Äppelgården Luggerud - Nordmarken i Värmland - FRED  NEDRUSTNING  KLIMABALANSE HISTORIE ARKEOLOGI POMOLOGI
Pomologi og mytologi
 
Av Knut Vidar Paulsen
 
I paleolittikum og mesolittikum benyttet menneskene i Skandinavia naturen som spiskammer. Rikelig med villepler er funnet i kulturlagret på den berømte Alvastraboplassen fra yngre steinalder nære Omberg i Östergötaland. Innsamling av hasselnøtter, pleie av hasselkjærr og planting av frukttrær forutsetter fast bosetting og betinger en viss pleie av jorda. De artene som først kom i kultur var de som vokste vilt på stedet og fruktdyrkingen har en flere tusen år gammel historie.
 
I den norrøne mytologi er de mest kjente fruktbarhetsgudene Frøya, Frøy og Idun. De er gudene for fruktbarhet, men de passet og voktet også vekstene. Fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen Idun var gift med Brage og var like engasjert i den religiøse kulten som han. Som fruktbarhetsgudinne har hun ansvar for eplene – trolig villepler og andre frukter – som gudene spiser av for å oppnå evig ungdom. Eplene oppbevares i en kurv.
 
Myten forteller at eplene engang ble stjålet og bortført sammen med Idun. Som en følge av dette mistet gudene sin manndomskraft. I Frøyas falkeham flyr så Loke til jotnenes land, forvandler Idun til en nøtt og flyr tilbake med henne i klørne. I ørneskikkelse forfølger jotnen Tjatse flyktningene, men faller ned i Åsgård og blir drept av gudene. Odin kaster jotnens øyne opp på himmelen der de forvandles til stjerner (Jfr. Aurvandil).
 
Denne myten minner om den fororientalske Ishtarmyten som skildrer hvordan gudinnen Ishtar, også hun en fruktbarhetsgudinne, kommer i de underjordiske makters vold. Resultatet blir at naturen og menneskene sykner hen.
 
Idun er i høyeste grad en kjærlighetsgudinne – ifølge Loke finnes det ”ingen kvinne som er mer gal etter menn” – og hun har trolig vært elskerinnen til de fleste gudene.
Website Builder drives av  Vistaprint