er falt etter utplassering av Rakettskjoldet (der rakettsystemet kan benyttes som angrepsmissiler). De globale militærutgiftene øker nå igjen.

I 2011 brukte atomvåpenmaktene omlag 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen. USA sto for 61,3 milliarder dollar av dette og de neste ti årene er det beregnet at atomvåpenmaktene vil brukes 5 500 milliarder dollar på atomvåpen. Det tilsvarer ordinære FN budsjett i 200 år, eller nok til å innfri FNs Tusenårsmål 25 ganger.

For å redusere verdenssamfunnets militære styrker skal den rustningsdrivende doktrinen om avskrekking med atomvåpen avvikles sammen med de foreldede doktrinene om konvensjonell avskrekking til fordel for udelelig sikkerhet medtillitskapende samarbeid i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

I dag vil 10 prosent av militærutgiftene dekke de behov FNs 193 medlemsstater vedtok den 28. september 2015 i dokumentet: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Dokumentets 17 bærekraftsmål for de neste 14 årene spenner fra å avskaffe ekstrem fattigdom og sult, bekjempe ulikhet og urettferdighet, til å takle klimakriser og sørge for et blomstrende næringsliv med jobber til alle.  Et delmål slår fast at de fattigste i landene skal ha større inntekstvekst enn de rikeste. Dette er et politisk verdivalg.

Etter flere år med redusert militært forbruk representerte året 2015 et brudd med denne utviklingen. For første gang siden 2011 økte de globale militære utgiftene, til tross for at lavere oljepriser og økonomisk krise rammet mange land.

Det globale militære forbruket var på 1 676 milliarder dollar i 2015, noe som er 2,3 % av verdens samlede BNP. Dette representerer en økning på omlag 1 % sammenlignet med 2014. Midler som burde vært anvendt til å avskaffe sult og fattigdom, og til nullutslipps tiltak nasjonalt og globalt.

Økningen i det globale militære forbruket er først og fremst et uttrykk for at Kina og Russland utfordrer USAs militære hegemoni. Fortsatt høyt militært forbruk i Asia, Øst- og Mellom-Europa og noen land i Midtøsten følger av avskrekkings- og sanksjonspolitikken. Tilførselen av penger til det politisk/budsjett finansierte/militærindustrielle/kompleks er økt. Norge er i dag verdens niende største våpeneksportør pr. capita.

*

Styrkeoppbyggingen i Gulehavet, Sør-Kinahavet fortsetter. Konfliktene i Midtøsten vedvarer, og fører til økt militært forbruk.
USAs militære oppbygging og styrke i India/Stillehavet vil i 2020 utgjøre 60 prosent av samtlige luft- og sjømilitære styrker i regionen.

Obamas tidligere etterretningsrådgiver Davis Gompert skriver i sin politiske rapport: «War with China: Thinking Through the Unthinkable» — (utgitt av RAND Corporation på oppdrag for US Army) — foreslår at USA må klargjøre for en «langvarig og voldsom» krig med Kina.

Kina bygger nå opp sin militære kapasitet, særlig luftforsvarssystemer (A2AD), som vil hindre USA operativ kontroll og en avgjørende rask militær seier.

Kinas framoverlente territorialfarvann politikk og utbygging av baser på øyene vil trolig tjeneogså som plattformer for luftsforsvarssystememene til Kina. 

Kinas sjømilitære styrkepolitikk synes å ha som mål å stenge USA ute fra militærøvelser i Gule havet, Nord og Sør-Kina havet.

Etter Korea-krigen på begynnelsen på 1950-tallet deler en mur over Korea halvøya nord og sør Korea. En svært skjør våpenhvile er etablert. Avskrekkingspolitikken til USA med atomvåpen og konvensjonelle styrker har ført til at Nord-Korea har trukket seg fra Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT,  utviklet atomvåpen og har en arme på over 2 millioner mann.

Sør-Korea er i dag medlem av CICA.

Det gjenstår å seg om en mer framoverlent kinesisk territorialfarvann politikk tilgodeser land med interesser knyttet til verdiene i territorialfarvannet og øygrupper i havområdet! Et framvoksende Kina må også forholde seg til nabolandenes historiske rettigheter til fiske og ressurser i henhold til FNs Havrettskonvensjonen. Makt, kontroll og sjømilitær kinesisk dominans er ikke nok for å etablere gode naboforhold..

Asiatiske land bruker i dag samlet sett 25 prosent mer på forsvaret enn de gjorde for fire år siden, og Kinas andel av dette har økt fra 28 til 38 prosent i samme periode.

I Russland lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom og i USA lever i underkant av 50 millioner mennesker i fattigdom. Den demokratiske presidentkandidaten Bernie Sanders ga dem en stemme og håp.  I de europeiske NATO-landene lever millioner og i den tredje verden ytterligere millioner arbeidsløse i fattigdom.

Sverige, Danmark og Norge har etter FN-vedtaket i 1972 oppfylt FNs anmodning om å innbetale 0,7 av landenes Brutto Nasjonal Inntekt, BNI til utviklingsformål. Dette er et verdivalg Nederland og Storbritannia deler med oss. Dette målet skal oppfylles av alle land gjennom nedrustning, omprioritering, omfordeling og omstilling i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

De nordiske land har tradisjon for å overføre midler til FNs barnefond (Unicef), FNs organisasjon forutdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco), Verdenshelseorganisasjon (WHO), FNs avdeling for økonomisk og sosial utvikling (Desa) og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Forskjellene i inntekt har etter tusenårsskiftet økt nasjonalt og globalt. I Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue.

En rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart. I 2010 var det 388 personer og 80 personer i 2014 som eide like mye som halve verdens befolkning.

De rike kan i henhold til hjemfallsinstituttet i en pågående grønn omstilling overføre beløp over 200 millioner av formuene til FN-landenes Grønne fond fram til 2030. Det trengs store økonomiske midler for en hurtig, permanent omstilling, omprioritering og omfordeling av resurser for å fremme fred, samarbeid og vennskap i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

Verdens matvaretoppmøte vedtok på FN-konferansen i 1996 mål om å halvere sulten i verden fram til år 2015. Derfor er det fortsatt kronisk sult, men antallet som lever i ekstrem fattigdom er halvert. 

2,3 milliarder flere mennesker har nå tilgang til rent vann enn i 1990. 90 prosent av barn i utviklingsland går på skole. Mødredødeligheten i verden har gått ned med 45 prosent fra 1990 til 2013, men fortsatt dør 300 000 kvinner i forbindelse med fødsel hvert år. I følge FN var det i 2013 700 millioner færre mennesker som levde i fattigdom enn det var i 1990.

Atlanterhavserklæringen og verdivalgene

President Franklin D. Roosevelt sikret våren 1941 etter en hard politisk kamp oppslutning om låne/leieavtalene, et massivt hjelpeprogram som omfattet våpen og utstyr for mer enn 50 milliarder kroner til de allierte i Europa, og erklærte i slutten av juni 1941 støtte til alle som bekjempet Hitler, inkludert Sovjetunionen. USA leverte 5000 tanks og 7000 fly til Sovjet Unionen under den annen verdenskrig. Det var en avgjørende allianse.

Den sovjetiske Generalfeltmarskalk Georgij Konstantinovitsj Zjukov skal i følge avisa Friheten 5. august 2014 ha uttalt: «uten den norske sjømann i konvoiene fra England ville Sovjet neppe ha klart seg». Krigsseilerne seilet tanksene og flyene fra USA til Sovjet Unionen — et stort verdibidrag til seieren over nazismen/facismen.

Den annen verdenskrigs første viktige politiske konferanse fant sted i Placentia Bay på Newfoundland. Etter konferansen ble Atlanterhavserklæringen sendt ut i august 1941 av Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill fra dekket på en krysser utenfor Newfoundland. Erklæringen satte opp fredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.

Artikkelen — «Sult er ett av verdens største løsbare problemer» — ble offentliggjort i Aftenposten 12. juni 2015. Utenriksminister Børge Brende (Høyre) fremmet som første norske politiker seks punkter for å løse sultproblemet.

1.      Skape muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda.
2.      Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes.
3.      Bedre kvinners mulighet til å produsere mat.
4.      Klimasmart landbruk.
5.      Redusere mattap.
6.      Motvirke den raske veksten i overvekt.

Artikkelen var i internasjonal sammenheng et innspill til Millenium Development Goals - Advocacy Group i En nye klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

FNs Tusenårsmål fra 2000 godtok at mer enn 1. milliard mennesker dagelig ikke fikk spise seg mette og at om lag 40 000 mennesker, hver dag døde av sult! Det var en uverdig FN beslutning.

Kampanjen for Norden som en atomvåpenrfri sone

I begynnelsen av 1980-årene ble det i Norge samlet inn 540 238 underskrifter og i Norden flere millioner underskrifter for Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone.

En viktig del av kampen mot atomvåpnene var kampanjen mot Euro-missilene på 1980-tallet. Parolen «Verken Pershing eller SS-20» mobiliserte millioner av mennesker på det europeiske kontinent.

1980-årene ble tiåret for anti atomvåpendemonstrasjoner og de store fredsmarsjene i Europa, Sovjetunionen og USA.

I 1983 hadde 125 kommuner og 11 fylker i Norge sluttet seg til kampanjen for å traktatfeste Norden som en atomvåpenfri sone ved å erklære seg som atomvåpenfrie områder.

Den nordiske del av den verdensomspennende bevegelsen for traktatfestede atomvåpenfrie soner nådde følgende viktige delmål:

1.       Et utvalg oppnevnt av det norske utenriksdepartement avga i 1985 en rapport om en atomvåpenfri sone i Norden.

2.       Stortingsmeldingen om Sikkerhet og nedrustning fra 1987 belyste soneforutsetningene og mulige nedrustningsalternativer og veier å gå.

3.       Den fellesnordiske embetsmannsrapporten om sonespørsmålet som kom i 1991, var en viktig merkestein. Rapporten åpner for et perspektiv der de nordiske land samlet bruker suvereniteten til å løse Norden fra førstebruksstrategien med atomvåpen og atomavskrekkingens militærpolitiske og ideologiske bindinger.

4.       Nordisk råds enstemmige vedtak om å gi sin tilslutning til å opprette Norden som atomvåpenfri sone på Åland i 1994 var et av flere slike regionale initiativ.

5.       Den parlamentariske forsamlingen i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE vedtok i Stockholm vinteren 1996 å oppfordre til å etablere atomvåpenfrie soner i Europa.

Den lange marsjen for en verdensomspennende atomnedrustning etter den 2 verdenskrig er etter Stockholms appellen i 1950 ikke over For avskaffelse av atomvåpen.

Det var positivt at USAs 44. president Barack Hussein Obama presenterte 14 punkter for atomnedrustning og at Russlands president på et sikkerhetspolitisk møte i den franske byen Evian i 2008 tegnet et nytt sikkerhetspolitisk kart i form av En alleuropeisk og atlantisk sikkerhetspakt. Dette perspektivet er forlatt under sanksjonspolitikken etter kuppet i Kiev.

Atomvåpenfrie soner

FNs Generalforsamlingens første spesialsesjon for nedrustning ble avsluttet i New York 1. juli 1978. Den vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».



I verdenssamfunnet er i dag 110 FN land medlem av en traktatfestet atomvåpenfri sone, men den atomvåpenpolitiske situasjonen i Europa og Øst-Asia er i dag mer spent, farlig og framskutt enn under Den kalde krigen. ABM-avtalen ble i 2002 avviklet under president Georg Busch.

Vi nevner her:

·        Tlatelolco-traktaten som berører Sør-Amerika (33 undertegnet, 32 ratifiserte).
·        Rarotonga-traktaten (på Cook-øyene) undertegnet og ratifisert av alle berørte stater.
·        Bangkok-traktaten (14. desember 1995) som omfatter en god del av Asia. Undertegnet av alle berørte stater.
·        Pélindaba-traktaten (11. april 1996) førte tretten år senere den 12. august 2009 til at Afrika nå offisielt er blitt en atomvåpenfri sone etter at alle berørte afrikanske stater åpnet for signering, er avtalen nå endelig trådt i kraft. Avtalen, som dekker hele det afrikanske kontinentet samt omkringliggende øyer, sikrer at atomvåpen ikke blir utviklet, produsert, testet eller på annen måte anskaffet eller stasjonert i noen av landene på det afrikanske kontinent.
·        Den sentral-asiatiske sonen.

Som andre slike avtaler omfatter Pelindaba-avtalen protokoller som de fem offisielle atomvåpenstatene kan signere. En tid var det bare Storbritannia, Frankrike og Kina som undertegnet og ratifisert disse protokollene, mens Russland og USA ikke gjorde det. Ved å slutte seg til disse protokollene forplikter atomvåpenstatene seg til å respektere statusen til sonen.

Ved å slutte seg til sonen, forplikter atommaktene seg til å avstå fra førstebruk og atomavskrekking med atomvåpen overfor traktatfestede atomvåpenfrie soner.

I Midt-Østen har det vært lansert flere forslag for atomfrihet, men diskusjonen står stille. Iran foreslo en slik sone i 1974, men i FN møtte forslaget motstand fra Israel og USA. Det ble tidligere vedtatt at det skal avholdes en konferanse om et atomvåpenfritt Midt-Østen i 2012. Den er ennå ikke avholdt.

Atomvåpen og atomavskrekking under avvikling
 

Stockholmsapplen for å forby atomvåpen ble lansert i Medborgarhuset på Söder i Stockholm den 18. mars 1950. I Stockholmsappellen heter det:

Vi krever absolutt forbud mot atombomben, dette fryktelige våpen til masseutrydding av mennesker.

Vi krever opprettet streng internasjonal kontroll for å sikre at dette forbudet blir overholdt.

Vi mener at den regjering som først bruker atomvåpen mot hvilket som helst land, begår ikke bare en krigsforbrytelse, men en forbrytelse mot menneskeheten, og blir å behandle som en krigsforbryter.

Vi appellerer til alle rettenkende mennesker i verden om å underskrive denne appellen».

Denne første verdensomspennende kampanje mot atomvåpen samlet ifølge Wiikipedia inn 273 470 566 underskrifter.

På 50- og 60-tallet ble Kampanjen mot atomvåpen dannet for å forhindre utplassering av atomvåpen i Norge. På den tiden ble traktaten om Antarktis undertegnet i Washington 1. desember 1959 (trådt i kraft 23. juni 1961). Traktaten forbød alle militære tiltak sør for 60 ° sørlig bredde og omfattet havet og landisen, og det ble inngått en avtale i Moskva 5. august 1963 (trådt i kraft 10. oktober 1963) om forbud mot prøvesprengninger i atmosfæren, i havet og i rommet utenfor atmosfæren.

Det opprinnelige målet til Ordførere for fred var å avskaffe alle atomvåpen innen 2020. Det var et tydelig verdivalg og innebærer et ragnarok for en politikk basert på atomvåpen og atomavskrekking.

 I 2008 nedsatte NATO en strategisk ekspertgruppe ledet av tidligere utenriksminister Madeleine Albright som la fram et opplegg til nytt strategikonsept som tilrådde NATO — ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe dem.

Den 22. oktober 2010 gikk fire tidligere russiske ledere ut med appellen «Start ny plan for nedrustning». Det var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev. De gikk inn til selve kjernen i atomnedrustningsproblemet som er ideologien om atomavskrekking. De oppfordret til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.

Alle land som har undertegnet Ikke-spredningsavtalen, NTP, er forpliktet til å bidra til å sikre kjernefysisk nedrustning.

159 av FNs 191 medlemsland vedtok i april 2016 å forby kjernefysiske våpen på bakgrunn av deres katastrofale humanitære konsekvenser. Norge, Danmark og NATO-land som har undertegnet NPT, støttet ikke forslaget!

I Norge var hele opposisjonen på Stortinget klare på at Norge skal være en pådriver for atomvåpenforbud, og flertallet i utenrikskomiteens merknader er:

—     «Det å følge opp det humanitære initiativet er nettopp å jobbe for et atomvåpenforbud. Stortinget har i dag sagt tydelig fra at dette fordrer en aktiv pådriverrolle fra Norges side om et internasjonalt folkerettslig forbud».

I Dagsavisen 6. november 2015 skrev utenriksminister Børge Brende i en kommentar til det parlamentariske flertallet på Stortinget bl.a. følgende:

«Norsk nedrustnings- og ikke-spredningspolitikk har alltid søkt å finne likevekten mellom visjonen om en verden uten kjernevåpen, et realistisk spor for å nå et slikt mål, og å ivareta våre Nato-forpliktelser. Nato vil ha en verden fri for kjernevåpen, men så lenge slike våpen finnes vil alliansen beholde kapasiteten til kjernefysiske avskrekking. Toppmøtet i Chicago i 2012 slo fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser. Regjeringen stiller seg fullt ut bak denne politikken som også er forankret i Natos strategiske konsept fra 2010

Det er også positivt at kjernevåpenstatene faktisk har halvert sine arsenaler siden 2000. Likevel finnes det fortsatt over 16 000 slike stridshoder i verden».

International Campaign for Abbolish Neuclearweapon, ICAN arbeider for at FN vedtar en konvensjon som forbyr atomvåpen.

Nordahl Grieg Fredsfond fremmet følgende tekst til NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 og til Langtidsplanen for forsvaret:

«Nato utvider nå sine forpliktelser ved å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser».

Nei til atomvåpen ble dannet i kampen mot mellomdistanserakettene i Europa og for å etablere Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone. Fredsbevegelsen i Norden samlet inn millioner av underskrifter for den atomvåpenfrie sonen i Norden.

Strategier og konsepter

Under USAs president Bill Clinton markerte NATO sitt50-års jubileum og vedtok et nytt strategisk konsept på toppmøtet i Washington i 1999. NATO skulle operere utenfor alliansen opprinnelige ansvarsområde, og den 24. mars 1999 startet NATO bombingen av Jugoslavia.

President Bill Clinton uttalte imidlertid under FNs generalforsamling i september 1999 i forbindelse med forberedelsene av FNs Tusenårsmål at oppgaven var «bekjempelse av fattigdom, forebygging av konflikter og nedrustning i det neste årtusen». Det gjenstår å gjennomføre dette, da fattigdom ikke skal bekjempes, men avskaffes. Målet er fortsatt å forbygge konflikter gjennom nedrustning i Vårt årtusen.

Militæralliansen NATO og det USA-ledede «Partnerskap for Fred» har gjennomført kriger og okkupasjoner i Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og Syria. Sekulære parlament i okkuperte land er avskaffet, støttede regimer bygger på sharia lover og de marginaliserte fører hellig krig i islams navn.

*

START II-avtalen (undertegnet i 1993 mellom USA og Sovjet Unionen) som forbyr raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder), brøt sammen, da Russland under president Vladimir Putin foretok en modernisering av dette atomvåpensystemet etter at NATO under president Barack Obama vedtok å etablere rakettskjoldet eller angrepsmissile, da rakettsystemet også kan dekke denne militære funksjon.

Den norske forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen sørget for at Norge som eneste NATO-land gikk imot å utplassere rakettskjoldet på NATOs forsvarsminister møte i Riga i 2008. Jens Stoltenberg var da statsminister.


Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen var bekymret over utviklingen, da hun innledet på Pugwashkonferansen i Canadas 11. juli 2008 og uttalte bl.a.: «fremtiden for Traktaten om mellomdistansevåpen (INF) har det vært stilt spørsmål ved».


Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987 er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner. NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet at Aegis-system er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.


I slutten av 2016 og tidlig i 2017 vil Russland ha anti-rakett-forsvar av typen S-500. Det vil sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen. Det vet NATO. En katastrofal situasjon i USA-økonomien og et uforutsigbart president-valg i USA er i seg selv en svært eksplosiv cocktail.  
 
Er vi på vei mot undergangen — Amagedon!

Traktaten om konvensjonelle styrker i Europa (CFE) er foreldet.  Det må igangsette en ny nedrustningsprosess knyttet til avskaffelse av atomvåpen og gjensidig balanserte reduserte konvensjonelle styrker basert på udelelig sikkerhet.

Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler å fase ut en politikk basert på atomvåpen og atomvåpenavskrekking ved at:

·        Nordisk ministerråd innbyr Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak, ODKB og Natos parlamentariske forsamling til et fellesmøte i Stockholm i 2017, der parlamentarikerne i fellesskap vedtar dokumentet: Udelelig sikkerhet i Europa — For konvensjonell militær nedrustning og godt naboskap uten kjernefysisk og konvensjonell avskrekking i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.



Den 6. til 16. juni 2016 gjennomførte NATO en militærøvelse med 30 000 soldater i Polen.

På NATO møtet i Warszawa i juli stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene doktrinen om atomvåpenavskrekking. Innføring av nye kjernefysiske våpen og etablering av mellomdistanse rakettforsvar benevnes i Warszawa-erklæringen som «modernisering».

I Warszawa-erklæringen fra juli sies det at: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller». Dette er en av samtidens utfordringer knyttet til kjernefysisk nedrustning.

Den militære oppbygging ved Russlands vestlige grense omfatter nå også en «roterende» bataljon på 1000 mann i Polen, Latvia, Litauen og Estland.
*
Da Sovjet Unionens siste president Mikhail Gorbatsjov i 1989-90 oppga den sovjetiske kontrollen over Øst-Europa lovet Vesten at NATO ikke skulle bli utvidet. NATOer i dag utvidet fra 19 til 28 medlemmer. Sverige og Finland bør ikke forkaste atomvåpenfriheten ved å bli medlem av atomvåpen alliansen NATO.

Avtalen om Tysklands gjenforening 12. september 1990 fastslo at NATO-styrker ikke skulle ha adgang til tidligere østtysk territorium. NATOs generalsekretær Manfred Wörner sa i en tale 17. mai 1990: «Det faktum at vi ikke har til hensikt å utplassere NATO-styrker bortenfor territoriet til Vest-Tyskland gir Sovjetunionen solide sikkerhetsgarantier».

I 1990 hadde Sovjet Unionen styrker lenger vest enn København.

Etter NATO vedtakene i Warszawa besøkte USAs utenriksminister John Kerry i midten av juli Moskva for i samtaler med president Vladimir Putin å finne ut hvordan USA og Russland bedre kan samarbeide i krigen mot ISIL i Syria! Dette er en tilnærming Norden må følge opp.

 «Børge Brende mener Vladimir Putin ikke har noe å frykte selv om EU eller NATO skulle komme nærmere Russland», i følge VG 13. mai 2015.

Nordisk råd må på denne bakgrunn vurdere den sikkerhetspolitiske situasjon.

NATO har brutt folkeretten under bombingen av Jugoslavia og Libya.

I følge Aftenposten den 20. mars 2015 har NATO 3,4 millioner soldater i aktiv tjeneste. Russland 845 000.


Nordens rolle


På begynnelsen av 1980-tallet ble det som tidligere nevnt samlet inn millioner av underskrifter for En traktatfestet atomvåpen fri sone i Norden.

Norges utenriksminister Knut Frydenlund og etterfølgeren Torvald Stoltenberg fulgte i Stortingsmelding om sikkerhet og nedrustning fra 1987 opp nedrustningsperspektivet og ble en del av den nye nordiske atomvåpenfrie verdialliansen.

Norge skal i forbindelse med behandlingen av Langtidsplanen for forsvaret i Stortinget trekke seg ut av Natos planleggingsgruppe for atomvåpen, og oppfordre andre atomvåpenfrie NATO-land som har undertegnet Ikke-spredningsavtalen, NTP om å gjøre det samme.

Tiltak for å redusere atomvåpnenes rolle i alliansen etter Warszawa-erklæringen i juli vil styrke arbeidet for en FN konvensjon mot kjernefysiske våpen.

*

Seminaret: Naboskap — Russland og de nordiske land — Fortid, nåtid og framtid  ble avholdt på Lysebu og Voksenåsen i Oslo den 26. — 27. oktober 2015. Dialog er viktig og vi deltok.


Nordisk Folkeriksdag finner sted på Nordens folkhögskola Biskops Arnö 31. juli — 4. august. Konferansetema: Fredlig konfliktlösning en bristvara i dagens värld — kan Norden visa vägen?


 Nordiska fredssamtal finner sted i Folkets Hus i Degerfors den 12. — 14. august.


De nordiske NATO-landene kan i samarbeid med Sverige og Finland åpne en vei for å avskaffe militæralliansenes avskrekking med atomvåpen ved å skrive inn i sine grunnlover forbud mot atomvåpen og oppretter en traktatfestet atomvåpenfri sone i Norden. Norge, Danmark, Sverige og Finland skal ikke tillate NATO å benytte landenes luftterritorium til fly med atomvåpen eller kryssermissiler eller anløp i territorialfarvannet av krigsskip med atomvåpen.  

Når det gjelder konvensjonelle styrker har Nordahl Grieg Fredsfond fremmet følgende forslag:

«Norge og de nordiske land må be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.

 

NATO og CSTO (Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet)må bli enige om å avstå fra avskrekkende konvensjonelle grensenære militærøvelser og redusere størrelsen og hyppigheten av øvelser, samt trekke tilbake forhåndslagring av militærmateriell i allierte stater».

 
Norge avholder militærøvelser sammen med Finland og Sverige fram til 2020, og må støtte prosjekt idéen: Østersjøen som Fredens Hav! Formell demilitarisering av de baltiske øyer!

 

Forslaget ble lansert av Hasse Schneidermann, leder av Fredsministerium Danmark på konferansen Nordiska Fredssamtal i Degerfors i Vermland i august 2014 om «alternativer til dansk krigførelse og oprustning». Idéen er å kreve de store øyene i Østersjøen formelt demilitarisert, slik at Bornholm, Gotland, Hiiumaa og Saaremaa kan følge Ålandsøyenes gode eksempel.

 

Østersjøen som Fredens Hav — og ønsket om formell demilitarisering av øyene kan bli et hovedtema på fredsministeriumets 2 ukers fredshøyskole på Folkemøtet på Bornholm juni 2017. Sewww.fredsministerium.dk

Slike demilitariserende tiltak må også omfatte flyvåpnet. Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget.

 

Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver, så lenge dette lykkes, er en fredstidsoppgave.

 

Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen. Vårt råd er: Begrens antallet til 1 fly. Anskaff 25 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og Islands luftterritorium. Innsparte midler benyttes av beredskapsmilitære grunner på Heimevernet og Hæren.

Vi minner Utenriks- og forsvarskomiteen om at 18 milliarder kroner var satt som øvre ramme for anskaffelse til flyvåpenet i tråd med den rød/grønne regjeringens anbefaling i 2008.

De nye kampflyene F-35 er laget for angrepskrig i Midtøsten, Asia, Afrika eller Russland. Ved å begrense anskaffelsen til 25 fly og ikke 52 vil vi reetablere en defensiv luftmakt og styrke vår evne til væpnet nøytralitet knyttet til forsvar av norsk territorium. Vi anbefaler de nordiske land til også å velge vernepliktsforsvaret med en styrkebrønn for å styrke Heimeværnet og Hæren, samt gjennom tillitsskapende militært samarbeid med naboland å etablere udelelig sikkerhet i vår del av verden og globalt.

I felleserklæringen fra utenriksministerkonferansen i Kirkenes 11. januar 1993 het det bl.a.: «forholdene legges til rette for et bedre samarbeid i omleggingen av militær industri og militære anlegg» innen Barentsregionen.


 Norges Stortingspresident Dag-Terje Andersens tale i Tromsø.


Norge er også moralsk forpliktet til å betale krigserstatning til de 100 000 sovjetiske krigsfangene som bygget norsk infrastruktur under Den annen verdenskrig eller til deres etterlatte. Dette har vi anmodet om i et åpent brev vi ikke har fått svar på!


 Sverige har nå inngått vertslandsavtale med NATO slik at NATO-fly med base på Ørlandet i Norge kan operere i svensk luftrom på vei til bombemål i Baltikum/Kaliningrad eller Russland/Hvitrussland.

De nordiske parlamentene må opprette Framtidsdepartement som via konsekvensanalyser skal utrede:





  1. De nordiske lands sivile struktur etter en NATO-ledet atomvåpenkrig eller konvensjonell krig med landene i Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet, CSTO.
  2. Tillitskapende samarbeid og balansert nedrustning mellom NATO og CSTO gjennom udelelig sikkerhet skal omfordele resurser i En ny klimaøkonomi i En ny klimaøkonomi i sosiale og naturhumanistisk balanse.






Framtidsministre, Klima- og miljøministre, Utenriks- og forsvarsministre, Omstilling og Utviklingsministre tiltrer Nordisk ministerråd fram til 2030. Nordisk ministerråd innleder samtaler med Estland og Latvia, for å få landene til å oppfylle De politiske og sivile menneskerettighetene ved å gi den russisk språklige minoritetsbefolkningen statsborgerskap i de respektive land, stemmerett og fulle demokratiske rettigheter. Et helt avgjørende tillitskapende tiltak, for å skape gode naboforhold til Russland og de russisk språklige er å avvikle sivil, politisk og kulturell apartheid i forhold til landenes russiskspråklige minoriteter. 


Garanterte sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter for den russisk språklige minoritetsbefolkningen i de baltiske land og Ukraina og krigserstatning til sovjetiske krigsfanger fra slavearbeid i de nordiske land kan åpne for en tilbakeføring til Finland av landområder Sovjet Unionen erobret under Vinterkrigen i 1939 og Fortsettelseskrigen i 1941. Et første skritt kan være å opprette en tillitskapende visumfri sone mellom Finland og Russland for lokalbefolkningen i dette området.


De nordiske land skal fremme tillitskapende samarbeid gjennom Arktisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Europarådet og EU for å heve sanksjonene og fremme udelelig sikkerhet i vår del av verden, lege sår og fremme godt naboskap.


Norge, Danmark og Island trekker seg fra det militære samarbeidet i NATO. Sverige suspenderer vertslandsavtalen og de nordiske land avvikler samlet deltakelse i det amerikansk ledede Partnerskap for fred som har basert seg på å fremme amerikansk militarisering av samfunn og krig mot terror for med nymerkantilistiske virkemidler å fremme de store og verdensomspennende konsernenes interesser.


Væpnet nøytralitet reetableres. EFTA må åpne for at Sverige, Finland og Danmark kan søke observatørstatus/medlemskap. De nordiske landene etablerer en ny defensiv og tillitskapende nordisk balanse, for å fremme nedrustning, konvertering av det militærindustrielle kompleks og godt all-erurpeisk, all-atlantisk og arktisk naboskap.

Norge, Danmark og Island skal i Den politiske forsamlingen iNATO arbeide for tillitskapende tiltak, nedrustning, defensive omprioriteringer innen den politisk/militær/budsjett/finansierte/militær/industrielle kompleks i samvirke om ballansert nedrustning og udelelig sikkerhet med CSTO og CICA.



Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA
CICA består i dag av 24 land: Afghanistan, Aserbajdsjan, Bahrain, De forente arabiske emirater, Egypt, India, Iran, Irak, Israel, Jordan, Kambodsja, Kasakhstan, Kina, Kirgisistan, Mongolia, Pakistan, Palestina, Sør-Korea, Russland, Tadsjikistan, Thailand, Tyrkia, Usbekistan og Vietnam. CICA er i dag bygget opp med hovedfokus på dialog og bygge tillit til hverandre.
  Begrepet felles sikkerhet var forløperen til udelelig sikkerhet — som omfatter indre og ytre sikkerhet basert på menneskerettighetene. Et begrep NATO-Russlandrådet var enige om før sanksjonene begynte etter kuppet i Kiev.


I Kirkenes og Nikkel området i nord er det etablert en visumfri sone for lokalbefolkningen i Norge og Russland. Den må utvides til Finland, De baltiske land, Polen, Hviterussland, Ukraina, Folkerepublikkene Donetsk/Lugansk, Abkasia, Sør-Ostesia og Georgia, som et tillitskapende tiltak, der respekt for forskjeller fremmer godt nabohold og gode relasjoner i et grenseløst samvirke.


I sin rapport om Felles Sikkerhet fra 1981, sa den Internasjonale Kommisjonen for Nedrustning og Sikkerhetspolitiske Spørsmål (Palme-kommisjonen) at i den kjernefysiske tidsalder er sikkerhet noe vi må bygge sammen med våre motparter. Det er ikke noe vi kan oppnå ved ensidige tiltak. Å tro at den siste militære anskaffelsen vil bringe varig fordel var narraktig da og er det nå. Nedrustning må betraktes som et vinn-vinn anliggende. Da først kan atommaktene komme til samme bord i den seriøse hensikt å ruste ned og bidra mer effektivt til å utvikle en En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.


Et balansert norsk nedrustningsbidrag de neste 20 år er estimert til 180 milliarder kroner og er fra norsk side foreslått å finne sted i samvirke med NATO og CSTO.


I sin bok «Lille land — hva nå?» understreket utenriksminister Knut Frydenlund at NATO-medlemskapet ikke var det endelige målet for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Atlanterhavspakten var bare den nest beste løsningen. Det primære var å nå fram til en global løsning gjennom FN.



La mulighetene vende tilbake
 
I 2008 mottok president Barack Obama Nobels fredspris. I president Barack Obamas første presidentperiode ledet han et møte i FNs sikkerhetsråd i 2009 som vedtok en resolusjon om en atomvåpenfri verden.
 
Russlands president Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs utdypet den russiske tilnærmingslinjen til USA, Europa og globalt i sin presidentperiode med forslaget om kollektiv sikkerhet.

I denne avspenningsperioden ble det den 2. november 2010 avholdt et møte i Oslo i Organisasjonen Den nordlige dimensjon mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur.

 

Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen. Denne positive og tillitskapende tilnærmingen mellom Europas land ble suspendert, da den nye opprustningen begynte i 2011.

I Aftenposten onsdag den 30. mars 2016 hadde Statsminister Erna Solberg artikkelen: Norge arbeider aktivt mot atomvåpen.

Den 31. mars 2016 var 52 statsledere samlet i Washington DC til et toppmøte for å styrke samarbeidet om kjernefysisk sikkerhet. Det betinger ikke-spredning av atomvåpen og balansert atom- og konvensjonell nedrustning.

Før møtet oppfordret vi Statsminister Erna Solberg til å støtte Ordførere for freds opprinnelige mål om å avskaffe alle atomvåpen innen 2020, samt å presentere Nei til atomvåpen, avd. Larviks balanserte nedrustningsskisse for å avvikle alle atomvåpen innen 2020 på NATO-toppmøtet i Warszawa 8. — 9. juli 2016. Vi har ikke fått svar på vår henvendelse.

Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa er fortsatt relevant for de nordiske land, de baltiske land, Kaleningrad i Den russiske føderative republikk, Hvitrussland, Polen, Tyskland, Lichtenstein, Østerrike, Sveits, Portugal, Spania, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Bosnia-Herzegovina, Montenegro, Serbia, Kosovo, Makedonia, Ungarn, Ukraina, Krim i Den russiske føderative republikk, Folkerepublikkene Lughansk/Donetsk, Moldova/Transniestra, Romania, Bulgaria, Georgia, Tyrkia, Kypros, Hellas, Albania, Italia, Portugal, Spania, Irland, Wales, Skottland og England.

 

I Norge er det fremmet forslag av stortingsrepresentant Marit Nybakk (Arbeiderpartiet) og andre stortingsrepresentanter om at norsk atomvåpenfrihet skrives inn i Grunnloven av 2014. Forslaget falt i Stortinget.

 

De atomvåpenfrie landene i Norden og Europa skal slutte seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen sammen med Iran og landene Midt-Østen.

 

Landene i Den sentral asiatiske atomvåpen frie sonen må i samarbeid med de øvrige traktatfestede atomvåpenfrie sonene slutte seg til målet for Ordførere for fred og Nordahl Griegs skisse for atomvåpen nedrustning basert på utplasserte stridshoder i FN-sambandets oppstilling og at atomvåpen maktene.begynner å destruere andre stridshoder og det totale antallet fra 1. januar 2017

 

Plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2020:

 

                                 Antall utplasserte stridshoder

Atommakt År:    2016  2017   2018   2019    2020

USA                    1930   965     483     150           0

Russland            1790   895      447     150           0

Storbritannia       120     60       30       15            0

Frankrike             280   140       70       35           0

Kina                     260   130       65       35           0

Israel                     80     40       20       10           0

Pakistan       100-130     50        25      12           0

India            100-120     50        25       12           0

Nord-Korea          10     10         5          5           0

 

Skissen til denne nye START IV-prosess skal omfatte alle atomvåpenmaktene og skal ha som mandat for samtalene at endemålet er en avtale som slutter seg til Ordførere for freds mål om å avskaffe alle atomvåpnene innen 2020. Verifiserbare tilleggsavtaler mot Romvåpen med forbud mot å militarisere verdensrommet og for balansert konvensjonell nedrustning i Europa og på den nordlige og sørlige halvkule skal være en del av prosessen.

 

Pr. 1. september 2016 har Ordførere for fred 7 132 medlemsbyer i 161 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier på stortinget og med ordførere i Norge har sete i det koordinerende rådet. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org

 

Alle stormaktene skal med, og USA og Russland må redusere sine arsenaler. Det amerikanske vitenskapsakademiets analyse fra 1990-tallet — ikke mer enn 1000 utstasjonerte våpen på hver side, og et mindre antall i reserve på lager, for så å fases ut innen 2020 skal hentes fram fra papirkurvene.

Iverksettes slike reduksjoner innen 2017 er det mulig at Kina, Frankrike og Storbritannia tar plass ved bordet. India og Pakistan også. For Israel og Nord-Korea kan regionale løsninger være bedre.

Stormaktene har mye å vinne ved å vise tilbakeholdenhet og respektere hverandres vitale interesser. Samarbeid om udelig sikkerhet skal frigjøre økonomiske midler til nødvendige humanitære, sosiale og klimamessige tiltak.

Dette skal prioriteres i en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år; 60 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig.

NATO møtet av stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene vedtok den 8. — 9. juli 2016 Warszawa-erklæringen, der heter det bl.a.: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller». Dette er i dag et utgangspunkt for å fremme atomnedrustning og balansert konvensjonell nedrustning i Vårt årtusen.

 

Statsminister Stefan Löven (sosialdemokratene) uttalte i uke 27 etter NATOs vedtak i Warszawa at dialogen med Russland må gjenopptas.

 
Møte i Russland — NATO-rådet ble for første gang på to år avholdt 13. juli 2016, og det skal holdes nye møter. Fokus må settes på å reetablere prinsippet udelelig sikkerhet gjennom balanserte og tillitskapende nedrustning av atomvåpen og konvensjonelle styrker på den nordlige og sørlige halvkule.

 

Når Finlands utenriksminister Timo Soini onsdag 17. august besøkte utenriksminister Margot Wallström i Stockholm handlet en stor delø av lunchdiskusjonene om relasjonene med Russland. Den mest akutte gjaldt om Sverige og Finland skal takke ja til en innbydelse som har kommet fra Moskva.

 

I begynnelsen av avgust sendte de russiske forsvarsdepartementet brev til ledere for en del land rundt Østersjøen. Moskva inviterte inn til et møte som skal finne sted i september og som skal behandle den sikkerhetspolitiske situasjon omkring det felles innhavet, i følge Dagens nyheter 18. august.

 

Natolandene Estland, Latvia, Litauen og Polen har fått en skriftlig innbydelse sammen med Sverige. Finland har bare fått en muntlig forespørsel, noe som har ført til debatt. Men regjeringen i Helsingfors betrakter likevel beskjeden som en innbydelse. Tyskland or Danmark har ikke fått noe brev fra Moskva.

 

Estland som ikke respekterer menneskerettighetene for den russisk språklige minioriteten i landet har allerede takket nei.

 

Under pressekonferansen etter møtet med Wallström forklarte Timo Soini at Finland ikke på egenhånd tenkte å ha diskusjoner om sikkerhetspolitikk med Moskva. Fra Sverige har det ikke ennå kommet noen beskjed, men Margot Wallström hevdet at den svenska regeringen ikke vil at Russland «slår in kilar mellan oss».

 

«Vi har gemensamma värderingar när det til exempel gäller demokrati, mänskliga rättigheter och yttrandefrihet», påsto i følge Dagens Nyheter både Wallström og Soina onsdag 17. august.

 

Når DN spurte hva Soini mener om Margots Wallströms feministiske utenrikspolitikk, lød hans diplomatiske svar: « Det där har jag ingen kompetens för att säga nogot om».
 

Organisasjonen Den nordlige dimensjon er basert på tillitsfullt samarbeid og er en forutsetning for «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» i vår del av verden.

 

Den parlamentariske forsamlingen i Arktisk råd fant sist sted i Tromsø i februar 2011, oppfølgingen skulle ha funnet sted i Moskva i 2013.

 

En ny avspenningsperiode skal sikre at en ny parlamentariker konferanse i Den parlamentariske forsamlingen i Arktis råd finnersted innen utgangen av 2017.

Nordisk ministerråd bør på denne bakgrunn innlede samtaler om udelelig sikkerhet med og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet, CSTO og Shanghai Cooperation (SCO).
 

Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler at:


·        Parlamentarikerne innen Organisasjonen Den nordlige dimensjon oppdaterer Illulisat-deklarasjonen fra konferansen om Nordishavet (arktiske havområder), Grønnland, 27. — 28. mai 2008 og i fellesskap utformer dokumentet: Arktiske utfordringer i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».


EFTA skal i samvirke med Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA[2] bidra til å styrke FNs 17 bærekraftsmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

 



Denne verdiorientering er nødvendig, da forsker Kevin Anderson ved Tyndall Center for Climate Change Research i Manchester, England, i følge Aftenposten 14. desember 2015 uttalte at «sannsynligvis må vi kutte verdens CO2-utslipp med 20 prosent hvert år framover for å nå 1,5 grader uten at vi henter ut CO2 fra atmosfæren». 

 

«— I praksis er det ingen annen måte å nå 1,5-gradersmålet på enn gjennom negative utslipp», sa forsker Steffen Kallbekken ved Cicero i Oslo til Aftenposten 14. desember 2015.

Stormaktene i verdenssamfunnet må bilegge interessemotsetninger før klimatoppmøtet i Marrakech.

Verdiansvar er å etablere et globalt partnerskap og planlegge nullutslippssamfunn. 60 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2020, 80 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2025 og klimabalanse skal bidra til å sikre en temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100.

Veiene er dine tiltak, erfaringer og endringer i hverdagen. Verdier oppstår, når du deler tanker og følelser og yter omsorg for medmennesker og står opp for de som trenger deg.

 

Høringsdokumentet: Forandring med Ansvar og Muligheter i En ny klimaøkonomi i sosial og naturøkonomisk balanse. En endringsplan fra 2016 til 2030 er et løsningsforslag i vår del av verden på våre utfordringer. Del våre synspunkter og kom gjerne med innspill til de folkevalgte.

 

Verdivalg i utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikken basert på ansvar og muligheter åpner for omstilling, omprioriteringer og omfordeling for å styrke og verne miljøet og alt liv på Moder Jord. Vårt nordiske, aktiske og OSSE-ståsted skal bidra til «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

Takk for oppmerksomheten.      
   

Bakgrunn

Militærøvelser, struktur og vurderinger

 






 De selvpålagte begrensningene på allierte øvelser ble formalisert av regjeringen rundt 1960. Øst for 24 lengdegrad ved Hammerfest markerte grensen for allierte øvelser og militære tokt. I 1960-årene gikk norske og allierte militære inn for å flytte denne grensen til 27 grader øst, blant annet for å kunne ta i bruk Banak flyplass innerst i Porsangerfjorden.

Regjeringene Gerhardsen (AP) og Borten (borgerlig) gikk imot å endre de selvpålagte begrensningene i tråd med norsk lavspenningspolitikk. 

I mange år opplevde fredsbevegelsen at de selvpålagte restriksjonene ble brutt. I 1981 forhåndslagret Norge krigsmateriell. Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, IKFF- medlem og senere leder av Nei til Atomvåpen Ingrid Eide sa blant annet i sitt innlegg i stortingsdebatten: «Norge legger stor vekt på selvpålagte restriksjoner i sin forsvarspolitikk og Arbeiderpartiet har gitt til kjenne økt vilje til å utdype denne formen for rustningskontroll. ...— Den brede folkelige motstand mot denne avtalen lar seg ikke knekke av vedtaket i dag. Vi har nå fått sterke, innsiktsfulle og krevende interessegrupper for nedrustning, og de folkevalgte vil måtte ta hensyn til dette. Enkelt oppsummert er denne forhåndslagringssaken etter mitt syn nok et skritt i gal retning — og på et særlig galt tidspunkt. Jeg vil markere dette med min stemmegivning». (Stortingsforhandlinger Nr. 19 6.—13. Januar 1981.

I 1985 krevde fredsbevegelsen ved to anledninger at Norge skulle kreve erklæring av krigsskip fra NATO om at de ikke hadde atomvåpen ombord.

I 1982 sa forsvarsminister Sjaastad (Høyre) i Stortinget: «Det er fortsatt den norske regjeringens politikk at vi bør unngå at fremmede krigsskip medfører atomvåpen. Dette er både våre allierte og andre atommakter kjent med. Vi regner med at såvel våre allierte som andre atommakter aksepterer denne forutsetningen. Det avkreves ikke erklæring om dette fra vedkommende land».

Fra 1995 ble det gjennomført endringer og «retningslinjer for utenlandsk militær aktivitet» er gradert opplyser Forsvarsdepartementet til bladet Norges Forsvar.

I Partnerskap for fred-øvelsene på 90-tallet fikk utenlandske militære transport- og passasjerfly benytte flyplassen i Kirkenes. Bladet Norges Forsvar skriver at det ble innført en buffersone for flygninger med kampfly nær grensen til Russland, men dette er ikke bekreftet fra Forsvarsdepartementet.

Lørdag 9. august 2014 ankom den 205 meter lange marinefartøyet USNS PFC Dewayne T. Williams Trondheimsfjorden, fylt til randen med amerikanske stridsvogner og landsettingsfarttøyer beregnet på offensiv krigføring. Båten tilhørte USAs marine, og kom for å bytte ut lastebiler og annet militært utstyr som var lagret i seks forskjellige fjellagerhaller i Trøndelag.

Det norske forsvarsdepartement har ikke krevd en sluttbrukererklæring for i hvilke kriger, og på hvilken måte våpnene vil bli brukt i to tiår etter at Den kalde krigen og fortsatt har USA våpenlagre på norsk jord. Avtalen ble reforhandlet i 2005.

Utstyret er brukt i krigføringen på Balkan, i Irak og Afghanistan — men også i forskjellige ikke-navngitte operasjoner på kloden.

Da Israel fikk tillatelse til å hente ut ekstra ammunisjon i forbindelse med landets krigføring mot Gaza var det fra et amerikansk forhåndslager for våpen. Å være en del av et slikt militært system har sin ideologiske pris og Den norske Nobelkomité har belønnet USAs president Obama med Nobels fredspris!

*

I Nord-Sverige og Bottenviken har også Partnerskap for fred-øvelser funnet sted med utenlandske styrker og fly.

I Finnmark kunne fortsatt ikke større allierte øvelser finne sted, men mindre enheter fikk tillatelse til å øve i forbindelse med Partnerskap for fred-programmet fredsbevegelsen og Russland har hevdet at endringene ikke vil bidra til å styrke sikkerheten og tilliten i regionen. «Russland får tusenvis av NATO-soldater i sitt nabolag når Norge skal være vertskap for alliansens storøvelse i 2018», heter det i en NTB-melding i Dagsavisen 5. februar 2015.

*

Da den russiske militærøvelsen Zapad (Vest) ble gjennomført i 1999 øvde russiske styrker på en konflikt med NATO. Det viste seg den gang at taktiske atomraketter var det eneste effektive militære middel Russland hadde, og det førte til at Moskva trakk tilbake sitt løfte om ikke å bruke atomvåpen først.

Norge  har foruten deltakelse i NATO-øvelser deltatt i de tillitskapende militærøvelsene:

·        Barents Resque i 2005, der marinen i Norge og Russland for første gang samarbeidet om beredskap i forhold til forurensning, oljekatastrofer til havs og om felles risikovurderinger knyttet til vern av oljeinstallasjoner i nordområdene,

·        Barents Resque i 2009, en grensesprengende sivile og militære øvelse mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene,

·        og Northern Eagle, den tillitskapende marineøvelsen mellom Norge, Russland og USA.

 

Noen avskrekkende militærøvelser:

·        Den russiske Nordflåten, Østersjøflåten, Svartehavsflåten avholdt en stor militærøvelse Zapad (Vest) med en 60 000 mann stor styrke i 2009.

·        Zapad (Vest) 2013 var en kombinert militærøvelse mellom Russland og Hvitrussland, der det i øvelsesområdet ble øvet opp til grensen til de baltiske land og Polen. Russland og Hvitrussland kunngjorde på forhånd at 22 500 skulle delta i øvelsen. De første beregningene viste at ca. 50 000 militære ble satt inn. I tillegg mobiliserte Russland rundt 20 000 paramilitære russiske innenriksstyrker slik at det totale antallet nådde minst 70 000, ifølge Svenska Dagbladets kilder. Russland avsto i Zapad 2013 fra å øve med taktiske atomvåpen.

·        NATO-øvelsen 2. – 9. november 2013: Steadfast Jazz 2013 ble ledet fra Brumsun i Nederland. Magasinet Norges Forsvar 04/2013 oppga at 70 % av NATOs Responce Force (Alliansens utrykningsstyrke i øvelsen) besto av polske mannskaper, støttet av Ungarn og Tsjekkia. I følge en NTB-melding i Nationen 7. november 2013 fant NATOs militærøvelse sted i Polen og Baltikum med rundt 6000 militære fra NATO-land og Sverige, Finland og Ukraina. Den var med stridsvogner, 40 kampfly, 15 krigsskip, deriblant minerydderen KNM Måløy fra Norge og 2 ubåter i den største NATO-øvelsen på sju år.

·        Nato-øvelsen «Nobel-Ledger» avholdes på Østlandet i september med 7 000 soldater fra Tyskland, Nederland, Danmark og Norge. Øvelsen følger av at diskusjonene om NATOs strategiske konsept i 2010, der Norge var en pådriver til å ta alliansen tilbake til Europa. Flere Nato-land har nå hentet hjem styrker med krigserfaring fra Afghanistan og Irak. «Nå skal disse trenes opp til å bli en del av alliansens reaksjonsstyrke mot invasjoner», uttalte oberstløytnant Terje Bruøygard til Klassekampen 16. mai 2014.




Øvelsesområdet til Cold Responce i 2014 i Nordland og Troms, hvor 16 000 soldater fra 16 nasjoner deltok fra 7. til 21. mars 2014.

 

Det var i mars 2014 at Regjeringen Solberg besluttet å innstille alle planlagte bilaterale militære aktiviteter med Russland ut mai, for deretter å gjøre en ny vurdering.

 

Dette var også i tråd med den linjen Norges nærmeste allierte har lagt seg på. Innstilling av samarbeidet ut 2014 innebar i praksis at planleggingen av 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014, ikke ble iverksatt. For eksempel:

·        Besøk fra den russiske hærsjefen
·        Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
·        Bilaterale embetssamtaler.

 Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og om mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, opprettholdes. Kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten videreføres også. Dette gjøres for å ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt ivareta stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

 

Det ville også være positivt om norske Brigade Nord og russiske 200, motoriserte infanteribrigade i Petsjenga drøfter muligheten av samtrening parallelt med samtalene mellom NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i samvirke med landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA.

 

·        I begynnelsen av september 2014 pågikk øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der Sverige, Finland, Norge, USA og ni andre nasjoner var med.  I januar 2015 deltok Norge nok en gang i en av EUs innsatsstyrker The Nordic Battlegroup (NBG), en flernasjonal bataljonsstridsgruppe bestående av militære styrker fra Sverige, Finland, Norge, Irland og Estland. NBG utgjør en av Den europeiske unions 15 bataljonsstridsgrupper.

·        I november 2014 lå den franske fregatten «La Motte-Picquet» og trente antiubåtkrigføring utenfor Finnmarkskysten. En russisk flåtestyrke seilte inn i Den engelske kanal for å øve og en avdeling fra den russiske Nordflåten under ledelse av jageren «Severomorsk» passerte Doverstredet og lå utenfor utløpet av Seinen på den franske kysten i påvente av bedre vær, meldte RIA Novosti i følge Aftenposten 29. november 2014.
 Øvelsesområdet til Joint Viking 9. til 18. mars 2015.

·        Norges NATO-øvelse Joint Viking fant i mars 2015 sted øst for 24 °Øst i Finnmark. Den ført til at Russland utplasserte kanskje verdens beste luftvern, S―400 med en rekkevidde på 400 km, i Murmanskområdet. Den russiske Nordflåten ble i mars satt i full beredskap som ledd i en militærøvelse med 40 000 mann innen russisk sektors arktiske strøk. I følge nyhetsbyrået RIA ble både fallskjermstyrker og den russiske Nordflåten stilt i høyeste beredskap. En kapasitets demonstrasjon som inkluderer 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre.

·        Arctic Challange Exercise 2015 er Europas største jagerflyøvelse som finner sted i Norden fra 25. mai til 5. juni med Norge som ledende nasjon, for nesten hundre jagerfly fra ni nasjoner. Arctic Challenge Exercise 2015 (ACE 15) har sitt utspring i Cross Border-treningen med de nordiske naboene Sverige og Finland, tilbake i 2009, og vil finne sted i nordområdene, fordelt på basene Bodø, Rovaniemi i Finland og Kallax i Sverige.

·        ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​«– Den multinasjonale øvelsen ble for første gang gjennomført i 2013, og holdes nå annenhvert år. Selv om Norge, Sverige og Finland er vertsnasjoner, deltar alle deltakernasjonene i planleggingen, noe som bidrar til å bygge vår nasjonale og alliertes evne til å lede luftoperasjoner», uttaler brigader Jan Ove Rygg, sjef for Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC), og nå også øvelsessjef.

·        I tillegg til F-1​6​ vil det nordiske luftrommet fylles av blant annet F-18, Hawk T1, Tornado GR4, Mirage 2000, Eurofighter Typhoon og Jas ​​​39 Gripen. Utover jagerflyene vil et antall AWACS​-fly, transport- og tankfly samt DA-20 Jet Falcon fylle støttefunksjoner.

Noen av Norges Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens vurderinger:

Varslingstid for Norge på bare noen dager

- Særlig legger jeg vekt på den modernisering vi har sett innenfor det russiske Forsvaret det siste tiåret. Langs Ukrainas grense ble store militære styrker flyttet over store avstander på overraskende kort tid.

- Denne militære evnen viser at vi ikke lenger kan basere oss på varslingstider på uker og måneder, men snarere dager. Russland utgjør ikke en direkte trussel mot Norge. Vi må likevel erkjenne at vi har gjøre med et annet og mer selvhevdende Russland og dette må vi ta høyde for i vår planlegging. 

- Asias utvikling mot et økonomisk og etter hvert også sikkerhetspolitisk tyngdepunkt gjør det til et svært viktig område, ikke minst vår viktigste allierte, USA. Da må den europeiske delen av NATO være forberedt på å håndtere en større andel av europeiske sikkerhetsutfordringer på egen hånd. Kilde: www.ap.no

·        I begynnelsen av september 2015 påbikk øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der Sverige, Finland, Norge, USA og ni andre nasjoner er med. NATO planlegger en ny innsatsstyrke som kan settes inn på 2-5 dagers varsel. Russisk Nordflåte ble som en følge av øvelsen Joint Viking i mars 2015 satt i høyeste beredskap, og en militærøvelse med 40 000 mann i russisk sektors arktiske strøk fant sted i følge nyhetsbyrået RIA. Både fallskjermstyrker og den russisk Nordflåten med en kapasitet, som inkluderte 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre deltok.

·        NATO-øvelsen Trident Juncture med 36 000 personer, 140 fly og 60 skip fant sted i Italia, Spania og Portugal fra 21. oktober til 6. november 2015.

·        Den 6. til 16. juni 2016 gjennomførte NATO en militærøvelse med 30 000 soldater i Polen.

En erklæring fra USA om avståelse av NATOs rakettskjold og fra CSTO, ODKB og NATO om avståelse av de avskrekkende militærøvelsene Zapad, Steadfast Jazz, Nobel-Ledger og Northern Coasts vil legge forholdene til rette for udelelig sikkerhet med respekt for folkesuverenitet slik at folkerepublikkene Lugansk/Donetsk og Ukraina gjennom væpnet nøytralitet beholder sin atomvåpenfrihet og alliansefrie stilling i Europa.

 

Antall stridsvogner i Europa er redusert fra 25 000 til 8 000 de siste 20 årene, mens antall kampfly er redusert fra 5 400 til 2 400 i samme periode.

 

Aktuelle kriterier for våpenbeksport - militært forbruk



Den 18. februar 2015 begynte Stortingets utenriks- og forsvarskomité behandlingen av den norske våpeneksportmeldingen. Politikerne vil gi sin innstilling 18. mars med endelig debatt i Stortinget i midten av april. Norge er rangert som den 19. største våpeneksportøren i verden, med to store og delstatlige aktører: Kongsberg Gruppen og Nammo. I 2013 eksporterte Norge våpen og militært utstyr for 3,3 milliarder kroner.

De nordiske lands engasjement for fred skal være knyttet til nedrustning og vilje til å redusere og avskaffe fattigdom. Våpeneksport er et blindspor. Det er ikke vanskelig å avskaffe fattigdom, men da må de folkevalgte omfordele de milliardene som benyttes på avskrekking og krig eller skattelette for de som har mer enn nok til dette viktige sosiale anliggende. Norge og de nordiske land skal ha planer for å avskaffe fattigdom i 2015 og avskaffe den i de nordiske land innen 2017.

Nordahl Grieg Fredsfond ønsker følgende kriterier for våpeneksport:

1.      Norge og de nordiske land skal bygge på fredelig sameksistens, folkerett og folkesuverenitet

2.      Norge og de nordiske land skal kreve at alle atomvåpen tas ut av beredskap, støtte FNs sikkerhetsråds vedtak om å fjerne atomvåpen og sørge for at det skjer innen 2020.

3.      Norge og de nordiske land må stoppe å selge militærutstyr til autoritære regimer.

4.      Norge og de nordiske land må gjeninnta kontrollen over USA og NATOs rett til videresalg av våpen til land i krig.

5.      Landet skal kreve at alle atomvåpen tas ut av beredskap, støtte FNs sikkerhetsråds vedtak om å fjerne atomvåpen og sørge for at det skjer innen 2020.

6.      Norge og de nordiske land skal ha klimalover med en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 i 2100.
Fakta
Land som bruker mest på militæret.

2013   2012                Land                               Utgifter i         Endring     Utgifter som
                                                                              milliarder        2004 -       andel av
                                                                              kroner              2013         BNP i 2013
                                                                              (2013)
1          1               USA                          3820             +12 %         3,8
2          2               Kina                         1074*          +170 %*       2,0*           
3          3              Russland                     524*          +108 %*       4,1*          
4          7           Saudi Arabia                   400            +118 %         9,3       
5          4             Frankrike                      365               -6,4 %       2,2
6          6          Storbritannia                    345               -2,5 %       2,3
7          9             Tyskland                       291              +3,8 %       1,4
8          5               Japan                         290               -0,2 %       1,0
9          8               India                          283             +45 %         2,5            
10       12              Sør-Korea                     202             +42 %         2,8
11       11               Italia                         195              -26 %         1,6
12       10               Brasil                        188              +48 %         1,4
13       13             Australia                      143             +19 %         1,6
14       16               Tyrkia                       114             +13 %          2,3
15       15    Forente Arabiske Emirater         113*            +85 %          4,7

Kilde: SIPRI
*= SIPRI-anslag
Det militære overforbruket

Da president Barack Obama la fram sitt budsjett 2. februar 2015 foreslo han betydelige økninger til forsvaret.

 

I løpet av den kalde krigen bygget USA rundt 70 000 atomvåpen, Russland ca. 55 000. I dag har de to største atommaktene totalt i underkant av 20 000 atomstridshoder hver. I uke 38 i 2014 skrev The New York Times en omfattende artikkel om USAs modernisering av landets atomvåpenarsenal. En ny studie som er laget på oppdrag av amerikanske myndigheter, viser at USA de neste 30 år kan komme til å bruke tilsvarende 6000 milliarder kroner til fornying av atomvåpen i seg selv eller fly, raketter og skip som kan levere dem. Det er usikkert om Kongressen legger dollarene på bordet.

 

De kortrekkende atomvåpnene som USA har utplassert i NATO-land i Europa, er alene i ferd med å bli modernisert for over 70 milliarder kroner.

 

President Vladimir Putin har uttalt at det russiske militære moderniseringsprogram fram til 2025 skal garantere kjernefysisk avskrekking. Anslag for Russlands opprustning viser at fram til 2020 skal det brukes 4 500 milliarder til investeringer og nyanskaffelser.

 

Denne opprustningen gjelder både atom- og konvensjonelle våpen. Russland brukte mer penger på forsvar enn velferd i 2014. Hver tredje rubel i det russiske statsbudsjettet går nå til forsvar og sikkerhet, viser en kartlegging av russisk militær opprustning foretatt av Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, for bladet Norges Forsvar, melder Aftenposten 31. januar 2015. I følge Dragenes brukte Russland i 2014 32,5 prosent av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet, mot 33 prosent på velferd.

 

I 1990 brukte de europeiske NATO-landene ― i følge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg den 31. januar 2015 ― 314 et milliarder på forsvar, i 2010 275 milliarder dollar og i 2014 250 milliarder dollar. NATO-landene brukte 852 milliarder dollar på forsvar i 2014.

 

Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk Institutt og styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter skriver om atomvåpen i Dagsavisen 5. april 2016:

 

«Begrenseningene på det som gjøres er likevel store. Under lupen er den sivile utnyttelsen av kjernefysisk energi, hvor 17 prosent av totalen befinner seg. De øvrige 83 prosent er i militær sektor, og den holdes utenfor. I denne sektoren er det full fart. Russerne startet store moderniseringsprogrammer i 2006-2008, så snart den økonomiske oppgangen gjorde det mulig. I 2014 debatterte den amerikanske administrasjonen bevilgninger til ikke-spredning versus nye våpen, våpnene vant. Nye våpensystemer planlegges nå over en lav sko. Mange kan være klare for innfasing om 10—15 år, og med en levetid på 30—40 år peker det fram mot 2070. Så mye for målsettingen om en atomvåpenfri verden».

 

 «―Selv om statsledere stadig snakker om atomnedrustning og avrustning, så er moderniseringen av atomvåpnene en reellforlengelse av atomvåpenalderen på ubestemt tid», understrekte Hans M. Kristensen, direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington i Aftenposten 30. september 2014.

Den 23. juni 2016 avholdt sikkerhetsalliansen Shanghai Cooperation (SCO) toppmøte i Tashkent i Uzbekistan. Atommaktene Pakistan og India ble tatt opp som fullverdige medlemmer og den sivile atommakten Iran får observatørstatus og modnes for medlemskap.


Minskavtalen om krisen i Ukraina: teksten i sin helhet

 

Oversettelse av hele teksten avtalt lederne av Ukraina, Russland, Frankrike og Tyskland, og signert av representanter fra folkerepublikkene Donetsk og Luhansk, på torsdag 14:11 GMT 12. februar 2015 ukrainsk tid.

 

«• Umiddelbar og full våpenhvile i bestemte områder i Donetsk og Luhansk oblasts (regionene) i Ukraina og dens strenge oppfyllelse pr. 00.00 midnatt (Kiev tid) den 15. februar 2015.

 

• Tilbaketrekking av alle tunge våpen like langt fra begge sider med sikte på etablering av en sikkerhetssone på minimum 50 kilometer fra hverandre for artilleri 100mm kaliber eller mer, og en sikkerhetssone på 70 km for MLRS og 140 kilometer til MLRS Tornado -S, Uragan, Smerch og taktiske rakettsystemer Tochka U.

 

- (Tilbaketrekking av) ukrainske soldater fra selve kontaktlinjen;

- (Tilbaketrekking av) væpnede formasjoner fra bestemte områder i Donetsk og Luhansk oblasts i Ukraina, fra kontaktledningen i samsvar med Minsk memorandumet fra 19. september 2014.

 

• Tilbaketrekkingen av ovennevnte tunge våpen må starte senest den andre dagen etter våpenhvilen og være avsluttet innen 14 dager.

 

• Denne prosessen vil bli overvåket av OSSE med støtte fra den Trilaterale kontaktgruppen.

 

• Effektiv overvåking og verifisering av våpenhvilen og tilbaketrekking av tunge våpen vil bli overvåket av OSSE, med hjelp av alle nødvendige tekniske hjelpemidler som satellitter, droner, radio-lokaliseringssystemer etc. fra tilbaketrekkingens første dag.

 

• Den første dagen etter at tilbaketrekkingen har begynt skal man gå i dialog om hvordan man skal gjennomføre lokalvalg i samsvar med ukrainsk lov og Ukrainas lov «Om midlertidig gjennomføring av lokalt selvstyre i særlige områder i regionene Donetsk og Luhansk» og fremtiden for disse områdene i henhold til ovennevnte lov.

 

• Uten forsinkelser, men ikke senere enn 30 dager fra datoen for undertegnelsen av dette dokumentet, må en resolusjon som indikerer hvilke territorier som skal inngå i den særskilte avtalen som samsvarer med loven «Om midlertidig gjennomføring av lokalt selvstyre i særlige områder i regionene Donetsk og Luhansk», anerkjennes av Ukrainas Verkhovna Rada (parlament) basert på de retningslinjer som ble satt opp i Minsk-memorandumet av 19. september 2014.

 

• Vedta en lov som skaper forsoning, gir amnesti og forbyr forfølgelse og straff av personer i forhold til hendelser som fant sted i spesielle avdelinger i Donetsk og Luhansk oblasts i Ukraina.

 

• Sørge for løslatelse og utveksling av alle gisler og ulovlig anholdte personer basert på prinsippet om «en for alle og alle for en». Denne prosessen skal avsluttes senest den femte dagen etter tilbaketrekkingen (av våpnene).

 

• Sørge for sikker tilgang, levering, lagring og distribusjon av humanitær hjelp til de trengende, basert på en internasjonal mekanisme.

 

• Utvikle retningslinjer for full gjenoppretting av sosiale og økonomiske sammenhenger, inklusive sosiale overføringer som for eksempel utbetalinger av pensjoner og andre ytelser (inntekter og utgifter, rettidig betaling av kommunale regninger og gjeninnføring av skatteinnbetalinger innenfor rammen av Ukrainas lovverk)

 

• Med dette som målsetting, vil Ukraina gjenvinne styringen over den delen av banksystemet i de distrikter som er berørt av konflikten, og muligens vil en internasjonal mekanisme bli etablert for å underlette slike transaksjoner.

 

• Gjenopprette Ukrainas regjerings fulle kontroll over statsgrensen i hele konfliktsonen, som må starte på den første dagen etter lokalvalget, og ende med full politisk regulering (lokalvalget i bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts basert på Loven om Ukraina og konstitusjonelle reformer) innen utgangen av 2015, på betingelse av oppfyllelse av Punkt 11 - i konsultasjoner og i samråd med representanter for bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts innenfor rammen av Trilateral kontaktgruppen.

 

• Tilbaketrekking av alle utenlandske væpnede formasjoner, militært utstyr, inklusive leiesoldater fra ukrainsk territorium som overvåkes av OSSE. Avvæpning av alle ulovlige grupper.

 

* Grunnlovsreform i Ukraina, med den nye grunnloven som skal tre i kraft innen utgangen av 2015, hvorav et viktig element er desentralisering (med hensyn til særegenheter i bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts, avtalt (eller: etter avtale?) med representanter fra disse distriktene), samt godkjenning av et permanent regelverk med spesiell status for bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts i samsvar med de tiltak som er nevnt i fotnotene (ser ingen fotnoter her) innen utgangen av 2015».

 

Norge må på bakgrunn av at Verkhovna Rada (parlamentet) i Ukraina har besluttet å forby Ukrainas kommunistiske parti og dets symboler, gjøre det klart sammen med OSSE, Europarådet og NATO at et slikt forbud ikke er i overensstemmelse med en liberal europeisk demokratisk tradisjon og de politiske og sivile menneskerettighetene.

 

Norge må videre på bakgrunn av at vi etter 1814 beholdt våre væpnede styrker under dobbeltmonarkiet mellom Norge og Sverige anbefale at folkerepublikkene Donetsk og Luhansk beholder sine selvforsvarsstyrker innen en ukrainsk konføderasjon for å oppfylle Minsk avtalen av 14:11 GMT 12. februar 2015 ukrainsk tid. Etter folkeavstemningen på Krim den 16. mars 2014 valgte folket på Krim igjen å bli en del av Den føderative russiske republikk. Krim hadde da en atomvåpenfri status og den statusen må videreføres, for å åpne for at den ukrainske konføderasjon samlet beholder sin atomvåpenfrihet, væpnede nøytralitet og alliansefrihet.

Folkesuverenitetsprinsippet - et verdivalg

Folkesuverenitetsprinsippet ble lagt til grunn da Sverige overtok Norge fra Danmark.

 

Danskekongen hadde ingen makt til selv gjennom traktat, å overføre Norge til Sverige, slik en først prøvde seg på. Når troskapseden til kongemakten i København (slik den var nedfelt i Enevoldsakten av 1661 opphørte ved Kielerfreden), ja så falt høyhetsretten tilbake til folket.

 

Dette godtok Sverige gjennom Mossekonvensjonen, hvoretter Norge fikk gjøre sitt (riktignok tvungne) valg, nemlig ved å ta svenskekongen til Norges konge. Folket — gjennom sine utsendte representanter (hvor bare noen få hadde stemmerett) — besluttet at Norge heretter var i union med Sverige og ikke lengre Danmark.

 

Stortinget vedtok under Unionen med Sverige Norges lover og finansierte Forsvaret. Det norske samfunn ble demokratisert gjennom Formannskapslovene av 1837 og innføring av Parlamentarismen.

 

Norges utstrakte autonomi, folkesuverenitetstanken og fredsønsket i de to lands folk la grunnlaget for den fredelige unionsoppløsningen ved etablering av Den demilitariserte sonen mellom Norge og Sverige i 1905.

 

Åland og Svalbard er demilitariserte soner.  I 1944 løsrev Island seg fra Danmark på en fredelig måte. Landet er uten et militært forsvar, men medlem av NATO.

 

Hvis statene i verden var mer lydhør overfor rettsregler og folkenes oppfatninger ville verden spart mye kuler og krutt.

 

Folkesuvereniteten er et sentralt prinsipp i folkeretten, jmf. FN-pakten artikkel 73. 

 

Grunnleggende politiske uttalelse:

 

«Alle folk har rett til selvbestemmelse. I kraft av den retten kan de fritt bestemme egen politiske status og fritt strebe etter sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling».

 

«Selv om krav om kulturell autonomi lettere anerkjennes av stater, mens krav om uavhengighet oftere avvises, er ikke desto mindre sjølråderetten anerkjent i internasjonal lov som rett til prosessen (ikke resultatet) som tilhører folkene, ikke stater eller regjeringer».

Organisasjon for ikke representerte folk og nasjoner.

__________________________________________

 
Råd og rådslag

 

Den måten vi samvirker med naturen og medmennesker på forteller om våre erfaringer og kultur. Urfolk og stammers rådslagninger og samlinger ved bålet, de norrøne folks system med demokratiske tingordninger og støtte til folks kamp for demokrati og velferd for alle er en del av Vår nordlige dimensjon og naturhumanistiske arv.

 

Begrepet «cau-cus» kommer fra ordet «cau-cau-asu», som på Alonqu-folkets språk betyr «råd». Nordisk råd ble opprettet i 1952. Landene bak dette rådet og landene bak Barentsrådet, Østersjørådet og Arktisk råd har imidlertid ikke ennå gitt demokratisk representasjons og stemmerett i rådene til landenes urbefolkning. Samenes eldste organisasjonsform er saidaen.

 

I Nord-Amerika holdt Algonquin-folket til i området fra Virginia til Hudson Bay. De hadde fra 1600-tallet stor innflytelse på de europeiske innvandrerne som kom til området. Det var Tammany Society, som tok indianernes caucus-begrep i bruk etter grunnleggelsen i 1772 og samfunnet ble i USA forgjengeren til dagens parti Demokraterne.

 

Dette politiske samfunnet var oppkalt etter Lenni-Lenape-folkets legende, lederen Tammany (1628–1698). Det var han som på 1680-tallet møtte Pennsylvania-kolonistene og erklærte at de skulle «leve i fred så lenge det rant vann i elvene». Tammanys fredsfilosofi ble en inspirasjon for nybyggerne i kampen for løsrivelsen fra det britiske imperiet og de europeiske kongedømmene. Dette anerkjennes i økende grad i USA og i 2003 lanserte Senatet forslag om en St. Tammany-dag hver 1. mai.

 

Flere urinvånerledere har påvirket USAs uavhengighetserklæring av 1776 og konstitusjonen fra 1787. Den 4. juli 1744, på dagen 32 år før uavhengigheten, talte irokeserforbundets leder Canassatego til en forsamling av indianere og euroamerikanske kolonister i Lancaster, Pennsylvania. Det var et møte som grunnlovsfaren Benjamin Franklin (1706–1790) 40 år etterpå skulle minnes i et essay.

 

Canassatego avsluttet talen slik: «Våre kloke forfedre etablerte forening og vennskap mellom De fem nasjoner. Vi er en mektig konføderasjon og ved å følge de samme metodene som våre forfedre har gjort, vil dere vinne stor makt og styrke; derfor, uansett hva som tilstøter dere, kom ikke i uoverensstemmelse med hverandre».

 

Canassatego foreslo at kolonistene gikk inn i en konføderasjon for å stå sterkt mot England og Frankrike. Irokeserne – en sammenslutning av fem «nasjoner», Mohawk, Onondagam, Seneca, Oneida og Cayuga – hadde lang tradisjon for å stå sammen på tvers av språk, kultur og religion. Den irokeiske konføderasjonen, verdens eldste dokumenterte konstitusjon ble vedtatt 31. august 1142 i Gonandaga, New York.

 

Pennsylvania baserte Franklin trykket talen i 200 eksemplarer og sendte dem til England. I 1747 startet han kampen for å forene de tretten britiske koloniene. I likhet med grunnlovsfedrene Thomas Paine (1737–1799) og George Washington 1732–1799) kjente Franklin godt til de indianske skikkene og lot seg inspirere av irokesernes maktbalansesystem. Inndelingen av kongressen i senatet og representantenes hus ble basert på deres storråd: De yngre brødrene og de eldre brødrene satt i hver del av Langhuset og diskuterte spørsmål separat, for så å møtes etterpå til drøfting.

 

11. juni 1776, rett før 4. juli, ble irokeserlederne invitert til Continental Congress i Pennsylvania. Indianerne ble omtalt som «brødre», som delegatene ønsket et eviglangt «vennskap» med. En langvarig demokratisk innflytelse på euroamerikanerne var i ferd med å fullbyrdes. Grunnlovsfaren John Adams (1735–1826) påpekte at «tidens store filosofer og politikere» forsøkte «å bygge opp regjeringer slik som hos … moderne indianere».

 

Rådet fra Canassatego i 1744 ble fulgt opp med uavhengighetserklæringen og opprettelsen av De forente stater. I USAs nasjonalsegl er symbolet med ørnen og de ubrytelige pilene fra Den irokesiske konføderasjonen. Ved grunnlovens fødsel i august 1787 konkluderte Jefferson: «Den eneste forfatningen på jorden som kan sammenlignes med vår, er indianernes(…)».

 

I Russland ble arbeiderrådene – sovjetene – dannet i under1905 revolusjonen, da arbeiderne konstituerte seg som klasse og som parti gjennom Russlands sosialdemokratiske parti. Arbeiderrådene fra 1905 var en forløper til arbeider og soldat sovjetene som var sentrale maktbaser som ledet an i de russiske revolusjonene i 1917. Arbeiderrådsbevegelse i Norge ble opprettet som et svar på dyrtiden under første verdenskrig, og førte til forandring og mer levelige vilkår for arbeiderbefolkningen i Norge.

 

Råd og rådslag er nødvendig for etablering av nye humane og naturhumanistiske normer og tillitskapende og konfliktforebyggende samvirke mellom mennesker og nasjoner. Det har vi erfart fra Nordisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Nordsjørådet, Det vestatlantiske råd, i Arktisk råd og FNs sikkerhetsråd.

 

Rådslag kan føre til samarbeid og kompromisser, som kan åpne for nødvendige endringer, skape ny stabilitet og bedre levevilkår for alle i en globalisert verden.

 

*

Den franske filosof og forfatter Jean-Jacques Russeau, 1712–78, utga skrifter som la grunnlaget for frihetskriger og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet, deriblant det norske frihetsverket i 1814. Han var en betydelig tenker. Noaiden og sjamaner bygger på en natur og kulturbasert viten. Naturhumanismen har røtter i en gammel oppdragelse og levemåte som Jean-Jacques Rousseau treffende formulerte i slagordet: tilbake til naturen. Naturhumanismen bygger på erkjennelsen av at menneskene ikke verdsettes etter hvor mange gjenstander de eier eller forvalter, men etter hva de gjør og den omsorg de har for andre medmennesker og naturen.

 

Elementer i naturhumanismen formidles gjennom Voluspå og verdioppfatningen erkjenner at dyr og mennesker har evne til å vise følelser og yte omsorg. Den uttrykker respekt for alt liv og vil ta vare på natur og kulturminne, symbolene og de hellige stedene i naturen.

 

Naturhumanismen verdsetter veiviserne, noaidene, sjamanene, godene, «medisinmennene», volvene, profetene, vitenskap, menn og kvinners evner til å orientere seg i en kompleks natur og kultur med overleveringer av fortellinger, synspunkter, epos, myter, legender, sagaer, sagn, testamenter, vitenskap, litteratur m.m.

 

Religionene, idéhistorien, vitenskapelig basert erkjennelse, filosofien, menneskenes naturopplevelser og erfaringer fra dagliglivet er en del av våre forestillinger og erkjennelsesprosesser og fortellinger om menneskelig virksomhet i tid og rom.

 

En human og verdig behandling av Moder Jord med planter, dyr og mennesker er en del av norsk og samisk natur- og kulturarv.

 

Rousseau hentet inspirasjon til folkesuverenitets ideene fra det norrøne samfunnet og deres demokratiske system av rådslag og beslutning på tingene. Verdifellesskap som evner å tolke følelser kan åpne opp for nye inkluderende løsninger og medfølelse. Livsutfoldelse er en kilde til moralsk og menneskelig vekst.

 

Den amerikanske grunnlovsfaren Thomas Paine lærte seg språket til den amerikanske stammen irokesere. I 1787 tok den amerikanske opplysningsfilosofen med seg de indianerinspirerte demokratiideene til Frankrike, der han ble æresborger. Han fikk et sete i den franske nasjonalforsamlingen, og han var med på å skrive den franske konstitusjon.

 

Grunnloven i 1814 hadde begrensinger i stemmeretten og sikret ikke forsamlingsfrihet som er en forutsetning for ytringsfrihet. Det gamle lovverket fra merkanitilismen og eneveldets dager ble beholdt fram til midten av 1800-tallet. Men folk tok både under eneveldet og senere mot til seg, trosset straffebud om tukthus og straffearbeid, og viste at det var mange som sto bak protestene. Missnøye gikk over til samlet motstand og et felles fundament oppsto tiltross for at det var forbudt å samle folk med budstikke og løpesedler.

 

Hellas og Romerriket var grunnlagt på en økonomi som bygde på slaveri. De forente amerikanske statenes frigjøring var et skritt på veien bort fra slaveriet.

 

Etter Napoleonskrigene og Wienerkongressen i 1815 var det bare USA og Norge som beholdt sine demokratiske forfatninger.

 

Da Eidsvollsforsamlingen konstituerte seg i 1814, var det bare 16 år siden Alltinget på Island ble stengt av danskekongen. Så lenge hadde islendingene oppretthold den norrøne og slaviske møteskikken. Helt siden yngre steinalder i neolitikum styrte folk seg selv gjennom avtasler og fra folkevandingstid ved lover som ble bestemt på tingmøteplassene eller det som arkeologer kaller «dommarringer» på den nordlige halvkule.

 

Maktforskyvningen gjennom lovskikken hadde allerede på 700-tallet spredt seg med norrøne utvandere til Orkenøyene, Hebridene og områder rundt Irskesjøen og fra 835 også Irland. På slutten av 800-tallet ble Island bosatt hovedsakelig fra Norge og man tok med seg ting-tradisjonen.

 

Gulatingsloven i Norge ble tilpasset til islandske forhold. Bare rundt Irskesjøen kjenner vi 11 tingsteder, og Tynwald på Isle of Man (navnet kommer fra Tingvoll) er verdens eldste ting som fortsatt er i bruk. Typisk for den norrøne kultur var å holde tingmøter og styre etter lov, i følge professor Torgrim Titlestad: «Folket hadde retten gjennom sine egne gitte lover, og plikt til å drepe den som krenket disse, om så det var kongen selv».

 

Gulatinget og Frostatinget er eksempler på den øverste myndighet før rikskongedømmet, nemlig regionaltingene. Typisk for Norgesveldet — som etter hvert omfattet islendinger, orkenøyinger og andre — var også at bøndene aldri ble livegne. Kvinner med egen eiendom (enker) kunne også delta.

 

Etter at det norske rikskongedømmet gikk under på slutten av 1300-tallet og det norrøne maktområde etter hvert havnet under danske konger, vet vi at bøndene styrte seg selv med samråd på tingmøtene i områder der danske futer ikke nådde tinglyden.

 

Den norske Grunnlov av 1814 var inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjon, men Eidsvollmennene hadde også med seg vår egen forhistorie, dels litterært, sørlig i form av Snorres kongesagaer, men også gjennom lokalhistoriske tradisjoner. En av de litterære kildene var islendingen Tormod Torfæus’ latinske Norgeshistorie som ble oversatt fra latin til norsk av Åslaug Ommundsen og Vibeke Roggen bd.1, fra latin til engelsk Tom Holland og Carolinne White og fra enegelsk til norsk Ole Thomas Helgesen, Svein Jarving og Åslaug Taksdal, redaktør Torgrim Titlestad, utgitt på Eide Forlag 2008.

 

Eidsvoldmannen Christian Magnus Falsen hadde den klare oppfatning: «Vi see Nordens Sønner saa godtsom ene i Besiddelse af Menneskeret og borgelig Frihet; og har sand og fornuftig Frihet havt varig Sæde nogensteds, så var det i vort Nord».

 

De gamle regionale skriftlig historisk kjente hovedtingene var Gulating på Vestlandet, Frostating i Trønderlag. Eidsivating på Eidsvold og etter hvert Borgarting i Sarpsborg. Disse navnene lever videre som navn på domstoler, men Eidsvollmennene valgte å ære den lange tingmøtetradisjonen ved å kalle vår nye nasjonalforsamling STORTINGET. I 1992 valgte Stortinget i tråd med norsk politikk overfor samene i ikke å kalle deres nasjonalforsamling Saida, men ga dem den norske betegnelsen Sametinget!
 

Karbonnøytralitet, nullutslipp og klimabalanse

 

I 2014 var det 25 år siden Montreal-protokollen trådte i kraft. Den forpliktet verdens land til betydelige reduksjoner i utslippene av gasser som er skadelig for ozonlaget. FN har konstatert at ozonlaget kan være tilbake i sin normaltilstand rundt 2050, hvis alle 197 land som har skrevet under Montreal-protokollen fullfører sine forpliktelser.

 

Det er blitt slutt på 98 prosent av produksjon og forbruk av ozonskadelige gasser. FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har omtalt Montreal-protokollen som den kanskje mest vellykkede internasjonale avtalen noen sinne.

 

I april 2014 la Carbon Tracker og Grantham Reserch Institute fram rapporten «Unburnable carbon 2013: Wasted capital and strande dassets». De slår fast at 60 til 80 % av olje, gass og kull eid av børsnoterte selskap må bli i bakken. Av de fossile energiressursene er det mest kull. Med dagens forbruk vil de påviste, utvinnbare kullreservene holde i omtrent 230 år. Lagerreservene av olje, gass og mineraler fredes fram til 2100. Denne verdiløsningen skal være en del av utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikken.

 

«The Carbon Neutral Cities Alliance» ble etablert i København sommeren 2014 og er en forlengelse av nettverket C40, som består av verdens megabyer. Verdens 40 største byer har en felles ambisjon om at byene skal løse verdens klimaproblemer.  Nå har ledelsen i C40 plukket ut 17 andre byer i blant dem Berlin, New York, London og Oslo, som har enda større ambisjoner om kutt i klimagassutslippene. Innbyggerne i byene bruker 70 prosent av verdens energi og står for to tredeler av utslippene av klimagasser.

 

Oslo bystyre vedtok for noen år siden et mål om å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 og bli karbonnøytrale innen 2050. Med inntreden i «The Carbon Neutral  Cities Alliance» har Bystyret i Oslo satt seg mer ambisiøse mål på veien mot en kommune i klimaballanse.  Ikke noen by i «The Carbon Neutral  Cities Alliance» har så langt vedtatt å gå inn for 60 prosent CO reduksjoner innen 2020 og 80 prosent  innen 2030 som var i tråd med intensjonen til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) om etablering av nullutslipp i 2050.

 

Klima og miljødepartementet og Kommunene Sentralforbund i Norge må bevilge nødvendige midler til et rådgivingskontor i Oslo for «The Carbon Neutral Cities Alliance» og etablere samvirke med kompetansen i alle nordiske kommuner, fylker, statlige etater, næringsliv, Nordisk Ministerråd og C40.

 

Norges statsminister Erna Solberg, Sveriges statsminister Stefan Löfven og Finlands statsminister Cai-Göran Alexander Stubb skrev i en artikkel i Aftenposten 20. januar 2015:

« Vi bør, sammen med de med andre arktiske land, arbeide for en effektiv og bindende klimaavtale…  ..Den nordlige dimensjon, som er et partnerskap mellom EU, Russland, Norge og Island».

 

I trontalen 2014 sa Statsminister Erna Solberg: «Vi må omstille oss, og tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp…».

 

Jonas Gahr Støre sa da han ble valgt til leder på det ekstraordinære landsmøtet i Arbeiderpartiet 14. juni 2014: «Vi er den første generasjonen som til fulle ser og erfarer virkningene av klimaendringene. Kanskje er vi den siste generasjonen som kan gjøre noe med det… Veksten skal ikke ødelegge klimaet… Klima kan ikke forstås som en sak, klima er en ramme rundt alle saker… Bli med! Bli med på å bygge nullutslippssamfunnet Norge…».

 

I en tale til AUFs sommerleir i 2014 sa Støre: «Vi må lytte til de som sier at verden ikke kan ta alle ressursene ut fra sokkelen, kanskje må to tredeler, eller tre fjerdedeler bli værende. Norge kan ikke være uberørt av det budskapet».

Denne verditilnærmingen åpner for partnerskap om oppgavene nasjonalt og globalt om å planlegge nullutslippssamfunn ved å fremme 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020, 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030. Klimabalanse skal bidra til å sikre en temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100.

Forsker Kevin Anderson ved Tyndall Center for Climate Change Research i Manchester, England, sa i følge Aftenposten 14. desember 2015 at «sannsynligvis må vi kutte verdens CO-utslipp med 20 prosent hvert år framover for å nå 1,5 grader uten at vi henter ut CO fra atmosfæren».  Er vi modne for å ta denne utfordringen?

 

«— I praksis er det ingen annen måte å nå 1,5-gradersmålet på enn gjennom negative utslipp», sa forsker Steffen Kallbekken ved Cicero i Oslo til Aftenposten 14. desember 2015.

 



 

Å iverksette nasjonale tiltak for å holde temperaturstigningen på 1 °C er en oppgave for de land som vil ta et lederansvar i klimapolitikken. Slike mål og tiltak er nødvendige for å forhindre en temperaturstigning til 1,5 grader. Det er å ta verdiansvar og vi har resurser, løsninger og mulighetene.

G7-lederne fra USA, Tyskland, Japan, Frankrike, Storbritannia, Italia og Canada lovte på sitt toppmøte på hotellet Schloss Elmau i Garmisch-Partenkirchen i Bayern, Tyskland den 4. og 5. juni 2015 å kutte utslippene av klimagasser mellom 40 og 70 prosent fra 2010 nivå i løpet av 35 år. Løftene er ikke bindene. G7-lederne vil først fase ut bruken av fossil energi i slutten av århundret om 85 år.

I en ny rapport vil klimagassutslipp i Kina gå ned etter 2025, fem år før planlagt i fjorårets klimaavtale mellom USA og Kina.

186 av de 196 landene som deltok i klimamøtet, meldte i forkant av Paris-forhandlingene selv inn til FN kuttene i CO-utslipp. Innmeldte kutt fører til at atmosfæren blir et sted mellom 2,7 og 3,7 grader varmere.

Skal et nivå under 1,5 °C holdes og øystatene reddes må ¾ deler av menneske skapte CO-utslipp fases ut innen 2030. Dette verdistandpunktet er sentralt fram til neste klimatoppmøte i Marrakech.

I dag har omlag 606 000 mennesker mistet livet på grunn av ekstremvær siden 1995, i følge en FN-rapport som er tatt fram av FNs organ for katastroferedusering (UNISDR). De hardest rammede landene er Kina og India, fulgt av Bangladesh og Filippinene.

 

Statens Pensjonsfondet Utland på 7 004 milliarder kroner (6, mai 2016) skal benyttes til å styrke grønn omlegging nasjonalt og globalt på vei til nullslippssamfunn i klimabalanse innen 2025. Etter Paris er det nå opp til hvert enkelt land.

 

I Stortingets klimaforlik har Norge forpliktet seg til å bli karbonnøytral innen 2050. Målet må framskyndes til 2030, og også andre i-land må påta seg store reduksjoner i utslippene.

 

For Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er oppgaven å bli klimanøytral 20 år raskere. Det innebærer radikale norske utgiftskutt og implementering av grønnverdiledelse innen alle samfunnssektorer og alle virksomheter i Norge.

 

FN-landene skal i 2018 møtes for å gå igjennom målene. Dette blir første anledning til i fellesskap å oppjustere målsettingene før de endelige målene skal meldes inn i 2020 og de skal styrke den globale grønne verdialliansen knyttet til nye løsninger i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Ser vi nærmere på de direkte utslippene fra landene i Norden, i Arktis råd og OSSE, forteller ikke statistikken hva skogene representerer i direkte opptak av COfra atmosfæren.

Skogens opptak må tas inn i regnestykket innen 2018, for å beregne nettoutslipp fra territorium til landene i Arktisk råd og OSSE. Grønne verdibaserte naturhumanistiske beregningsmåter må globaliseres.

Alle land har forpliktet seg til å lage planer for kutt i CO-utslipp. De vil sammen med tusenvis av selskaper og forbrukeres planer for nullutslipp over hele verden være helt avgjørende for resultatet fram til 2020, da avtalen trer i kraft.

 
Tilganger og muligheter

Äppelgården Luggerud i hemaanet Bäckevarv, Holmedal Socken i Årjäng kommun i Värmland er en Kjärngård i Främtiden i våra Händer, Sverige som tilbyr 15 gratis sengeplasser i sommerhalvåret (i 2017 planlegges det 4 nye overnattingsplasser) med selvhushold til samvirkende nettverk, miljøer og organisasjoner.

Vi samarbeider med Nordahl Grieg Fredsfond og Stiftelsen Natur og Kultur. Utgir i Opplysningsarbeidet for fred, nedrustning, rettferd, omfordeling, omprioriteringer og omstilling i En nye klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse:
 

1.      Den elektroniske budstikka: Vennskaputgis etter behov; e-post:nordahl.grieg.fredsfond@gmail.com
2.      Årsskriftet Vintersolverv med bidragsytere fra norsk og nordisk samfunnsdebatt; e-post:stnaku@gmail.com
 
Knut Vidar Paulsen — e-post: knutvidarpaulsen@gmail.comer også redaktør av hjemmesidene til:
 

·        Nordahl Grieg Fredsfondwww.fredsfond.info
·        Äppelgården Luggerudwww.norfm.org
·        Vestfold og Verdensarven www.leidin.info
 
Hjemmet Slettheim i Hvalfanger og Krigsseiler byen Sandefjord i Vestfold tilbyr på samme vilkår 2 gratis sengeplasser på sovehems med oppholdsrom, kjøkken del og WC med selvhushold også til barn og barnebarn av krigsseilere som vil besøke Minnehallen i Stavern.

 

Slettheim ligger 8 km fra Torp flyplass, i gangavstand fra fergen mellom Sandefjord og Strømstad i Sverige og i gangavstand fra jernbanestasjonen med tog fra Oslo og Larvik. Larvik har fergeforbindelse med Hirtshals i Danmark.
 
Trenger du fred og ro og oppleve et annet miljø, en skrivestue eller har behov for og virke for nye muligheter etter samtaler og samvær med en naturhumanist og oppleve Vestfold eller Värmland er du velkommen.

 


















Sverd i berg. Et nasjonalt minnesmerke om Hafrsfjordslaget
for å samle Norge (i 872) ifølge Are Frode.
Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røed fra Bryne
og avduket av Kong Olav i 1983.


_______________________________________________________

Nordmarken Symposiet 2016

Forsamlingshemmet Holmedal,Årjäng kommun Vermland 29. til 30. juli
 



Ansvar og muligheter
 
FREDAG 29. JULI: KL. 10.00 - 13.45 — Forsamlingshemmet i Holmedal

10.00 Om Symposiet ved Knut Vidar Paulsen, leder av Nordisk
        freds- och naturhumanistiske center

10.05 Åpning av Nordmarken Symposiet 2016
        ved Kommunstyrelsens ordförande Daniel Schützer
        (Sosialdemokratene)

10.15 Ordførere for fred — Mayors for peace ved Thore Vestby
        (Høyre), tidligere ordfører i Frogn kommune. Kontaktperson i  
         Ordførere for fred i Norge og en av vicepresidentene i
         Mayors for Peace, www.mayorsforpeace.org

10.45 Ordskifte

10.55 Fredelige grensejusteringer og autonomi i Europa ved
        Elisabeth Nauclér, tidigare riksdagsledamot, Finlands
        riksdag. Ålands representant.

11.25  Ordskifte

11.45 Lunch


12.15 Situasjonen i Sør-Sudan og veien videre ved Marit Hernæs,
        fra Støttegruppe for fred i Sudan  


12.45 Ordskifte


13.00 Verdivalg i utenriks-, forsvars og sikkerhetspolitikken ved
        Knut Vidar Paulsen, leder av Nordahl Grieg Fredsfond 

13.30 Ordskifte


13.45 Slutt i Forsamlingshjemmet

 
Bad i Holmedalssjøn.
16.00 Ettermiddagssamling på Âppelgården Luggerud i Bäckevarv. 
         Apretiff.
17.00 På Jonsokaften blir det bålpanne og grillkvelden på
        Äppelgården Luggerud i Bäckevarv. Vi griller og hygger oss.
LØRDAG 30. JULI: KL. 10.00 - 12.30 — Forsamlingshemmet i Holmedal
10.00 Åpning
10.05 Kirken, solidaritet, miljø og klima ved Rune Wallmyr,
        kyrkoherde Nordmarken Pastorat, Församlingspräst för
        Holmedal-Karlanda.
10.35 Ordskifte
10.45 Kan velferdsstaten reddes — om betydningen av
           forsoning, vennlighet og forpliktelse ved Eivind Meland,
         fastlege i Bergen og professor ved Universitet i Bergen
11.15 Ordskifte
11.25 Kaffe
11.35 Tanker og vurderinger knyttet til flyktningenes situasjon
        ved Birgit Skjæret, medarbeider i avisa Friheten og rådsmedlem
        i Nordahl Grieg Fredsfond

12.05 Ordskifte. 

12.15 Klimautfordringene i Norden, Arktis, Europa og for Moder
          Jord ved Knut Vidar Paulsen, leder av Nordahl Grieg Fredsfond 
        og Stiftelsen Natur og Kultur

12.05 Ordskifte. 

12.30 Avslutning


13.00 Lunsj på Äppelgården Luggerud i Bäckevarv.

Forsamlingshemmet i Holmedal og Äppelgården Luggerud i Bäckevarv, Årjäng kommun ligger innenfor den demilitariserte sonen mellom Norge og Sverige fra 1905.

SYMPOSIET er åpent for alle. Gaver til Nordahl Grieg Fredsfond kan gis på Äppelgården Luggerud og i Forsamlingshemmet, hvor det blir servert kaffe mm.

For overnatting kontakt Äppelgården Luggerud tlf.: 0047 41 50 62 71 eller se Årjäng kommun www.arjang.se

Det er høve til å delta på hele Symposiet eller på deler av det.
Arrangør: Nordahl Grieg Fredsfond www.fredsfond.info, Budstikka Vennskap, Årsskriftet Vintersolverv, Visthuset bibliotek og arkiv, Äppelgården Luggerud –www.norfm.org, Stiftelsen Natur og Kultur – www.leidin.info, Nordmarken verdsarv og Nordisk freds- och naturhumanistisk center.

OPPLYSNINGER: Knut Vidar Paulsen, tlf. 0047 41 50 62 71, e-post:knutvidarpaulsen@gmail.com
Website Builder drives av  Vistaprint