Äppelgården Luggerud - Nordmarken i Värmland - FRED  NEDRUSTNING  KLIMABALANSE HISTORIE ARKEOLOGI POMOLOGI
Nordmarkens värdsarv
 

Kart over førnminner, bergkunst og boplasser i Årjåang kommun.




 
Bergmaleri av elg fra Nedre Blomsjön
i Årjäng kommun fra paleolitikum eller mesolitikum.
 
Ved sjøsystemene i Årjäng kommun finnes én av Nord-Europas største konsentrasjoner av bergmalerier.
 
Elgfiguren på østsiden av Nedre Blomsjön har stor likhet med en risset elg på en helleristningsstein i Norge. 

Elgfigur  på steinen fra Slettnes på Sørøya i Finnmark
er datert til å være 9 500 år gammel
 
 
 
 
 
Neolittisk hellekiste fra Grytnäs.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Neolittisk hellekiste fra Grytnäs.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Neolittisk hellekiste fra Grytnäs.
 
 

 
 
 
 
 
 
 







Neolittisk hellekiste og røys fra Nestevika.










Bronsealderrøys fra Grytnäs.
 
 

 
 
 
 
 
 


Bronsealderrøys fra Grytnäs.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Bronsealderrøys ved Struven.
 
 
 
 
 
 
 
 
I 1994 – 1995 utførte Värmlands Museum en arkeologisk utredning før utvidelsen av Backa industriområde, norr om Årjäng og påviste en boplatslämning, rett øst for fastigheten Backegården med fornlämningsnummer RAÂ 301.
 
Förundersokningen ble foretatt i slutten av juli og slutudersökning i september 1997. Boplassen ved Backegården ligger på en mindre ås øst om Silbodalsälven. I dalgangen ligger dagens gårder spredd. Plassen er sandfull og veldrenert og inneholder mindre bergflater som stikker opp i dagen. Øst om boplassen finnes i dag myrmark og omkring den mindre berghøyder og store skogsområder. Disse skogsområdene følger åsen med jordbruksmark som fører til at det finnes svært få større åpne flater i området i dag. Vest for Backegårdens boplass slutter terrenget ned mot Silbodalselven.
 
Backegården og boplassen ligger i Silbodalelvens dalgang. Denne dalgang er i dag et av de frodigste områdene i Årjäng kommune og har under lang tid dratt til seg bebyggelse. Det er i dalgangen en stor del av de kjente gravene finnes. Flere eldre og i dag overgivne gårdstomter er også registrert og ved Årjängs Gästgiveri er det funnet flere økser fra steinalder. Ingen ytterligere førhistoriske boplasser er registrert i området.
 
Område A består av den nordlige del av undersøksområdet, se figur 3. Det er ca 45 x 35 m stort. Her var det bra drenering for huset, lett sandholdig jord som egnet seg for åkerbruk og tilgang til vann. Skogen bak boplassen ga tømmer, ved, vilt og ville, spiselige vekster. I elven var det fisk og det var ikke langt til sjøen Västra Silen.
De fleste stolpehål, groper og renner var konsentrert innen et begrenset område ca 15 m langt og ca 7 m bredt. Dette anlegget har gjennom 14C blitt datert til mellom 810-410 BC, dvs. en periode som strekker seg fra yngre bronsealder og den eldste del av jernalderen. Rester etter ett tvåskeppigt hus kunne utskilles, men stolpehullene i åmrådet var mange og overlappet hverandre. Fosfatkarteringen peker på muligheten av at et noe yngre hus med stalldel i sin østre del kan ha stått på plassen.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Markerte stolpehull
 
 
 
Område B består av den mellomste del av undersøkelsesområdet, se figur 3. Det utgjør et om lag 25 x 20 m stort område. Anleggningarna var gropar og en enstaka härd. En av gropene kan ha vært et mulig grophus. Restene av en härd, A50, innholdt keramikk, brente bein og et avslag i flinta. A 67 (med A68) er tolket som grophus ut i fra sin form og sin dybde.  Flere av anleggene var vanskelige å se på yten.  Keramikken er grov, både til magringstyp og keramiktyp (N-teknik, en ringlingsteknik som som ble benyttet i neolittikum. Ved skylling av makrofossilprov ble det funnet frø, samt hasselskall og kottefjäll i A67, mens det i A63 fanns korn, emmer, målla, pilört mm.
 
Område C består av ett ca 35 x 5 meters stort område. Området ligger vest om det høyeste punktet på plassen. I A82 lå keramikk, brent leire og noe som ble tolket som avfall fra kleberstein. En klebersteins gruve finnes i sydøst.
 
Dateringene på Backegården i Årjäng strekker seg fra neolitikum till modern tid. Flere bosettings- eller anvendelsesfaser kan sees under neolitikum-bronsalder, Yngre bronsalder/ eldre järnalder samt under 1600-tallet.
 
Kilde: Internarpport 1998:2. Suasanne Axelsson och Hans Olsson: Boplats vid Backegården i Årjåang. RAÄ 301, Silbodal socken, Årjängs kommun, Värmlands län.

Dommarringen i Karlanda.
 
Karta viser bl.a. Nordmarken i det tidigmedeltida Markerna.
(Sagaens Markir). Nordmarken hörde då till Dal, Dals Land (Dalsland).


 
 
Aremark kommune
 
Hellekistene (fra yngre steinalder) ved Søndre Fange, Tolsby og Aspestrand er automatisk fredet etter kulturminneloven.
Hellekista på Søndre Fange finner man midt på tunet vest for riksveien gjennom bygda. Dette gravminnet ble avdekket i 1921, og den inneholdt et leirkar, et skiferbryne, et spinnhjul av kelber og noen brente bein.

Hellekister er meget sjeldne fornminner. De er store, over mannslange kister som er bygd av veldige steinheller. Opprinnelig var gravminnet dekket av en lav jordhaug.








Hellekiste og røys ved











Restene etter ei hellekiste er ved Stora Lee øst i kommunen bygd inn i grunnmuren.








Landskap hvor den sørligste hellekisten i kommunen ligger.










Bronsealderrøys i Nedre Østenvik.




Bygdeborgen ved Dødhaug skriver seg fra folkevandringstida 4-500 år e.Kr. 

Sagnet forteller at det her bodde en drage som ruget på sine egg. Borgens fire åpninger var dragens kikkhull. Hver Julenatt og St.Hansnatt var dragen ute og fløy over sjøen. Asper (som var den første nybygger) følte seg trua, og bestemte seg for å drepe dragen ved skyte ham med ei gullpil. Dragen stupte i sjøen (Aspern) for aldri mer å bli sett. I borgen fant Asper tre gullegg ........

som då fortfarande hörde til Dal, Dals Land (Dalsland).
 
 

Website Builder drives av  Vistaprint