Äppelgården Luggerud - Nordmarken i Värmland - FRED  NEDRUSTNING  KLIMABALANSE HISTORIE ARKEOLOGI POMOLOGI
Vår nordlige dimensjon
 
i

The New Climate Economy.

 
En atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule.
 
Fred og avskaffelse av fattigdom ― Nullutslipp, Klimabalanse og Harmoni.
 
Forord
Innledning
1. Råd, rådslag, suverenitet, folkesuverenitet, folkestyre, demokrati, verdier og handel
a. EFTA - Det europeiske frihandelsforbund
b. Folkestyre skal avløse EØS-regimet
c. Frihandelsavtalen TTIP
d. TISA
e. The New Climate Economy
2. Utfordringer og løsninger
3. Grunnlovsjubileet og de ikke avsluttede sakene
a.       Krigsseilerne og 70-årsjubileet
b.       Bakgrunn og frigjøringen av Finnmark 70 år - veien videre
c.       Konvoi JW 63 og Idefjord
d.      Patrioter og partisaner
e.       Slavearbeidere i Norge
f.      Veteranpensjon
g.      Forsoning
h.      FN klimarapport 1
i.        Klimapolitisk pilotprosjekt i søndre Vestfold?
j.       Arktis råd
k.      Nedrustning i The New Climate Economy.
l.        Landene som bukter mest på militæret
m.        Geopolitiske endringer
n.       Avskaff atomvåpnene innen 2020
o      Nedrustning i Europa, rundt Atlanter'n og Polhavet
p.     Organisasjonen Den nordlige dimensjon
q.     Tillitsskapende dialog og samarbeid
r.      Fred og Solidaritet ― Frihet og Energi ― Klimabalanse og 
          Harmoni
s.     De første militærreduksjonene etter Den kalde krigen
t.     Avskaff fattigdom i Norge og i europeiske land
u.      Utsyn og perspektiv
v.      Vintersolverv
w.     Gjennomføres før FNs klimatoppmøte i 2015
z.      Kredittgaranti og klimakatastrofer
4. Landbruk, sunn mat, matkontroll, helse og velvære
a.       Naturhumanistisk aktivt skogbruk for klimabalanse
b.      Landbruk
c.       Lokal matproduksjon
d.      Ren natur, trygg matproduksjon og kontrollert matimport 
e.      Internasjonale avtaler og støtteordninger
f.        Industrigifter og skadelige utslipp
g.       Friluftsliv, fiske og jakt
h.      Dyrevelferd
i.        Naturhumanistisk vern til havs
j.        Fiske og oppdrett
5. Fred, åpenhet, samhold og velferd
a.       Fakta fra arbeidet for nedrustning og mot atomvåpen
b.       Tillitsskapende avtaler
c.        Atomvåpenfrie soner
d.        Nymerkantilismen og krigen mot Den islamske staten (IS)
6. Energi, samferdsel, næringer, samfunn og velferd
a.       Fornybar energi
b.      Ressursbruk og avfall
c.       Energieffektiviseringer og investeringer i bygg
d.      Industri
e.      Olje og gass
f.        Petroleums næring og prosessindustri
g.       Landbruk, bioenergi og beredskap
h.      Samferdsel 
i.        Transport og kommunikasjon
j.        Kollektivtransport
k.        Jernbane
l.        Syklister og fotgjengere
m.    Veibygging og trafikksikkerhet
n.      Luft- og sjøfart
o.      Næringspolitikk
p.      Innovasjon i stat, kommuner og bedrifter
q.      Telekommunikasjon, data og satelitt
r.        Maritime næringer
s.      Grendeskole, kolonial med post og tjenestebaserte næringer
t.        Reiseliv
u.      Mineralutvinning
v.       Vanntilførsel er et kommunal ansvar
w.     Finansnæringen
x.       Samfunn og lokal miljøforvaltning
y.       Bygd, kystdistrikter, kommuner, byer og fylker hand i hand
z.       Internasjonalt miljøarbeid
æ.    Finansiering, strategisk satsing og endring
ø.      Fred og internasjonal solidaritet
Etterord
 


















FORORD
 
«Hvis du ønsker fred, så dyrk rettferdigheten». Disse ordene står skrevet på et dokument som ligger under grunnsteinen til det som tidligere var hovedkvarteret til ILO, FNs internasjonale arbeidsorganisasjon.

Budskapet er i samsvar med Tusenårserklæringen for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule i Tusenårsvarden over Skreolægeret, Valdres i Norge og verdifellesskap for fred, nedrustning, konfliktløsning, nullutslipp av CO2, klimaballanse og avskaffelse av fattigdom.
 
Atlanterhavserklæringen og målene

President Franklin D. Roosevelt sikret våren 1941 etter en hard politisk kamp oppslutning om låne/leieavtalene, et massivt hjelpeprogram som omfattet våpen og utstyr for mer enn 50 milliarder kroner til de allierte i Europa, og erklærte i slutten av juni 1941 støtte til alle som bekjempet Hitler, inkludert Sovjetunionen.

 

Den annen verdenskrigs første viktige politiske konferanse fant sted i Placentia Bay på Newfoundland. Etter konferansen ble Atlanterhavserklæringen sendt ut i august 1941 av Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill fra dekket på en krysser utenfor Newfoundland. Erklæringen satte opp fredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.


Dette skal også være fredens mål i dag.


FNs generalsekretær Ban Ki-moon har utnevnt statsminister Erna Solberg som en av lederne for en pådrivergruppe for å nå tusenårsmålene for fattigdomsreduksjon meldte Statsministerens kontor 15. november 2013.


«— Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet med å stimulere til økt innsats for tusenårsmålene. Disse målene gir verden retning i arbeidet med fattigdomsreduksjon og utvikling. De mobiliserer til felles innsats. Vi har sett gode resultater, men mye gjenstår. Derfor kreves det nå ekstra innsats i de to årene som gjenstår før målene skal være nådd», sier statsminister Erna Solberg.


Solberg takket ja til invitasjonen fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon om å være en av lederne for Generalsekretærens pådrivergruppe for tusenårsmålene (Millenium Development Goals - Advocacy Group). Gruppen består av utvalgte personer fra regjeringer, næringsliv, forskning, filantropi og andre organisasjoner.  Gruppens oppgave er å arbeide for fortgang i arbeidet med å nå tusenårsmålene. Med utgangspunkt i egen kompetanse og egne nettverk bidrar medlemmene til konkrete programmer og prosjekter til støtte for arbeidet med å nå tusenårsmålene.


Rwandas president Paul Kagame er den andre lederen for gruppen. Øvrige medlemmer i gruppen er Sheika Moza bint Nasser (Qatar), Akin Adesina (Nigeria), Mukesh D. Ambani (India), Stine Bosse (Danmark), Ray Chambers (FNs Spesialutsending for Malaria), Dho Young-shim (Sør-Korea), Philippe Douste-Blazy (FNs spesialrådgiver for innovativ finansiering for utvikling), Julio Frenk (Mexico), Bob Geldof (Storbritannia), Graca Machel (Mosambik/Sør-Afrika), Jeffrey Sachs (USA), Marina Silva (Brazil), Ted Turner (USA), Wang Yingfan (China),  Hiromasa Younekura (Japan) og Muhammad Yunus (Bangladesh).
 
Regjeringen Solberg lanserte Strategien for å avskaffe barnefattigdom i Norge den 6, mai 2015 som gjelder for perioden 2015-2017. En nasjonal oppgave er omfordeling av midlene på budsjettene for å avskaffe fattigdom i Norge innen 2017 definert til 70 prosent av medianinntekten.


En oppvekst i fattigdom i Norge innebærer færre valgmuligheter og som oftest en lavere levestandard enn det jevnaldrende har. Dette kan ha mange og negative konsekvenser, både på kort og lang sikt. At noen barn lever i fattigdom i et land hvor de aller fleste har mye og mer enn de kanskje trenger, kan gjøre fattigdom mer synlig og skambelagt.


Arbeidet med strategien er koordinert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.



Frivillige organisasjoner og KS har gitt viktige innspill underveis. Det samme har barn gjennom egne høringer, arrangert av Redd Barna og barn som har kontaktet Barneombudet. Nordahl Grieg Fredsfond, Stiftelsen Natur og Kultur, Naturhumanistisk forbund og Nordisk freds- og miljøsenters dokument:

 

Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy er vårt bidrag i denne sammenheng og ligger ute på www.fredsfond.info, www.norfm.orgog www.leidin.info

Klimautfordringene og målene

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og FNs klimautsending for klima og kommisjonsmedlem Jens Stoltenberg presenterte den 16. september 2014 en ny rapport om klimatiltak og økonomisk vekst.


Rapporten The New Climate Economy ble lansert samtidig flere steder i verden.  Rapporten stiller spørsmål om det er en motsetning mellom miljø og økonomisk vekst?  Den globale kommisjonen om økonomi og klima, som står bak rapporten, mener nei. Budskapet er at en klimavennlig politikk vil gi sterk og varig økonomisk vekst.


Rapporten The New Climate Economy ble lansert samtidig flere steder i verden.  Rapporten stiller spørsmål om det er en motsetning mellom miljø og økonomisk vekst?  Den globale kommisjonen om økonomi og klima, som står bak rapporten, mener nei. Budskapet er at en klimavennlig politikk vil gi sterk og varig økonomisk vekst.

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy fremmer en rekke tiltak for 60 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2030 i tråd med intensjonen til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) med mål om nullutslipp i Norge i 2050.

 

G7-lederne fra USA, Tyskland, Japan, Frankrike, Storbritannia, Italia og Canada lovte på sitt toppmøte på hotellet Schloss Elmau i Garmisch-Partenkirchen i Bayern, Tyskland den 4. og 5. juni å kutte utslippene av klimagasser mellom 40 og 70 prosent fra 2010 nivå i løpet av 35 år. Løftene er ikke bindene. G7-lederne vil først fase ut bruken av fossil energi i slutten av århundret om 85 år.

 

I en ny rapport vil klimagassutslipp i Kina gå ned etter 2025, fem år før planlagt i fjorårets klimaavtale mellom USA og Kina.

 

Setter Kina klimagassutslippet ytterligere ned og slutter seg til målet fra 2017 og til 2030 og tiltakene i Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy ved å benytte Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) med hovedsete i Beijing som et virkemiddel, vil verdensbildet raskt kunne endres. 31. mars søkte over 40 land blant annet Norge, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Brasil om medlemskap i AIIB. Søkertallet betegnes som en stor diplomatisk seier for Kina, som ønsker å ta større kontroll over lånemarkedene i Asia. Vestlige land som tar klimaansvar kan ha interesse i å handle mer i kinesiske yuan som er den nye bankens hovedvaluta om banken slutter seg til våre klimamål.

 

Med unntak av Japan har USAs støttespillere i både Asia og resten av verden søkt om medlemskap, deriblant Taiwan som etter 1949 har vært i strid med Kina.

 

I den nåværende fasen av endringene av politiske flater kan AIIB med en framtidsrettet klima- og fattigdomspolitikk etablere en framtidsrettet og bærekraftig konkurranse med de USA-styrte organene Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den asiatiske utviklingsbanken (ADB.

 

The New Climate Economy trenger en finansiell motor og tar AIIB inn i langtidsmålet en planlagt temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100 kan vi senke temperaturen til postindustrielle tider i en verden med 30 millioner klimaflyktninger.

 

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (CP) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 12. desember 1966, trådte i kraft 23. mars 1976 og ratifisert av Norge 13. september 1972.

 

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ESC) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 16. desember 1966, trådte i kraft 3. januar 1976 og ratifisert av Norge 13. september 1972.

 
De aller fleste land har senere ratifisert de to konvensjonene, men USA har ikke  ratifisert Barnekonvensjonen, konvensjonen om Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter (ESC), samt reglene i Genèvekonventionens første tilleggsprotokoll med særskilte regler for å beskytte kvinner, barn, miljø og flyktninger. USA er ikke tilsluttet Den internasjonale straffedomsstolen, ICC.

 

Militarisme og opprustning til to prosent av BNP legger gjennom NATO-alliansen føringer for norsk politikk. Vårt mål er å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byer og flere land i klimabalanse innen 2030.

 

Vi er et lite land og de små land trenger mer enn noen til en internasjonal rettsorden. I sin bok «Lille land — hva nå?» understreket Knut Frydenlund at NATO-medlemskapet ikke var det endelige målet for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Atlanterhavspakten var bare den nest beste løsningen. Det primære var å nå fram til en global løsning gjennom FN. I dag opplever vi at NATOs behov og ikke menneskelige behov settes først. Men visjonene i utenriksminister Knut Frydenlund og etterfølgeren Torvald Stoltenbergs Stortingsmelding om sikkerhet og nedrustning fra 1987 er ikke glemt. Og i felleserklæringen fra utenriksministerkonferansen i Kirkenes 11. januar 1993 het det bl.a.: «forholdene legges til rette for et bedre samarbeid i omleggingen av militær industri og militære anlegg» innen Barentsregionen.

 

Selv etter at NATO den 24. mars 1999 startet bombingen av Jugoslavia tok USAs president Bill Clinton under FNs generalforsamling i september 1999 til orde for «bekjempelse av fattigdom, forebygging av konflikter og nedrustning i det neste årtusen».

*

 

På sitt første offisielle besøk i Norge som generalsekretær i NATO holdt Jens Stoltenberg sin første offisielle tale på Universitetet i Oslo torsdag ettermiddag den 4. juni. Make Powerty history, forebygging av konflikter og nedrustning er ikke lenger en del av retorikken.

NATO befinner seg i en ny situasjon hvor organisasjonen både må håndtere kald krig mot øst og samtidig flere pågående konflikter i sør, uttalte generalsekretæren.


Lanserte tre NATO-bærebjelker


  1. Politikkens oppgave er å håndtere virkeligheten, gi svar og forsøke å endre den. Vårt svar på den nye sikkerhetspolitikken som omgir oss kan baseres på tre elementer. Det ene er at vi må ha et sterkt NATO, det vil si at vi må ha et sterkt kollektivt forsvar, og viste til etableringen av en hurtigreaksjonsstyrke, satsing på hybridkrigføring og økt militært nærvær i de østlige medlemslandene.
  2. For at NATO fortsatt skal være sterkt, må vi ikke bare omstille oss. Vi må også bruke mer penger på forsvar. Det er feil at Europa slipper unna med en mindre andel av nasjonalbudsjettene til forsvarsformål enn det USA gjør. Samlet sett har NATO et sterkt forsvar, men Europas andel av budsjettet går ned.
  3. NATO er en militærallianse, men også en politisk allianse tuftet på grunnleggende verdier: Frihet, demokrati og et åpent samfunn. Det er disse verdiene som gang på gang utfordres, som mener trusler ikke må møtes bare med maktmidler, en også med holdninger og verdikamp.


Og verdikamp skal det bli bl.a. på grunnlag av Atlanterhavserklæringen som blesendt ut i august 1941 av Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill og satte opp fredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.

 

Finansiering

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» åpner for at fire prosent av avkastningen fra Statens Pensjonsfond Utland, SPU fram til 2030 ikke benyttes i Norge. SPU var den 23. juli kl. 13,05 på 7 204,2 milliarder kroner. En prosent øremerkes til Grønne fond for landene i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE og tre prosent til FNs Grønne fond i en internasjonal dugnad for å avskaffe fattigdom og etablere nullutslippssamfunn globalt innen 2030.

Nordahl Grieg Fredsfond, Stiftelsen Natur og Kultur og Naturhumanistisk forbund vil erstatte Handliungsreglen på fire prosent med et nasjonalt løft for å avskaffe fattigdom og etablere nullutslipp innen alle landets kommuner og føre hele Norge over i klimabalanse innen 2030.

 

Finansieringen av dette nasjonale løftet i Norge sikres med et bunnfradrag for formue på 1 500 000,- kroner for enslige og 3 000 000 kroner for samboere og ektepar. Nåværende lovverk tilsier at når eiendomskatt innføres, må man starte med en skatt på to promille. Deretter kan den i løpet av de påfølgende årene heves til maksimalt sjupromille.

 

Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler at skatt på formue over 3,0 million settes til 1,5 % og med 2,0 % fra 3,5 million kroner; 2,5 % fra 4 millioner, 3,0 % fra 5 millioner, 5 % fra 10 millioner, 7 % fra 15 millioner, 10 % fra 20 millioner og 15 % fra 25 millioner.


*Bunnfradrag på 25 millioner kroner på kapital i klimanøytrale virksomheter til selvkost i +bygg med 500 års standard fram til 2030.


*Bunnfradrag ved arv fra far og mor eller stemor og stefar settes til 3. mill. kroner. Arv ut over disse summene avgiftsbelegges med 5 % fra 3 million kroner; 10 % fra 4 millioner, 15 % fra 5 millioner, 20 % fra 10 millioner, 25 % fra 15 millioner, 50 % fra 20 millioner og 100 % fra 25 millioner.

Tusenårsvarden

Olemic  Thommessen, Stortingsrepresentant Høyre talte ved avdukingen av minnesteinen ved Tusenårsvarden, Skreeolægerknatten i Valdres den 13. september 2003 før han ble Stortingspresident. Talen er gjengitt i www.fredsfond.info til venstre i kolonnen under Varder for fred.

*

Islands utenriksminister og de nordiske forsvarsministrene avslutter en felles artikkel i Aftenposten 10. april med et løfterikt perspektiv: «Vår felles ambisjon er å øke forutsigbarheten, bidra til en fredelig utvikling og til å unngå militære hendelser og konflikter».

Minsk avtalen

 
De nordiske land støtter fredsavtalen i Minsk mellom Ukraina, folkerepublikkene Lugarsk/Donesk og Russland. Vi skal ved sanksjonenes utløp ikke forlenge dem og oppfordre EU og Russland til å gjøre det samme. Det eksisterer i dag ikke noe konfliktstoff mellom Norge, de nordiske, baltiske land, EU og Russland som har potensial for å bli omsatt i væpnet konflikt. Norge og Russland har aldri vært i krig, men har historisk gjerne vært allierte når det var krig i vår del av verden. Det geopolitiske perspektiv er gyldig også i vår tid, og alleuropeisk og arktisk samarbeid skal garantere folkesuverenitet og lands suverenitet, territorielle integritet, støtte nedrustning, tillitskapende samarbeid, felles og kollektiv sikkerhet.

 

Nordahl Grieg Fredsfond har kontaktet Utenriksdepartementet i Norge og fått tilsendt Minsk-avtalen. Teksten i original (kun på russisk) er tilgjengelig fra OSSE herhttp://www.osce.org/cio/140156
 
Da det ikke var mulig å kopiere og oversette pdf-teksten i OSSE-versjonen, er en artikkel i The Telegraph benyttet:
 
 
Den er googel oversatt fra engelsk med rettelser av Tulle Elster tidligere redaktør av bladet Fredsstikka og Link og språkvasket av Nordahl Grieg Fredsfond.
 

Minskavtalen om krisen i Ukraina: teksten i sin helhet

Oversettelse av hele teksten avtalt lederne av Ukraina, Russland, Frankrike og Tyskland, og signert av representanter fra folkerepublikkene Donetsk og Luhansk, på torsdag 14:11 GMT 12. februar 2015 ukrainsk tid.

 

«• Umiddelbar og full våpenhvile i bestemte områder i Donetsk og Luhansk oblasts (regionene) i Ukraina og dens strenge oppfyllelse pr. 00.00 midnatt (Kiev tid) den 15. februar 2015.

 

• Tilbaketrekking av alle tunge våpen like langt fra begge sider med sikte på etablering av en sikkerhetssone på minimum 50 kilometer fra hverandre for artilleri 100mm kaliber eller mer, og en sikkerhetssone på 70 km for MLRS og 140 kilometer til MLRS Tornado -S, Uragan, Smerch og taktiske rakettsystemer Tochka U.

 

- (Tilbaketrekking av) ukrainske soldater fra selve kontaktlinjen;

- (Tilbaketrekking av) væpnede formasjoner fra bestemte områder i Donetsk og Luhansk oblasts i Ukraina, fra kontaktledningen i samsvar med Minsk memorandumet fra 19. september 2014.

 

• Tilbaketrekkingen av ovennevnte tunge våpen må starte senest den andre dagen etter våpenhvilen og være avsluttet innen 14 dager.

 

• Denne prosessen vil bli overvåket av OSSE med støtte fra den Trilaterale kontaktgruppen.

 

• Effektiv overvåking og verifisering av våpenhvilen og tilbaketrekking av tunge våpen vil bli overvåket av OSSE, med hjelp av alle nødvendige tekniske hjelpemidler som satellitter, droner, radio-lokaliseringssystemer etc. fra tilbaketrekkingens første dag.

 

• Den første dagen etter at tilbaketrekkingen har begynt skal man gå i dialog om hvordan man skal gjennomføre lokalvalg i samsvar med ukrainsk lov og Ukrainas lov «Om midlertidig gjennomføring av lokalt selvstyre i særlige områder i regionene Donetsk og Luhansk» og fremtiden for disse områdene i henhold til ovennevnte lov.

 

• Uten forsinkelser, men ikke senere enn 30 dager fra datoen for undertegnelsen av dette dokumentet, må en resolusjon som indikerer hvilke territorier som skal inngå i den særskilte avtalen som samsvarer med loven «Om midlertidig gjennomføring av lokalt selvstyre i særlige områder i regionene Donetsk og Luhansk», anerkjennes av Ukrainas Verkhovna Rada (parlament) basert på de retningslinjer som ble satt opp i Minsk-memorandumet av 19. september 2014.

 

• Vedta en lov som skaper forsoning, gir amnesti og forbyr forfølgelse og straff av personer i forhold til hendelser som fant sted i spesielle avdelinger i Donetsk og Luhansk oblasts i Ukraina.

 

• Sørge for løslatelse og utveksling av alle gisler og ulovlig anholdte personer basert på prinsippet om «en for alle og alle for en». Denne prosessen skal avsluttes senest den femte dagen etter tilbaketrekkingen (av våpnene).

 

• Sørge for sikker tilgang, levering, lagring og distribusjon av humanitær hjelp til de trengende, basert på en internasjonal mekanisme.

 

• Utvikle retningslinjer for full gjenoppretting av sosiale og økonomiske sammenhenger, inklusive sosiale overføringer som for eksempel utbetalinger av pensjoner og andre ytelser (inntekter og utgifter, rettidig betaling av kommunale regninger og gjeninnføring av skatteinnbetalinger innenfor rammen av Ukrainas lovverk)

 

• Med dette som målsetting, vil Ukraina gjenvinne styringen over den delen av banksystemet i de distrikter som er berørt av konflikten, og muligens vil en internasjonal mekanisme bli etablert for å underlette slike transaksjoner.

 

• Gjenopprette Ukrainas regjerings fulle kontroll over statsgrensen i hele konfliktsonen, som må starte på den første dagen etter lokalvalget, og ende med full politisk regulering (lokalvalget i bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts basert på Loven om Ukraina og konstitusjonelle reformer) innen utgangen av 2015, på betingelse av oppfyllelse av Punkt 11 - i konsultasjoner og i samråd med representanter for bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts innenfor rammen av Trilateral kontaktgruppen.

 

• Tilbaketrekking av alle utenlandske væpnede formasjoner, militært utstyr, inklusive leiesoldater fra ukrainsk territorium som overvåkes av OSSE. Avvæpning av alle ulovlige grupper.

 

* Grunnlovsreform i Ukraina, med den nye grunnloven som skal tre i kraft innen utgangen av 2015, hvorav et viktig element er desentralisering (med hensyn til særegenheter i bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts, avtalt (eller: etter avtale?) med representanter fra disse distriktene), samt godkjenning av et permanent regelverk med spesiell status for bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts i samsvar med de tiltak som er nevnt i fotnotene (ser ingen fotnoter her) innen utgangen av 2015».

 
Norge må på bakgrunn av at Verkhovna Rada (parlamentet) i Ukraina har besluttet å forby Ukrainas kommunistiske parti og dets symboler, gjøre det klart sammen med OSSE, Europarådet og NATO at et slikt forbud ikke er i overensstemmelse med en liberal europeisk demokratisk tradisjon og de politiske og sivile menneskerettighetene.


Norge må videre på bakgrunn av at vi etter 1814 beholdt våre væpnede styrker under dobbeltmonarkiet mellom Norge og Sverige anbefale at folkerepublikkene Donetsk og Luhansk beholder sine selvforsvarsstyrker innen en ukrainsk konføderasjon for å oppfylle Minsk avtalen av 14:11 GMT 12. februar 2015 ukrainsk tid. Etter folkeavstemningen på Krim den 16. mars 2014 valgte folket på Krim igjen å bli en del av Den føderative russiske republikk. Krim hadde da en atomvåpenfri status og den statusen må videreføres, for å åpne for at den ukrainske konføderasjon samlet beholder sin atomvåpenfrihet, væpnede nøytralitet og alliansefrihet.

 

Alle FN-stater må akseptere folkeavstemninger om statstilknytning og atomvåpenfrie soner i alle stater inkludert føderative og forbundsstater i samsvar med folkesuverenitetsprinsippet. Dette prinsippet er overordnet folkeretten som omhandler rettsregler og del av jusen som i det vesentlige gjelder rettsforholdet mellom stater som sådanne.
 

Vår nordlige dimensjon støtter prinsipielt folkeavstemninger om selvstyre for forskjellige befolkningsgrupper i Skottland, Baskerland, Færøyene, Grønnland, Ukraina, Kypros, Jugoslavia, Georgia, Tyrkia, Armenia, Irak, Syria og Israel/Palestina m.fl., men er også åpen for en fredelig konføderativ, føderativ eller forbundsstats løsning basert på respekt for de politiske, sivile, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene.


Atomvåpnene og militærutgiftene

NATO nedsatte i 2008 en strategisk ekspertgruppe ledet av Madeleine Albright som la fram et opplegg til nytt strategikonsept som tilrådde NATO — ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe dem.


Den 22. oktober 2010 gikk fire tidligere russiske ledere ut med appellen «Start ny plan for nedrustning». Det var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev. De gikk inn til selve kjernen i atomnedrustningsproblemet som er ideologien om atomavskrekking. De oppfordret til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.

Den 2. november 2010 ble det i Oslo avholdt et møte i Organisasjonen Den nordlige dimensjon mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur. Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen.


Dette perspektivet fulgt opp president Barack Obama i hans første presidentperiode, hvor FNs sikkerhetsråd i 2009 vedtok en resolusjon om en atomvåpenfri verden. President Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs utdypet den russiske tilnærmingslinjen til Europa og globalt i sin presidentperiode med forslaget om kollektiv sikkerhet mellom øst og vest, nord og syd.


Vi har fulgt opp disse perspektivene som en del av kjernen i vår nordlige og nordiske dimensjon i forhold til NATO, Collective Security Treaty Organisation, CSTO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i forbindelse med Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, i New York 27. april til 22. mai 2015. Et internasjonalt møte med 189 land som diskuterte ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av kjerneteknologi. De seks punktene til Sluttdokumentet på NPT-konferansen i vårt forslag er:


1.    Reduksjonsplan for atomvåpen fram til  2020.                            

                                 Antall stridshoder

Atommakt År:     2015  2016    2017   2018     2020

USA                  5113  1500     750     300          0

Russland            4650  1500     750     300          0

Storbritannia        185   170      100       50           0

Frankrike             300   250      150       75           0

Kina                    180   160      100      50           0

Israel                    80    30        0         0            0

Pakistan          <70–90    50       25       15            0

India                60–80    50       25       15            0

Nord-Korea         <10       5         0        0             0

 

Forslag til skisse støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton hadde USA da 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen. Se og :http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html

 

2. Alle land med atomvåpen vedtar innen den 22. mai ikke å anvende atomvåpen mot land som har undertegnet avtalen om Ikke spredning av atomvåpen.

 

3. Avståelse av øvelser med atomvåpen, atomvåpnene tas ut av beredskap og modernisering av arsenalene fryses fram til 2020.

 

4. Atomvåpenmaktene trekker tilbake sine atomvåpen fra alle andre lands territorium og avvikler rakettskjoldet innen 2016.

 

5. Alle atommakter deltar i Den internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen og atomkrig. På den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember 2014 deltok 146 land.

 

6. Midler fra atomnedrustning øremerkes grønn omstilling og avskaffelse av fattigdom.

 

De seks punktene er i samsvar alleuropeiske og arktiske interesser. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har bedt Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) innen 1. juli — og en uavhengig ekspertgruppe la fram sin rapport på Nobelinstituttet den 28. april 2015.

 

«Børge Brende mener Vladimir Putin ikke har noe å frykte selv om EU eller NATO skulle komme nærmere Russland», i følge VG 13. mai. Dette er imidlertid ord på en bakgrunn, hvor NATO brøt folkeretten under bombingen av Jugoslavia og Libya, og NATO-land brøt folkeretten under invasjonen i Afghanistan og Irak med mer. I dagens situasjon for å minske spenningen bør Norge og de nordiske land sammen med EU, Europarådet og OSSE øve påtrykk overfor de baltiske land slik at de gir politiske og sivile menneskerettigheter til sin russisktalende befolkning i tråd med liberale europeiske demokratiske tradisjoner.

 
Den 12. mai møtte Børge Brende både den ukrainske presidenten Petro Prosjenko og statsministeren, i tillegg til andre ministre og høytstående embetsmenn i Kiev. Samme dag møtte den amerikanske utenriksministeren John Kerry Russlands president Vladimir Putin i Sotsji og utenriksminister Sergej Lavrov. «Lavrov uttalte etter møtene med Kerry at samtalene har bedret forståelsen mellom landene. Kerry gjentok da at sanksjonene mot Russland, som er innført på grunn av landets rolle i Ukraina-konflikten, kan bli trappet ned «hvis og når» betingelsene for den skjøre våpenhvilen i Ukraina møtes fullt ut», melder NTB i Nationen den 19. mai.
 

I denne diplomatiske fasen av konflikten bør Norge under Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen i mai innlede de utsatte samtaler på politisk nivå for at de planlagte 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. For eksempel:

 


  • Besøk fra den russiske hærsjefen



  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid



  • Bilaterale embetssamtaler.  


 

Norge bør i samband med Tilsynskonferansen åpne disse dørene for å fryse avskrekkende militærøvelser og fremme nedrustning, samtidig som samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og om mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, og kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten ivaretar alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

 

Et tverrpolitisk forlik på Stortinget må ta høyde for Norges særegne beliggenhet, geografi, sikkerhetsbehov og internasjonale forpliktelser først og fremst vår plikt iht. FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ og på kontinentalsokkelen, men også forpliktelsene som medlem av FN. Til nå har vi langt på vei bygget et høyteknologisk ekspedisjonskorps som først og fremst er tilpasset NATOs og USAs behov, men som er dårlig egnet til å ivareta norsk sikkerhet.

 

I den sammenheng er det av enkelte foreslått en sterkere militær terskel i Finnmark, men det er også en annen og bedre vei å gå. Norge og de nordiske land bør be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland og de baltiske land, og som tillitskapende motytelse redusere NATOs avskrekkende militærøvelser. En slik linje fra Regjeringen Solberg vil åpne for en nødvendig dialog med Russland om situasjonen i Ukraina og styrke våpenhvileavtalen i Minsk. Stormakten Russland og NATO trenger et tillitskapende påtrykk for å forhandle fram avtaler om å redusere de gjensidige avskrekkende militærøvelsene.

 

Norge, Sverige og Finland må i samarbeid med de baltiske land søke å få til tillitskapende militærøvelser mellom Russland og Hvitrussland, for å bidra til avspenning, felles og kollektiv sikkerhet i vår del av Europa. Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har bygget i de tillitskapende militærøvelsene med Russland tidligere er i samsvar med norske, finske, svenske og russiske interesser og styrker den felles sikkerheten i vårt grenseområde.

 

*

Den rød/grønne regjeringen tok initiativ til en konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen i 2013, som løper samtidig med forhandlingene om et forbud mot atomvåpen og Ordførere for freds arbeid med å fjerne alle atomvåpen innen 2020.

NATOs generalsekretær og tidligere Ap-leder Jens Stoltenberg har sagt at NATO vil «forbli en kjernefysisk allianse så lenge kjernevåpen eksisterer». Derfor står Ordførere for freds sluttdato for å avskaffe alle atomvåpen i 2020 helt sentralt, nå når også de humanitære argumentene er brakt inn i FN-diskusjonen.


Lykkes det ikke Norge og de nordiske lands regjeringer å få atomvåpenmaktene på NPT-konferansen i New York i 2015 med på en avtale om å fjerne alle atomvåpnene innen 2020 i tråd med målet for Ordførere for fred, har vi lagt fram følgende skisse til det neste NPT-møtet i 2025:

 

Reduksjonsplan for atomvåpen fram til 2025.                            

                                 Antall stridshoder

Atommakt År:      2015  2017   2020   2022    2025

USA                   5113  1500    750     300         0

Russland             4650  1500    750     300         0

Storbritannia         185   170     100      50         0

Frankrike              300   250     150      75         0

Kina                    180    160     100      50         0

Israel                    80     30        0        0         0

Pakistan          <70–90     50      25       15         0

India                60–80     50      25       15         0

Nord-Korea          <10       5        0        0         0

 

Pr. 1. juli 2015 har Ordførere for fred 6733 medlemsbyer i 160 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, sewww.mayorsforpeace.org


I 1993 undertegnet USA og Russland START II-avtalen som forbyr raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder). Slike stridshoder er utplassert i Russland som følge av at Det amerikanske rakettskjoldet er blitt en del av NATOs forsvarsplaner.

*

«―Vi satser på et øvingsscenario der vi fokuserer på å demonstrere avskrekking og forsvar av allianseområdet», uttalte forsvarsministeren i følge en pressemelding 04.02.2015. Men i en felles artikkel i Aftenposten 10. april avslutter Islands utenriksminister og de nordiske forsvarsministrene med et mer løfterikt perspektiv: «Vår felles ambisjon er å øke forutsigbarheten, bidra til en fredelig utvikling og til å unngå militære hendelser og konflikter». Dette perspektiv kan åpne for tillitskapende militært samarbeid mellom de nordiske og baltiske land, samt Russland og Hvitrussland.

I ordskiftet om den nye langtidsplan for det norske Forsvaret som skal legges fram for Stortinget i 2016 er følgende sentrale punkter foreslått:



  1. Frys av alle avskrekkende militærøvelser med atomvåpen og konvensjonelle våpen.
  2. Tillitskapende militærøvelser mellom NATO og med Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia mot terrorisme, for beredskap og redning av sivile.
  3. I 2015 til 2020 å frigjøre tilstrekkelig med militært bundne budsjett midler til:



  • 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030 som er i tråd med intensjonen til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) om etablering av nullutslipp i 2050.



  • en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100



  • å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byer og land i klimabalanse innen 2030.



Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, i New York og Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris skal være viktige bidrag til sikkerhet og fred på den nordlige og sørlige halvkule. Sagt med andre ord hovedmålet med norsk, nordisk, baltisk og arktisk sikkerhet og klimapolitikk skal være å fremme tillitskapende samarbeid, felles og kollektiv sikkerhet, nedrustning, avskaffe fattigdom, sikre en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og forhindre krig på den nordlige og sørlige halvkule.


Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy er vårt bidrag for å styrke denne utviklingen.


Fakta og vurderinger

I begynnelsen av september 2014 pågikk øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der Sverige, Finland, Norge, USA og ni andre nasjoner var med.  I januar 2015 deltok Norge nok en gang i en av EUs innsatsstyrker The Nordic Battlegroup (NBG), en flernasjonal bataljonsstridsgruppe bestående av militære styrker fra Sverige, Finland, Norge, Irland og Estland. NBG utgjør en av Den europeiske unions 15 bataljonsstridsgrupper.


I november 2014 lå den franske fregatten «La Motte-Picquet» og trente antiubåtkrigføring utenfor Finnmarkskysten. En russisk flåtestyrke seilte inn i Den engelske kanal for å øve og en avdeling fra den russiske Nordflåten under ledelse av jageren «Severomorsk» passerte Doverstredet og lå utenfor utløpet av Seinen på den franske kysten i påvente av bedre vær, meldte RIA Novosti i følge Aftenposten 29. november 2014.


Norges NATO-øvelse Joint Viking fant i mars 2015 sted øst for 24 °Øst i Finnmark. Den ført til at Russland utplasserte kanskje verdens beste luftvern, S―400 med en rekkevidde på 400 km, i Murmanskområdet. Den russiske Nordflåten ble i mars satt i full beredskap som ledd i en militærøvelse med 40 000 mann innen russisk sektors arktiske strøk. I følge nyhetsbyrået RIA ble både fallskjermstyrker og den russiske Nordflåten stilt i høyeste beredskap. En kapasitets demonstrasjon som inkluderer 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre.


Arctic Challange Exercise 2015 er Europas største jagerflyøvelse som finner sted i Norden fra 25. mai til 5. juni med Norge som ledende nasjon, for nesten hundre jagerfly fra ni nasjoner. Arctic Challenge Exercise 2015 (ACE 15) har sitt utspring i Cross Border-treningen med de nordiske naboene Sverige og Finland, tilbake i 2009, og vil finne sted i nordområdene, fordelt på basene Bodø, Rovaniemi i Finland og Kallax i Sverige.


​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​«– Den multinasjonale øvelsen ble for første gang gjennomført i 2013, og holdes nå annenhvert år. Selv om Norge, Sverige og Finland er vertsnasjoner, deltar alle deltakernasjonene i planleggingen, noe som bidrar til å bygge vår nasjonale og alliertes evne til å lede luftoperasjoner», uttaler brigader Jan Ove Rygg, sjef for Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC), og nå også øvelsessjef.

 

I tillegg til F-1​6​ vil det nordiske luftrommet fylles av blant annet F-18, Hawk T1, Tornado GR4, Mirage 2000, Eurofighter Typhoon og Jas ​​​39 Gripen. Utover jagerflyene vil et antall AWACS​-fly, transport- og tankfly samt DA-20 Jet Falcon fylle støttefunksjoner.


Noen av Norges Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens vurdringer:

Varslingstid for Norge på bare noen dager

- Særlig legger jeg vekt på den modernisering vi har sett innenfor det russiske Forsvaret det siste tiåret. Langs Ukrainas grense ble store militære styrker flyttet over store avstander på overraskende kort tid.


- Denne militære evnen viser at vi ikke lenger kan basere oss på varslingstider på uker og måneder, men snarere dager. Russland utgjør ikke en direkte trussel mot Norge. Vi må likevel erkjenne at vi har gjøre med et annet og mer selvhevdende Russland og dette må vi ta høyde for i vår planlegging.


- Asias utvikling mot et økonomisk og etter hvert også sikkerhetspolitisk tyngdepunkt gjør det til et svært viktig område, ikke minst vår viktigste allierte, USA. Da må den europeiske delen av NATO være forberedt på å håndtere en større andel av europeiske sikkerhetsutfordringer på egen hånd. Kilde: www.ap.no

*

I 2014 var det 25 år siden Montreal-protokollen trådte i kraft. Den forpliktet verdens land til betydelige reduksjoner i utslippene av gasser som er skadelig for ozonlaget. FN har konstatert at ozonlaget kan være tilbake i sin normaltilstand rundt 2050, hvis alle 197 land som har skrevet under Montreal-protokollen fullfører sine forpliktelser. Men det betinger også at verdenssamfunnet holder fast på en temperaturnedgang til 0 °C i henhold til 1850 innen 2100.

 

Det er blitt slutt på 98 prosent av produksjon og forbruk av ozonskadelige gasser. FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har omtalt Montreal-protokollen som den kanskje mest vellykkede internasjonale avtalen noen sinne. Disse erfaringene må nyttes i planleggingsprosessene før FNs klimatoppmøtet i Paris. Store økonomiske resurser kan framskaffes gjennom nødvendig CO2- og karbonavgift for å føre byene i de industrialiserte landene i The New Climate Economy over i sosial harmoni og klimabalanse. Fattigdom kan avskaffes innen 2017.

 

Et tverrpolitisk forlik på Stortinget må ta høyde for Norges særegne beliggenhet, geografi, sikkerhetsbehov og internasjonale forpliktelser først og fremst vår plikt iht. FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ og på kontinentalsokkelen, men også forpliktelsene som medlem av FN. Til nå har vi langt på vei bygget et høyteknologisk ekspedisjonskorps som først og fremst er tilpasset NATOs og USAs behov, men som er dårlig egnet til å ivareta norsk sikkerhet.

 

I den sammenheng er det av enkelte foreslått en sterkere militær terskel i Finnmark, men det er også en annen og bedre vei å gå. Norge og de nordiske land bør be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland og de baltiske land, og som tillitskapende motytelse redusere NATOs avskrekkende militærøvelser. En slik linje fra Regjeringen Solberg vil åpne for en nødvendig dialog med Russland om situasjonen i Ukraina og styrke våpenhvileavtalen i Minsk. Stormakten Russland og NATO trenger et tillitskapende påtrykk for å forhandle fram avtaler om å redusere de gjensidige avskrekkende militærøvelsene.

 

Norge, Sverige og Finland må i samarbeid med de baltiske land søke å få til tillitskapende militærøvelser mellom Russland og Hvitrussland, for å bidra til avspenning, felles og kollektiv sikkerhet i vår del av Europa. Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har bygget i de tillitskapende militærøvelsene med Russland tidligere er i samsvar med norske, finske, svenske og russiske interesser og styrker den felles sikkerheten i vårt grense område.

 

*

USA, Russland, Frankrike, England, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea må i The New Climate Economy ensidig eller i samvirke vedta en avviklingsplan for:

 


  • atomvåpen fram til 2020.


 

Det er mulig å kombinere økonomisk vekst med kutt i klimagassutslippene konkluderer rapporten The New Climate Economy som ble lansert verden over 16. september 2014.

 

En av rapportens hovedvirkemidler er mer karbonprising. Det skal koste så mye å forurense at det blir ulønnsomt. 50 land og regioner har innført CO2-avgifter og kvoter, som er et bidrag i The New Climate Economy til å etablere nullutslippssamfunn. Avgiftene må øremerkes nullutslippstiltak.

 

Enda finnes det stater som subsidierer fossil energi, og ikke går for null CO2-vekst. Verdenssamfunnet brukte i følge FNs tidligere klimautsending Jens Stoltenberg nesten seks ganger så mye på subsidier på fossil energi som til fornybar energi på verdensbasis. Framtidig omstilling, sosial vekst og naturhumanistisk omstilling skal være klimavennlig i The New Climate Economy.  Avskrivningsregler og refusjonsordninger for leiekostnader på norsk sokkel er subsidier på hjemmebane. De må fases ut før FNs klimatoppmøte i 2015.

 

Den globale økonomien må endres i The New Climate Economy på en dyptgående, strukturell måte. Fortsetter den nåværende utvikling vil én milliard mennesker innen 2030 ha flyttet til byene, og verdensøkonomien ha vokst med mer enn 50 prosent. I dag skjer hele 80 prosent av verdiskapningen i byene. Samtidig står byene for 70 prosent av energiforbruket og utslippet av klimagasser. Før FNs klimatoppmøte må landene utarbeide planer og budsjett for å etablere byer med nullutslipp og føre mer enn 80 % av jordens byer(når vi regner inn opptak av CO2 i skog og karbonfangst og lagring) i The New Climate Economy over i nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2030.

 

FNs synteserapport om klima som ble framlagt i november 2014 slår ettertrykkelig fast at utviklingen peker mot en meget farlig global oppvarming hvis ikke klimagassutslippene raskt reduseres. I denne situasjonen la den 20. januar en ekspertgruppe oppnevnt av statsministrene i Norge, Sverige og Finland fram rapporten «Vekst fra nord» under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø.

 

Norges statsminister Erna Solberg, Sveriges statsminister Stefan Löfvern og Finlands statsminister Cai-Göran Alexander Stubb skriver:« Vi bør, sammen med de med andre arktiske land, arbeide for en effektiv og bindende klimaavtale…  ..Den nordlige dimensjon, som er et partnerskap mellom EU, Russland, Norge og Island», Aftenposten 20. januar 2015.

 

Statsminister Erna Solberg sa bl.a. i trontalen 2014: «Vi må omstille oss, og tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp…». Jonas Gahr Støre uttrykte seg bl.a. slik da han ble valgt til leder på det ekstraordinære landsmøtet i Arbeiderpartiet 14. juni 2014: «Vi er den første generasjonen som til fulle ser og erfarer virkningene av klimaendringene. Kanskje er vi den siste generasjonen som kan gjøre noe med det… Veksten skal ikke ødelegge klimaet… Klima kan ikke forstås som en sak, klima er en ramme rundt alle saker… Bli med! Bli med på å bygge nullutslippssamfunnet Norge…».

 

Støre utdypet perspektivet da han i en tale til AUFs sommerleir sa: «Vi må lytte til de som sier at verden ikke kan ta alle ressursene ut fra sokken, kanskje må to tredeler, eller tre fjerdedeler bli værende. Norge kan ikke være uberørt av det budskapet».

 

Jonas Gahr Støre tok i sin tale til landsstyremøtet i Arbeiderpartiet den 11. februar til orde for en ny industripolitikk. Han vil at Arbeiderpartiet skal sette ned et utvalg som skal se på hvordan Norge kan utvikle industrien samtidig som klimagassutslippene blir redusert. Dette samsvarer med oppgave inndelingen for CO2-reduksjonene i de forskjellige næringssektorer som er reist i dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy.

 

Fredag den 6. mars ble det klart at Arbeiderpartiet har bestemt seg for å støtte forslaget om å lovfeste nasjonale utslippsmål fram til 2050. Fra før har de grønne, Sp, KrF, Venstre og SV støttet forslaget om en klimalov. Høyre har nå også sluttet seg til. Et samlet Storting vedtok den 25. mars 2015 og slutte seg til EUs klimamål om at utslippene skal reduseres med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippene i 1990. Målet skal delvis oppnås ved kjøp av utslippskvoter fra EU. 

 

Et samlet Storting bekrefter dermed at de tar et stort tilbakeskritt i forhold til dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy ambisjon om å oppnå klimabalanse i 2030 og en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.

 

«The Carbon Neutral Cities Alliance»  ble etablert i København i fjor sommer og er en forlengelse av nettverket C40, som består av verdens megabyer. Verdens 40 største byer har en felles ambisjon om at byene skal løse verdens klimaproblemer.  Nå har ledelsen i C40 plukket ut 17 andre byer i blant dem Berlin, New York, London og Oslo, som har enda større ambisjoner om kutt i klimagassutslippene. Innbyggerne i byene bruker 70 prosent av verdens energi og står for to tredeler av utslippene av klimagasser.

 

Oslo bystyre vedtok i følge byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Dagsavisen 24. mars for noen år siden et mål om å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 og bli karbonnøytrale innen 2050. Med inntreden i «The Carbon Neutral  Cities Alliance» har Bystyret i Oslo satt seg mer ambisiøse mål på veien mot en kommune i klimaballanse.  Men enda har ikke noen by i «The Carbon Neutral  Cities Alliance» vedtatt å gå inn 60 prosent CO2 reduksjoner innen 2020 og 80 prosent  innen 2030 som er i tråd med intensjonen til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) om etablering av nullutslipp i 2050 på vei til en temperaturnedgang til 0 ° C innen 2100, for å bringe byer og land over i klimabalanse.

 

Klima og miljødepartementet og Kommunene Sentralforbund skal derfor bevilge nødvendige midler til et rådgivingskontor for «The Carbon Neutral  Cities Alliance» i Oslo for å få etablert disse målene i samvirke med kompetansen i alle norske kommuner, fylker, statlige etater, næringsliv, Nordisk Ministerråd og C40.

*

I dag er 37 prosent av Oslo Børs eid av utenlandske eiere. Stortinget bør vedta at Norges Bank bistår statlige og kommunale fond for å sikre partnerskap ved hjemkjøp fra utenlandske eiere. Hjemkjøp bør skje fra miljøfarlige virksomheter for klimavennlig omstilling nasjonalt, regionalt og globalt.

 

Et løft for Norges banks nye fondsdivisjoner er å avsette:


  1. 1500 milliarder til investeringer i Kommunesektoren, Helseforetakene og staten for energi +bygg innen: 1. Boligsektoren; 2. Industrien; 3. Transport og annen virksomhet for å etablere nullutslippsamfunn og klimabalanse i alle norske byer innen 2030.
  2. 1500 milliard kroner stilles til disposisjon for: Norges Banks divisjon for nasjonale og nordiske investeringer i grønn omstilling. Klare rammer etableres for statlig, fylkeskommunale og kommunale partnerskap med næringslivet for å styrke fellesskapets evne til å sikre klimamessige nullutslippsløsninger lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt.
  3. 1500 milliarder kroner i gullbeholdning hentes hjem ved å øke Norges Banks gullbeholdning, for å fremme avskaffelse av atomvåpen innen 2020, implementere 60 % CO2 kutt innen 2020, 80 % CO kutt innen 2030 som er i tråd med intensjonen til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) om etablering av nullutslipp i 2050 og en nedgang i temperaturen til 0 °C i forhold til 2100 ved å stille til disposisjon for målene:


  • 500 milliarder kroner som garanti for Verdensbanken.



  • 500 milliarder kroner som garanti for den fellesbank BRIKS- landene har opprettet.



  • 500 milliarder kroner som garanti for Den asiatiske banken for infrastruktur og investeringer (AIIB) ledet av Kina og som Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia og Norge nå har sluttet seg til.


 

Finansselskapet DNB, der den norske stat eier 34 % og andre finansselskaper i Norden og i landene i Arktis råd tas av børs. Gjennom klimalover og konsesjoner pålegges bankene å stille utlånsbetingelser om nullutslipp av klimagasser for å fremme en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 i The New Climate Economy ved utstedelse av lån.

 

Av en meningsmåling utført av Opinion for organisasjonen «Folk og Forsvar» mener bare 59 prosent at NATO trygger landet.  Dette er den laveste oppslutning NATO har hatt i Norge på 25 år. Det er særlig ungdommen som tar farvel med militæralliansen som ideologisk bygger på førstebruk av atomvåpen, konvensjonell avskrekking og sanksjoner.  Tillitskapende samarbeid, nedrustning og fred tjener ikke det politisk/finansierte/militærindustrielle kompleks. Blant ungdom mellom 18 og 22 år synes nok de fleste at det ikke er stas å slutte opp om NATOs folkerettsstridige kriger. Blant ungdommen er oppslutningen om NATO sunket til 40 prosent.

 

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide varsler om «varig endring» i det sikkerhetspolitiske landskapet gjennom NATO-øvelsen i Finnmark i mars. Mette Kongshjem, pensjonert ambassadør skriver i Aftenposten 14. februar: «― Vi har avvist en anmodning fra Russland om å hjelpe med å hente opp et flyvrak med fire unge døde russere fra havet utenfor Berlevåg, og vi har avvist en invitasjon om å delta i en felles minnesermoni for marinesoldater fra den russiske Nordflåten som døde under andre verdenskrig».

*

Ikke akterutseilt

Støre varslet på landsstyremøtet i Arbeiderpartiet i februar at han vil være kritisk til nye, store klimautslipp i Norge.

 

«— En brøk for utslipp hjemme og ute er lite retningsgivende. Vi må dessuten huske på at vi er på etterskudd til målet om å kutte 30 prosent av utslippene før 2020», uttalte Støre til Klassekampen 11. februar. AP-lederen mener konkrete mål for ulike sektorer er veien å gå, og varsler en ny satsing på kraftkrevende industri i Norge!

 

«— Forskerne har konkludert med at to tredjedeler av oljen må bli liggende om vi skal nå to graders målet. Nå har de også undersøkt i hvilke geografiske områder det er mest lønnsomt å utvinne disse», sa tidligere AP-statsminister Gro Harlem Brundtland I en tale om klimautfordringene 29. januar på en konferanse på Grand hotell i Oslo i regi av tankesmia Agenda. De norske klimautslippene har økt med 3,7 prosent siden 1990. Utslippsveksten har vært 80 prosent i olje- og gassektoren. I Følge FNs klimapanel kan ikke de framtidige utslippene CO2 overskride 1200 milliarder tonn CO2, hvis vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Dette er imidlertid i dagens situasjon en uansvarlig klimastrategi.

 

På konferansen sa Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen at nordmenn, amerikanere og kanadiere er blant dem som har bidratt sterkest til klimakrisa, samtidig som denne merkes hardest for mennesker i land som i liten grad har bidratt til klimagassutslippene.

 

«— Fem ganger så mange mennesker drives nå på flukt som følge av naturkatastrofer enn som følge av krig og konflikt», sa Egeland.  I løpet av ett år drives nå om lag 30 millioner mennesker på flukt som følge av naturkatastrofer.

 

I dag har vi en temperaturstigning på 0,9 °C i forhold til temperaturen i 1850. Målene i et føre vár perspektiv er å la femseksdeler av oljen på Statoils oljefelt på sokkelen og globalt bli liggende fra 2015. Norges fossile brensel som sot og CO2-forurensende energibærer utgjør 896 255 360 tonn i 2015. En femseksdelsreduksjon i Norge vil innebære en reduksjon på om lag 746,6 millioner tonn med et årlig utslipp på 149,3 millioner tonn fra 2016. Det ville være et stort skritt på vei til nullutslippssamfunnet å fremme en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til temperaturen i 1850 innen 2100.

 

Den 29. januar hadde kampanjen for en norsk klimalov på petisjonsnettstedet www.avaaz.org samlet 12 000 underskrifter, men en kampanje for en lov må også fylles med et mål om å fremme en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til temperaturen i 1850 innen 2100.

 

Regjeringen Solberg og et samlet Storting den 25. mars følger EUs klimamål om en temperaturstigning på 2 °C i forhold til 1850 innen 2030. Dette skal ikke forhindre at Norge i forhold til Statens Pensjonsfond Utland, SPU, aktivt anvender portefølgen for å oppnå 60 % CO2 kutt innen 2020, 80 % CO2 kutt innen 2030 som er i tråd med intensjonen til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) om etablering av nullutslipp i 2050 og en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 i The New Climate Economy.

 

En politisk styringsmodell for Statens Pensjonsfond Innland, SPI, bestående av 50 % av fondet skal legge de strategiske føringene for SPI som er nødvendig for at også dette fondet kobler seg fra EUs klimamål om en temperaturstigning på 2 °C i forhold til 1850 innen 2030. SPI skal også medvirke til å fremme en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 i The New Climate Economy. Tilsvarende styring av andre fond implementeres i de øvrige nordiske land og landene i Arktisk råd i 2015 før FNs Klimatoppmøte i Paris.

 

Fakta


  • Klimagassutslippene fra utvinningen av olje og gass på norsk sokkel utgjør en fjerdedel av de norske klimagassutslippene.



  • Klimagassutslippene fra olje og gass utvunnet fra norsk territorium er ti ganger så høye som de totale norske klimagassutslippene.



Kilde: Cicero















100 000 deltok i New York og i alt 675 000 deltok i den største klimamarsjen i historien den 21. september 2014. Bilder over er fra New York, London, Berlin, Botota, Paris, Delhi og Melbourn.  Det ble også avholdt marsjer i Rio de Janeiro, Kathmandu, Manila, Soul, Istanbul og Oslo med flere.  38,8 millioner mennesker er nå aktive på petisjonsnettstedet www.avaaz.org.
 
Se også hjemmesidene: www.fredsfond.info, www.norfm.org og www.leidin.info

Sandefjord den 23. juli 2015
 
Knut Vidar Paulsen
Programansvarlig
 
 
INNLEDNING
Statens Pensjonsfond Utland er verdens største nasjonale investeringsfond. Kontrollen av fondet er underlagt Norges bank. Markedsverdi var 23. juli 2015 kl. 13.05 var 7 204,2 milliarder kroner, eller mer enn to ganger Norges bruttonasjonalprodukt. Fondet eier 2,5 prosent av alle aksjer i Europa og 1,3 prosent av alle aksjer i verden.

 

Det er et krav at Norges Banks forvaltning flyttes fra New York og London hjem til Norge og portefølgen samles i fire målrettede divisjoner med styrer av kompetente personer for å styre mot 60 % CO2 kutt innen 2020, 80 % CO2 kutt innen 2030 og en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100, for å fremme overgangen til The New Climate Economy.

 

Omleggingen og tiltakene i The New Climate Economy er nødvendige for å gjennomføre en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100, avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene, nedrustning, Ikkeangrepsavtaler, felles- og kollektiv sikkerhet og etablere nullutslipp i byene og land i klimabalanse innen 2030.


Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, har til sammen 61 millioner stillinger gått tapt som en følge av finanskrisen i 2008.

 

Aldersgruppen som er hardest rammet av ledigheten, er de mellom 15 og 24 år. I 2014 lå ungdomsledigheten i verden på 13 prosent, et nivå som var nesten tre ganger så høyt som ledigheten blant dem som er eldre.

 

Av de landene som er hardest rammet i eurosonen finner man Hellas med en ledighet på på 25,8 prosent, Spania 23,7 prosent, Italia 12,9 prosent og Portugal 13,4 prosent ledige. ILO spår at arbeidsledigheten vil nærme seg 10 prosent i Frankrike og 5 prosent i Tyskland i 2017.
 
USA er et av landene hvor ulikhetene har økt kraftig siden 1980-tallet. Studie har vist at 0,1 prosent av amerikanerne kontrollerer nå 22 prosent av landets verdier. Det er nesten like mye som den samme andelen kontrollerte på 1920-tallet.
     
Landene i OECD og CICA må gå sammen om å konfiskere 70 prosent av de store private formuene som finns over 1 milliarder dollar.
 
I den siste rapporten fra FNs klimapanel settes skogstrategien på topp for å fjerne CO2 som allerede er i atmosfæren, samt CO2-fangst fra store biobrenselsanlegg. Bygge og anleggsbransjen står for opp mot en tredel av utslippene, ifølge en studie ved Yale-universitet som anbefaler meget sterkt å øke bruken av tre og aktivt skogbruk.

Karbonballanse og klimaballanse i The New Climate Economy kan fremmes ved å innføre avgift på 7000 kroner per tonn CO2. Statistisk Sentralbyrå har regnet ut at for hver prosent nedgang i norsk oljeproduksjon nyttet til fossilt brensel faller globale CO2-utslipp med omtrent en million tonn. Norges fossile brensel som sot og CO2-forurensende energibærer utgjør 896 255 360 tonn i 2015. En avgift på 7000 kroner per tonn CO2 øremerket Et norsk grønt klimafond vil framskaffe 627,378 milliarder kroner i 2016 i The New Climate Economy for å implementere nødvendige nullutslippstiltak. Framveksten av et økt antall med +bygg, virksomheter, kommuner og byer i klimabalanse i The New Climate Economy vil redusere de CO2-forurensende energibærere, når norske byer fram mot 2030 føres over i klimabalanse på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi som etablerer harmoni på Moder Jord.
 
Fra før industrielt nivå er temperaturen steget og det er blitt om lag 0,9 grader varmere. Fra 1880 er det registrert en global temperaturøkning på 0,85 grader. Klimagass utslippene peker i dag fortsatt opp mot 4 °C stigning.
 
Statistisk Sentralbyrå (SSB) meldte at anslag fra oljeselskapene viste at investeringene til olje- og gassvirksomheten i Norge ble på 212,8 milliarder kroner i 2013. Dette er 15 prosent over sammenlignbare tall for 2012, skrev Aftenposten 6. september 2013. Investeringer og aktivitetsnivået på norsk sokkel vil fremdeles holde seg på et historisk høyt nivå, viser en konjunkturrapport fra Norsk olje og gass. På grunn av høye energipriser, oljefunn og oppgradering av eldre felt har aktivitetsnivået vært stigende de siste åra. Toppen ble passert i 2014. De samla investeringene vil trolig falle fra 221 milliarder kroner i 2014 til 197 milliarder i 2015. De årlige investeringene vil være mellom 190 og 200 milliarder fram til 2019, meldte Nationen 13. november 2014.
 
Olje- og gassproduksjon på norsk sokkel i 2012 var 1805 millioner fat oljeekvivalenter pr. dag som utgjør 89 625 536 tonn pr. år. «Siden 16.oktoberi fjor, har vårt politiske prosjekt vært å starte den langsiktige prosessen for et grønnere samfunn i 2050», sa Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) i en klimadebatt den 27. mars 2014 i NRK. Solberg-regjeringens delmål i 2020 er en reduksjon på 8 000 000 tonn! Det kan økes til 74 687 946 tonn ved å strupe inn oljeproduksjonen og kutte fem seksdeler av investeringene fram til 2020. Et norsk grønt klimafond er et annet tiltak i «The New Climate Economy» for å etablere nye delmål og reduksjoner fra 2020 til 2030.

Det internasjonale energibyrået IEA har uttalt at 81 prosent av alt påvist kull, 41 % av all olje og 46 prosent av all gass må bli værende der de er om vi skal nå togradersmålet!
 
I dag har vi 0,9 °C temperaturstigning fra 1850. Det er imidlertid kun den fossile industriens talsmenn, noen forvirrede forskere og politikere som vil nå togradersmålet! Det er en feil målsetting.
 
To graders målet innebærer at antallet klimaflyktninger vil bli flere enn dagens 30 millioner mennesker.

Verdenssamfunnet må i Paris få på plass en politikk med en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.

I april 2014 la Carbon Tracker og Grantham Reserch Institute fram rapporten «Unburnable carbon 2013: Wasted capital and strande dassets». De slår fast at 60 til 80 % av olje, gass og kull eid av børsnoterte selskap må bli i bakken. Av de fossile energiressursene er det mest kull. Med dagens forbruk vil de påviste, utvinnbare kullreservene holde i omtrent 230 år.
 
Oljefunn til havs nord for Polarsirkelen 66.6 ° N skal derfor bli liggende fram til 2100. Dette perspektivet skal tas opp i Arktis råd, for å fase ut selskapenes oljeproduksjon på land og til havs i Arktis. Framfor alt gjelder dette for de områdene som i januar av norske myndigheter ble tilbudt oljebransjen, hvor tre av blokkene befinner seg på Svalbardsokkelen etter at Regjeringen Solberg i første omgang neglisjerte rådene fra forskere og miljøorganisasjoner.

Regjeringen tilspisser gjennom forslaget også forholdet til Russland. Sanksjonspolitikken skader Europa, og det er ikke klokt å svare på et russisk tilbud om bilaterale konsultasjoner knyttet til Svalbards kontinentalsokkel. Utenriksdepartementet hadde mulighet til å advare mot å utlyse de kontroversielle blokkene i høringsrunden våren 2014, men har sammen med Klima og miljødepartementet avstått fra å ha merknader knyttet til oljeboring nord for Polarsirkelen.
 
Svalbardtraktaten fastslår at alle de 42 landene som har undertegnet har rett til likebehandling på øygruppa. Norske myndigheter mener imidlertid at likebehandlingsprinsippet ikke gjelder den økonomiske sonen rundt Svalbard, kun landområdet.
 
Regjeringen Solberg hevder at det bare er stater som har egen kontinentalsokkel, og at sokkelen rundt Svalbard er en del av norsk sokkel. Men uansett, oljefunn til havs nord for Polarsirkelen 66.6 ° N skal bli liggende fram til 2100, da selskapenes oljevernberedskap i dag ikke har evne eller kapasitet til å forhindre oljekatastrofer i Arktis.
 
Nord for Polarsirkelen bør også landenes 200 mils økonomisk sone ha forbud for sjøstridskrefter. En folkerettslig håndhevelse av dette prinsippet rundt Polhavet og globalt vil styrke Ikke-innblanding i andre staters indre anliggender, tillitskapende samarbeid og fred i Arktis og på den nordlige halvkule.

«I dag dekker fossil energi om lag 80 % av energibehovet. Olje dekker 95 % av energien til å flytte folk og gods», sa Statsminister Jens Stoltenberg i sin tale på Offshore Northern Seas i Stavanger 24. august 2010.

Et annet tiltak er at virksomheter i klimabalanse i «The New Climate Economy» belønnes med tollfri tilgang til et sosialt og naturhumanistisk økonomi for landene i Organisasjonen Den nordlige dimensjon i samvirke med Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA, OSSE, BRIKS-landene og De alliansefrie staters bevegelse fra 2015.

Vår nordlige dimensjon anbefaler å innføre nødvendige avgifter per tonn CO2 i The New Climate Economy, og at FN-land slutte seg til målet om en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og avskaffer fattigdom innen 2017 på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2020. 

Vår nordlige dimensjon er et norsk, nordisk, arktisk og internasjonalt dugnadsdokument som avdekker sammenhenger, konsekvenser og følger av virksomhet. Dokumentet anbefaler FN-land å slutte seg til målet om en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og innføre avgifter per tonn CO2.
 
Forslagene til løsninger er inspirert av kulturarv og generasjoners ansvar for barn, ungdom, voksne, eldre, naturen og alt levende. Mennesker, dyr og natur trenger rettigheter. Å ta hensyn er et uttrykk for dannelse. Empati er å garantere frihet fra nød, retten til fred, arbeid og bolig. Medmenneskelighet, folkesuverenitet, inkludering, nedrustning, trygghet og forsoning er fred. Solidaritet åpner for tillit, fellesskap og rettferd. Forståelse, omsorg, nøysomhet og evnen til å dele er kjærlighet. Klokhet og visdom er vår gave til medmennesker, dyr, alt levende og Moder Jord.
 
Den tid da blå, røde og grønne regjeringer satte utilstrekkelige klimamål skal bli en tilbakelagt historie. De siste femten årene har det ikke vært samsvar mellom regjeringenes ambisjoner og handlinger. Allerede under Bondeviks andre regjering (2001-2005) var man opptatt av å redusere utslipp i henhold til Kyotoavtalen. Bondevik-regjeringen kommuniserte viktigheten av å oppnå reduksjon av klimagasser gjennom nasjonale tiltak i deres Sem-erklæring. Det forble tomme løfter.
 
I Soria Moria-erklæringen til den rødgrønne regjeringen skulle Norge bli et «foregangsland i miljøpolitikken». Ikke nok med at vi skulle begrense utslipp av klimagasser og luftforurensningen, vi skulle også begrense bruken av ikke-fornybare ressurser og være en pådriver i det internasjonale arbeidet. Når Stoltenbergregjeringen ble valgt på nytt i 2009, fornyet de Soria Moria-erklæringen fra 2005. Nå skulle de overoppfylle Kyotoavtalen med 10 prosent.
 
I Kyotoprotokollen kommer det fram at Norges utslipp mellom 2008-2012 ikke får overstige 52,5 millioner tonn CO gjennomsnitt per år. Norge overskred grensen i samtlige år. Gjennomsnittet over perioden var 54,5 millioner tonn CO.
 
I den britiske klimaloven, Climate Change Act, har britene lovfestet konkrete klimamål for 2020 og 2050 og innført bindende maksimalgrenser for klimautslipp for hver femårsperiode fram til 2050. Energi- og klimaministeren er juridisk ansvarlig for måloppnåelse og det kreves årlig rapportering av måloppnåelse.
 
Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy er vårt bidrag til høringsforslag rundt en klimalov. Tydelige og langsiktige utslippskuttene skal være en tydelig og langsiktig beskjed til næringslivet som etterlyser stabile rammebetingelser.
*

Etter Stortingsvalget i 2013 gikk Svein Flåtten, Stortingsrepresentant for Høyre fra Sandefjord ut i pressen og sa at ingen statsansatt burde tjene mer enn Statsministeren i Norge. Prinsippet må være retningsgivende for all lønnspolitikk i offentlig og privat virksomhet i de nordiske land.
 
Christian Magnus Falsen var en av de to som skrev utkastet til Norges Grunnloven av 1814, hans tippolderbarn Christian Magnus Falsen(81)anno 2014 foreslår:

  • Vi må sikre hele landet, med kulturlandskap og spredt bosetting.
  • Kjøpesentra skal ikke bygges på matjord og spekulanter skal ikke eie Norges største kornlagre.
  •  Oljen må bli liggende. Det er best for verdens klima.
  • Hele oljefondet bør gis til FN.
  • Ingen bør tjene mer enn 12 ganger Norges laveste lønn. (Minstelønn kr. 105,- pr. time, årslønn kr. 204 750,- x 12 blir en årslønn på kr. 2 457 000,-) Hvis noen tjener tolv ganger mer enn det som er vanlig minstelønn i Norge, bør resten gå til statskassa.

 
Vår nordlige dimensjon slutter seg til intensjonene i Christian Magnus Falsens forslag.

Før Stortingsvalget i 2005 bar Statsminister Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg det hvite armbindet til bevegelsen: Make Poverty History.  Ved budsjettrevisjoner i offentlig og privat sektor, ved fylkesting og kommunevalget i 2015 må alle partier som stiller til valg fremme i The New Climate Economy tiltak i virksomheter, byer og kommuner i klimabalanse for å avskaffe fattigdom innen 2017. 
 
I Soria-Moria-erklæringen fra 2005 kunngjorde de rød/grønne regjeringspartnerne: «Vi vil avskaffe fattigdom ved å styrke de offentlige sikkerhetsnettene og ved å gi mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid i». De rød/grønne medNAVs arbeidslinje, lykkes ikke med å avskaffe fattigdom. Fattigdommen og lønnsforskjellene i privat og offentlig sektor har økt. Fagforbund skal kjempe mot sosial dumping og avvise økende lønnsforskjellene og økonomisk Apartheid for fargede i lavtlønnede yrker i Norge.
 
Regjeringen Solberg er åpen for nye ideer, men fører en politikk som ikke avskaffer fattigdommen i The New Climate Economy i Norge gjennom en statlig garantert basisinntekt på kr. 142,42 i timen i en femtimers dag dvs. kr. 156 662 i året som er 33.33 % av medianinntekten på kr. 470 000,-. Et nytt sosialt levekårsprogram finansiert av et statlig virksomhetsfond skal være en resursbrønn for selvhjelpsvirksomheter, frivillighetssentralene, vernede tiltak og bedrifter med mer. Gjennom årets egeninnsats, selvhjelp og samfunnsinnsats skal de virksommes samfunnsmessige bidrag i The New Climate Economy på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi belønnes med et tilskudd opp til 70 % av medianinntekt i Norge, dvs. kr. 329 000,-.

Dette er nødvendig for å forhindre at inntektsandelen synker for tidelen av dem med lavest husholdningsinntekt. Inntektsandelen økte fra 18,6 % til 20 % i 2013 for dem med høyest inntekt.

Gjennomsnittslønn for kvinner er 86 % av mennenes. Årlig bruttoinntekt for kvinner er 67 % av mennenes.
 
I lønnsdannelsen kan det gis anledning til å tjene seks ganger mer enn basislønn i privat og offentlig sektor, dvs. en inntekt på kr. 1 127 966,40 i året, når virksomheten fremmer klimaballanse og bidrar til å avskaffe fattigdom innen 2017. Et mål i The New Climate Economy. Lønnsfastsettelsen i virksomhetene skal være åpen og demokratisk.  Likelønnsprinsippet styrkes gjennom avstemninger og vedtak blant alle ansatte.  
 
Milliardæren Olav Thon som stemte på Fremskrittspartiet uttalte i NRK på frokost-TV den 15. juni 2014 at ingen i Norge bør tjene over 2 millioner.
 
Beløp over nåværende Statsministerens lønn på kr. 1 425 352,- (pr. 1. mai 2012) beskattes i 2015 med 85 % og lønnsinntekt over kr. 2 000 000,- tilfaller i sin helhet Den norske stat i The New Climate Economy på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2017.
 
Inntil Statsministerens lønn er satt til 850 000 kroner; lønn til Statsrådene til 800 000 kroner og lønn til Stortingsrepresentantene til 600 000 kroner i året, lønn til heltidsansatte ordførere kr. 550 000,- og til fagforeningsledere kr. 470 000,- skal alle virksommes årlige innsats og bidrag til sosial og klimanøytral samfunnsutviklingen i The New Climate Economy belønnes med et tilskudd opp til 70 % av medianinntekt, dvs. kr. 329 000,- i Norge, harmonisert i de andre nordiske land og landene i Arktis råd.

Medianinntekt på 470 000 kroner er et mål for alle i fullt arbeid. Lønnsforhandlinger og budsjetter må ta sikte på å løfte alle i full virksomhet opp til medianinntekt, harmonisert i de nordiske land. Merverdien beholdes i virksomhetene eller til bruk i verdikjedene for å bringe virksomheter og kommuner over i klimabalanse innen 2020.
 
Grunnloven av 1814 og 2014 er bygd på Rousseau’s prinsipp om folkesuverenitet, Folkesuverenitet og klimabalanse skal avskaffelse av fattigdom i The New Climate Economy og bringe Europa og verdenssamfunnet ut av den sosiale, økonomiske, klimapolitiske og verdimessige krise på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2020. 
 
*
 
Den nordlige dimensjon i EU-politikk ble første gang lagt fram av Finland statsminister Lipponen på EU-toppmøtet i Luxemburg i 1997. I 2001 ga Den norske Fredskomité ut boka: Vår nordlige dimensjon. Den 1. januar 2007 endret EUs Den nordlige dimensjon karakter fra å være EUs nordlige dimensjon til å bli et politisk rammeverk. EU-landene, kommisjonen og de nåværende partnerlandene Norge, Russland og Island ble stilt på lik linje i Organisasjonen Den nordlige dimensjon.
 
Marineøvelsen Northern Eagle i 2010 mellom Norge, USA og Russland om felles- og kollektiv sikkerhet i Atlanterhavet og i det høye nord var en arv fra samarbeidet under Den annen verdenskrig bl.a. gjennom Murmansk konvoiene.
 
Den 22. oktober 2010 gikk fire tidligere russiske ledere ut med appellen «Start ny plan for nedrustning». Det var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev. De gikk inn til selve kjernen i atomnedrustningsproblemet som er ideologien om atomavskrekking. De oppfordret til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.
 
Den 2. november samme år ble det i Oslo avholdt et møte i Organisasjonen Den nordlige dimensjon mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur. Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen, Organisasjonen er i dag nedlagt.

Organisasjonen Den nordlige dimensjon må reetableres og embetsmannsmøter må drøfte indre og ytre sikkerhet og The New Climate Economy i kjølvannet av Ukraina-krisen i en plan for å avvikle handelsblokadene mellom EU, Norge og Russland. Organisasjonen Den nordlige dimensjon innkaller til et toppmøte i samvirke med Parlamentarikerkonferanse for landene i Den nordlige dimensjon. Møtestedet kan være Moskva, Oslo eller Helsingfors.

Helsingforskonferansen i 1975 stadfestet bl.a. statsgrensene i Europa og en følge av konferansen ble etableringen av Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa. Territorier vunnet gjennom krig og kolonisering av urfolksområder, deportering og fortrenging av folkegrupper underlegges prinsippet om erstatning til enkeltpersoner og russiskspråklige bosatt i land i Eurasia innvilges statsborgerskap i det landet de bor i gjennom rettsprinsippene i The New Climate Economy.

Europakonvensjonen og Europadomstolen i Strasbourg er en domstol for å sikre interessene til enkeltpersoner i Europa. De nordiske land må skrive atomvåpenfrihet inn i Grunnloven og foreslå at i The New Climate Economy skal personer, organisasjoner, områder og land innen Arktisk råd ha rett til å fremme sak for Europadomstolen og Den Internasjonale Straffedomstolen, ICC.
 
*
De innflytelsesrike i Verdens økonomiske forum, WEF, har bedt Jonas Gahr Støre om å lede et utvalg som skal «jobbe med Arktis». NTB-melder at «AP-lederen er satt til å lede et såkalt Global Agenda Council, der målet er å samle de skarpeste og mest innflytelsesrike hodene som jobber med Arktis med ulike innfallsvinkler» mandatet må også utviders til å omfatte The New Climate Economy og veien til en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2017. Entusiasmen og resultatene fra Artic Biodiversity Congress i Trondheim den 2. ― 4. desember 2014 var et nødvendig tiltak i denne sammenheng.

Den russiske polarhelten Artur Tsjilingarov som er president Vladimir Putins spesialutsending til Arktis besøkte Norge i uke 51 2014 og understreket at det ikke er et spørsmål i nord som ikke lar seg løse gjennom dialog. Nylig leverte Danmark sitt krav om havområder til FN-kommisjonen som skal avgjøre grensespørsmålene. Det har også Norge og Russland gjort.
 
Utenriksminister Børge Brende (H) sier han ikke har sett noen nye signaler fra Russland når det gjelder havretten og folkeretten i nord som følge av Ukraina-krisen, melder NTB.
 
Professor Julian Cooper ved University of Birmingham tror på fortsatt norsk-russisk samarbeid i Arktis. «— Dette er et langsiktig prosjekt. Det virker for meg helt legitimt for Norge å utvikle et konstruktivt forhold til Russland i Arktis og bevare freden der», uttalte Cooper til NTB ifølge Dagsavisen 23. desember 2014.

«Bli med på å bygge nullutslippssamfunnet Norge», sa Støre i sin første tale som ny leder av Arbeiderpartiet. Det er derfor nødvendig å følge Bolivia og Ecuador eksempel og gi Moder Jord rettigheter — egenverdi — i lovs form, innarbeidet i en ny grunnlov, inspirert av urbefolkningens begrep buen vivir der den gjensidige avhengigheten mellom menneskene og alt levende i naturens anerkjennes som forutsetningen for all økonomisk aktivitet.
 
I denne sammenheng skal Norden, Russland og USA følger Bolivia og Ecuador eksempel og før FNs klimamøte i Paris foreslår at verdens land gir Moder Jord rettigheter — egenverdi — i lovs form.  Nye grunnlovsbestemmelser innarbeides av FN-landene — inspirert av urbefolkningens begrep buen vivir — der den gjensidige avhengigheten mellom menneskene og alt levende i naturens anerkjennes som en forutsetning for all økonomisk aktivitet.
 
Denne forståelsen er naturhumanistisk fundert i motsetning til det Brundtland-inspirerte «bærekraftig utvikling» som ser naturen som middel for økt menneskelig velstand og benekter absolutte grenser i utbyttingen av «naturkapitalen».
 
Moder Jord posisjonen skal forankres i The New Climate Economy, og er implementert i tiltakene i: Verdenserklæringen og dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy.
 
En sosial og naturhumanistisk lønns- og klimapolitikk i The New Climate Economy er et globalt mål. Det var arrangert to samlinger i forberedende møter for sivilsamfunn fra hele verden i Venezuela, ett i juli med 250 mennesker på øya Margarita og ett i november 2014 hvor også The New Climate Economy og overgangen til en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2017 ble spilt inn i forhold til FNs klimamøte 1. ― 12. desember 2014 i Lima, Peru.
 
Det Moder Jord dokumentet som urfolksorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, arbeiderbevegelse, miljøorganisasjoner og sosiale bevegelser fra sør ble enig om skal ha mål om lik lønn og nullutslippssamfunn i klimabalanse, samt avskaffelse av fattigdom i The New Climate Economy på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2020.
 
Verdenserklæringen og dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy er et grunnlags dokument før Global Agenda Council og et eventuelt møte i Organisasjonen Den nordlige dimensjon og parlamentarikerkonferansen Den nordlige dimensjon som bør finne sted i Moskva, Oslo eller Helsingfors, i sammenheng med Europarådet, Tilsynskonferansen for Ikkespredningskonferansen, NTP eller FNs klimatoppmøte i 2015.

Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy er et omforent svar på klimautfordringene og de økte inntektsforskjellene nasjonalt og globalt. Fortsetter utviklingen i samme tempo, vil milliardærene eie mesteparten av all kapital om 40 år, mens forurensningene fortsetter. Det sier mye om vekst- og profittimperativenes kollisjonskurs med den naturen også denne økonomien er avhengig av. Men unntak av årene i vesten etter de to verdenskrigene og 1960- og 1970-tallet da ulikhetene ble frosset, skjøt inntektsgapet igjen fart på 1980-tallet. I dag er rikdom og inntekt like skjevt fordelt som for 100 år siden.
 
Under finanskapitalens dominans illustreres utviklingen i en enkel formel: r˃g. Det er så langt politisk bestemt at avkastningen på kapital (r) skal være større enn veksten i en nullutslippsrealøkonomi (g). 
 
Den forurensende kapitalen går ofte i arv og etablerer et oligarki av forurensende milliardærer. Systemet sikrer en avkastning av forurensende kapital på 4-5 prosent selv i land i resesjon, i finanskrise og i land med 2 prosent vekst.

Den franske økonomen Thomas Piketty kombinerer i likhet med den norsk-amerikanske sosiolog og økonomen Thorstein Bunde Veblen (f.30.07.1857, d. 13.08.1929 som ledet Efficiency Movement) flere vitenskaper ― samfunnsøkonomi, statsvitenskap, sosiologi og historie.
 
Thomas Piketty søker i boken: «Kapital i det 21. århundre» svar på hva som er den største trusselen mot grunnverdiene og stabiliteten i demokratiet og foreslår en progressiv formueskatt, for eksempel 0,5 prosent på formuer under 1 million euro, 1. prosent på formuer mellom 1 og 5 millioner euro og 5 eller 10 prosent på formuer på mange hundre millioner euro.

Moder Jord perspektivet i The New Climate Economy må knyttes til å styrke den forurensningsfrie veksten i realøkonomien. EU, USA og Kina utgjør til sammen tre firedeler av verdensøkonomien, og skal medvirke til å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byene og land i klimabalanse innen 2030.
 
Dette skal finne sted gjennom budsjettprosessene i offentlig og privat sektor i The New Climate Economy på vei til en sosial og naturhumanistisk global økonomi for Moder Jord i virksomheter, byer, samfunn regionalt og kontinentalt i klimabalanse innen 2020 og for alle innen 2030.
 
Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy er et innspill til en bred samfunnsmessig og politisk allianse for å forhindre at Norge fortsetter som en faild state.  Klimaansvar skal forhindre at produksjon av olje og gass fører til utslipp av 15 milliarder ton CO2 og at kun 5 % av klimaforlikets utslippsreduksjoner på 30 % skal tas her hjemme. I et nullutslipp samfunn tas alle utslippsreduksjoner her hjemme og kvotekjøp som tillater CO2-utslipp fases ut i 2015.

I en ny krig, et børskrakk som i 1929 eller en finanskrise for banker som støtter forurensende næringer, kan Norges formue går tapt og landet vil så havne blant verdens fattige.
 
FNs Klimapanels 176 sider lange utkast har vært på høring hos alle verdens regjeringer. Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy var vårt bidrag til diskusjonene i desember, der forskere og myndigheter i Lima i Peru 2014 lagret et rammeverk for sluttrapporten knyttet til The New Climate Economy.  Virksomheter og land i klimabalanse og en Moder Jord overgang til en sosial og naturhumanistisk økonomi er et mål for industrialiserte land innen 2020 og i alle land i verdensøkonomien innen 2030.

Her følger noen smakebiter Klimapanelets sammendrag:
 
«Kommende utslipp av klimagasser vil føre til ytterligere oppvarming og langvarige endringer i samtlige av klodens klimasystemer, og øker sannsynligheten for alvorlige, gjennomgripende og irreversible konsekvenser for mennesker og økosystemer. En kombinasjon av tilpasning og betydelig reduksjon av klimagassutslippene kan begrense risikoen».
 
«Overflatelufttemperaturen er anslått å stige i løpet av det 21. århundre under alle utslippsscenarier. Havet vil forsterke å varmes opp, forsuringen i havet fortsetter og oksygeninnholdet reduseres. Globalt gjennomsnittlig havnivå vil fortsette å stige».
 
«Klimaendringene vil føre til nye risikoer for naturlige og menneskelige systemer og forsterke eksisterende risikoer i alle land på alle nivåer i utvikling. Flere typer klimaendringer og omfanget av dem reduserer sjansen for at vi kan tilpasse oss det som skjer».
 
«Mange konsekvenser av klimaendringer vil fortsette i århundrer, selv om menneskeskapte utslipp av klimagasser opphører. Risikoen for brå og irreversible klimaendringer øker etter hvert som oppvarmingen fortsetter».
 
«Uten utslippsreduksjon, selv med omfattende tilpasning til klimaendringer, vil oppvarming innen utgangen av det 21. århundre føre til høy og svært høy risiko for alvorlige, omfattende og irreversible konsekvenser globalt».
 
«Det er fullt mulig å klare så betydelige utslippsreduksjoner i løpet av de neste tiårene at oppvarmingen sannsynligvis kan begrenses til to grader. Det er like utfordrende å begrense den til 2,5 grader eller 3 grader, men tiltakene behøver ikke komme like raskt. De betydlige teknologiske, økonomiske, sosiale og institusjonelle utfordringene ved utslippsreduksjoner vil i så fall øke».

Nordahl Grieg Fredsfond, Naturhumanistisk forbund og Stiftelsen Natur og Kultur støtter FNs klimapanels skogstrategi og støtter kravet om at den norske stat skal eie en femtedel av norsk skog og landareal. Statens Pensjonsfond Utland har eierandeler i omtrent 8 000 selskaper og eier i underkant av 1,5 % av aksjene på verdens børser og skal i The New Climate Economy benytte denne økonomiske makt for å berede veien til en nasjonal og global sosial og naturhumanistisk økonomi. 


Den norske og de nordiske lands regjeringer bør være representert i Moskva ved 70-årsmarkeringen for slutten av andre verdenskrig i Russland 9. mai på samme måte som Russlands utenriksminister Sergei Lavrov i Kirkenes i oktober 2014 var representert ved 70-årsjubileet for frigjøringsmarkeringen av Øst-Finnmark. Island, Åland, Færøyene, Grønland og Sametingene bør også være representert.
 
Etter det fascistiske anslaget i regjeringskvartalet i Oslo og massakren av AUF-ungdommer på Utøya 22. juli 2011 er fascismen igjen vekket til live med angrep på synagoger, moskeer, fagforeningshus og partikontorer flere steder i Europa.  Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg må ta dette innover seg.
 
Markering av frigjøringen av Øst-Finnmark
Høsten 2014 markerte de norske myndighetene sammen med russerne at det var 70 år siden den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark fra Nazi-Tyskland høsten 1944. Disse aktivitetene gjennomførte Norge som planlagt.
 
Regjeringen Solberg må videreføre den bilaterale militære dialogen og samarbeid med Russland, og ta til orde for at NATO avvikler sin sanksjonslinje ved å åpne for en ny æra i det arktiske samarbeidet gjennom politisk avspenning, nedrustning og omstilling knyttet til «The New Climate Economy», samt de mange aktiviteter og markeringene knyttet til frigjøringen fra nazismen og fascismen 8. og 9. mai 1945.
*

I Norge ble det under den rød/grønne regjeringen innledet en forsoningsprosess i forhold til overgrep mot deler av befolkningen fra voldsapparatet i den norske stat. Statsminister Jens Stoltenberg beklaget, 26/11-2012, at 532 norske jøder 70-år tidligere brutalt ble stuet om bord på lasteskipet Donau og sendt til nazistenes utryddelsesleirer i Tyskland.

Norsk politi deltok aktivt i aksjonene mot den jødiske befolkningsgruppen i Norge, særlig fra 1942. Alt i alt ble 770 norske jøder arrestert og deportert til konsentrasjonsleirer i Tyskland og områder under tysk okkupasjon, men politiet deltok også i aksjoner mot kommunistene.

Stortingspresident Olemic Tommessen og Statsminister Erna Solberg bør derfor nå innkalle sentralkomiteen i Norges Kommunistiske Parti til lunsj og beklage tre forhold:


  1. At overvåkningspolitiets samarbeid og aktivitet før og under okkupasjonen fører til at 23 medlemmer av NKPs sentralkomité blir drept under krigen. 
  2. At norsk politi medvirker til deportering av den norske kommunistiske befolkningsgruppen til konsentrasjonsleirer i Tyskland og i områder under tysk okkupasjon.
  3. At medlemmer av NKP overvåkes etter krigen. 


Det vil stå respekt av det norske Stortinget om det innvilger NKP rett til å stille lister uten å samle underskrifter for å stille til valg i Norge. NKP er et gammelt norsk parti fra 1923. NKPs krigsinnsats gjør det fortjent til slik sær-behandling. Vi ber partier som stiller til Stortingsvalg og Sametingsvalg om å støtte vår anmodning ved å skrive et eget brev til Stortingspresident og Sametingspresident.
*

Tidligere Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksen avholdt lunsjer for gjenlevende veteraner i de kommunistiske motstandsgruppene til Asbjørn (Osvald) Sunde som tidligere hadde en minneplakett på Østbanen, fikk 1. mai avduket en skulptur der; og Ragnar (Pelle) Solli motstandsgruppe har fatt et velfortjent monument på Aker brygge i Oslo.
 
Statsminister Erna Solbergs og HM Kong Harald VII taler i oktober 2014 var en klar takk til Den røde arme, Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) initiativ overfor befolkningen for å få fram forslag på glemte krigshelter er et prisverdig tiltak. Men fortsatt er det taust fra Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) og Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen  (Frp) om å utbetale hyra eller veteranpensjon til gjenlevende krigsseilere og deres etterlatte; og krigs- eller veteranpensjon til slavearbeidere for Vegdirektoratet og NSB til sovjetiske, Jugoslaviske og andre slavearbeidere i Norge under Den annen verdenskrig.
 
Statsminister Erna Solberg har ennå ikke anmodet Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) og Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) om å utbetale hyra eller veteranpensjon til gjenlevende krigsseilere og deres etterlatte; og krigs- eller veteranpensjon til slavearbeidere for Vegdirektoratet og NSB til sovjetiske, Jugoslaviske og andre slavearbeidere i Norge under Den annen verdenskrig!

Vi ønsker regjeringene i Arktisk råd, selvstyreområdene og Sametingene og urfolkssammen-slutningene rundt Arktis lykke til med forberedelsene til 70-årsjubileet for frigjøringen av fascismen 8. og 9. mai 1945.
*
Dokumentet: Vår nordlige dimensjon er vår anbefaling til politikere i by, kommune, fylke, län, amt, på Storting og parlamenter i Norden, landene i Arktis råd og i FN.
 
Vurder forslag og tiltak. Drøft aktuelle spørsmål i familie, på arbeidsplass og i de miljøene du vanker i lokalt, regionalt, nasjonalt, kontinentalt og globalt.
 
Lykke til.


1. RÅD, RÅDSLAG, SUVERENITET, FOLKESUVERENITET, FOLKESTYRE, DEMOKRATI, VERDIER OG HANDEL

Den måten vi samvirker med naturen og medmennesker på forteller om våre erfaringer og kultur. Urfolk og stammers rådslagninger og samlinger ved bålet, de norrøne folks system med demokratiske tingordninger og støtte til folks kamp for demokrati og velferd for alle er en del av Vår nordlige dimensjon og naturhumanistiske arv.
 
Begrepet «cau-cus» kommer fra ordet «cau-cau-asu», som på Alonqu-folkets språk betyr «råd». Nordisk råd ble opprettet i 1952. Landene bak dette rådet og landene bak Barentsrådet, Østersjørådet og Arktisk råd har imidlertid ikke ennå gitt demokratisk representasjons og stemmerett i rådene til landenes urbefolkning. Samenes eldste organisasjonsform er saidaen.
 
I Nord-Amerika holdt Algonquin-folket til i området fra Virginia til Hudson Bay. De hadde fra 1600-tallet stor innflytelse på de europeiske innvandrerne som kom til området. Det var Tammany Society, som tok indianernes caucus-begrep i bruk etter grunnleggelsen i 1772 og samfunnet ble i USA forgjengeren til dagens parti Demokraterne.
 
Dette politiske samfunnet var oppkalt etter Lenni-Lenape-folkets legende, lederen Tammany (1628–1698). Det var han som på 1680-tallet møtte Pennsylvania-kolonistene og erklærte at de skulle «leve i fred så lenge det rant vann i elvene». Tammanys fredsfilosofi ble en inspirasjon for nybyggerne i kampen for løsrivelsen fra det britiske imperiet og de europeiske kongedømmene. Dette anerkjennes i økende grad i USA og i 2003 lanserte Senatet forslag om en St. Tammany-dag hver 1. mai.
 
Flere urinvånerledere har påvirket USAs uavhengighetserklæring av 1776 og konstitusjonen fra 1787. Den 4. juli 1744, på dagen 32 år før uavhengigheten, talte irokeserforbundets leder Canassatego til en forsamling av indianere og euroamerikanske kolonister i Lancaster, Pennsylvania. Det var et møte som grunnlovsfaren Benjamin Franklin (1706–1790) 40 år etterpå skulle minnes i et essay.
 
Canassatego avsluttet talen slik: «Våre kloke forfedre etablerte forening og vennskap mellom De fem nasjoner. Vi er en mektig konføderasjon og ved å følge de samme metodene som våre forfedre har gjort, vil dere vinne stor makt og styrke; derfor, uansett hva som tilstøter dere, kom ikke i uoverensstemmelse med hverandre».
 
Canassatego foreslo at kolonistene gikk inn i en konføderasjon for å stå sterkt mot England og Frankrike. Irokeserne – en sammenslutning av fem «nasjoner», Mohawk, Onondagam, Seneca, Oneida og Cayuga – hadde lang tradisjon for å stå sammen på tvers av språk, kultur og religion. Den irokeiske konføderasjonen, verdens eldste dokumenterte konstitusjon ble vedtatt 31. august 1142 i Gonandaga, New York.
 
Pennsylvania baserte Franklin trykket talen i 200 eksemplarer og sendte dem til England. I 1747 startet han kampen for å forene de tretten britiske koloniene. I likhet med grunnlovsfedrene Thomas Paine (1737–1799) og George Washington 1732–1799) kjente Franklin godt til de indianske skikkene og lot seg inspirere av irokesernes maktbalansesystem. Inndelingen av kongressen i senatet og representantenes hus ble basert på deres storråd: De yngre brødrene og de eldre brødrene satt i hver del av Langhuset og diskuterte spørsmål separat, for så å møtes etterpå til drøfting.
 
11. juni 1776, rett før 4. juli, ble irokeserlederne invitert til Continental Congress i Pennsylvania. Indianerne ble omtalt som «brødre», som delegatene ønsket et eviglangt «vennskap» med. En langvarig demokratisk innflytelse på euroamerikanerne var i ferd med å fullbyrdes. Grunnlovsfaren John Adams (1735–1826) påpekte at «tidens store filosofer og politikere»forsøkte «å bygge opp regjeringer slik som hos … moderne indianere».
 
Rådet fra Canassatego i 1744 ble fulgt opp med uavhengighetserklæringen og opprettelsen av De forente stater. I USAs nasjonalsegl er symbolet med ørnen og de ubrytelige pilene fra Den irokesiske konføderasjonen. Ved grunnlovens fødsel i august 1787 konkluderte Jefferson: «Den eneste forfatningen på jorden som kan sammenlignes med vår, er indianernes(…)».
 
I Russland ble arbeiderrådene – sovjetene – dannet i under1905 revolusjonen, da arbeiderne konstituerte seg som klasse og som parti gjennom Russlands sosialdemokratiske parti. Arbeiderrådene fra 1905 var en forløper til arbeider og soldat sovjetene som var sentrale maktbaser som ledet an i de russiske revolusjonene i 1917. Arbeiderrådsbevegelse i Norge ble opprettet som et svar på dyrtiden under første verdenskrig, og førte til forandring og mer levelige vilkår for arbeiderbefolkningen i Norge.
 
Råd og rådslag er nødvendig for etablering av nye humane og naturhumanistiske normer og tillitskapende og konfliktforebyggende samvirke mellom mennesker og nasjoner. Det har vi erfart fra Nordisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Nordsjørådet, Det vestatlantiske råd, i Arktisk råd og FNs sikkerhetsråd.
 
Rådslag kan føre til samarbeid og kompromisser, som kan åpne for nødvendige endringer, skape ny stabilitet og bedre levevilkår for alle i en globalisert verden.
 
*
Den franske filosof og forfatter Jean-Jacques Russeau, 1712–78, utga skrifter som la grunnlaget for frihetskriger og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet, deriblant det norske frihetsverket i 1814. Han var en betydelig tenker. Noaiden og sjamaner bygger på en natur og kulturbasert viten. Naturhumanismen har røtter i en gammel oppdragelse og levemåte som Jean-Jacques Rousseau treffende formulerte i slagordet: tilbake til naturen. Naturhumanismen bygger på erkjennelsen av at menneskene ikke verdsettes etter hvor mange gjenstander de eier eller forvalter, men etter hva de gjør og den omsorg de har for andre medmennesker og naturen.
 
Elementer i naturhumanismen formidles gjennom Voluspå og verdioppfatning erkjenner at dyr og mennesker har evne til å vise følelser og yte omsorg. Den uttrykker respekt for alt liv og vil ta vare på natur og kulturminne, symbolene og de hellige stedene i naturen.
 
Naturhumanismen verdsetter veiviserne, noaidene, sjamanene, godene, «medisinmennene», volvene, profetene, vitenskap, menn og kvinners evner til å orientere seg i en kompleks natur og kultur med overleveringer av fortellinger, synspunkter, epos, myter, legender, sagaer, sagn, testamenter, vitenskap, litteratur m.m.
 
Religionene, idéhistorien, vitenskapelig basert erkjennelse, filosofien, menneskenes naturopplevelser og erfaringer fra dagliglivet er en del av våre forestillinger og erkjennelsesprosesser og fortellinger om menneskelig virksomhet i tid og rom.
 
En human og verdig behandling av Moder Jord med planter, dyr og mennesker er en del av norsk og samisk natur- og kulturarv.
 
Rousseau hentet inspirasjon til folkesuverenitets ideene fra det norrøne samfunnet og deres demokratiske system av rådslag og beslutning på tingene. Verdifellesskap som evner å tolke følelser kan åpne opp for nye inkluderende løsninger og medfølelse. Livsutfoldelse er en kilde til moralsk og menneskelig vekst.
 
Den amerikanske grunnlovsfaren Thomas Paine lærte seg språket til den amerikanske stammen irokesere. I 1787 tok den amerikanske opplysningsfilosofen med seg de indianerinspirerte demokratiideene til Frankrike, der han ble æresborger. Han fikk et sete i den franske nasjonalforsamlingen, og han var med på å skrive den franske konstitusjon.
 
Grunnloven i 1814 hadde begrensinger i stemmeretten og sikret ikke forsamlingsfrihet som er en forutsetning for ytringsfrihet. Det gamle lovverket fra merkanitilismen og eneveldets dager ble beholdt fram til midten av 1800-tallet. Men folk tok både under eneveldet og senere mot til seg, trosset straffebud om tukthus og straffearbeid, og viste at det var mange som sto bak protestene. Missnøye gikk over til samlet motstand og et felles fundament oppsto tiltross for at det var forbudt å samle folk med budstikke og løpesedler.
 
Hellas og Romerriket var grunnlagt på en økonomi som bygde på slaveri. De forente amerikanske statenes frigjøring var et skritt på veien bort fra slaveriet.
 
Etter Napoleonskrigene og Wienerkongressen i 1815 var det bare USA og Norge som beholdt sine demokratiske forfatninger.
 
Da Eidsvollsforsamlingen konstituerte seg i 1814, var det bare 16 år siden Alltinget på Island ble stengt av danskekongen. Så lenge hadde islendingene oppretthold den norrøne og slaviske møteskikken. Helt siden yngre steinalder i neolitikum styrte folk seg selv gjennom avtasler og fra folkevandingstid ved lover som ble bestemt på tingmøteplassene eller det som arkeologer kaller «dommarringer» på den nordlige halvkule.
 
Maktforskyvningen gjennom lovskikken hadde allerede på 700-tallet spredt seg med norrøne utvandere til Orkenøyene, Hebridene og områder rundt Irskesjøen og fra 835 også Irland. På slutten av 800-tallet ble Island bosatt hovedsakelig fra Norge og man tok med seg ting-tradisjonen.
 
Gulatingsloven i Norge ble tilpasset til islandske forhold. Bare rundt Irskesjøen kjenner vi 11 tingsteder, og Tynwald på Isle of Man (navnet kommer fra Tingvoll) er verdens eldste ting som fortsatt er i bruk. Typisk for den norrøne kultur var å holde tingmøter og styre etter lov, i følge professor Torgrim Titlestad: «Folket hadde retten gjennom sine egne gitte lover, og plikt til å drepe den som krenket disse, om så det var kongen selv».
 
Gulatinget og Frostatinget er eksempler på den øverste myndighet før rikskongedømmet, nemlig regionaltingene. Typisk for Norgesveldet — som etter hvert omfattet islendinger, orkenøyinger og andre — var også at bøndene aldri ble livegne. Kvinner med egen eiendom (enker) kunne også delta.
 
Etter at det norske rikskongedømmet gikk under på slutten av 1300-tallet og det norrøne maktområde etter hvert havnet under danske konger, vet vi at bøndene styrte seg selv med samråd på tingmøtene i områder der danske futer ikke nådde tinglyden.
 
Den norske Grunnlov av 1814 var inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjon, men Eidsvollmennene hadde også med seg vår egen forhistorie, dels litterært, sørlig i form av Snorres kongesagaer, men også gjennom lokalhistoriske tradisjoner. En av de litterære kildene var islendingen Tormod Torfæus’ latinske Norgeshistorie som ble oversatt fra latin til norsk av Åslaug Ommundsen og Vibeke Roggen bd.1, fra latin til engelsk Tom Holland og Carolinne White og fra enegelsk til norsk Ole Thomas Helgesen, Svein Jarving og Åslaug Taksdal, redaktør Torgrim Titlestad, utgitt på Eide Forlag 2008.
 
Eidsvoldmannen Christian Magnus Falsen hadde den klare oppfatning: «Vi see Nordens Sønner saa godtsom ene i Besiddelse af Menneskeret og borgelig Frihet; og har sand og fornuftig Frihet havt varig Sæde nogensteds, så var det i vort Nord».
 

De gamle regionale skriftlig historisk kjente hovedtingene var Gulating på Vestlandet, Frostating i Trønderlag. Eidsivating på Eidsvold og etter hvert Borgarting i Sarpsborg. Disse navnene lever videre som navn på domstoler, men Eidsvollmennene valgte å ære den lange tingmøtetradisjonen ved å kalle vår nye nasjonalforsamling STORTINGET. I 1992 valgte Stortinget i tråd med norsk politikk overfor samene i ikke å kalle deres nasjonalforsamling Saida, men ga dem den norske betegnelsen Sametinget!
a.EFTA —
1960
Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) er grunnlagt av Østerrike, Danmark, Norge, Portugal, Sverige, Sveits og Storbritannia, for å fremme tettere økonomisk samarbeid og frihandel i Europa.
1961
Finland blir assosiert medlem av EFTA. EFTAs konsultative komité er etablert (representanter fra fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner).
1966
Full frihandel i industrielle produkter er oppnådd mellom EFTA-statene.
1970
Island blir medlem av EFTA.
1972
Danmark og Storbritannia forlot EFTA for å bli med i Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC). De resterende EFTA-statene signerte bilaterale frihandelsavtaler med EEC på 1970-tallet.
1977
EFTAs parlamentarikerkomité er etablert. Toll på industrivarer i handelen er eliminert mellom EEC og EFTA-statene.
1979
EFTAs første FTA er signert med Spania.
1984
Luxembourg-erklæringen om bredere samarbeid mellom EEC og EFTA er signert.
1985
Portugal forlater EFTA for å bli medlem av EEC.
1986
Finland blir et fullverdig medlem av EFTA.
1989
Forhandlingene starter på en EØS-avtale, som senere skulle bli det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) med avståelse av suverenitet og nasjonal sjølråderett, hvor demokratiske fattede vedtak i EFTA-landene kunne omstøtes av ESA en domstol mellom EU og EFTA. En avtale om frihandel med fisk mellom EFTA-statene er signert.
1991
Liechtenstein blir medlem av EFTA. En FTA er signert med Tyrkia, EFTA eldste avtalen fortsatt er i kraft. Ytterligere 12 frihandelsavtaler er inngått i 1990, hvorav tre er fremdeles i kraft (Israel, Marokko og de palestinske selvstyremyndighetene). De andre, som alle er med sentral- og østeuropeiske land, forfalt, når de landene blir med i EU. Disse må nå reetableres.
1992
Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde er undertegnet i Oporto, Portugal. Sveits avviser deltakelse i EØS ved en folkeavstemning.
1994
EØS-avtalen trer i kraft mellom EU og de fem EFTA-statene. En EØS-finansieringsordningen for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS ble etablert for perioden 1994-1998.
1995
Østerrike, Finland og Sverige forlater EFTA for å bli med i EU. Liechtenstein blir en fullverdig deltaker i EØS-avtalen sammen med Island og Norge.
2000
En ny EØS Financial Instrument er etablert for perioden 1999 til 2003. Åtte frihandelsavtaler er inngått mellom 2000 og 2004 (i kronologisk rekkefølge: Makedonia, Mexico, Kroatia, Jordan, Singapore, Chile, Libanon og Tunisia).
2001
Den oppdaterte EFTA-konvensjonen er undertegnet i Vaduz, Liechtenstein, som trådte i kraft ett år senere.
2003
En avtale om EØS-utvidelsen er signert da ti sentral- og søreuropeiske land ble med i EU. Nye EØS og norske finansieringsordningene er etablert for perioden 2004-2009.
2004
EU og EØS-utvidelsen trer i kraft samtidig.
2005
Fem frihandelsavtaler er inngått mellom 2005 og 2008 (i kronologisk rekkefølge: Republic of Korea, Southern African Customs Union (SACU), Egypt, Canada og Colombia).
2007
En avtale om EØS-utvidelsen er signert da Bulgaria og Romania ble med i EU.
2009
Island søker om EU-medlemskap. Nye finansieringsordningene er avtalt for perioden 2009 til 2014. Frihandelsavtaler er inngått med Albania, Gulf Cooperation Council og Serbia.
2010
Island begynner tiltredelser forhandlinger med EU. EØS, EFTA, Forum av valgte representanter for lokale og regionale myndigheter er etablert. Frihandelsavtaler er inngått med Peru og Ukraina.
2011
Frihandelsavtaler er inngått med Hong Kong Kina og Montenegro.
2013
Frihandelsavtaler er inngått med Bosnia og Hercegovina og med Sentral-Amerika Statene (Costa-Rica og Panama).
EFTA kan ved en avvikling av EØS-bindingene ha et umiddelbart potensiale på å etablere 38 reetablerte frihandelsavtaler.
 
Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) er en mellomstatlig organisasjon som er satt opp for å fremme frihandel og økonomisk integrasjon til fordel for sine fire medlemsstatene.
 
EFTAs handelsstrategi har utviklet seg gradvis utover rammen av det europeiske kontinentet. Siden slutten av 1990-tallet, har EFTA-statene «gått global» med sikte på å opprettholde og styrke sin konkurranseposisjon i verden.

Gjennom EFTA, har medlemsstatene skapt en av verdens største nettverk av fortrinnsrett handelsforbindelser. EFTAs nettverk av frihandelsavtaler sikrer økonomiske aktører fortrinnsrett tilgang til markeder i dag av rundt 440 millioner forbrukere utenfor EU.

b.Folkestyre skal avløse EØS-regimet
Er det grunn til å glede seg over at noen av Arbeiderpartiets toppkandidater vil skrote endringene i Lov om arbeidsmiljø dersom de vinner lokalvalgene? Fagbevegelsen må ved tariffoppgjøret våren 2015 forhandle rettighetene inn i Hovedavtalene. Det er også nødvendig å innlede en bred offensiv mot den merkantile EØS-avtalen, for å få avtalen sagt opp.

Statsminister Gro Harlem Brundtland la alt i 1986 føringer for å åpne for privatisering og konkurranseutsetting av offentlige oppgaver. Helse, velferdstjenester og utdanning ble skånet i første omgang. Det skulle heller ikke være noe «omfattende privatisering» av tjenester som forsyning av vann og strøm, kloakk, renovasjon, post- og teletjenester.

Hamskiftet i Arbeiderpartiet førte til at den økonomiske politikken til Willoch-regjeringen i all hovedsak ble videreført i åra som kom. Den 13. juni 1988 sendte statsministeren ut et rundskriv til departementene om at heretter skal alle norske lover og forskrifter harmoniseres med EF/EUs regler. Det var seks år før Gro Harlem Brundtland undertegnet den grunnlovsstridige EØS-avtalen, som i mer enn tjue år har vært i strid med folkestyret og undergrav norsk suverenitet.

Ti tusen rettsakter er påtvunget vårt land på grunn av EØS-avtalen. Arbeiderpartiet har akseptert EUs tjenestedirektiv, det såkalte vikarbyrådirektivet og alle de øvrige arbeiderfiendtlige rettsaktene fra EU. Det har åpnet for bemanningsselskaper, som er hovedårsaken til økt bruk av midlertidige ansettelser, sosial dumping og kriminelt arbeidsliv.

I 2001 vedtok LO-kongressen en ny Lov for arbeidslivet. Det forslaget kolliderte med sekstisju rettsakter fra EU og ble ikke gjennomført. LO-kongressen vedtok i 2013 at arbeidslivssaker skal tas ut av EØS-avtalen.  Skal Kongressens vedtak følges opp må EØS-avtalen avvikles eller reforhandles der også helse, velferdstjenester og utdanning samt tjenester som forsyning av vann og strøm, kloakk, renovasjon, post- og teletjenester med mer tas ut av EØS-avtalen.

Stadig flere vet at det bare er en vei ut av det politiske uføre som vil eskalere gjennom « Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership», TTIP og «Trade in Service Agreement», TISA. En EFTAs oppsigelse av EØS-avtalen vil legge forholdene til rette for  etablering av bilaterale handelsavtaler med landene EU og alle andre land i verdenssamfunnet.

 c.Frihandelsavtalen TTIP
Bak lukkede dører forhandler EU og USA nå om en frihandels- og investeringsavtale med navnet: « Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership» – forkortet  til : TTIP.  Det er bare partene på embetsnivå som forhandler- ingen politikere deltar. 

I den offisielle argumentasjonen for TTIP- avtalen – har EU-kommisjonen brukt 4 rapporter som konkluderer med at BNP i EU-landa vil vokse, at prisen på forbruksvarer faller og sysselsetningen stiger.

I følge en av de fire rapportene fra «Centre for Economic Policy Research» (CEPR) kan TTIP øke BNP i EU med milliarder Euro, sikre en ekstra disponibel inntekt for en EU-familie på 545 Euro årlig, samt millioner av nye jobber.

EU og USA står til sammen for en tredjedel av verdenshandelen, og de vil fjerne tollavgifter mellom seg og liberalisere handel med tjenester og regler for vern av investeringer og samordne reguleringer og standarder, lover etc.

«Dette er ikke et korrekt bilde» – mener økonomer fra det østerrikske forskningssenteret (ØFSE) i en rapport som ble offentliggjort i Brussel i april i år. I den danske avisen Information 12 april -14 siteres:

«- DE estimerte økonomiske gevinster ved TTIP er veldig små.
- De sosiale kostnadene ved endringene av regler og lover, kan bli betydelige.
- De makroøkonomiske kostnadene ved tilpassingen kan bli omfattende.
- Metodikken (i offisielle analyser) er basert på urealistiske og feilaktige antagelser».

Tvisteløsningsordningen gir selskaper og investorer rett til å gå til sak mot stater og kreve erstatning om landets myndigheter fører en politikk som skader investorens eller selskapets forventede profitt.

TTIP-avtalen vil gi investorer rett til å kreve erstatning dersom en stat innfører nye miljøregler, nye næringspolitiske tiltak, nye regler for skatt, avgifter og standarder i arbeidslivet.

Det betyr at en slik tvisteløsningsordning i TTIP vil gripe inn mot maktforhold både i verdensøkonomien og i de enkelte samfunn.
Nasjonal lovgivning gir normalt ikke erstatning for en så vid tolking av «tap av framtidige fortjeneste». 
  
Via sine datterselskaper i USA ville selskap i EU gjennom TTIP få rettigheter i hjemlandet som langt overstiger de rettigheter de har i henhold til EUs eget regelverk.

Slike erstatningskrav avgjøres ikke ved nasjonale domstoler. De avgjøres av tre handelsjurister i et tvisteløsningsorgan til å betale erstatninger som provoserer stadig flere regjeringer, bl.a. Tyskland og Frankrike.

Blir TTIP noe av, kan det få store følger for norske interesser, inkludert verdiskaping og næringsstruktur og norsk landbruk. Det går fram av en konsekvensanalyse næringsminister Monica Mæland(H) og EU-minister Vidar Helgesen (H) la fram 11.april 2014.

Analysen er laget av nærings- og fiskeridepartementet, og bygger på innspill fra andre departementer.

«En avtale mellom EFTA og USA kan få gode resultater for industrivarer og fisk, men IKKE for landbruket», sa Statsråd Mæland fra podiet på Litteraturhuset i april 2014 da hun presenterte konsekvensanalysen for representanter fra over 50 ulike institusjoner, interesseorganisasjoner og bedrifter.

En framforhandlet avtale som TTIP kan føre til at amerikansk landbruk- og matindustri utkonkurrerer EFTA-landas landbruk fordi det er store forskjeller i kravene til matproduksjon i USA og EFTA-landene.

I USA er det lov med veksthormon i kjøttindustrien, klorskylling av kylling i slakteriene og sterkt utbredt bruk av genmanipulerte organismer (GMO) i matproduksjonen.

USA ser på et forbud mot kjøtt fra klonede dyr som en handelshindring, i likhet med klorbehandling av kjøtt og merking av mat med GMO.

 For alle som er opptatt av å ha et landbruk på naturens- og dyrenes premisser må si NEI til TTIP. Blir TTIP vedtatt kan det føre til avvikling av siste rest av familielandbruk i Europa- også i Norge.
TTIP-avtalen om den vedtas, vil gjøre det lettere for transnasjonale selskaper å overta kontrollen over jord, vann og matproduksjon i europeiske land, fordi den overfører makt fra regjeringer til kapitalkrefter – og undergraver det politiske demokratiet på viktige samfunnsområder.

Avtalen skulle vært ferdig i slutten av 2014, men er utsatt til slutten av 2015.

Motstanden i EU mot TTIP og EU brer seg. Stadig flere rapporter sår tvil om det rent økonomiske utbyttet. 

d.TISA
«TISA er den siste rekken av frihandelsavtaler. Når WTO- og GATS-avtalene ikke har makt å åpne for handel med tjenester fullt ut, har 50 stater nå startet nye, hemmelige forhandlinger om Trade in Service Agreement (TISA). Disse i hovedsak rike landene — Norge inkludert — representerer ca. 70 % av alle tjenester i verden.

Målet er å liberalisere for å gi internasjonale selskaper enklere tilgang til tjenester i hele frihandelsområdet. De tjenestene som betyr mest for vanlige folk, de offentlige velferdstjenestene, står i stor fare for å bli åpnet for enda mer for profittjagde storselskaper
innen for eksempel sosialtjenester og infrastruktur som vann og renovasjon. Helse og utdanning skal ifølge UD være unntatt.

TISA er en trussel mot alle som jobber i tjenestesektoren, da nasjonalstatene kan bli tvunget til å avvikle lover som kan betraktes som handelshindringer. Reguleringer av arbeidsmiljø og
miljø er eksempel på slike hindringer. Intensjonen er at stater kan bli erstatningspliktig overfor selskaper som taper penger på nyinnførte reguleringer.

I tillegg er forpliktelsene i avtalen irreversible. Mekanismen som avtalen benytter er at man bare kan liberalisere mer, men ikke mindre. Dette vil umuliggjøre nye politiske flertall å rette
opp politikk som åpner for privatisering og konkurranse-eksponering og selvfølgelig da undergrave vår demokratiske rett til å føre en nasjonal politikk.

Avtalen innebærer begrensninger i det enkelte lands handlefrihet. Før avtalen signeres må det avklares hvilke tjenester en vil unnta fra den frie markedskonkon-kurransen. Prinsippet «list it or lose it» innebærer at tjenesten for all framtid vil være åpen for fri konkurranse. Nye tjenester som kommer etter signering av avtalen, kan heller ikke unntas fra konkurranse.

En trussel mot demokratiet
TISA-forhandlingene skjer i ytterstede hemmelighetr. Det er ingen debatt om innholdet i forhandlingene. Makta overføres fra valgte politikere til multinasjonale selskap ved at disse kan gjøre lovgiverne økonomisk ansvarlig for reguleringer som blir demokratisk vedtatt og reduserer deres profittmuligheter. Fagforbundet mener det blir vanskeligere å forberede velferd, miljø, arbeidsmiljø, forbruksrettigheter og liknende da det blir betraktet som handelshindringer. Konsekvensene av en slik avtale må utredes grundig og det må være en brei demokratisk prosess før en så vidtrekkende avtale evt. Kan signeres. Kommunestyrer
og fylkesting må kunne reservere seg mot virkningene av evt. avtale slik at de har nødvendig demokratisk handlingsrom. Fagforbundets landsstyre oppfordrer norske myndigheter til å
avvised en avtale som vil svekke det offentlige tjenestetilbudet, arbeidstakernes rettigheter og vår mulighet til å styrke befolkningens rettigheter

Vedtak fra Fagforbundets landsstyre 18.09.2014 om handelsavtalen TISA.
 
e.The New Climate Economy
 
FNs klimapanel rapport nr. 1 om de fysiske endringene på kloden (temperaturer, havnivå, smelting, havstrømmer etc.) skriver forskerne at 4 ºC temperaturstigning vil få svært store konsekvenser både for biologiske og menneskelige systemer på kloden. Sykloner, taifuner, ekstremvær og naturkatastrofer følger av den merkantile temperaturstigningen.

EØS er vil bli knyttet til TIPP og TISA som svekker de folkevalgte og demokratiske institusjonene. Dette vil hemme overgangen til «The New Climate Economy» ved at eierne av virksomhetene får en økende del av merverdien fra investert arbeidendekapital og fra de ansattes verdiskaping i virksomheten. Politikere i Norge, de nordiske og europeiske land har bestemt at staten skal ha en del av denne merverdien ved å pålegge produkter og tjenester merverdiavgift, gradert eller i form av 25 % mva.

Merverdien skal i revidert Budsjett 2015 og fram til 2030 disponeres i sin helhet av Bedriftsforsamlingene av eiere og ansatte eller andre samarbeidsorganer i virksomheten. Merverdien skal benyttes til å avskaffe fattigdom i kommunen og å føre virksomhetene over i verdi, energi, klimabalanse og harmoni, reetablere lokalsamfunnenes sykehus og andre kommunale virksomheter ved å gjeninnføre kostprisprinsippet i Norge, Norden, Europa og i verdenssamfunnet.

Et norsk karbonkutt på 60 prosent innen 2017 og nullutslipp fra virksomhetene er nødvendige tiltak.

Solberg-regjeringen må undersøke om NHO, fagbevegelsens sentrale organer, naturvernorganisasjoner, fredsorganisasjoner m.m. vil være med på et nasjonalt og internasjonalt Kampanje før Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, for å avskaffe fattigdom innen 2017 og for at FNs klimatoppmøte i Paris og Sluttakten tar høyde for å føre virksomheter, kommuner og land over i verdi, energi, klimabalanse og harmoniuten varmeutslipp.
 
Virksomhetene i privat og offentlig sektor i Norge skal i revidert Budsjett 2015 sikre et Stortingsflertall som gir Solberg-regjeringen tillit til å ta et internasjonalt lederskap for å avskaffe fattigdom i Norge, EFTA, OSSE, OECD, EU, NATO, CSTO, ODKB, CICA, ASEAN, Den arabiske liga, AU, ALBA, ECOSOC og De alliansefrie staters bevegelse, samt styrke planer og budsjett i kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter for å framskynde verdi, energi, klimabalanse og harmoni uten varmelekkasjer i «The New Climate Economy».

Ansvarlige virksomhetseiere og ansatte lokalt har i mange år samarbeidet for å trygge inntekt, arbeid, velferd og omsorg. Samarbeid med folkene i allmenningene i u-land om å etablere virksomheter i samarbeid med ansatte som garanterer hjemfall til folket i allmenningen vil etablere stolthet og Kampanjer nasjonalt og internasjonalt.

Et samarbeid med eiere og ansatte i stengte virksomheter innen landene i Norge, EFTA, OSSE, OECD, EU, NATO, CSTO, ODKB, CICA, ASEAN, Den arabiske liga, AU, ALBA, ECOSOC og De alliansefrie staters bevegelse skal ta høyde for å gjenåpne stengte virksomheter ­ i virksomhet til virksomhet samarbeid eller i kommune til kommune samarbeid ­vil få hjulene i gang igjen i virksomheter uten sot, CO2- og varmeutslipp i Europa og verdenssamfunnet.

Vennskap er et inkluderende og kostnadseffektiv løsningsmodell som har vært i bruk i mange år.

Tiltak 
1.Norge, de nordiske land OECD, CSTO, CICA og BRIKS- landene avgir en Vennskapserklæring før Tilsynskonferansen for Ikkesperedning av atomvåpen om tilslutning til verdiene fred, felles og kollektiv sikkerhet for avvikle det politisk/merkantilt/stat/finansiert/militærindustriellekompleks og forebygge konflikter og krig.

  • Norge trekker seg ut av NATOs planleggingsgruppe for bruk av atomvåpen.
  • Landene og virksomhetene på den nordlige og sørlige halvkule gir mennesker og virksomheter i en prøveperiode fram til 2020 tillit, frihet og en konstruktiv rolle i verdenssamfunnet.
  • Virksomhetseiere avstår fra å ta ut merkantil merverdi i allmenningene og kommunenes naturresurser eller fra arbeidet i lokale private og offentlige virksomheter.
  • Merverdien i virksomheten anvendes til å nå globale temperatur og reduksjonsmål for sot og CO2-utslipp og reetablere verdi, energi, klimabalanse og harmoni på Moder Jord.
  • Farlige og helseskadelige produkter fases ut.
  • Allmannamøtet i virksomheten disponerer merverdioverskuddet i grønnefond og innleder samarbeid med ambassadene til u-landene i Norden om å etablere virksomheter i u-land.
  • Allmøtet etablerer et vennskapssamarbeid med folket i allmenningen eller kommunen og de ansatte i virksomheten i u-landet. 
  • Eventuell merverdi fra virksomheten i u-landet disponeres av folket i allmenningen eller kommunen og fordeles av fellesskapet for å bedre levevilkårene lokalt.
  • Eiere og statene på den nordlige og sørlige halvkule samvirker ved å avstå fra å ta ut merverdien i allmenninger og kommuners resurser eller fra arbeidet i lokale private og offentlige virksomheter.
  • Allmannamøtet i virksomheten fastsetter varepris og arbeidslønn i Fair Trade og etablerer et likeverdig, gjensidig fordelaktig varebytte i The New Climate Economy.
  • Årsrapport og Regnskap fra en virksomhet oversendes Faddervirksomheten i Norden. Når opplæring og virksomhetene trygger lokalsamfunnet, trer hjemfall i kraft og folket i allmenningen, bygda eller kommunen tilsetter daglige ledere i virksomhetene.

2. Norge, de nordiske land OECD, CSTO, CICI og BRIKS- landene gir mennesker og virksomheter i en prøveperiode fram til 2020 tillit, frihet og en konstruktiv rolle i verdenssamfunnet som fremmer:

  • Stolthet over merverdien i virksomhetene i Norden anvendes til å nå globale temperatur og reduksjonsmål for sot og CO2-utslipp og reetablere verdi, energi, klimabalanse og harmoni på Moder Jord.
  • Glede over at samarbeid med folkene i allmenningene eller kommunene i samvirke med de ansatte etablerer nullutslipp, energi og klimabalanse i virksomhetene.
  • Glede over at samfunn og virksomheter i revidert Budsjett 2015 etablerer verdi, energi, klimabalanse og harmoni i 1 million nye virksomhetsplasser i Norden og i 50 millioner nye virksomhetsplasser i tusenvis av private virksomheter, samvirkende kooperasjoner og offentlige bedrifter på den nordlige og sørlige halvkule innen 2020.
  • Stolthet over at landene i Norden henter hjem merkantile investeringer plassert i statsobligasjoner og børsnoterte selskap i OECD, CICA og BRIKS landene.
  • Stolthet over at virksomheter i Norden henter hjem merkantile investeringer plassert i statsobligasjoner og børsnoterte selskap i OECD, CICA og BRIKS landene.
  • Stolthet over at personer i Norden henter hjem merkantile investeringer plassert i statsobligasjoner og børsnoterte selskap i OECD, CICA og BRIKS landene.
  • Glede over at de nordiske land, næringslivet og personer i Norden avstår fra å ta ut merkantil merverdi i allmenningene og kommunenes resurser eller fra arbeidet i lokale private og offentlige virksomheter.
  • Glede over at Norge og Island slutter seg til prinsippene i Fair Trade og at EFTA vedtar dem og endrer navn til Economical Fair Trade Association, det nye EFTA som en markering av inngangen i The New Climate Economy før FNs klimatoppmøte i Paris.
  • Glede over at eiere av virksomheter og stater på den nordlige og sørlige halvkule avstår fra å ta ut merverdien i allmenningene og kommunenes resurser eller fra arbeidet i lokale private og offentlige virksomheter fram til 2030 
  • Stolthet over at allmannamøtene i virksomhetene fastsetter varepris og arbeidslønn i Fair Trade og etablerer et likeverdig, gjensidig fordelaktig varebytte i The New Climate Economy.
  • Glede over at de nordiske land, OSSE og u-land inngår avtaler om garantert hjemfall av virksomhetene til folket i allmenningen, bygda eller kommunen.
  • Glede over at samarbeid med folket i allmenningen, bygda eller kommunene etablerer virksomheter i samvirke med de ansatte i Tusenfrydvirksomheter i FN-landene.
  • Glede over at eventuell merverdi fra virksomhetene disponeres av folket i allmenningen eller kommunen og fordeles av fellesskapet for å bedre levevilkårene lokalt i FN-landene.
  • Tilfredshet ved at Årsrapport og Regnskap fra en virksomhet oversendes Faddervirksomheten i Norden. Når opplæring og virksomhetene trygger lokalsamfunnet, trer hjemfall i kraft og folket i allmenningen eller kommunen tilsetter daglige ledere i virksomhetene.
  • Glede over at de nordiske landene slutter seg til prinsippene i dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy og vedtar dem i Nordisk Ministerråd og oversender dokumentet til Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Europarådet, NATO, OSSE, OECD, CSTO, CICA og FNs Hovedforsamling for vedtak innen FNs klimatoppmøte i Paris.


3.Norge, de nordiske land OECD, CSTO, CICA og BRIKS- landene gir mennesker og virksomheter i en prøveperiode fram til 2015 tillit, frihet og en konstruktiv rolle i verdenssamfunnet:

  • Stolthet over at virksomheter i verdenssamfunnet i mange år har anvendt merverdien til å reetablere verdi, energi, klimabalanse og harmoni på Moder Jord.
  • Glede over at virksomheter i verden i 2014 slutter seg til temperatur og reduksjonsmål for sot og CO2-utslipp og virker for å reetablere verdi, energi, klimabalanse og harmoni på Moder Jord.
  • Glede over at samarbeid med folkene i allmenningene eller kommunene i samvirke med de ansatte og forstår betydningen av Tusenfryd, verdi, energi, klimabalanse og harmoni på Moder Jord.
  • Glede over at nordiske og FN-land i revidert Budsjett 2015 etablerer verdi, energi, klimabalanse og harmoni i 1 milliard nye virksomhetsplasser i tusenvis av private virksomheter, samvirkende kooperasjoner og offentlige bedrifter på den nordlige og sørlige halvkule.
  • Stolthet over at landene i Norden henter hjem merkantile investeringer plassert i statsobligasjoner og børsnoterte selskap i OECD, CICA og BRIKS landene.
  • Stolthet over at virksomheter i Norden henter hjem merkantile investeringer plassert i statsobligasjoner og børsnoterte selskap i OECD, CICA og BRIKS landene.
  • Stolthet over at personer i Norden henter hjem merkantile investeringer plassert i statsobligasjoner og børsnoterte selskap i OECD, CICA og BRIKS landene.
  • Glede over a at virksomheter slutter seg til temperatur og reduksjonsmål for sot og CO2-utslipp og forstår betydningen av Tusenfryd, verdi, energi, klimabalanse og harmoni på Moder Jord.
  • Tilfredshet med at Norge og Island slutter seg til prinsippene i Fair Trade og at EFTA vedtar dem og endrer navn til Economical Fair Trade Association (EFTA) i The New Climate Economy.
  • Tilfredshet ved at eiere av virksomheter og stater på den nordlige og sørlige halvkule bestemmer seg for å avstå fra å ta ut merverdien i allmenningene og kommunenes resurser eller fra arbeidet i lokale private og offentlige Tusenfrydvirksomheter fram til 2030. 
  • Stolthet over at allmannamøtene ivirksomhetene fastsetter varepris og arbeidslønn i Fair Trade og etablerer et likeverdig, gjensidig fordelaktig varebytte i The New Climate Economy.
  • Tilfredshet ved at de nordiske land, OSSE og u-land inngår avtaler om garantert hjemfall av virksomhetene til folket i allmenningen, bygda eller kommunen.
  • Tilfredshet ved at samarbeid med folket i allmenningen, bygda eller kommunene etablerer Tusenfrydvirksomheter i samvirke med de ansatte ivirksomhetene i FN-landene.
  • Tilfredshet med at eventuell merverdi fra virksomhetene disponeres av folket i allmenningen eller kommunen og fordeles av fellesskapet for å bedre levevilkårene lokalt.
  • Årsrapport og Regnskap fra en virksomhetoversendes Faddervirksomheten i Norden. Når opplæring og virksomhetene trygger lokalsamfunnet, trer hjemfall i kraft og folket i allmenningen eller kommunen tilsetter daglige ledere i virksomhetene.
  • Stolthet over at virksomheter i land i OECD, CSTO, CIA og BRIKS avstår fra å ta ut merverdien i allmenningene og kommunenes resurser eller fra arbeidet i lokale private og offentligevirksomheter. Samarbeider med de ansatte og anvender merverdien til å finansiere nødvendige tiltak og fører virksomhetene over i verdi, energi, klimabalanse og harmoni.  
  • Stolthet over at land i OECD, OSSE, CICA og BRIKS og u-land fredag inngår avtaler om garantert hjemfall av virksomhetene til folket i den lokale allmenningen eller kommunen.
  • Stolthet over at samarbeid med folket i allmenningen eller kommunen virker for å reetablere verdi, energi, klimabalanse og harmoni i samvirke med de ansatte.
  • Tilfredshet ved at eventuell merverdi ivirksomheten disponeres av folket i allmenningen eller kommunen og fordeles avfellesskapet for å bedre levevilkårene lokalt.
  • Tilfredshet ved at eiere og statene på den nordlige og sørlige halvkule avstår fra å ta ut merverdien i allmenningene og kommunenes resurser eller fra arbeidet i lokale private og offentlige virksomheter fram til 2030.  
  • Tilfredshet ved at Årsrapport og Regnskap fra en virksomhet oversendes Faddervirksomheten i landene i OECD, CSTO, CICA og BRIKS. Når opplæring og virksomheten trygger lokalsamfunnet, trer hjemfall i kraft og folket i allmenningen eller kommunen tilsetter daglig leder i virksomheten.
  • Glede over at land i OECD, CSTO, CICA og BRIKS i revidert Budsjett 2015-2017 avsetter 1 % av BNI til u-hjelp i 2015, 2 % av BNI til u-hjelp i 2016 og 3 % av BNI til u-hjelp i 2017 på bakgrunn av visjonene i dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy og perspektivet om gjensidige og balanserte nedrustningsavtaler. Benytter resursene til samarbeid med folkene i allmenninger, bygder og kommuner i u-land.
  • Stolthet over at bevegelser, organisasjoner, miljøer og partier i Norden oversender realistiske forslag til landene i Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Europarådet, NATO, OSSE, OECD, CICA, CSTO, Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og til FNs Hovedforsamling.


2. UTFORDRINGER OG LØSNINGER

Verdens matvaretoppmøte vedtok på FN-konferansen i 1996 mål om å halvere sulten i verden fram til år 2015. Derfor er det fortsatt kronisk sult og de som lever i ekstrem fattigdom er halvert.  2,3 milliarder flere mennesker har nå tilgang til rent vann enn i 1990. 90 prosent av barn i utviklingsland går på skole. Mødredødeligheten i verden har gått ned med 45 prosent fra 1990 til 2013, men fortsatt dør 300 000 kvinner i forbindelse med fødsel hvert år. I følge FN var det i 2013 700 millioner færre mennesker som levde i fattigdom enn det var i 1990. Tusenårsmålene har bidratt til å mobilisere mer p enger til bistand. Storbritannia bruker nå for første gang 0,7 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på bistand, landene i Midtøsten øker også og med 1,25 prosent er Saudi-Arabia nå staten som bruker mest penger overbistandsbudsjettet. Dagsavisen oppgir den 8. juni ikke om bistandsoffensiven fra land i Midt-Østen er knyttet til å støtte ISIL i Syria og Irak!

Tidligere kunne omlag 1,02 milliarder mennesker ikke spise seg mette. 70 % av jordens fattige var kvinner, 800 millioner mennesker var kronisk underernærte, 18 000 barn av 40 000 mennesker døde hver dag av sult relaterte årsaker som følge av FNs Tusenårsmål bare ville halvere fattigdommen innen 2015. 1,4 milliarder mennesker levde i ekstrem fattigdom.


  • Rundt en av fem personer som bor i utviklingsland, lever på mindre enn det merkantile målet på 1,25 dollar per dag. De aller fleste som lever på under 1,25 dollar om dagen bor i Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara. En tredjedel av verdens 1,2 milliarder fattigste (400 000 000) bor i India. 13 prosent av verdens fattigste (156 000 000) bor i Kina. Men mennesker som lever på under 1,25 dollar om dagen lever ikke i kronisk sult og fattigdom om de er selvstendige og nøysomme sjøberga småbrukere på eget eid bruk.
  • 56 prosent av ansatte i utviklingsland har en usikker arbeidsplass mot ti prosent i rike land.
  • 842 millioner mennesker, eller en av åtte av alle verdens innbyggere, lider av kronisk sult.
  • Det var 173 millioner færre mennesker som led av kronisk sult i 2011-2013 enn i 1990-1992.
  • En av fire barn under fem år er lavere enn de ville vært med god helse og nok mat.
  • Hver dag i 2013 måtte 32 000 mennesker flykte fra hjemmenes sine på grunn av krig og konflikt.


10,5 millioner barn helt ned til femårsalderen arbeider under slavelignende forhold avdekker en rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Tre av fire barneslaver er jenter og de fleste er å finne i Afrika sør for Sahara i land som Burkino Faso, Ghana, Elfenbenskysten og Mali.
 
De nordiske land fremmer forslag om at patentrettigheter til liv kriminaliseres innen FNs klimakonferanse i Paris.
 
Klimatoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992 og klimaforliket i København i 2009 vedtok det helseskadelige 2 °C målet som innebærer 350 deler per million karbondioksid i luften. I 2010 var tallet for karbondioksid i luften på vei over 390 pmm (milliondeler). Hastigheten økte da med 2 deler per million hvert år.
 
På målestasjonen i Ny Ålesund på Svalbard ble nivået av CO2 i atmosfæren sommeren 2012 for første gang målt til over 400 ppm (milliondeler). Verdens sot og CO2-utslipp satte ny rekord i 2011 og økte da med 3 % årlig.

I Longyearbyen på Svalbard er det allerede blitt 2,5 grader varmere i luften de siste hundre årene, og 2 grader varmere i havet utenfor de siste 25 årene. Klimamodellene viser 8, kanskje to grader varmere gjennomsnittstemperatur i slutten av dette tiåret. Under siste istid var det 5 grader kaldere på Svalbard enn nå. Forskere ved Norsk Institutt for Naturforskning skriver i en rapport at de frykter et klima sør på Svalbard a lá dagens København mot slutten av dette århundret. I Kongsfjorden og de andre fjordene på vestkysten gikk for noen år siden fra å være polare, arktiske økosystem til atlantiske. Med plussgrader i vannet hele året ble det for varmt for flere av de arktiske artene. Ringselen og polartorsken er nesten borte, mens lodde, hval og makrell tar over.
 
I mai 2014 slapp NASA sin rapport om hva som har skjedd i Vest-Antarktis de siste tjue årene. Klimaendringer har ført til sterkere vinder rundt Antarktis. Disse har bidratt til å presse varmt vann fra dyphavet opp til overflaten. Vannet presses så under breene som blant annet omgir Amundsen-havet.

I mai slapp NASA sin rapport om hva som har skjedd i Vest-Antarktis de siste tjue årene. Klimaendringer har ført til sterkere vinder rundt Antarktis. Disse har bidratt til å presse varmt vann fra dyphavet opp til overflaten. Vannet presses så under breene som blant annet omgir Amundsen-havet.
 
«—En svært stor del av den vest-arktiskeiskappen har entret et stadium av irreversibel retrett. Det vil etter hvert få store konsekvenser for havnivået i hele verden», sa glasiolog Erik Rignot i NASA til avisen The Gardian etter fremleggelsen.
 
Der det er frost i bakken året rundt er det permafrost. Permafrost er definert av temperatur: for at et sted har permafrost må temperaturen i bakken (jord eller fjell, der også is og organisk materiale kan inngå) forbli på eller under 0 °C i minst to påfølgende år.
 
Om lag en fjerdedel av jordas landoverflate på den nordlige halvkule har i dag permafrost. Den finnes hovedsakelig i polare strøk, men også i høyfjellsområder verden rundt. Tykkelsen av permafrosten varierer; fra mindre enn én meter til mer enn 1500 meter. Et område i Sibir har permafrost helt ned til 1650 meter under bakkeoverflaten.
 
Om sommeren tiner det øverste laget av permafrosten, det såkalte aktive laget. Dybden av det aktive laget varier i ulike områder, men er typisk fra noen titalls cm til flere meter tykt. Det aktive laget tiner og fryser hvert år.
 
Mye av permafrosten i Sibir, Alaska og Canada er svært gammel og ble dannet under kalde glasiale perioder. Permafrosten i disse områdene har da eksistert gjennom hele varmeepoken etter siste istid (Holocen, fra ca. 11 700 åt før vår tid). Permafrost som er tynnere enn 100 meter er hovedsakelig dannet i siste halvdel av Holocen. I enkelte områder er permafrosten svært ung og ble dannet i perioden 1550—1850, under den såkalte «lille istid».

Ny forskning viser at 5—10 % av Norges landareal i dag har permafrost. I vestlige fjellområder i Sør-Norge finnes permadfrost ned til 1300—1400 m o.h. enkelte steder. Den nedre grensen for permafrost synker til ca. 900 m o.h. ved grensetraktene til Sverige.
 
En ny studie fra det kjente Potsdam-instituttet for klimaforskning viser at Golfstrømmen, eller det nordatlantiske sirkulasjonssystemet, nå svekkes raskere enn tidligere antatt. Dette kan få store følger for klimaet på våre breddegrader, og et område sør for Grønland har allerede kjølnet betraktelig. Årsaken antas å være nedsmelting på Grønland, som gir mer ferskvann ut i Nord-Atlanteren. Dette forstyrrer den normale sirkulasjonen, der tungt, salt vann synker ned og sendes sør og igjen langt nede i dypet.

Den globale økonomien må endres i The New Climate Economy på en dyptgående, strukturell måte. Fortsetter den nåværende utvikling vil én milliard mennesker innen 2030 ha flyttet til byene, og verdensøkonomien ha vokst med mer enn 50 prosent. I dag skjer hele 80 prosent av verdiskapningen i byene. Samtidig står byene for 70 prosent av energiforbruket og utslippet av klimagasser. Før FNs toppmøte i 2015 må landene utarbeide planer og budsjett for å etablere byer med nullutslipp og føre mer enn 80 % av jordens byer(når vi regner inn opptak av CO2 i skog og karbonfangst og lagring) i The New Climate Economy over i nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2030.
 
*
 
Etter tiår med forurensing fra Europa til Norge og i Norge har ca. 14 % eller omlag 370 000 voksne i Norge fått kols. «―Snart vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken i verden», uttalte Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke til Dagbladet 28. september 2013. Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller kols upresist en epidemi, men kols følger også av klimagasser og miljøforurensning.

Norge har verdens 25. største økonomi og Norge gir i dag bidrag til 112 land. Markedsverdi en 23. juli 2015 kl. 13,05 var 7 204,2 milliarder kroner i Statens Pensjonsfond Utland.  Verdens største statlige investeringsfond.
 
Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler at Norge trekker ut plasseringene i utenlandske statsobligasjoner og utenlandske børsnoterte selskaper i sot og CO2-utslippsland som ikke innen FNs klimamøte i Paris til slutter seg til en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og avskaffer fattigdom innen 2017.
 
Russland utgjør verdens niende største økonomi og De nordiske land utgjør verdens niende største økonomi samlet har våre land en teknologisk kapasitet og finansielle styrke som gjennom CO- og karbonavgift kan få på plass. Et russisk grønt klimafond og Et nordisk grønt klimafond med nødvendige milliarder kroner for å finansiere en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100, for å avskaffe fattigdom i 2017 i et integrert ledd ien global naturhumanistisk verdikjede. 
 
Under merkantilismen tilfalt en del av merverdien fra arbeidet eierne av virksomhetene. I Norge og andre land er produkter, tjenester mm. pålagt merverdiavgift, gradert eller i form av 25 % mva. Men dette gjelder ikke for boligutleie, Børsen og Finansnæringen!

Vår nordlige dimensjon anbefaler at Et nordisk grønt klimafond i samvirke med ansatte og eiere av virksomhetene disponerer merverdien i samarbeid med folk som vil avskaffe arbeidsløshet og fattigdom, etablere nullutslippssamfunn i klimabalanse og harmoni på Moder Jord.   

Energirelatert CO2 tredeler av de globale drivhusgassutslippene og vil uten en ansvarlig og effektiv omstilling stige til over 50 % av dagens nivå i 2030, ifølge prognoser fra The Intergovernmental Panel on Climate Change.  
 
OG21 er et organ nedsatt av Olje- og energidepartementet med representanter fra industri og akademia. Mandater var å etablere/utarbeide en nasjonal strategi for forskning og teknologiutvikling i petroleumssektoren.
 
Målet må være at OG21 planlegger for en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og avskaffer arbeidsløshet og fattigdom i 2017. De sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene må likestilles med de politiske og sivile menneskerettighetene for å etablere nullutslipp i byene og land i klimabalanse innen 2030.
 
Temperaturstigningen er nå på 1,5 °C og at en ytterligere økning til 2 °C vil få svært negative klimakonsekvenser. Etter at EU-kommisjonen i oktober ble enige om at man skal kutte utslippene av klimagasser innen 2030 på minst 40 % sammenlignet med nivået i 1990, må Statsminister Erna Solberg i The New Climate Economy gå inn for kutt i utslippene på 60 % innen 2020 og 80 % innen 2030 for å fremme en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100, og avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017. Det 20. partsmøtet blant medlemslandene i FNs klimakonvensjon (UNFCCC) fant sted fra 1. ― 12. desember i Lima, Peru. Et norsk signal i første halvdel av 2015 om 60 % kutt i CO innen 2020 og 80 % kutt innen 2030 vil bidra til å fremme en ansvarlig prosess for Moder Jord fram til vedtak på FNs klimatoppmøte i Paris.
 
OG21 skal i denne sammenheng samarbeide med industrien, universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter om The New Climate Economy om utvikling av en ny prosessindustri basert på nye petroleumsprodukter implementert i 2015:


  1. Fokuset i modellen fra fossilenergibrenning som har gjort petroleumsvirksomheten til Norges største næring må endres i The New Climate Economy til nye petroleumsprodukter uten fossil brenning og CO2-forurensning.
  2. Forholdene må legges til rette for et nytt produktivt samarbeid mellom industri, forskningsinstitutter og universiteter i The New Climate Economy om en ny prosessindustri basert på nye petroleumsprodukter, og sørge for at Norges strategiske satsning blir verdensledende.

 
Det er når forskere i The New Climate Economy på veien til en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2017 samarbeider for å dekke menneskenes basisbehov at de beste løsningene utvikles også i forhold til nye teknologier på Moder Jord. En av forutsetningene for samarbeidet i The New Climate Economy startet på Ekofiskfeltet for snart 50 år siden. Transport av gass, olje og vann i samme rør, såkalt flerfaseteknologi fra Institutt for energiteknikk på 70-tallet, SINTEF og oljeselskaper ga en merverdi på 200 milliarder på feltene Troll, Ormen Lange og Snøhvit alene. Rørene må fra 2015 øke andelen av transport av vann.
 
Industriens prosentvise finansiering av forskning ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter er gått ned fra 17 til 12 % fra 2001 til 2011. Innen matematikk og naturvitenskap falt den fra 6 til 3 %.
 
Petroleumsforskningen har gjennom teknologi fått ned kostnadene ved økt utvinningsgrad. Hvert prosentpoeng med økt utvinningsgrad i Norge ga 325 milliarder i økte inntekter. En stans i tildeling av nye konsesjoner og etablering av nye brønner i 2014 i The New Climate Economy krever ny forskning for å øke uttaket i eksisterende brønner for å dekke menneskers basisbehov i en sosial og naturhumanistisk økonomi på vei til klimabalanse i verdens byer på Moder Jord innen 2030.

Norsk petroleumsforskning har vært med på å utvikle næringen siden starten. Hvis næringen under den nåværende klimautviklingen i The New Climate Economy skal være relevant, må en langsiktig forsørgning på plass i en sosial og naturhumanistisk økonomi. Næringen må ligge i forkant på kompetanse og teknologiutvikling knyttet til menneskelige basisbehov. Det forutsetter at OG21 utvikler tettere samarbeid mellom matprodusenter, universiteter, forskningsinstitutter, industri og inngår en ny samfunnskontrakt i The New Climate Economy.






















Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» anbefaler at de nordiske lands nasjonalforsamlinger ved lov fjerner oljeselskapenes investeringer i fossil forbrenningsutvinning med sot og CO2-utslipp. Norge innbyr landene i: Arktisk Råd, Østersjørådet, Organisasjonen Den nordlige dimensjon, EU, Den nordlige dimensjons parlamentariske konferanse, OSSE, EU, NATO, CSTO, Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB), Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak, CICA, ASEAN, ECOSOC, Den arabiske liga, AU, ALBA, OECD, EU, BRIKS, land med handelsavtaler med EFTA og De alliansefrie staters bevegelse til partnerskap. Å få på plass en global konvensjon i «The New Climate Economy»om forbud mot oljeselskapenes investeringer i fossil forbrenningsutvinning med sot og CO2-utslipp skal åpne for investeringer i en naturhumanistisk og klimanøytral prosessindustri knyttet til menneskelige basisbehov for å sikre en temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og avskaffelse av arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byene og land i klimabalanse på Moder Jord innen 2030.
 
I mai 2014 signerte Kina og Russland en gassavtale der Kina betaler ca. 2400 milliarder for en 30 år lang gassleveranse. Kina er allerede i god gang med å bygge rørledninger mot Sør-Asia og dette vil påvirke markedene i Japan og Sør-Korea. Europa må om sanksjonene mot Russland fortsetter se seg om etter nye leverandører.

Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA består i dag av 24 land: Afghanistan, Aserbajdsjan, Bahrain, De forente arabiske emirater, Egypt, India, Iran, Irak, Israel, Jordan, Kambodsja, Kasakhstan, Kina, Kirgisistan, Mongolia, Pakistan, Palestina, Sør-Korea, Russland, Tadsjikistan, Thailand, Tyrkia, Usbekistan og Vietnam. CICA er i dag bygget opp med hovedfokus på dialog og bygge tillit til hverandre. Kina skal de to neste årene lede organisasjonen og vil arbeide for at CICA bygger ut sin kapasitet og institusjon, og med det begynner å legge til rette for at medlemsland avholder samtaler angående forsvar. Kinas president Xi Jinping vil at asiatiske problemer skal løses av asiatiske nasjoner, og ser for seg et sikkerhetsnettverk som dekker hele regionen, framfor at enkelt land skal ha enkeltavtaler, med som for eksempel USA.

Japan bør også inviteres med i CICA etter at India vil inngå et tett samarbeid med Japan. «— Det bilaterale forholdet mellom Japan og India har det største potensialet i verden», sa Japans statsminister Shinzo Abe på en pressekonferanse i Tokyo. Abe har lovet India investeringer på 200 milliarder kroner i løpet av de neste fem årene. India har planer om å bygge hurtiggående jernbanenett. Japan har 50 års erfaring med Shinkansen-teknologien som knytter sammen store deler av Japan.

«— Hvordan det 21. århundre vil ende, avhenger på hvor nære relasjonene mellom India og Japan vil bli. For å skape fred, forsoning og velstand i verden har India og Japan et stort ansvar», sa Indias statsminisater Narendra Modi i følge Dagens Næringsliv 3. september 2014.

Kina har i løpet av mars 2015 skapt betydelige endringer i det økonomiske verdensbildet. 31. mars gikk fristen ut for å søke medlemskap i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), initiert av Kina og med hovedsete i Beijing. Da hadde over 40 land, blant annet Norge, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Brasil, søkt om medlemskap. Søkertallet betegnes som en stor diplomatisk seier for Kina, som ønsker å ta større kontroll over lånemarkedene i Asia. Vestlige land har interesse i å kunne handle mer i kinesiske yuan, som er den nye bankens hovedvaluta.
 
Norge ønske å bli en del av Den asiatiske investeringsbanken  for infrastruktur (AIIB) tolkes i internasjonal presse som nok et forsøk fra Norge på å nærme seg Kina. Det er Kina som har tatt initiativet til etablkeringen av investeringsbanken. Avisa Shanghai Daily skrev 1. april at Norge «håper lanseringen av AIIB vil føre til at finansieringsgapet innen infrastruktur vil bli redusert». Shanghai Daily siterer en pressemelding som Det norske utenriksdepartementet sendte ut 31. mars, der Norge bekrefter at intensjonen om å være med som en av bankens grunnleggere. Avisa skriver også at Norge roser det kinesiske initiativet. Nyhetsbyrået Xinhua meldte 1. april at kinesiske myndigheter bekrefter å ha mottatt forespørselen fra Norge om å slutte seg til banken som en sentral aktør. «AIIB er en multirateral institusjon som er åpen for land både i og utenfor Asia som ønsker å være en del av banken. Antallet landsom ble med som grunnleggere vil bli klsaryt 15. april. Noen er fortsatt under vurdering», sa <hua Chunying, en talsperson for kinesiske myndigheter til nyhetsbyrået.

Den kinesiske suksessen har skapt stor frustrasjon i Washington. USA advarte sine allierte mot å gå inn i banken, fordi den delvis kommer til å konkurrere med de USA-styrte organene Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den asiatiske utviklingsbanken (ADB). Likevel har USAs støttespillere i både Asia og resten av verden, med unntak av Japan søkt om medlemskap. Til og med Taiwan, som siden 1949 har vært i strid med Kina om det kommunistiske regimets legimitet, står oppført blant søkerlandene. «Waqshington har i bunn og grunn underminert seg selv gjennom å hindre større kinesisk innflytelse i Verdensbanken ogIMF», sier den kinesiske økonomien David Doaokui Li til The New York Times. Hvorvidt landene med et kjølig forhold til Kina, som Norge og Taiwan, får bli medlemmer av banken, blir klart 15. april.
 
Indias statsminister Narendra Modi var i midten av mai på besøk i Kina der han håper å styrke forholdet mellom de to asiatiske stormaktene. Det er ventet at Kina-besøket vil styrke stabiliteten, utviklingen og velstanden i Asia. Kina er Indias viktigste handelspartner til tross for at forholdet lenge har vært anstrengt på grunn av en grensetvist i Himalaya.

1. GRUNNLOVSJUBILEET OG DE IKKE AVSLUTTEDE SAKENE

a. Krigsseilerne og 70-årsjubileet

Krigsseilere er sivile menn og kvinner som valgte sjøen for å tjene til det daglige brød.
 
I første verdenskrig ble 50 % av den norske handelsflåten senket og 1 892 sjøfolk mistet livet mellom 1914 og 1918. «Kølafondet» var første verdenskrigs Nortrashipfond. Det ble beslaglagt av Stortinget. Ingen støtteordninger ble opprettet for dem som den gang ikke hadde klart krigens påkjenninger.

Fra krigsutbruddet av den annen verdenskrig 1. september 1939 til Norge kom med i krigen hadde man registrert 58 norske krigsforlis. 376 sjøfolk og 16 passasjerer mistet livet før Norge ble okkupert 9. april 1940. Denne perioden av norsk historie blir med rette betegnet som «Den glemte krigen».

Etter 9. april besluttet samtlige uteseilende skip og mannskaper å gå til alliert havn.  
 
Den 22. april er regjeringen Nygaardsvold samlet til statsråd på Stuguflåten i Romsdal. Regjeringen beslutter å overføre bruksretten over alle norske skip til den norske regjering. I London etablerte regjeringen den 25. april 1940 det norske statsrederiet: The Norwegian Shipping and Trade Mission, som i dagligtale blir kjent under sin telegramadresse: NORTRASHIP.
 
Norge deltok på alliert side under annen verdenskrig med verdens største rederi The Norwegian Shipping and Trade Mission med over 1000 skip og med en bemanning på rundt 38 000 sjøfolk.

Krigsseilerne hadde under denne tiden rett til en fridag for hver måned de seilte i konvoi. Det er 12 fridager i året. De andre 353 dagene levde de på en tidsinnstilt bombe.
 
Om lag 4600 norske sjøfolk, inkludert marinens folk, mistet livet i løpet av de fem krigsårene. Krigsseilerne finansierte under den annen verdenskrig gjennom Nortraskipfondet den norske regjering i London. Det var den fjerde største flåten i verden. Bak Storbritannia, USA og Japan. Mange var nybygninger, som senket gjennomsnittsalderen på norske skip.

Flesteparten av de nye norske skipene var drevet av dieselmotorer, slik tonnasje omfattet ca 62 av flåten, mot 27 % i Japan og 25 % i Storbritannia. Rundt 42 % av flåten var moderne tankskip og utgjorde 18 % av verdens tanktonnasje.

Det var 247 skip på til sammen 1,8 millioner brt. Den norske tankskipflåten var for øvrig verdens mest moderne, takket være at norske skipsredere var oppfinnsomme og risikovillige ved å kontrahere nye skip under den store depresjonen i 1930-årene. Derfor var også de norske skipene i godt hold da krigen brøt ut.
Norge var også en stormakt innenfor pelagisk hvalfangst, og rådde over 13 av verdens 40 hvalkokerier, og over 100 hvalbåter. Da krigen brøt ut var 11 av kokeriene og 105 hvalbåter på vei hjem til Norge etter endt sesong. Det var om lag 6300 nordmenn som befant seg om bord på de norske og utenlandske kokeriene og hvalbåtene. De aller fleste av kokeriene ble dirigert til Halifax, der det ble opprettet en treningsleir — Camp Norway — for de norske sjøfolkene. Dermed ble hvalfangerne også en del av den norske «sjøstyrken» under krigen.

Krigsseilerne var utsatt for store nervepåkjenninger 24 timer i døgnet, for mange i mer enn fem år. På 1071 skip i den norske handelsflåte omkom under annen verdenskrig 3670 nordmenn og 977 utlendinger. I Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten tjenestegjorde 1798 skyttere. Antall «skytterdager», dager skyttere var i tjeneste om bord, var godt over en million. 1500 britiske skyttere tjenestegjorde også på norske skip.
 
Danmark startet i 1951 analyser om sykdomsforhold og ettertidsproblemer for 1300 konsentrasjonsleirfanger. I Norge startet en legekommisjon med et tilsvarende prosjekt først 12 år etter krigen.
 
Det gikk flere tiår før krigsseilerne ble tatt på alvor av legene. De kom med redusert livskvalitet, hvor angst, depresjoner, kraftløshet, søvnforstyrrelser, og et ustabilt følelsesliv var blant ingrediensene hver eneste dag. Legene Adam Egede Nissen og Leo Eitinger forsto tidlig krigsseilernes uholdbare situasjon. Men det skulle gå 25 år før de følte at de fikk aksept for at de var påført skader og lidelser i den tjenesten de utførte under krigen. «Krigsseiler-syndrom» satte ord på sykdomsbildet hos krigsseilerne.
 
Krigsseilere som kom hjem etter opptil 6,5 års tjeneste i krigssoner måtte vise politiet (som hadde samvirket med tyskerne under krigen) attest for nasjonal holdning, når de skulle ha nytt pass!

I USA hadde president Franklin D. Roosevelt våren 1941 etter en hard politisk kamp sikret oppslutning om Låne/leieavtalene, et massivt hjelpeprogram som skulle omfatte våpen og utstyr for mer enn 50 milliarder kroner. Roosevelt erklærte i slutten av juni 1941 støtte til alle som bekjempet Hitler, inkludert Sovjetunionen.
 
«Den 9. juli instruerte han statssekretær Sumner Wells om å sørge for at en betydelig hjelp nådde Russland før 1. oktober», skrev historikeren Joan Beaumont i verket Comrades in Arms. «Han bekreftet løftene overfor den russiske ambassadør Oumansky dagen etter, og sa at jagerfly ville bli levert meget hurtig».

Straks Churchill hørte om den amerikanske velviljen, ble skiftet i britisk strategi fullført. Churchill ville ikke sitte på sidelinjen om amerikanerne åpnet arsenalene, men betraktet fortsatt de sovjetiske sjansene til å overleve som små.

Churchill var i dialog med Stalin få dager før møtet med Roosevelt til krigens føreste store politiske konferanse i Placentia Bay på Newfoundland.

Atlanterhavsdeklarasjonen ble i august 1941 ble sendt ut av Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill fra dekket på en krysser utenfor Newfoundland, og satte opp fredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød — midt under de blodigste tysk-sovjetiske kampene på øst-fronten.


Ifølge Sir Winston Churchill var norske sjøfolk i handelsflåten i den annen verdenskrig verd mer enn en million soldater. Hans transportminister Sir Philip Noel-Baker sa det enda klarere: Norske sjøfolk var helt avgjørende for at de allierte vant krigen – «we couldn’t have sent our Spitfires into the sky». Flyene ville stått på bakken uten drivstoff fra norske tankskip som fraktet 40 % av brennstoffet til de allierte styrkene. Norske sjøfolk var en forutsetning for at London ikke falt. Den britiske admiralen Charles Dickens sa følgende i en radiotale til det engelske folk via BBC i januar 1941: «Hvis det ikke hadde vært for den norske handelsflåten, kunne vi like gjerne ha bedt Hitler om hans betingelser».
 
I desember samme år uttalte formannen for De forente staters Skipsfartsdirektorat — admiral Emery S. Land:
«Jeg tror det var en britisk publikasjon som erklærte at den norske handelsflåten var verd like meget for den allierte sak som en million soldater. Vel, jeg ønsker å si at dette ikke er noen overdrivelse. Dere er verd mer enn en million mann!»
 
Den sovjetiske Generalfeltmarskalk Georgij Konstantinovitsj Zjukov skal i følge avisa Friheten 5. august 2014 ha uttalt at «uten den norske sjømann i konvoiene fra England ville Sovjet neppe ha klart seg».

Og den britiske transportministeren Sir Noel Baker la også stor vekt på betydningen av den norske handelsflåten da han i 1942 sa følgende: «De norske tankskipene er i slaget om Atlanterhavet det samme som Spitfireflyene var det i slaget om Storbritannia».
*
Våren 1940 kunne norske sjøfolk få utbetalt et risikotillegg på opptil tre ganger mer enn grunnhyren, når de seilte i spesielt farlige farvann. Etter forhandlinger med Nortraship i London 1940 gikk britene med på å innbetale hyredifferansen på en spesiell konto. Sjøfolkene fikk et nedslag i hyrene til samme nivå som britene. Det avtalefestede risikotillegget ble innbetalt til Nortraships hemmelige fond. Ved krigens slutt sto 43,7 millioner kroner igjen i fondet, som ikke ble utbetalt til krigsseilerne.

De fikk heller ingen erstatning for det helvete de hadde vært igjennom.
 
«British Ministry of Shipping» hadde innbetalt 141 millioner kroner til Nortrashipfondet.

«Kølafondet» fra første verdenskrig tok Stortinget, men da det første møtet i Norsk Sjømannsforbund etter krigen ble holdt i Fredrikstad med hovedtaler Einar Gerhardsen, sa Gerhardsen «at denne gangen skal ikke sjøfolkene bli glemt. Men vi ble glemt, og siden sa ikke Gerhardsen noe mer om den saken, eller nortrashipspengene. Det var bittert for oss å oppleve dette», sier krigsseiler Ingvald Wahl i boka: Fra krigsseiler til Aktiv Fredsreiser.
 
I Danmark hvor krigsseilerne også hadde fått redusert hyrene ble det ingen konflikt, og de danske sjøfolkene fikk etterbetalt hyresreduksjonen ved krigsslutt.
 
I 1948 vedtok Stortinget – mot Norges Kommunistiske Partis 11 stemmer, og stemmen til Høyre-representanten Claudia Olsen fra krigsseilerfylket Vestfold – å opprette Nortraships sjømannsfond. Fondet ble administrert av Handels- og skipsfartsdepartementet, som kunne dele ut midler til trengende krigsseilere og deres etterlatte.
 
Krigsseilerforbundet tok saken til Høyesterett. Men staten vant i Høyesterett i 1954, og Gerhardsen regjeringen ble frifunnet for kravet om direkte utbetaling av hyra.
 
I et Stortingsdokument fra 1958 fastslås det at «Bortsett fra fanger i de rene dødsleirene, så hadde ingen større påkjenninger enn sjøfolkene».
 
Inntil våren 1967 var det bare 370 krigsseilere som hadde fått krigspensjon.  1968 kom det en lovendring som gjorde at regelverket ble lempet. I 1969 bevilget Stortinget 155 millioner kroner som skulle fordeles over tre statsbudsjetter.
 
I 1972 besluttet Per Bortens regjering å dele ut 180 kroner pr. fartsmåned, et ex-gratia-beløp som skulle utbetales til hver sjømann som hadde seilt under krigen.
 
Men Krigsseilerne eller deres etterlatte fikk ikke utbetalt noen erstatning for det helvete de hadde vært igjennom. Familiene til 3670 nordmenn og 977 utlendinger som omkom under krigen, fikk bare utbetalt hyre for de dagene Krigsseilerne hadde seilt. Slik var det merkantile bokholderiet i 1970-årene, men trakasseringene var ikke slutt med det.

  • Krigsseilerne ble satt sist i boligkøen, fordi de hadde vært så lenge utenlands!
  • Enkene etter omkomne krigsseilere og barna ble påført mange lidelser av myndighetene.

 
Helt fram til 1956 måtte enkene etter omkomne krigsseilere søke Rikstrygdeverket om tillatelse til å ta ut sine egne penger av banken.
 
Riksarkivet forlangte i 1997 overfor Norges Krigsseilerforbund som ville gi arkivet til Riksarkivet at forbundet måtte betale utgiftene ved flyttingen selv. Etter Riksarkivets beregninger beløp utgiftene til en «kvalifisert ordningsmedarbeider» seg til kr. 31 127 kroner og 66 øre pr måned. Krigsseilerforbundets arkiv er 25 hyllemeter, og totale utgifter blir kr. 93 382 kroner og 98 øre!»
 
Eivind Abrahamsen som var formannen i Norges Krigsseilerforbund, måtte personlig garantere for et beløp på 90 000 kroner for at Riksarkivet skulle motta det verdifulle arkivet uten kostnader. Slik var bokholderiet i en merkantil og forurenset norsk oljestat.
 
Krigsinvalideforbundet og Krigsseilerforbundet sendte en søknad til Kulturdepartementet ved Kulturminister Åse Kleveland (Ap) 6. februar 1996. Med søknaden fulgte også to anbefalinger: En fra Guri Hjeltnes, for fatter av bokverket «Handelsflåten i krig 1939-1945», og en fra forfatteren og tidligere krigsfange Kristian Ottosen.
 
Ett år senere mottok Abrahamsen svar på søknaden: Kulturdepartementet ser seg ikke i stand til å støtte prosjektet.
 
På årsdagen for søknaden purret lederen av Stortingets forsvarskomité, Hans J. Røsjordet (FrP), på saken i et brev til daværende kulturminister Turid Birkeland (Ap).
 
Over to måneder senere hadde Birkeland fortsatt ikke besvart Røsjordes brev.
 
«— Jeg er skuffet og irritert over den behandling to kulturministre i rekke har gitt ved ikke å besvare henvendelser», bemerket Røsjordet. Informasjonssjef Berit Gribenov i Kulturdepartementet måtte si seg enig i at saken hadde tatt lang tid.
 
Det hører med til arkivsaken at staten ved Riksarkivet tok imot og ordnet de norske nazistenes privatarkiver gratis, mens det ble forlangt betaling av Krigsseilerforbundet.
 
Dårlig behandling av Krigsseilerne har fortsatt helt opp i disse dager og ble på ny bekreftet da Stortingets justis-komité i oktober 2006 nektet å betale ut erstatning til de «glemte» krigsseilerne som satt i afrikansk fangenskap under krigen. Begrunnelsen var at de ikke hadde søkt erstatning i de landene de satt i fangenskap!
 
Krigsseilerne var de viktigste norske aktørene og et avgjørende bidrag til de allierte for utfallet av den andre verdenskrig og at Norge atter ble fritt. 38 000 norske sjøfolk var ved fronten 24 timer i døgnet og over 3800 sjøfolk ga sitt liv for Norges og de alliertes frihet. Ennå er det Krigsseilere som ikke har fått sin krigspensjon.
 
Filmen «Krigsseilerne — med æren i behold» er et meget gripende, sterkt, fascinerende, rørende — og opprørende bilde på virkeligheten for Krigsseilerne. Filmen hadde premiere 30. oktober 2008, med Kong Harald i salen.
 
Stortinget har vedtatt å utbetale erstatning etter terroranslaget 22. juli 2011. Tiden er derfor moden for at de partier som stilte til Stortingsvalg i 2013 hver for seg anmoder Stortingets presidentskap og Sametingets råd om at Stortinget i 2015 utbetaler erstatning til Krigsseilerne.
 
Stiftelsen Arkivet og gode bidrag fra Aktive Fredsforlag, foreninger, lag og enkeltpersoner har gjort Krigsseilernes innsats kjent. 
 
I Krigsseilerbyen Sandefjord må det i forbindelse med 70 års jubileet for frigjøringen etableres Krigsseilerenes plass foran det gamle Sjøfartsmuseumet.  Minnetavlene med innskriften — De satte livet inn — i våpenhuset i Sandar Kirke over 222 sandaringer avduket 17. mai 1947, de 100 navn i våpenhuset i Sandefjord kirke — avduket 29. juli 1947, Krigsseilermonumentet ved Sandefjord kirke, de alliertes graver, Sjøfolkenes minnegrav på Ekeberg gravlund og Minnehallen i Stavern er en verdig ramme også for en permanent utstilling om Vestfolds krigsseilere i forbindelse med utvidelsen av Hvalfangermuseet i 2017 eller i Et alliert krigsseilermuseum på Kastet i sammenheng med etableringen av en kopi av Nordens eldste kaupang på Heimdal i Sandefjord.











En støtte til intensjonene i Meld. St. 19 (2009―2010) Tid til læring med relevans for lærernes planlegging, elever og framtidige generasjoners forståelse av krigsårene og den innsats for felles og kollektiv sikkerhet. Krigsseilerne og de allierte åpnet gjennom seieren over Hitlers aksemakter for opprettelsen av De Forente Nasjoner, FN.
 
Vi anbefaler at Stortinget vedtar at regjeringen Solberg utbetaler en erstatning på 3,8 milliarder kroner fra overskuddet til Statens Pensjonsfond Utland i 2015 til Krigsseilerne eller deres etterlatte — for en verdig markering av 8. mai 2015 og 70-årsfeiringen for frigjøringen fra fascismen.
 
Norges krigsdødsfall under Den annen verdenskrig er i alt beregnet til 10 262, derav 883 kvinner. Av de norske militære styrker falt 877 i Norge og 1123 i utlandet. Tyskerne henrettet i alt 363 menn og 3 kvinner; 38 menn og en kvinne ble pint i hjel; 43 tok sitt liv. Ca. 760 norske jøder ble deportert, bare 25 av dem overlevde oppholdet i Tyskland. Av motstandsfolk og politiske fanger døde 658 hjemme, 1433 ute. I alt hadde 40 000 vært arrestert (Tallopplysningene kan variere noe i ulike kilder, ifølge Store Norske Leksikon).

Total sett estimeres det at andre verdenskrig krevde omtrent 72 millioner menneskeliv. Sivile tap var på omtrent 47 millioner, inkludert 20 millioner på grunn av sult og sykdom: Militære tap var på omlag 25 millioner, inkludert omtrent fem millioner døde i krigsfangenskap. Sovjetiske tap estimeres til 27,1 millioner, av dem var det 10,7 millioner militære som døde og 16,4 millioner sivile dødsfall, dvs. totalt 16,8 % døde av befolkningen. I Storbritannia var det 482 600 og i USA 516 800 døde militære.

b. Bakgrunn og frigjøringen av Finnmark 70 år - veien videre

Kl.04.00 22.juni 1941 ble Russland invadert av nazi-Tyskland. På Litzafronten i nord møtte Hitler sitt første nederlag på Østfronten etter tyske falskjermsoldater fra 14. april 1940 ble nedkjempet på Dombås i Norge.
 
I 1941 var omtrent 5,3 millioner sovjetborgere under våpen og ved krigsutbruddet var det sovjetiske stridsvåpen formidabelt, med hele 28 000 stridsvogner og panserbiler fordelt på 29 mekaniserte korps. Hvert korps besto av to stridsvogndivisjoner og en motorisert rifledivisjon med modifikasjoner. Etter vinterens slutt den 22. juni 1941rettet Hitler med tre armégrupper på til sammen tre millioner mann støttet av 5000 kampfly og 3000 stridsvogner et knusende slag mot Den røde hær, for å styrte Sovjet makten og okkupere territoriet vest for en linje som strakte seg i en bue fra Arkhangelsk ved Kvitsjøen til Rostov ved Svartehavet. Etter at Hitler onsdag 18. desember 1940 signerte Barbarossa-direktivet, beordret nazistene en total ideologisk krig mot Sovjetunionen. Russland skulle bli en slavestat fra vestgrensen til Uralfjellene, underkastet det tyske herrefolket. Intelligentsian skulle myrdes, og landet plyndres for verdier og råvarer.
 
I løpet av de første fem månedene av krigen mistet Den røde arme rundt fem millioner mann. Av disse var én million drepte, resten tatt til fange (mange døde i fangenskap). Dette utgjorde hele 60 prosent av det totale tallet av soldater under den for Sovjet Unionen fire år lange krigen. I samme periode gikk også svært mye materiell tapt. Hæren mistet 20 000 pansrede kjøretøyer, seks ganger mer enn det tyskerne selv hadde da de angrep 22. juni 1941. I Sovjet Armeen kjempet cirka én millioner kvinner. De lærte seg alle militære fag, også de mest «maskuline». Fra sommeren og fram til desember ble det innkalt reservister, og Den røde armé stablet 400 nye divisjoner på beina. Til tross for mobiliseringen var styrkene redusert til 80 divisjoner ved utgangen av året 2041.
 
I årene fram til krigsutbruddet 22. juni 1941 hadde Stalin renset ut om lag 34 000 offiserer. Mange var blitt myrdet eller deportert til Gulag. De som hadde overtatt var ungdommer og unge menn. I den sovjetiske Nordflåtens militære råd var ingen over 35 år i 1941. De er i likhet med allierte krigsseilere helter som tilførte nazityskland det første nederlaget på Østfronten i 1941.
 
Det var Den røde 14. armé som stanset nazistenes bergjegere foran Murmansk. Soldatene i 52. og 14. infanteridivisjon og til slutt Polarnoje-divisjonen kjempet heroisk og tillot aldri nazistenes bergkorps å trenge mer enn fem kilometer forbi Litzaelven.
 
Sammenlignet med de store slagene på den sentrale Østfronten skjedde operasjonene i Litzadalen i forholdsvis liten skala — med om lag 100 000 mann involvert, om begge sider tas med. I intensitet var kampene harde, og tapene løp opp i 35 prosent av kampstyrkene, noe som var blant de høyeste på Østfronten sommeren 1941.  Mellom 6000 og 10 000 mistet livet på kort tid i den grønne, avsidesliggende dalen.
 
Det tyske bergkorpsets angrep søndag 29. juni gjorde Stalin urolig, og kravet om en annen front i nord ble framsatt allerede den påfølgende natten. Dialogen mellom Churtchill og Stalin — og etter hvert Roosevelt — la grunnlag for krigens seirende allianse, og spørsmålet om bistand til den arktiske fronten var et sentralt tema i disse ukene.
 
En britisk eskader returnerte i tidsrommet til Spitsbergen, førte de beslaglagte skipene til England, evakuerte sivilbefolkningen og ødela gruveanleggene for å hindre at de falt i fiendens hender. Dette var en del av de britiske flåteoperasjonene gjennomførte i Barentshavet. De lammet fra slutten av august skipstrafikken mellom Tromsø og Kirkenes — med direkte taktisk bistand av kodeknekkerne ved Bletchley Park.
 
Troppetransportskipene Trautenfels og Barcelona hadde forlatt Tromsø natt til lørdag kl. 04 (6/9 1941) og de britiske krysserne HMS Aurora og Nigeria nærmet seg posisjon for avskjæring. Artilleriskoleskipet Bremse avga et nødrop: «Under angrep av overflatestyrker i kvadrat 7367». Bremse gikk ned, og de tyske troppeskipene søkte tilflukt i Honningsvåg.
 
Senkningen av Håkon Jarl, Ostpreussen, Doinau II, Bahia Laura, Bremse, Ottar Jarl og Richard With skremte tyskerne, økte Hitlers frykt for en britisk landgang i Nord-Norge og forsinket 6. bergdivisjon med halvannen måned.
 
Fronten holdt, og 6. bergdivisjon nådde Litza først i slutten av oktober etter en lang omvei gjennom Østersjøen og Nord-Finland.
 
Murmansk forble en fri by og ble fra desember 1941 — da Kvitsjøen frøs til for vinteren — den sentrale mottakshavnen for forsyninger vestfra. I løpet av de neste fire krigsårene ble mer enn firemillioner tonn våpen og utstyr losset fra 800 allierte skip som bistand til Den røde armé. Den motsto Hitlers anfall og bidro i en overveldende grad til å nedkjempe nazi-Tyskland.
*
Stalin ledet etter sitt sammenbrudd våren/forsommeren 1941 et nytt krigskabinett den siste helgen i juni 1941. Han innførte nye krigs Direktiv og oppfordret der til nådeløs kamp mot inntrengerne og lovpriste Storbritannia og USA som hadde erklært seg villig til å yte hjelp.
 
 5000 stridsvogner og 7000 fly var en del av våpenforsyningene som fra de allierte ble sendt til Sovjet Unionen under krigen. 
 
Omkring den 13. juni 1945 gikk de første togene med sovjetiske krigsfanger via Sverige og Finland til Sovjetunionen. Fra det tidspunkt gikk uttransporteringen av krigsfanger i ekspressfart og 23. juni gikk også de første skipslastene fra Nordland og Mo i Rana med sovjetiske krigsfanger. De aller fleste av dem hadde arbeidet ved Nordlandsbanen. «I løpet av en måned ble i alt 75 859 sovjetiske krigsfanger sendt med skip og tog fra Norge, Ytterligere 8000 ble sendt til Sovjetunionen etter 11. juli. Det har vært mange rykter og historier om hvilken skjebne eksfangene møtte etter at de kom hjem. Nyere forskning viser imidlertid at godt over 90 prosent av dem ikke fikk straff etter hjemkomsten». Ifølge Bjørn Westlie i boka: Fangene som forsvant s.187.

Disse slavearbeiderne og deres etterlatte har ennå ikke mottatt veteranpensjonen for slavearbeidet i Norge.

70-årsjubileet for Den Røde Armes frigjøring av Øst-Finnmark ble markert med en rekke arrangementer ved Litza, i Bjørnevatn, Tana og Kirkenes dagene 22. oktober til 26. oktober.
 
En Seiersmarsj er allerede gjennomført av ungdommer fra både Russland og Norge. Ungdommene gikk samme rute som de sovjetiske soldatene gjorde i 1944 fra Petsjenga til Kirkenes. Et symbol på den fredelige sameksistensen og det gode naboskap mellom Russland og Norge. To land med en 196 km lang fredelig grense i Europa.
 
Pomorhandel, urfolk og felles historie binder sammen og forener, i dag gjennom Barentssamarbeidet og samarbeidet i Arktis råd som knytter sammen veven og forener folkene i Arktis. Båndene i denne veven må utvides til å gjelde landene i Eurasia.
 
22. oktober møtte russere, nordmenn og samer ved Litzafronten for å hedre og ære de falne. I Kirkenes ble det holdt et seminar over temaet; Frihet og Demokrati, med foredragsholdere fra Tyskland, Russland, Finland, Sverige og Norge.
 
H.M. Kong Harald og statsminister Erna Solberg deltok på den offisielle markeringen 25. oktober, årsdagen for selve frigjøringen.
 
Utenriksminister Serge Lavrov og Utenriksminister Børge Brende var til stede for å ha bilaterale samtaler.
 
Fredag 24. oktober ble et nytt minnesmerke i Tana avduket. Erindring er monumentets navn og viser til Den Røde Armes innsats i frigjøringen av Øst-Finnmark oktoberdagene 1944, og den innsats det sovjetiske folk ytet i nedkjempingen av Nazityskland.
 
Da nazi-Tyskland erklærte Sovjetunionen krig og gikk til angrep 22. juni 1941, ble Sør-Varanger og Kirkenes en viktig brikke i Operasjon Barbarossa som oppmarsjområde i nord for angrep på Murmansk. Hitlers Direktiv nr. 21, Barbarossa-direktivet, utkom i desember 1940 og omfattet et angrep fra finsk territorium.

På Petsamofronten slo de første granatene ned i dalsøkket bak fjellryggen Kuosmoaivi like etter klokken ni lørdag kveld, 28. juni. Klokken 21.50 ble det åpnet motild mot de sovjetiske batteriene, og de antatte koordinatene ble sendt til 36 bombefly som sto startklare på Høybuktmoen flyplass. Tyskerne hadde i 1941 50 fly på flyplassen i Kirkenes, og mer enn 32 i Lakselv. Tropper, stridsvogner, kanoner og hester ble losset fra skip i Tana og Varanger. Med en bred front gjennom Finland og Norge klarte de tyske troppene ikke å beholde området øst for Litza. Finlands styrker innordnet seg ikke tyskkommando. Nazi-Tyskland ved XXXVI. Korps fremste avdelinger sto ved Verman-elven, en drøy mil fra Murmanskbanen syd for Kandalakswha fra 18. september 1941, men tok seg ikke over. Manglet de finsk støtte?
 
Om kamphandligene i nord kan du lese i Alf R. Jacobsens bok: Miraklet ved Litza. ISBN 978-82-8211-427-1 og om kvinnelige refleksjoner etter opphold ved fronten i boken: Krigen har intet kvinnelig ansikt, ISBN: 978-.82-489-1427-3 av Svetlana Aleksijevitsj.
*

Kirkenes ble en viktig forsyningshavn for de tyske styrkene. Ingen steder i Norge hadde så mange luftangrep som Kirkenes og Sør-Varanger kommune. Fra 1941 til 1944 var det 1012 flyalarmer og befolkningen ble utsatt for 328 bombeangrep.
 
Langs hele kysten av Nord-Norge bygget naziokkupantene gigantiske festningsanlegg, samt kaier og veier. Anla flyplasser for å bombe Murmansk-konvoiene.
 
Det illegale motstandsarbeidet førte til at mange dro over til Sovjetunionen for å melde seg til Partisantjeneste. Den store flukten fra det lille fiskerstedet Kiberg som den gang hadde knapt 500 innbyggere skjedde natta til 25. september 1940, da tre fiskeskøyter med 69 personer la fra kai med kurs for Fiskerhalvøya. Ut fra anslåtte befolkningstall viser beregninger at Sør-Varanger kommune hadde 13 falne pr. tusen innbygger. For landet som helhet viser tilsvarende tall 3 pr. tusen innbygger. Fra Finnmark og Troms var det til sammen litt over 100 personer som så seg nødt til å flykte østover.
 
28. oktober 1944 kom ordren fra Berlin om Norges nordlige landsdel. Alt nord og øst for Lyngenfjorden skal ødelegges og 50 000 mennesker ble tvangsevakuert og sendt sørover. Den brente jords taktikk førte til at 11 000 bolighus, 4700 fjøs og uthus, 230 bygninger for industri og handverk, 420 forretninger, 52 hoteller og gjestgiveri, 106 skoler, 60 bygninger for offentlig administrasjon, 21 sykehus og sykestuer, 140 forsamlingshus, 27 kirker, 350 broer, båter, kaier, veier, brønner og fyrlykter, samt 22 000 telegrafstolper ble sprengt.
 
Dette er en del av bakteppet for Frigjøringsjubileet 2014. 70 år etter at Den Røde Arme frigjorde befolkningen i Øst-Finnmark.
 
Nordahl Grieg Fredsfond ba på denne bakgrunn Den norske stat å utbetale krigserstatning eller veteranpensjon til russiske krigsfanger i slaveleirene i Norge eller deres etterlatte.
 
Vi ba videre Utenriksminister Serge Lavrov og Utenriksminister Børge Brende i sine samtaler prioritere følgende spørsmål:


  1. Gjensidig heving av norske og russiske sanksjoner innen utgangen av juni 2015.
  2. Norge og Russland slutter seg til prinsippet om å opprette et felles samisk parlament for samene i Norge, Russland, Finland og Sverige i 2015.
  3. Inngåelse av Ikkeangrepsavtale mellom Norge og Russland, samt mellom de baltiske land, Polen, Tyskland, Benelux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Østerike, Kroatsia, Albania, Romania, Bulgaria, Hellas, Tyrkia, Israel, Egypt, Tunis, Libya, Algerie, Marokko, Vest-Sahara, Saudi Arabia, Pakistan, India og Russland med felles og kollektiv sikkerhetsgaranti for væpnet suverenitet, atomvåpenfrihet og alliansefrihet for: Finland, Sverige, Ukraina, Folkerepublikkene Donetsk og LuganskOstesia, Abkasia, Serbia,  Montenegro, Moldova, Kypros, Georgia, Azerbajan, Armenia, Libanon, Syria, Irak, Iran, Afghanistan, Kazahkstan, Uzbekistan, Turkmenistan, Tadjikistan, Kirgisistan og Mongolia.
  4. Norge og Russland slutter seg til målet om en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100, for å avskaffe fattigdom innen 2017 på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2020.
  5. Innkalling til toppmøte i 2015 for landene i Organisasjonen Den nordlige dimensjon.
  6. NATO, ODKB og CSTO avstår fra nye militærpolitiske øvelser i 2014/2015.
  7. NATO, ODKB og CSTO avstår i 2014 fra atomavskrekking og planer om å fornye sine atomvåpen til fordel for felles og kollektiv sikkerhet.
  8. Et hurtigarbeidende embetsmannsutvalg ledet av en statssekretær i utenriksdepartementene, for å få plass i Sluttakten fra klimakonferansen i København i november et felles russisk/norsk forslag om: * fjerning av taktiskeatomvåpen, NATOs-romskjold og Amerikanske atomvåpen i Europa og fremme nedrustning og frigjøre budsjettmidler til klimatiltak i The New Climate Economy.
  9. USA, Russland, India og Kina inngår avtale om å redusere produksjonsantall av sine femtegenerasjons kampfly F-35, PAK FA (T-50) og J-20 i 2014 om ikke å utstyre dem med utstyr som gir dem kapasitet til å føre atomvåpen.
  10. En avtale mellom Russland, USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Belgia, Nederland, Tyrkia, Italia, Kina, Nord-Korea, India, Pakistan og Israel og erklærte ikke-atomvåpenstater innen OSSE – og CICA-området om å ta alle atomvåpen ut av operativ tjeneste og fjerne alle taktiske atomvåpen i 2014 som en del av forberedelsene til en vellykket tilsynskonferanse for Ikke-spredningsavtalen, NPT i 2015.
  11. Virksomheter i klimabalanse i The New Climate Economy belønnes med tollfri tilgang til en sosial og naturhumanistisk byttehandel innen Organisasjonen Den nordlige dimensjon i samvirke med Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA fra 2015.   


Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide svar var i februar varsel om «varig endring» i det sikkerhetspolitiske landskapet gjennom NATO-øvelsen i Finnmark i mars. Mette Kongshjem, pensjonert ambassadør skriver i Aftenposten 14. februar: «― Vi har avvist en anmodning fra Russland om å hjelpe med å hente opp et flyvrak med fire unge døde russere fra havet utenfor Berlevåg, og vi har avvist en invitasjon om å delta i en felles minnesermoni for marinesoldater fra den russiske Nordflåten som døde under andre verdenskrig». Les Nordahl Grieg Fredsfonds åpne brev om saken, i kolonnen med åpne brev på hjemmesidenwww.fredsfond.infoetter i budstikka: VENNSKAP.

c.Konvoi JW 63 og Idefjord
I slutten av oktober 1944 rykket sovjetiske styrker inn i Øst-Finnmark fram til Tana, hvor de stanset etter beskjed fra den norske regjeringen i London.  

Murmansk-konvoiene var på denne tiden under konstant press fra de tyske torpedoflyene, ubåter og krigsskip som opererte fra basene i Nord-Norge. Murmansk havn var livsviktig for forsyninger under krigen og mer enn fire millioner tonn forsyninger ble losset her, inkludert 5000 stridsvogner og mer enn 7000 fly fra om lag 800 skip i konvoifart.

Over hundre handelsskip og 20 allierte krigsskip ble senket i Murmansk-konvoiene. Hvor mange allierte og norske handelsskip, krigsskip og sjøfolk som omkom etter at den norske regjering i London ikke ga Den røde Arme tillatelse til å rykke lengre fram enn til Tana, er ikke kjent. Regjeringen Nygaardsvolds beslutning førte til at tyske torpedofly fra flyplasser i Nord-Norge kunne fortsette å bombe Murmansk-konvoiene fram til 8. mai 1945!

Regjeringen Nygaardsvold ble ikke stilt for riksrett etter krigen.
 
Foruten to norske skip — Idefjord og Norfjell — deltok åtte engelske og 28 amerikanske handelsfartøyer i konvoi JW 63. Eskorten besto bl.a. av den norske jageren, Stord. 

D/S Idefjord tilhørte Den norske Amerikalinje og var på 6300 tdw. Skipet var en «hurtigseiler» som gjorde 16. knop og ble sjøsatt i april 1921 fra Canadian Vickers Ltd., Montreal.

Den sovjetiske Generalfeltmarskalk Georgij Konstantinovitsj Zjukov skal ha uttalt at «uten den norske sjømann i konvoiene fra England ville Sovjet neppe ha klart seg». USA sendte også den gang inn forsyninger til Sovjet Unionen over Beringstredet og havet i øst.
 
I midten av januar 1945 kom Idefjord til Murmansk. Der lastet mannskapet opp et par hundre tonn gaver til den norske befolkningen fra britiske og amerikanske hjelpeorganisasjoner. 32 norske soldater — en del av 2. Bergkompani. De hadde tidligere kommet med en transport fra Skottland, hvor de hadde ligget i treningsleir.

20. januar forlot Idefjord Murmansk sammen med den russiske båten Vjatka, og gikk ut Kolafjorden med eskorte av fire norske og to russiske krigsfartøyer. Båtene ble angrepet og la først til i Liinahamri. Neste morgen dro de to skipenetidlig videre med eskorten.
 
21. januar 1945 kl. 15.40 ankom Idefjord som den første båt fra uteflåten Kirkenes og en frigjort havn i Norge før krigen var slutt i en krigsseilas fra 1. september 1939.
 
d. Patrioter og partisaner

NRK dokumentaren «Sabotører i mørke» om Osvaldgruppas innsats under krigen ble vist tirsdag den 23. mars 2010. NRK lot medlemmer av Osvaldgruppa, dvs. gjenlevende medlemmer av den kommunistisk ledede motstandsbevegelsen og norske patrioter fortelle sine historier. I uke 42 2010 ble: «Tause vitner» om Pellegruppas innsats under krigen vist på NRK, deres minnesmerke er reist på Aker brygge i Oslo. Osvaldgruppas minnesmerke skal reises på Østbanen.

Den norske Fredskomité skrev til forsvarsminister Grete Faremo den 26. mars 2010 etter NRK-dokumentaren «Sabotører i mørke» og anbefalte at sabotører i mørke burde vurderes i forbindelse med tildeling av krigskorset. Forsvarsdepartementet bekreftet i brev av 1. juli 2010 at DnFs synspunkter ville bli tatt med i den videre behandling.

Krigskorset er en militær utmerkelse som ble innstiftet i 1941 i London. Det er den høyest rangerte utmerkelsen og er gitt til dem som utmerket seg ved personlig tapperhet eller fremragende ledelse i kamp eller kampliknende situasjon. Det er regjeringen som tildeler medaljen. I alt fikk 147 nordmenn krigskorset i perioden fram til 1949.

Ingen krigsseiler, sabotør eller partisan er hittil tildelt krigskorset.
*
Forsvarsdepartementet arrangerte den 27. september 2013 lunch, for gjenlevende medlemmer av Pellegruppa og 4. oktober 2013 for gjenlevende i Osvaldgruppa. Det vanket gaver og gode ord. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sa bl.a.: «I dag beklager vi at mange av dere ble mistenkeliggjort og underkjent. Dere som var medlemmer av den gruppen som utførte flest ― og de mest virkningsfulle ― sabotasjeaksjoner i Norge under krigen, dere fikk ingenting. Dere som er betegnet som pionerene de andre i motstandskampen sto på skuldrene av, dere fikk ingen ære». En viktig tale som uttrykte en omvurdering på regjeringsnivå av sabotasjens betydning.

I tiden etter tungtvannsaksjonen var sabotasje en viktig og mer akseptert aksjonsform, med Oslo gjengens Max Manus som den mest mytiske. Da Asbjørn Sundes gruppe gikk i gang med aktiv sabotasje fra 1942 var det uglesett i London-regjeringen og av ledelsen i Hjemmefronten. Militant motstand var uønska, mye på grunn av faren for sivile tap. Sentrale Milorgfolk, som Kai Holst og Jens Chr. Hauge, og ei politigruppe der den seinere overvåkningssjefen Asbjørn Bryn var sentral så ikke negativt på Sundes motstandslinje. Dette var med på å påvirke Milorg i mer aktiv retning. Etter to generasjoner har i dag krigssabotasjen fått sin plass i krigshistoria ― også ut over Rjukan-sabotørane.

I mai 2010 avholdet Nordahl Grieg Fredsfond en markering ved Partisanstøtta i Kiberg, Vadsø kommune, som er reist av kibergsværingene, hvor det står atten navn over deres sambygdinger som ofret det dyrebareste de eide, livet, for at etterkommerne skulle leve i fred. På en stein like ved er det risset inn:

Frihet og liv er ett. Nordahl Grieg. 17. Mai 1940
 
Evig minne til russiske og norske patrioter som falt i kamp mot fascismen.
Johansen, Richard, f. 1919
Figenschou, Kåre, f. 1917
Halvari, Håkon, f. 1905
Jonsen, Oskar, f. 1912
Kuorjavtsev, Georgig
Berg, Gunnar, f. 1912
Öyen, Håkon, f. 1917
Smetanin, Sergeij
 
Russland takker dere.
 
Steinen er reist av sovjeterne med navnene til de partisanene som falt i kamp mot fascismen.
 
Slik blir de vist respekt og æret av slekt og venner. Mange av partisanene mottok høye utmerkelser fra Sovjetunionen; både Den røde fane og Den Røde stjernes orden, for sin innsats, men noen ble også sendt i Gulag. Fra norske myndigheter fikk de ikke fått takk, bare deltakermedaljen tilsendt i posten 50 år etter krigens slutt.
 
Partisanene fikk en skrittvis rehabilitering.

Kong Olav la ned en krans ved partisanmonumentet i 1983. Han var da i uniform, og gjenlevende partisaner merket seg at han ikke hilste dem med militær honnør eller håndtrykk. Den endelige oppreisningen kom ikke før Kong Harald tale ved minnebautaen i 1992.

e. Slaver i Norge
 
På norske kirkegårder er det ennå gravsteder med krigsfanger fra Den røde Armé og fra andre drepte allierte under den annen verdenskrig. Krigsfangene levde under umenneskelige forhold i slaveleirene i Norge.

Ved et innsyn i rapportene fra Gravferdtjenesten i Kirkeavdelingen, Kulturdepartementet finner en oversikt over døde jugoslaviske og sovjetiske slavearbeidere i Norge under Den annen Verdenskrig.
 
I november 1941 sendte Vegdirektoratet ut tegninger og beskrivelser av hvordan fangeleirene skulle bygges opp og se ut. Lederne for Vegvesenet i de nordlige fylkene ble forberedt på storinnrykk av fanger, og at de skulle lede arbeidet.
 
Leirene ble bygget av Vegvesenet, og det var mer regelen enn unntaket at Vegvesenet ledet arbeidet på de strekningene jugoslaver og sovjetiske krigsfanger arbeidet. Vegvesenets ansatte var fasilitører og vitner. Etter krigen benektet alle i Vegvesenet at de hadde hatt noe med de 4000 jugoslaviske og 100 000 sovjetiske krigsfangene å gjøre. 13 000 sovjetiske krigsfanger døde og hviler i norsk jord.
 
Da de første jugoslaviske fangene kom til Norge sommeren 1942 handlet alt om å bygge vei i Nord-Norge. 8 av 10 døde i leirene, der Hirden sto vakt under ledelse av SS. De jugoslaviske krigsfangene var ikke tatt til fange i krig, men arrestert i det tyske marionetteregimet som kalte seg Den uavhengige staten Kroatia. Tyskerne behandlet dem ikke som krigsfanger og behandlet jugoslaverne særlig brutalt. Da Erik Veum i 2013 viste at nordmenn deltok i torturen og drapene, ble skjebnen til de jugoslaviske fangene viet fornyet oppmerksomhet.
 
Vegdirektoratet gjorde som den tyske okkupasjonsmakten ba om. På dette tidlige stadiet vet vi bare om en liten protest: Vegvesenet nektet å mate fangene. Det gjorde de ved hjelp av en løgn. Vegvesenet påsto at de ikke pleide å sørge for mat til sine veiarbeidere.
 
På forberedelsesstadiet forsto nok ikke Vegvesenet hvor ille forholdene for krigsfangene ville bli. Men det ble de raskt klar over. Anders Fagerbakk viser i sin masteroppgave at Helgelands veikontor sendte Vegdirektoratet et klagebrev få dager etter at jugoslaver ble satt i sving på veianlegg. Den ansvarlige ingeniøren rapporterte at de norske veiarbeiderne ble urolige og nervøse av å arbeide sammen med jugoslavene. Jugoslavene ble sulteforet og manglet klær. Senere kom enda en rapport, denne gang fra Karasjokk. Jugoslavene som bygde vei der ble beskrevet som bare «skinn og bein». Vegdirektoratet vurderte da hvilke konsekvenser det ville få om de krevde bedre forhold for de jugoslaviske fangene: ville det bedre eller forverre situasjonen? Mens Vegvesenet nølte døde jugoslavene.
 
Så vidt vi vet tok aldri Vegvesenet opp jugoslavenes situasjon med de tyske myndighetene i Norge. Hvorfor? De forholdt seg helt passive til en av de verste hendelsene på norsk jord under den annen verdenskrigt.
 
Det er Vegvesenets skyld at vi ikke har flere svar. Kildene fra krigens dager er få, nærmest fraværende. En mistenkelig brann i Vegdirektoratet høsten 1943 bar noe av skylda. Langt viktigere er imidlertid at Vegvesenets ledere etter krigen bestemte seg for å aldri snakke om det som hadde skjedd.
Ikke lenge etter krigen interesserte en ung Nils Christie seg for de jugoslaviske fangene. Cristie mente en studie av deres fangevoktere var den beste måten vi i Norge kunne få kunnskap og forståelse om hva den andre verdenskrigen hadde handlet om. Han ville grave dypere der hvor andre avfeide handlingene som ondskap. I Norge var det liten interesse for å lese eller høre på ham. Drap og brutalitet hørte til de andre, de slemme okkupantene.
 
Fortsatt er det slik. Selv 70 år etter krigen vil vi helst ikke ta inn over oss hva som kan skje med mennesker der hvor det er krig ― heller ikke nyansene av hva som foregikk da vårt land var preget av krig.
 
På 1980-tallet intervjuet Kjell Hegdalstrand mange av de sentrale personene fra krigsårene. Han klarte å bygge opp en stor samling av intervjuer, som er bevart. Problemet med intervjuene er at de intervjuede som ledet Vegvesenet i de nordlige fylkene ikke ville snakke om krigen ― enda mindre deres befatning med jugoslaviske og sovjetiske fanger.
 
I Kiruna og Petsamo var det metallforekomster som den tyske krigsindustrien var avhengig av for å lage fly og tanks. Tyskerne trengte vei fordi Østersjøen ofte frøs til is om vinteren og den norske kysten var utrygg.
 
På sitt mest ambisiøse ønsket tyskerne å bygge jernbane helt til Kirkenes. De planene ble forlatt, men NSB ble gitt tusener av sovjetiske krigsfanger som arbeidskraft for å forsere utbyggingen av jernbanelinjer nordover.
 
Tyske myndigheter har erkjent sitt ansvar og gitt krigsfangene på tysk jord økonomisk erstatning.

Den norske stat ved Vegdirektoratet og NSB har et lignende juridisk ansvar for å utbetale krigserstatning eller veteranpensjon til krigsfanger i slaveleirene i Norge eller deres etterlatte. 

f.Veteranpensjon
Veteranpensjon innvilges i dag individuelt og ikke for grupper. De nåværende regler følger av hovedvilkårene i militærloven og sivilloven fra 1946, supplert av tilleggslover fra 1951 og 1968.
 
Manglene i lovene har ført til at henrettede motstandsfolk, døde partisaner, krigsseilere og slavearbeidere i Norge under Den annen verdenskrig eller deres etterlatte ikke har mottatt: Veteranpensjon fra Den norske stat fra det tidspunkt veteranen døde.
 
Den politiske ledelse har så langt fraskrevet seg det økonomiske og politiske ansvaret. NAVs vilkårlighet behandler nå spørsmål om Veteranpensjon.

Den norske Fredskomité tok opp slavearbeidernes sak i et brev av 16. mars 2011 til Stoltenberg III regjeringen. Krigsfangene bygde under krigen norsk infrastruktur som senere kom det norske samfunn til gode. 
 
Nordahl Grieg Fredsfond har fulgt opp saken i forhold til Solberg regjering. Norge skal i likhet med Tyskland gi gjenlevende krigsfanger eller deres etterlatte en økonomisk krigserstatning eller veteranpensjon, for krigsfangens slavearbeid i Norge under krigen. Regjeringen Solberg har svart. Nordahl Grieg Fredsfond har presisert innholdet i en ny anmodning og i åpent brev av 9. desember 2014 til regjeringen Solberg.
 
Den norske stat må under Grunnlovsjubileet 1814 — 2014 kvalitetssikre registre over henrettede norske motstandsfolk under krigen og partisaner, krigsseilere og slavearbeidere i Norge.
 
Sametinget og Stortinget skal i 2014 fatte vedtak om Veteranpensjon til alle enkeltpersoner i disse gruppene. Det er ikke deres ansvar å søke om veteranpensjon. De er veteraner og skal hedres. Staten skal utbetale dem eller deres etterlattes pensjon i 2015 under verdige markeringer av 70-årsjubileet for seieren over fascismen.
 
Nordahl Grieg Fredsfond har anbefalt Statsminister Erna Solberg å stadfeste at regjeringen fremmer forslag om Veteranpensjon til alle enkeltpersonene innen de ovennevnte grupper. Den norske stat står for utbetalingene i 2015. Veteranpensjon ordningen skal også omfatte trengende veteraner fra FN-hjemlede militære oppdrag som har holdt seg innen oppdragets mandat og til Nordsjødykkerne og privat eller offentlig ansatte som har fått ødelagt helsen under nymerkantilismen.

Et klagekontor for veteraner og etterlatte opprettes.
 
g. Forsoning

Den 4. april 1949 vedtok Stortinget å gå inn i militæralliansen North Atlantic Treaty Organization, NATO, som trådte i kraft 24. august samme år i en atmosfære med overvåkning og den norske stats våpen mot avvikende og kritiske meninger, basert på en ideologisk betinget frykt om at Norge var truet av Sovjet Unionen.

Overvåkningen rettet seg framfor alt mot aktive antifascister, medlemmer i og sympatisører av Norges Kommunistiske Parti, men og mot en selvstendig nedrustningspolitisk tenkning i Arbeiderpartiet og i borgerlige partier, samt fredsorganisasjoner som motsatte seg opprustning og militær blokker.

I dag er det kjent, hvorfor Arbeiderpartiet organiserte overvåkning og angivelse av krigsseilere som seilte for de allierte og motstandsfolk som kjempet mot fascismen under krigen, fredsfolk eller medfanger fra konsentrasjonsleirene under Den Andre Verdenskrig m.fl.

Regjeringen Willoch åpnet for innsyn og erstatning for de ulovlig overvåkte. I dag bør Norge følge det tyske og russiske eksempel og åpne statsarkivene. Regjeringen Solberg kan fremme forsoningen i det norske samfunn 25. år etter Murens fall ved å åpne hele det norske overvåkningsarkivet for historikere, de overvåkte personene og deres familier. De ulovlig overvåkte har rett til å få vite dekknavn til personer som har gitt opplysninger til det hemmelige politiet.

Arbeiderpartiet har overvåket landets borgere på en måte og i et omfang på nivå med overvåkningen i Øst-Europa med et tilsvarende nett av medarbeidere og informanter. Det norske Arbeiderparti ledet overvåkning fra partiets kontor under Den kalde krigen. DNA kan frigjøre seg fra denne arven og fremme forsoning i det norske samfunn ved å åpne partiets overvåkningsarkiv for historikere, de overvåkte personene og deres familier, hvor de ulovlig overvåkte har rett til å få vite dekknavn til personer og informanter og hvem som ga opplysningene til det hemmelige politiet.

Arbeidernes Kommunistparti, m-l (marxist-leninistene) overvåket også landets borgere i likhet med overvåkningen i Øst-Europa med et nett av medarbeidere og informanter. AKP m-ls overvåkning ble ledet fra partiets kontor under den siste fase av Den kalde krigen.
Partiet Rødt kan frigjøre seg fra denne arven ved at tidligere medlemmer av AKP m-l fremmer forsoning i det norske samfunn ved å åpne AKPs m-l og private arkiv for historikere, de overvåkte personene og deres familier, hvor de ulovlig overvåkte har rett til å få vite dekknavn til personer og informanter og hvem som ga opplysningene til det hemmelige politiet.

Norges Kommunistiske Partis arkiv ble i Hans Ingemann Klevens formannsperiode i det forrige århundre deponert i Arbeiderbevegelsens arkiv, der det nå bør være åpent for studier av historikere og andre interesserte.

Arkivet til Den norske Fredskomité og andre norske fredsorganisasjoner er deponert i Statsarkivet og er tilgjengelig for studier av alle som ønsker det.
*
Skriver Norge atomvåpenfrihet inn i Grunnloven av 2014, for å avvikle doktrinen om atomavskrekking og de øvrige NATO-landene gjør det samme før Europarådets toppmøte i 2015, vil bevegelsen for avvikling av militær avskrekking i Europa bli styrket. 

Inngåelse av avtaler om Ikke-angrep, felles og kollektiv sikkerhet i Europa i forbindelse med avholdelse av toppmøter i Organisasjonen Den nordlige dimensjon, Europarådet og Organisasjonen Sikkerhet og Samarbeid i Europa i Oslo eller Helsingfors i 2015 skal styrke nedrustning, folkesuverenitet, folkeretten, det anti-fascistiske arbeidet og fred i Europa og på den nordlige halvkule.

h.FNs klimapanel rapport nr. 1
I rapporten om de fysiske endringene på kloden (temperaturer, havnivå, smelting, havstrømmer etc.), skriver forskerne at 4 °C temperaturstigning får svært store konsekvenser både for biologiske og menneskelige systemer på kloden. Sykloner, taifuner, ekstremvær og andre naturkatastrofer er en følge av temperaturstigning.
 
Det er registrert omfattende global masse død av korallrev, redusert matproduksjon i mange regioner, hyppige hetebølger og et økt havnivå som vil føre til at øy stater over hele verden oversvømmes. Omfattende sult og sykdom i Afrika sør for Sahara og store økologiske endringer verden rundt følger av irreversibel nedsmelting av breis på Grønland og Himalaya.
 
Faren øker for kollaps av isberget i Vest-Antarktis. Store deler av menneskehetens historiske CO2-utslipp er tatt opp av planter på land og i havet. Blir det varmere vil de frigjøres og forsterke oppvarmingen ytterligere. Irreversibel nedsmelting av tundraen vil føre til så store utslipp av klimagasser at mange klimaendringer vil akselerere ut av all mulig menneskelig kontroll.
 
Antall arter i havet vil øke ved høye breddegrader og bli redusert ved lavere breddegrader — noe som kan føre til at fiskeriene i nord kan øke sine fangster med 30—70 %. I sør kan de bli redusert med 40—60 %.
 
Generelt vil tropiske strøk rammes hardere enn lenger nordover, men Arktis, Norden og Europa er rammet.
 

  • Isbreene i Alpene smelter. Økt fare for jordskred i Alpene og i Nord-Europa. Flere og større flommer både langs kysten og innlandet, skadekostnadene øker.
  • Våren starter tidligere enn før og nye fremmede arter sprer seg raskt over hele Europa. Trekkfuglene kommer tidligere. Insektene henger etter. Det skaper matmangel i hekketiden. Disse endringene får konsekvenser for mange plante- og dyrearter.
  • Sørlig plankton- og fiske arter trekker nordover og fortrenger nordlige arter.
  • Høyere havnivå og kraftige flommer og stormer krever investeringer for å sikre bebyggelse og infrastruktur.
  • Økt dødelighet følger av flere og kraftigere hetebølger, spesielt i Sør-Europa.
  • Flere og større insektangrep på skoger i nord og fra skogbranner i sør.
  • Veksten i kornavlingene har stagnert i flere regioner, og det er fare for reduserte avlinger som følge av hetebølger og/eller kraftigere nedbør.
  • Spesielt store endringer i økosystemene i arktiske strøk som følge av at oppvarmingen er større enn i resten av verden og av at sjøisen smelter. Mange arter tåler ikke endringene og vil bli utkonkurrert av nye arter.

 
«I polarområdene skjer klimaendringene to-tre ganger raskere enn i resten av verden», uttaler Pål Presterud, direktør i Statens naturoppsyn og en av hovedforfatterne i den nye Klimarapporten fra IPCC. «―Hvis vi fortsetter som nå, kan enkelte av økosystemene bryte sammen, blant annet tundraene i nord og regnskogene i Amazonas», fortsetter Presterud.
 
«―Ved en økning på 4 grader kan de regionale endringene i temperaturen bli langt høyere, helt opp mot 12 grader i våre områder», påpeker Presterud.
 
«― Både i 2003 og 2010 var det hetebølger i Europa. Begge fikk store konsekvenser. De førte til en overdødlighet på mellom 50 000 og 80 000 og en kraftig nedgang i matproduksjonen», forteller Prestrud.
«―For første gang i moderne tid måtte Frankrike importere mat, mens Putin nedla forbud mot eksport av hvete fra Russland».
 
i.Klimapolitisk pilotprosjekt i søndre Vestfold?
Stiftelsen Natur og Kultur anbefalte i 2014 i et åpent brev til ordførerne i Stokke, Sandefjord, Andebu, Lardal og Larvik at kommunene samvirker med Klima- og markedsseksjonen i Klima- og miljødepartementet i Norge.
 
De fem kommunene samarbeider med skog og landbruk, næringslivsorganisasjonene, faglige sammenslutninger, transport, boligsektor mm. i The New Climate Economy for å få kartlagt:
 

  1. Status for klimabalanse i hver kommune innen utgangen av 2014.
  2. Volumet på skogsarealene, landbrukets, fjordene og kystsonens CO2-binding, havet, innsjøene og elvenes surhetsgrad
  3. Volumet på virksomhetens årlige CO2-utslipp og forslag om nullutslipp i virksomhetene innen 2017.
  4. Kostnadsestimat for finansiering av nullutslipp fra virksomhetene.
  5. Staten gir rentefri lån fra 2014 for å finansiere nullutslipp i virksomhetene.
  6. Kvartalsrapportering og måling av tiltakenes effekt.
  7. Framlegging av status for klimabalanse i hver kommune innen den 1. desember 2015 før åpningen av FNs klimatoppmøte.

 
Sandefjord kommune har vedtatt en CO2 utslippsreduksjon på 25 %, mens Oslo har vedtatt 50 %.

Det norske klimafondet er nå på 360 milliarder kroner. Stortinget må i 2014 vedta å øremerke 100 milliarder av fondet til kreditter til land som av CO2-forurensende stater er brak ut i klimakatastrofe.
 
Grensekommunene Marker, Rømskog og Aremark har valgt å ha sitt klimaengasjement gjennom Klima Østfold, som utarbeider mange av de oversiktene som er nevnt i overstående 7 punkter. Blant annet lages det komplette klimaregnskap for den enkelte kommune, og det rapporteres om klimamessig og økonomisk effekt av tiltakene.

Marker, Rømskog og Aremark kommune jobber etter modellen http://www.misa.no/download.php?documentID=265

j.Arktisk råd
Arktisk råd er en internasjonal organisasjon opprettet 1996, bestående av Canada, Danmark (dvs. Grønland), Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA.
 
Tolv ikke arktiske land er inkludert og observatører i Arktisk råd. Der er Frankrike (kontaktperson), Tyskland (kontaktperson), Nederland (kontaktperson), Polen (kontaktperson), Spania (kontaktperson), Storbritannia (kontaktperson), Folkerepublikken Kina, Italia, Japan, Republikken Korea, Singapore og India.
 
Landene i Arktisk råd har fra 1991 samarbeidet om en miljøstrategi for Arktis (AEPS). Hensikten med rådet er å sikre en bærekraftig utvikling i nordområdene.
 
Arktisk råds sekretariat er fast etablert i Tromsø fra 21. januar 2013 med adresse i Framsenteret.
 
Arktis har stor betydning som klimaregulator for kloden. Da Canada overtok formannskapet i mai 2013 var det stor skepsis mot det.  Urfolksorganisasjoner frykter canadisk formannskap.
 
Canadas helseminister Leona Aglukkaq leder nå Arktisk råd og følger landets statsministers Stephen Harpers linje som åpner Arktis for industri.  Et næringsforum er den 26. mars 2014 etablert av Arktisk råds Senior Arctic Officials i Yellowknife Canada.
 
The Arctic Economic Council, AEC vil fremme bærekraftig utvikling, inkludert økonomisk vekst, miljøvern og sosial utvikling i den arktiske region. «Næringslivet til urfolkene vil bli involvert», heter det.
 
Utvikling forutsetter engasjement fra lokale virksomheter. AEC vil fremme forslag og rapporter til Arktisk råd. Organisasjoner frykter at AEC glemmer å beskytte miljøet og dets mennesker.
 
«Jeg tror hun (Leona Aglukkaq ) befinner seg i en interessekonflikt i Arktisk råd, hvis rolle er å beskytte det sårbare økosystemet i den sirkumpolare regionen», uttalte Francois Paulette fra den canadiske Dene Nation organisasjonen til KNR.
Greenpeace aktivister demonstrerte i uke 13 2014 mot at Arktisk råds møte i Yellowknife ble holdt for lukkede dører.
 
«- Vi er generelt meget bekymret over den canadiske måten å takle mange spørsmål. De droppet ut av Kyoto-protokollen, og de har en historie for ikke å behandle arktiske folk særlig bra. Så vi har ikke stor tiltro til at det kommer til å bety et skritt i riktig retning. Tvert imot forestiller vi oss ennå en ørkenvandring i Arktisk råd, der det ikke kommer til å skje noe som helst», sier generalsekretær for
Greenpeace Norden Mads Flarup Christensen til KNR.
 
Greenpeace har vært motstandere av at befolkningen i Arktis fanger sel og hval!
 
 «- Det er viktig at vitenskapsfolk og aktivister er oppmerksomme på at det lever folk i Arktis, og at utviklingen vil påvirke oss. Vi vil sikre at beslutninger truffet utenfor Arktis ikke får negativ
betydning for menneskene i Arktis, enten det er snakk om våre dyr, land eller vann», understreker Leona Aglukkaq som selv er selv vokst opp i Nunavut, og forteller at hun ofte har den arktiske befolkningen i tankene.
 


 
Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler at hele området landene Arktisk råd i fellesskap forvalter blir en demilitarisert naturvernsone med sekretariat i Longyearbyen på Svalbard:

  • etablert industri pålegges 0 sot og CO-utslipp
  • industrielt fiske med not foregår utenfor 4 mil fra land eller øy.
  • kystallmenningene i arktisk skal kun gi tilgang til fiske og fangst til kystbefolkningen

Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» åpner for felles parlamenter for:

  • samene i Norge, Russland, Finland og Sverige.
  • Inuittene på Grønland, Canada, Alaska og Russland.
  • Aluetene i Alaska og Russland
  • Athabaskan communities i Canada og Alaska.

 
Norge fremmer forslaget i Arktisk råd og søker støtte i urfolkenes sammenslutninger, overfor FNs barnefond (Unicef), FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco), Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs avdeling for økonomisk og sosialutvikling (Desa), IPCC og ILO, De alliansefrie staters bevegelse, OSSE, OECD, EU, NATO, CSTO, ODKB, CICA, ASEAN, Den arabiske liga, AU, ALBA, ECOSOC,WTO, Verdensbanken og Den europeiske investeringsbanken i god tid innen FNs klimakonferanse i Paris.

Klimatoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992 og klimaforliket i København i 2009 vedtok fra dagens 0,9 °C i forhold til 1850 graders målet det fordommende 2 °C målet. 350 deler per million karbondioksid i luften er helseskadelig. I 2010 var tallet for karbondioksid i luften på vei over 390 pmm (milliondeler). Hastigheten økte da med 2 deler per million hvert år. 
Klimaforliket mellom partiene i det norske Stortinget støttet FNs temperaturstignings mål på 2 °C. Skal en slik temperaturstigning fra 0,9 °C finne sted må investeringene i olje og annen fossil energi ikke reduseres hvis verdenssamfunnet vil oppnå flere klimaflyktninger!

Vår nordlige dimensjon anbefaler 60 prosent CO2 reduksjoner fram til 2020 og at olje- og gassinvesteringer i Norge kuttes med 200 milliarder kroner i året og vri investeringene til havvind mølleparker.

Urfolkenes mest kjente statsleder i verden ― Juan Evo Morales, presidenten i Bolivia ― fremmet på Klimatoppmøtet i København i 2009 et FN klimamål på 1 °C temperaturstigning som tilsvarer mer enn 175 ppm (parts per million) i atmosfæren. Fra før industrielt nivå er temperaturen steget om lag 0,9 grader. Fra 1880 er det registrert en global temperaturøkning på 0,85 °C.
 
 Hovedforfatter av FNs klimapanels tredje del rapport Ottmar Edenhofer, professor i økonomi ved Det tekniske universitetet i Berlin oppsummerte slik: «—Fortsetter vi som nå, vil det føre til en temperaturøkning på mellom 3,7 og 4,8 grader dette århundre, sammenlignet med hva det var før den industrielle revolusjon». Panelets leder, Rajendra Pachauri, sa at «det blir umulig å begrense global oppvarming uten et uhyre omfattende og forpliktene globalt samarbeid — på et 
                                                        nivå verden aldri har sett før».
 
«—Rapporten fra FNs klimapanel viser at vi også i Norge må kutte utslippene av klimagasser innen både transport, industri, olje og gass og bygg», slo Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) fast i en NTB-melding i Dagsavisen 14. april og hun fortsatte at: «nå, når vitenskapen er så sikker på menneskeskapte klimaendringer, må politiske ledere over hele verden ta det inn over seg».
 
Industrien og energisektoren står for tre fjerdedeler av veksten. Ti land er ansvarlige for hele 70 % av utslippene.
 
 Vår nordlige dimensjon
 The New Climate Economy anbefaler at:

  • FNs mål skal være en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 nivå innen 2100.
  • OECD og BRIKS-landenes sot og CO2-utslipp i forhold til 1990 nivå reduseres i sterkt forurensede pilot kommuner med 60 % innen 2015. 80 % innen 2016 og 100 % innen 2017.
  • De globale utslippene i alle byer som ikke er i klimaballanse reduseres med 60 % innen 2017, 80 % innen 2023 og 100 % innen 2030.
  • Karbonnøytralitet innen 2030 i en global ambisiøs klimaavtale, der også andre industrialiserte land påtar seg nødvendige forpliktelser.


  • Teknologier innføres samtidig som nidobling eller tolvdobling av andelen fornybar energi, fangst og lagring av CO2 og omfattende energieffektivisering.
  • Det må fjernes CO2 fra atmosfæren og nødvendig CO2-fangst og lagring ved anlegg som lager energi av biodisel.
  • En global karbonpris, en avgift på utslipp av CO2 som bidrar til utbyggingen av en ny prosessindustri med nye ikke forurensende produkter av olje og gass.
  • I 2010 sto energiproduksjonen for 35 % av de globale klimagassutslippene og var den største kilden til utslipp. For å nå målet om en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 må utslippene reduseres med 90 % inne 2025 og 100 % innen 2030.
  • I 2010 sto utslipp fra skog, jordbruk og andre arealer for 24 % av de globale klimagassutslippene: de mest kostnadseffektive tiltakene forutsetter effektivisert jordbruk, redusert avskoging, økt skogplanting, forbedret skogforvaltning og endrede forbruksmønstre som mindre matsvinn og kjøttforbruk.
  • I 2010 sto utslipp fra industrien for 21 % av de globale klimagassutslippene. Energiforbruket pr. produsert enhet kan reduseres med rundt 25 % av dette gjennom bruk av de beste tilgjengelige teknologiene.
  • I 2010 sto utslipp i transportsektoren for 21 % av de totale CO2-utslippene. Utslippene kan reduseres med 80 % innen 2030 og 100 % innen 2040. Eksempler på tiltak: drivstoffeffektivisering og forbrenning uten utslipp av CO2, effektivisering av reiser og forbedret infrastruktur.
  • I 2010 sto utslipp fra bygninger for 6 % av de globale klimagassutslippene.

 
På målestasjonen i Ny Ålesund på Svalbard ble nivået av CO2 i atmosfæren sommeren 2012 for første gang målt til over 400 ppm (milliondeler). Verdens sot og CO2-utslipp satte ny rekord i 2011 og økte da med 3 % årlig.
 
COP 20 i det 20-ende partsmøte i Lima fra 1. — 13. desember 2014 leverte kun det absolutt nødvendige, en skisse til en global klimaavtale som det skal forhandles videre om før og i Paris.

Etter tiår med forurensing fra Europa til Norge og i Norge, samt røyking har ca. 14 % eller omlag 370 000 voksne fått kols i Norge. «―Snart vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken i verden», uttalte Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke til Dagbladet 28. september 2013. Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller kols upresist en epidemi, men kols følger av klimagasser og miljøforurensning. 
 
k.Nedrustning i «The New Climate Economi»
Verdenssamfunnet brukte i 2013 75 billion dollar, eller 10,45 billioner norske kroner på militære utgifter som:


  • Tilsvarer 12 ganger det OECD-landene til sammen gir i bistand årlig.



  • Er nok til å betale den årlige prisen for å utrydde malaria 300 ganger.



  • Bare 11 land i verden produserer mer totalt sett enn summen som brukes på militærutgifter.



  • Nærmer seg hvis ikke utviklingen reverseres to norske oljefond.



USA brukte i 2014 over 4400 milliarder kroner på forsvaret, mens Kina brukte i underkant av 1000 milliarder kroner og Russland drøyt 500 milliarder kroner, viser tall innhentet av International Institute for Strategic Studies (IISS), ifølge Nils-Inge Kruhaug, NTB i Nationen 12. februar 2015. Det er åtte ganger mer på forsvaret enn Russland, og drøyt fire ganger så mye som Kina.

Asiatiske land bruker i dag samlet sett 25 prosent mer på forsvaret enn de gjorde for fire år siden, og Kinas andel av dette har økt fra 28 til 38 prosent i samme periode.

Europeiske land brukte til sammenligning 8 prosent mindre på forsvaret i 2014 enn de gjorde i 2010, viser tall fra IISS.
Antall stridsvogner i Europa har falt fra 25 000 til 8 000 de siste 20 årene, mens antall kampfly er redusert fra 5 400 til 2 400 i samme periode.

USAs militære forbruk er like mye som de ni andre landene på ti-på-topp-listen til sammen. Da president Barack Obama la fram sitt budsjett 2. februar 2015 foreslo han betydelige økninger til forsvaret. 

Mens USA har hatt en økning på 12 prosent det siste tiåret, har de tre neste landene på listen, Kina. Russland og Saudi-Arabia mer enn doblet militærutgiftene etter 2004.


I løpet av den kalde krigen bygget USA rundt 70 000 atomvåpen, Russland ca. 55 000. I dag har de to største atommaktene totalt i underkant av 20 000 atomstridshoder hver. I uke 38 i 2014 skrev The New York Times en omfattende artikkel om USAs modernisering av landets atomvåpenarsenal. En ny studie som er laget på oppdrag av amerikanske myndigheter, viser at USA de neste 30 år kan komme til å bruke tilsvarende 6000 milliarder kroner til fornying av atomvåpen i seg selv eller fly, raketter og skip som kan levere dem. Det er usikkert om Kongressen legger alle nødvendige dollar på bordet.


De kortrekkende atomvåpnene som USA har utplassert i NATO-land i Europa, er alene i ferd med å bli modernisert for over 70 milliarder kroner.


President Vladimir Putin har uttalt at det russiske militære moderniseringsprogram fram til 2025 skal garantere kjernefysisk avskrekking. Anslag for Russlands opprustning viser at fram til 2020 skal det brukes 4500 milliarder til investeringer og nyanskaffelser.

Denne opprustningen gjelder både atom- og konvensjonelle våpen. Russland skal bruke mer penger på forsvar enn velferd i 2015. Hver tredje rubel i det russiske statsbudsjettet går nå til forsvar og sikkerhet, viser en kartlegging av russisk militær opprustning foretatt av Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, for bladet Norges Forsvar, melder Aftenposten 31. januar. I følge Dragenes bruker Russland i år 32,5 prosent av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet, mot 33 prosent på velferd.


I 1990 brukte de europeiske NATO-landene ― i følge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg den 31. januar 2015 ― 314 et milliarder på forsvar, i 2010 275 milliarder dollar og i 2014 250 milliarder dollar. NATO-landene brukte 852 milliarder dollar på forsvar i 2014.


Et annet parameter: Europeiske NATO-land bruker i snitt 1,6 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar (Norge: 1,2―1,3 prosent). Russland bruker 4,2 prosent av BNP i 2015.


«― Vi ser at Russland over en lang periode har økt investeringene i forsvar», sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Brussel 30. januar. Stoltenberg nevnte ikke at dette var en følge av NATOs brudd på folkeretten i flere land, de enorme forsvarsinvesteringene i USA, brudd på våpenhvilen i Minsk og styrking av høyre sektor i Ukraina. Enkelte NATO-land øver fortsatt påtrykk for å få Ukraina — et EU-protektorat — med i NATO!
*
Under president Barack Obamas ledelse i hans første presidentperiode vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon om en atomvåpenfri verden i 2009. Den forventningsfulle og tillitskapende politikken må president Obama vende tilbake til gjennom en ensidig erklæring om å ta USAs atomvåpen ut av operativ tjeneste, avvikle rakettskjoldplanene, innstille all amerikansk forhåndslagring av militært materiell i de tidligere baltiske sovjetrepublikkene og tidligere medlemsland i Warzawapakten og fryse varslede militærøvelser.


Et russisk tilsvar må være å vende tilbake til president Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs tilnærmingslinje til Europa i hans presidentperiode med forslaget om kollektiv sikkerhet mellom øst og vest. I dagens situasjon fremmes avspenning ved en ensidig russisk erklæring om å ta Russlands atomvåpen ut av operativ tjeneste og fryse varslede militærøvelser.


  «―Selv om statsledere stadig snakker om atomnedrustning og avrustning, så er moderniseringen av atomvåpnene en reellforlengelse av atomvåpenalderen på ubestemt tid», understreker Hans M. Kristensen, direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington til Aftenposten 30. september 2014.
*
I år planlegger det russiske forsvaret å avholde 4000 øvelser, 1000 fler enn i fjor, melder Aftenposten 31. januar 2015 uten kildehenvisning fra Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten!

Bladet Norges Forsvar 01/2015 oppgir heller ingen kilder for Dragnes opplysninger.  Innen 2020 skal i følge Dragenes 70 prosent av alle styrker i Russland ha fått topp moderne, nytt utstyr som han oppgir inkluderer:



  • 2300 nye stridsvogner. Hæren får et langt kraftigere luftvern. Et annet og viktig våpen er stridsvognen Armata, som er tungt panseret, digitalisert og fjernkontrollert.



  • 1200 helikoptre og fly. Noen smakebiter: 150 nye fly og helikoptre, med typebetegnelser som Su-30, Su-34 og Su-35 og kamp og transporthelikoptre av typen Ka-52, Mi-18 og Mi-8. Utviklingen av Sukhoi T-50, et stealth fly som operativt ikke står tilbake for  F-35 og F-22.



  • 50 nye overflateskip. Noen smakebiter, en ny fregatt av klassen Admiral Grigorovitsj, to nye ubåter av Kilo-klassen (russisk betegnelse Varsjavjanka), rakettførende korvetter av typen Bujan (betyr Bråkmaker) går til Svartehavsflåten. På sikt skal Kilo-klassen erstattes av den nye, svært stillegående Lada-klassen fra 2016.



  • 28 nye ubåter. Nordflåten vil bli styrket, spesielt med de nye strategiske rakettubåtene av Borej (betyr nordavind)-klassen.


 

Størstedelen av det strategiske rakettarsenalet skal skiftes ut, med inntil 10 atomstridshoder på hvert missil og over 100 kommunikasjonssatellitter, som vil styrke kommando- og kontrollapparatet.


Den nye russiske militærpolitiske doktrinen skal i følge Putin møte «en oppbygging av NATOs militære potensial koblet til selvbemyndiget global funksjon gjennomført i strid med folkeretten og utbygging av NATOs militære infrastruktur ved Russlands grense».


Kina økte sine utgifter med 7,4 prosent i 2013. Kinas posisjon i konflikter om øygrupper i Øst-Kina- og Sør-Kina-havet har ført til at også landets naboer nå bruker mer på militæret.

 

*

I oktober 2013 møtte Russland for første gang på to år i Russland-NATO rådet i forbindelse med forsvarsministermøtet i NATO. Det er fortsatt uenighet om NATOs rakettskjold som undergraver ABM-avtalen fra 1968 og IMF-avtalen fra 1987.

Litauen avskaffet verneplikten i 2008 og innførte et helprofesjonelt forsvar som kunne delta i NATO-oppdrag ute, i Irak og Afghanistan. Nå innfører de verneplikt på ny. Førstegangstjenesten vil ha en varighet på 9 måneder i hæren. Planen er at man skal bygge opp en hær reserve på 16-17 000 soldater i løpet av fem år som kan støtte den profesjonelle kjernen. I Dag består reservestyrkene av 5 000 frivillige. Dette anses ikke som tilstrekkelig i lys av situasjonen i Ukraina, ifølge Norges Forsvar nr. 2/2015.


Norge og de nordiske land bør ovenfor Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE og ledelsen i OSSE presentere en skisse der NATO og Collective Security Treaty Organisation, CSTO fryser hyppighet, omfang av innsatsstyrker og avskrekkende militærøvelser.

Norge og de nordiske land samarbeider med De alliansefrie land i Europa, der Statsminister Erna Solberg og Utenriksminister Børge Brende innleder nedrustningssamtaler innen NATO og med Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) for å legge politiske fellesskapsføringer knyttet bl.a. til arbeidet i Arktis Råd for å etablere Ikkeangrepsavtale, felles- og kollektiv sikkerhet i Arktis og på den nordlige halvkule.

Samarbeidet mellom EFTA, EU og Den eurasiske union må reaktivere Organisasjonen Den nordlige dimensjon.

Landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA bør også holdes orientert før et nytt europeisk Oslo eller Helsingfors-toppmøte i 2015 — 40 år etter Helsingforstoppmøtet i 1975.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har ut i fra sitt ståsted bedt Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) 1. juli — en uavhengig ekspertgruppe skal ha sin rapport klar innen 1. mai 2015. «Ekspertgruppen» kan i henhold til manglende kompetanse i gruppen trolig anbefale økte nye politisk/finansierte/militærindustrielle bevilgninger eller ny opprustning. Den nye langtidsplan for Forsvaret legges fram for Stortinget i 2016.

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler atommaktene og militæralliansene å avvikle doktrinen om atomavskrekking.  Ved å inngå Ikkeangrepsavtaler, felles- og kollektiv sikkerhet før FNs Klimatoppmøte i Paris til høsten kan budsjettmidler frigjøres til å nå målet om en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 nivå innen 2100 og avskaffe fattigdom innen 2017.

«EU må avvise TTIP-avtalen med USA og heller gå inn for partnerskap med den nye eurasiske økonomiske union», uttalte Russlands EU-ambassadør, Vladimir Sjisjov, i intervju med EU Observer første helg i uke 1 2015. Han bygger på uttalelser fra kansler Merkel, som «tar opp temaet». «Sunn fornuft tilsier muligheter til å skape et felles økonomisk område i Eurasia, inklusivt nøkkel-land i det østlige EU-land, som knytter tettere bånd til Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina. Vi tenker oss en frihandelssone mellom alle interresserte i Eurasia», fortsetter Sjisov.

Avtalen om eurasisk union trådte i kraft den 1, januar 2015. Den omfatter Armenia, Hviterussland, Kasakhstan og Russland. Kirgisistan tiltrer i mai. Formell struktur for ny sone har noenlunde samme form som EUs økonomiske samarbeid. En eksekutiv-kommisjon er etablert i Moskva; Eurasisk økonomi-kommisjon og politisk ledelse; Øverste eurasiske økonomi-råd. Vedtak som binder medlemslandene må være enstemmige.

Landene i Eurasia er rikere på råstoffer enn økonomien i USA, der etterspørselen er på retur som følge av mer fattigdom i befolkningen. Fattigdom er også et stort problem for dem det gjelder i Norge, de nordiske land og i EU. 

I juli 2013 begynte forhandlingene mellom EU og USA om Transatlantic trade and investment partnership (TTIP). Den planlagte investor-stat-tvisteløsningsmekanismen (ISDS) vil som alt annet i avtalen flytte makt vekk fra folkevalgte politikere og over til store internasjonale selskaper. ISDS gir selskaper mulighet til å kreve kompensasjon for tapt inntekt, dersom endringer i nasjonal lovgivning kan komme til å skade selskapets mulighet til framtidig profitt i landet. Å frata borgerne makt over egne lover og regler for å gi denne makten til selskaper er et langt skritt bort fra demokrati og er et nytt skritt på veien mot å avvikle velferdsstaten om storselskapene i USA lykkes i sin strategi.

Fakta

15 % av befolkningen og 46,5 millioner av amerikanere levde i fattigdom i 2013. Fattigdomsgrensen for en familie på fire var 22 314 dollar eller 126 300 i året. Kilde: NTB 18.09.2013.

l.Aktuelle kriterier for våpeneksport - militært forbruk

Den 18. februar begynte Stortingets utenriks- og forsvarskomité behandlingen av den norske våpeneksportmeldingen. Politikerne vil gi sin innstilling 18. mars med endelig debatt i Stortinget i midten av april. Norge er rangert som den 19. største våpeneksportøren i verden, med to store og delstatlige aktører: Kongsberg Gruppen og Nammo. I 2013 eksporterte Norge våpen og militært utstyr for 3,3 milliarder kroner.

De nordiske lands engasjement for fred skal være knyttet til nedrustning og vilje til å redusere og avskaffe fattigdom. Våpeneksport er et blindspor. Det er ikke vanskelig å avskaffe fattigdom, men da må de folkevalgte omfordele de milliardene som benyttes på avskrekking og krig eller skattelette for de som har mer enn nok til dette viktige sosiale anliggende. Norge og de nordiske land skal ha planer for å avskaffe fattigdom i 2015 og avskaffe den i de nordiske land innen 2017.

Nordahl Grieg Fredsfond ønsker følgende kriterier for våpeneksport:


  1. Norge og de nordiske land skal bygge på fredelig sameksistens, folkerett og folkesuverenitet
  2. Norge og de nordiske land skal kreve at alle atomvåpen tas ut av beredskap, støtte FNs sikkerhetsråds vedtak om å fjerne atomvåpen og sørge for at det skjer innen 2020.
  3. Norge og de nordiske land må stoppe å selge militærutstyr til autoritære regimer.
  4. Norge og de nordiske land må gjeninnta kontrollen over USA og NATOs rett til videresalg av våpen til land i krig.
  5. Landet skal kreve at alle atomvåpen tas ut av beredskap, støtte FNs sikkerhetsråds vedtak om å fjerne atomvåpen og sørge for at det skjer innen 2020.
  6. Norge og de nordiske land skal ha klimalover med en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 i 2100.


Fakta

Land som bruker mest på militæret

2013   2012                Land                Utgifter i         Endring     Utgifter som
                                                            milliarder        2004 -       andel av
                                                             kroner              2013         BNP i 2013
                                                             (2013)
1          1               USA                          3820             +12 %         3,8
2          2               Kina                         1074*          +170 %*       2,0*          
3          3              Russland                     524*          +108 %*       4,1*          
4          7           Saudi Arabia                   400            +118 %         9,3       
5          4             Frankrike                      365               -6,4 %       2,2
6          6          Storbritannia                    345               -2,5 %       2,3
7          9             Tyskland                       291              +3,8 %       1,4
8          5               Japan                         290               -0,2 %       1,0
9          8               India                          283             +45 %         2,5            
10                          Korea                        202             +42 %         2,8
11       11               Italia                         195              -26 %         1,6
12       10               Brasil                        188              +48 %         1,4
13       13             Australia                      143             +19 %         1,6
14       16               Tyrkia                       114             +13 %          2,3
15       15    Forente Arabiske Emirater      113*            +85 %          4,7

Kilde: SIPRI
*= SIPRI-anslag
 
m. Fra militær avskrekking til tillitsskapende samarbeid og nedrustning

«På 60- og 70-tallet var Vestens andel av verdens BNP på over 60 %. Nå er den på full fart nedover på 40-tallet, og midt i dette århundret kan den være helt nede i 30 %. Det peker altså mot en helt annen verden enn den vi har vendt oss til å legge til grunn», skrev forsvarsminister Espen Barth Eide i en artikkel i bladet til Norges Forsvarsforening: Norges Forsvar nr. 1/12.

NATO-landene sto før finanskrisen i 2008 for 70 % av verdens militærutgifter. I dag utgjør Nato-landene 57 % av verdens totale utgifter til militære formål. Kilde: Kureren 16. april 2013.

27 millioner barn i Europa lever i fattigdom.

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon foreslår at landene i Arktisk råd inngår Ikkeangrepsavtaler, bygger felles og kollektiv sikkerhet ved å redusere den militære tilstedeværelsen ned til 70 ° nord. NATO og CSTO må også endre fokus etter Palestina, Kaukasus, Jugoslavia, Irak, Afghanistan, Georgia, Libya, Mali, Syria og Ukraina. Felles og kollektiv sikkerhet og atomvåpenfrie soner er tillitskapende tiltak, fellesøvelser mellom land med forskjellig alliansetilknytning bygger relasjoner og avtaler om å avstå fra avskrekkende militære øvelser åpner for forsoning og nedrustning. 

Saudi-Arabia (+118 %) og Forente Arabiske Emirater (+85 %) økte militærutgifter fra 2004 -2013. Økningen er gått til å finansiere islamisters krigføring mot sivilbefolkningen i Syria og i andre land.

Vår nordlige dimensjon anbefaler Stortinget å skrive forbudet mot atomvåpen og forhåndslagring på norsk jord inn i Grunnloven.  Organisasjonen Den nordlige dimensjon og OSSE er egnet til å ta de vanskelige diskusjonene i samvirke med Europarådet, for å forberede en ny Helsingfors eller Oslo konferanse i 2015 før Europarådets møte og FNs klimamøte i Paris. 

Landene i Eurasia må stadfeste eller etablere nye statsgrenser etter Den annen verdenskrig, Jalta-konferansen og Den kalde krigen, for å prioritere 0-utslippsstandarder i industrisamfunn, klimabalanse og temperaturreduksjon ned til 0 °C i forhold til 1850 nivå innen 2100 og avskaffelse av fattigdom innen 2017.

Stortinget skal støtte prinsippet om forhandlinger om territorier vunnet gjennom krig og kolonisering av urfolksområder, og at deportering og fortrenging av folkegrupper underlegges prinsippet om krigsskadeerstatning og erstatning til minoriteter og enkeltpersoner innen OSSE-området. Europakonvensjonen og Europadomstolen i Strasbourg er en domstol for å sikre interessene til minoriteter og enkeltpersoner. Personer, områder og land innen OSSE og Eurasia skal ha rett til å fremme sak og være underlagt menneskerettighetsdomstolens og vårt rettssamfunnets juridisk vern.

Solberg-regjeringen bør presentere en skisse om nedrustning og konvertering av militære infrastruktur før en ny Helsingfors eller Oslo-konferanse i 2015, for å løfte alle landene i Organisasjonen Den nordlige dimensjon og OSSE ut av fattigdom som en del av forberedelsene til FNs klimatoppmøte i Paris i 2015.
*
Russland under presidentene Dimitrij Medvedev og Vladimir Putin har rustet opp fra 2004—2013 med +108 %.  Etter folkeavstemningen på Krim den 16. mars valgte folket på Krim igjen å bli en del av Den føderative russiske republikk. 

Generalsekretæren i Europarådet og leder av Nobel fredspriskomitéen i Oslo, Thorbjørn Jagland har upresist omtalt folkeavstemningen på Krim som en russisk annektering i en kronikk i Aftenposten 4. november 2014.

I jubileumsåret for Grunnloven og den folkesuverenitetsakt Stortinget gjennomførte i 1814 var det uheldig ikke å anerkjenne folkeavstemninger og folkestyre som gikk i rette med uretten til oligarkene i Ukraina og Russland. 

Etter at de europeiske NATO-landene gjennomførte bombingen av Libya i 2011, ga EU- og EØS-tilhengerne i Den norske Nobelkomiteen Nobels fredspris til EU i 2012!

Russland og Kina har rustet opp militært, mens europeiske NATO-land med unntak av Polen og Norge har kuttet i militærbudsjettene.

Vi minner om at da den russiske militærøvelsen Zapad (Vest) ble gjennomført i 1999 øvde russiske styrker på en konflikt med NATO. Det viste seg den gang at taktiske atomraketter var det eneste effektive militære middel Russland hadde, og det førte til at Moskva trakk tilbake sitt løfte om ikke å bruke atomvåpen først.

*
Den 20. november 2001 ankom justisminister Odd Einar Dørum på EUs styrkekonferanse i Brussel sammen med forsvarsminister Kristin Krohn Devold og statssekretær Kim Traavik fra UD.

Her diskuterte de norske politikerne utviklingen av en militær og sivil europeisk utrykningsstyrke sammen med kolleger fra andre EU- og NATO-land, og med EUs kandidatland. Norge hadde tidligere tilbudt EU en militær styrke bestående av 12 F-16 jagerfly, fire missiltorpedobåter, en ubåt, en fregatt og en samlet styrke på inntil 3600 personer.

Justisminister Dørum tilbød i følge NTB at opptil 100 norske politifolk kan inngå i EUs planlagte flernasjonale politistyrke. Styrken skal kunne rykke ut til kriseområder, som for eksempel på Balkan. EUs ministre har anslått at politistyrken totalt skal utgjøre ca 5000 mann.

EUs forsvars-, utenriks- og justisministre møttes i Brussel den 19. november 2001 for å diskutere den videre utviklingen av en felles europeisk utrykningsstyrke, og ble enige om at det var realistisk at en militær utrykningsstyrke kunne være operativ fra 2003.

EUs målsetting er at en militær styrke på 60 000 soldater skal være tilgjengelig innen 60 dager og kunne være ute på oppdrag i ett år. Styrken har en størrelsesorden som tilsvarer mannskapene i den russisk/hvitrussiske militærøvelsen Zapad (Vest) i 1999.

*
Fra januar 2015 deltar Norge nok en gang i en av EUs innsatsstyrker The Nordic Battlegroup (NBG), en flernasjonal bataljonsstridsgruppe bestående av militære styrker fra Sverige, Finland, Norge, Irland og Estland. NBG utgjør en av Den europeiske unions 15 bataljonsstridsgrupper.

I likhet med EUs andre bataljonsstridsgrupper er formålet med NBG å være et verktøy for EU, primært for å være først på plass ved hendelse av konflikt eller annen krise. Innen 10 dager etter at beslutningen er tatt skal NBG kunne være på plass.

Forbandet består av omkring 2 800 soldater: 2 300 fra Sverige, 200 fra Finland, 150 fra Norge, 80 fra Irland og 50 fra Estland. Den største avdelingen, en bataljon av mekanisert infanteri, utgjør kjernen i stridsgruppen. Hovedkvarter og garnison ligger i Enköping i Sverige.

Vi minner om at Norge foruten deltakelse i NATO-øvelser har deltatt i militærøvelsene:


  • Barents Resque i 2005, der marinen i Norge og Russland for første gang samarbeidet om beredskap i forhold til forurensning, oljekatastrofer til havs og om felles risikovurderinger knyttet til vern av oljeinstallasjoner i nordområdene,
  • Barents Rescue i 2009, en grensesprengende sivile og militære øvelse mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene,
  • og Northern Eagle, en tillitskapende marineøvelse mellom Norge, Russland og USA.


Vi minner om at:


  • NATO i 2008 nedsatte en strategisk ekspertgruppe ledet av Madeleine Albright som la fram et opplegg til nytt strategikonsept som tilrådde NATO — ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe dem.
  • Den russiske Nordflåten, Østersjøflåten, Svartehavsflåten avholdt en stor militærøvelse Zapad (Vest) med en 60 000 mann stor styrke i 2009.
  • Zapad (Vest) 2013 var en kombinert militærøvelse mellom Russland og Hvitrussland, der det i øvelsesområdet ble øvet opp til grensen til de baltiske land og Polen. Russland og Hvitrussland kunngjorde på forhånd at 22 500 skulle delta i øvelsen. De første beregningene viste at ca. 50 000 militære ble satt inn. I tillegg mobiliserte Russland rundt 20 000 paramilitære russiske innenriksstyrker slik at det totale antallet nådde minst 70 000, ifølge Svenska Dagbladets kilder. Russland avsto i Zapad 2013 fra å øve med taktiske atomvåpen.
  • NATO-øvelsen 2. – 9. november 2013: Steadfast Jazz 2013 ble ledet fra Brumsun i Nederland. Magasinet Norges Forsvar 04/2013 oppga at 70 % av NATOs Responce Force (Alliansens utrykningsstyrke i øvelsen) besto av polske mannskaper, støttet av Ungarn og Tsjekkia. I følge en NTB-melding i Nationen 7. november 2013 fant NATOs militærøvelse sted i Polen og Baltikum med rundt 6000 militære fra NATO-land og Sverige, Finland og Ukraina. Den var med stridsvogner, 40 kampfly, 15 krigsskip, deriblant minerydderen KNM Måløy fra Norge og 2 ubåter i den største NATO-øvelsen på sju år.


  • Nato-øvelsen «Nobel-Ledger» avholdes på Østlandet i september med 7 000 soldater fra Tyskland, Nederland, Danmark og Norge. Øvelsen følger av at diskusjonene om NATOs strategiske konsept i 2010, der Norge var en pådriver til å ta alliansen tilbake til Europa. Flere Nato-land har nå hentet hjem styrker med krigserfaring fra Afghanistan og Irak. «Nå skal disse trenes opp til å bli en del av alliansens reaksjonsstyrke mot invasjoner», uttalte oberstløytnant Terje Bruøygard til Klassekampen 16. mai.
  • I begynnelsen av september 2014 pågikk øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der Sverige, Finland, Norge, USA og ni andre nasjoner er med. NATO planlegger en ny innsatsstyrke som kan settes inn på 2-5 dagers varsel.
  • En russisk flåtestyrke har seilt inn i Den engelske kanal for å øve. En avdeling fra den russiske Nordflåten under ledelse av jageren «Severomorsk» har passert Doverstredet og ligger nå utenfor utløpet av Seinen på den franske kysten i påvente av bedre vær, melder RIA Novosti i følge en melding i Aftenposten 29. november 2014.
  • I november 2014 lå den franske fregatten «La Motte-Picquet» og trente antiubåtkrigføring utenfor Finnmarkskysten. Det var et brudd på lavspenningspolitikken under Den kalde krigen. 


NATO-øvelsen i mars var varslet å finne sted øst for 24 °Øst i Finnmark. Det har ført til av Russland har utplassert kanskje verdens beste luftvern, S―400 med en rekkevidde på 400 km, i Murmanskområdet.

Den russiske Nordflåten er i mars satt i full beredskap som ledd i en militærøvelse med 40 000 mann innen russisk sektor arktiske strøk er i følge nyhetsbyrået RIA er både fallskjermstyrker og den russiske Nordflåten nå stilt i høyeste beredskap. En hastig planlagt militærøvelse som inkluderer 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre.

Den russiske øvelsen finner sted samtidig som den norske militære vinterøvelsen Joint Viking pågår i Finnmark.
Nordflåtens base ligger i Murmansk, 150 kilometer fra norskegrensen.

«- Den pågående øvelsen er sannsynligvis en maritim øvelse som ikke er underlagt varslingsplikt på samme måte som land- og luftøvelser», skriver underdirektør Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet i en e-post til Aftenposten.

Det er ikke uvanlig med slike tester av beredskapen, men både omfanget og geografien har vakt oppsikt. Imidlertid sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at de ikke har informasjon som tyder på at varslingsplikten er brutt.

«- Russland har de siste årene gjennomført en rekke beredskapsøvelser av denne typen. Det er derfor ikke overraskende at en slik øvelse gjennomføres også i våre nærområder i nord», sier hun.

Hennes russiske kollega sier det er nye utfordringer og militære trusler som tvinger dem til å øke sine militære kapasiteter.
« - Vi retter særlig oppmerksomheten mot det som skjer i nordområdene», sier den russiske forsvarsministeren Sergej Sjoigu til RIA.

Konflikten mellom øst og vest er på det mest alvorlige etter den kalde krigen. 

De selvpålagte begrensningene på allierte øvelser ble formalisert av regjeringen rundt 1960. Øst for 24 lengdegrad ved Hammerfest markerte grensen for allierte øvelser og militære tokt. I 1960-årene gikk norske og allierte militære inn for å flytte denne grensen til 27 grader øst, blant annet for å kunne ta i bruk Banak flyplass innerst i Porsangerfjorden.

Regjeringene Gerhardsen (AP) og Borten (borgerlig) gikk imot å endre de selvpålagte begrensningene i tråd med norsk lavspenningspolitikk.  Fra 1995 ble det gjennomført endringer og «retningslinjer for utenlandsk militær aktivitet» er gradert opplyser Forsvarsdepartementet til bladet Norges Forsvar.

I Partnerskap for fred-øvelsene på 90-tallet fikk utenlandske militære transport- og passasjerfly benytte flyplassen i Kirkenes. Bladet Norges Forsvar skriver at det ble innført en buffersone for flygninger med kampfly nær grensen til Russland, men dette er ikke bekreftet fra Forsvarsdepartementet. I Nord-Sverige og Bottenviken har også Partnerskap for fred-øvelser funnet sted med utenlandske styrker og fly!

I Finnmark kunne fortsatt ikke større allierte øvelser finne sted, men mindre enheter fikk tillatelse til å øve i forbindelse med Partnerskap for fred-programmet!redsbevegelsen og Russland har hevdet at endringene ikke vil bidra til å styrke sikkerheten og tilliten i regionen. «Russland får tusenvis av NATO-soldater i sitt nabolag når Norge skal være vertskap for alliansens storøvelse i 2018», heter det i en NTB-melding i Dagsavisen 5. februar 2015. 

Øvelsesområdet til Joint Viking 9. til 18. mars 2015. 

Av en meningsmåling utført av Opinion for organisasjonen «Folk og Forsvar» mener bare 59 prosent at NATO trygger landet.  Dette er den laveste oppslutning NATO har hatt i Norge på 25 år. Det er særlig ungdommen som tar farvel med militæralliansen som ideologisk bygger på førstebruk av atomvåpen, konvensjonell avskrekking og sanksjoner.  Tillitskapene samarbeid, nedrustning og fred tjener ikke det politisk/finansierte/militærindustrielle kompleks. Blant ungdom mellom 18 og 22 år synes nok de fleste at det ikke er stas å slutte opp om NATOs folkerettsstridige kriger. Blant ungdommen er oppslutningen om NATO sunket til 40 prosent.
*

Et tillitskapende tiltak i dagens situasjon vil være en erklæring fra USA om avståelse av NATOs rakettskjold og fra CSTO, ODKB og NATO om avståelse av de avskrekkende militærøvelsene Zapad, Steadfast Jazz, Nobel-Ledger og Northern Coasts vil legge forholdene til rette for fredelig sameksistens med respekt for folkesuverenitet, og at folkerepublikkene Lugansk/Donetsk og Ukraina gjennom væpnet nøytralitet beholder sin atomvåpenfrihet og alliansefrie stilling i Europa.

Norge, Polen og Ukraina løftet i november ikke fram dette perspektivet overfor NATO og landene i CSTO. Separate vedtak fra partene bekreftet ikke at de ville avstå fra å true eller bruke atomvåpen mot land som etterlever Ikkespredningsavtalen, NPT. Partene var 28. april til 9. mai 2014 samlet i New York for å forberede Tilsynskonferansen i 2015.

Alliansene må signalisere politisk å avstå fra å benytte atomvåpen mot atomvåpenfrie land og mot atomvåpenstater som har undertegnet Ikke-spredningsavtalen, NPT. Atommaktene i FNs sikkerhetsråd bekrefter dette politisk ved å stemme for FN-forslaget om en konvensjon mot atomvåpen. Alle atommakter skal bekrefte dette juridisk.

Norge, Polen, Ukraina og Russland må støtte OSSE og den britiske diplomaten Mark Etheringtons vanskelige arbeid i Ukraina ved å fremme et forslag om en atomvåpenfri og konvensjonell øvelsesfri sone innen forvaltningsområdet til Arktis råd, samt Norskehavet, Grønlandshavet. Danmarkstredet, Atlanterhavet, Østersjøen, Nordsjøen, Svartehavet, Det kaspiske hav og Middelhavet, St. Petersburg militærdistrikt i Russland, Hvitrussland, Krim, De nordiske land, De baltiske land, Polen, Østerrike, Tyskland, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Sveits, Ungarn, Moldova, Ukraina, Romania, Bulgaria, Hellas, Tyrkia, Albania, Makedonia, Kosovo, Serbia, Bosnia- Hercegovina, Kroatia, Italia, Portugal, Spania, Irland og Skottland. OSSE i samvirke med Europarådet må tilrettelegger for samtaler mellom NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB). I det forrige århundre førte gjenforening av Tyskland til at Sovjetunionen og deretter Russland mellom 1990 og 1994 trakk tilbake over 700 000 soldater og 500 000 sivile familiemedlemmer og andre fra Sentral- og Øst-Europa og fra andre land.  Det var den største militære tilbaketrekkingen i historien i fredstid.

Den 9. februar 1990 var USAs utenriksminister Baker i Moskva. Han spurte Gorbatsjov: «Vil du foretrekke et samlet Tyskland, utenfor NATO, uavhengig og med ingen amerikanske styrker, eller vil du foretrekke et samlet Tyskland knyttet til NATO, men med forsikring om at NATO ikke vil utvide seg en tomme østover fra dets nåværende posisjon»?

Gorbatsjov svarte: «Enhver utvidelse av NATO-området vil være uakseptabelt».

Etter oppløsningen av Warzawapakten var det ikke klokt av NATO-alliansen å ekspandere østover på bekostning av felles og kollektiv sikkerhet i Europa, og avviklet de øst-europeiske statene nyervervede væpnede nøytralitet, alliansefrihet og atomvåpenfrihet og erstatte avspenning og lavspenning med NATO-øvelser i Østersjøen, Sverige, De baltiske land og Polen.  Dette var og er et dårlig svar overfor Russland etter at russernes gardedivisjoner ble nedlagt eller trukket 1500 kilometer østover til grensen mot Ukraina, fra midten av Tyskland ― de sto tidligere vest for København. De russiske forsvarsstyrkene talte i 1992 2,8 millioner mann, i 1999 1,2 millioner og i 2003 850 000 mann (Menon, 2004, s. 254).

Under tiåret Russland lå nede under Boris Jeltsin fikk Europa et helt nett av politiske samarbeidsavtaler og militære «tillitskapende tiltak», som gjensidige inspeksjoner, styrketak og varslinger. USA under Bush jr. svarte med å suspendere atomvåpenavtalen om ABM-våpen og ville at NATO åpnet for at de tidligere sovjetrepublikkene Georgia og Ukraina ble medlemmer i NATO. NATO har i dag flere land (41) som «partnere». Tallet på medlemsland er 28.

I The Washington Post 5. mars 2014 skrev Henry Kissinger:«Hvis Ukraina skal overleve og utvikle seg, må det ikke være noen av sidenes utpost mot den andre — det må fungere som en bro mellom dem».

Den 6. juni i samband med D-dagenjubileet, uttalte general Sverre Diesen til NRK: «For russerne er det viktig å være respektert. Det kommer av deres historiske tankegang». Russland har vært invadert fra vest mange ganger: av svenske Karl 12. på 1700-tallet, av Napoleon på 1800-tallet og av tyskerne to ganger på 1900-tallet».

Norge, Sverige, Finland, De baltiske land, Polen og Ukraina må å finne tilbake til ånden i fredsdagene i 1945, da vi takket Sovjet-Unionen for seieren over fascismen og nazi-Tyskland.

Etter en nådeløs kamp og enorme lidelser; med tap av 25 millioner mennesker og landet rasert, sto Den røde Arme som seierherrer i Berlin i 1945. Dette skal vi aldri glemme.

Svensk radio meldte i november 2014 at 600 000 mennesker var flyktet fra Ukraina til Russland.
*
«Jeg er redd for at noen tenker at vi kan ha konvensjonelle militære konflikter mellom atommakter uten at de eskalerer. ’Tenkermåten rundt og kunnskapen om krigsspill med atomvåpen har blitt borte etter den kalde krigen’», sier Helge Lurås som leder Senter for internasjonal og strategisk analyse til NTB  4. september.

«Feilen ble gjort da man fortsatte forsøkene på å bringe Ukraina inn på vestlig side, at man ikke så at dette med Krim dermed ville komme opp», sier Lurås som ser et: «Russland som ut fra egne interesser og den globale situasjonen handler rasjonelt, men som blir utfordret av vestlig ekspansjon. Russland ønsker ikke dette fiendeforholdet og problemene med Vesten. NATO er en fiende Russland ikke trenger. De har nok av andre problemer å håndtere», sier han. «Vesten har svelget et stort område som under den kalde krigen var under politisk kontroll av Sovjet-Russland. Vi overser også at Ukraina og Georgia fra et russisk ståsted er den røde linjen for NATO-ekspansjon. Vi har sett en konsistent demonisering av Russland og en mangel på forståelse for hvordan dette ser ut fra russisk side. Det har vært en unødvendig skarp tone, og man har tillagt Russland intensjoner de ikke har. Putins ambisjoner er knyttet til Ukraina og stopper der», sier Lurås.

Det vestlige selvbildet mangler ifølge Lurås selvinnsikt og er preget av en naivitet der vi setter oss selv i en unik posisjon som det eneste seirende systemet etter den kalde krimen. Det er med den samme holdningen vi har gått inn i Irak og Libya. «Nå er denne naiviteten ekstremt farlig fordi den kan gå ut over oss selv. Tidligere har den gått ut over andre, blant annet da vi kastet regimene i Irak og Libya ut fra gode hensikter, men med katastrofale resultater», avslutter Helge Lurås ifølge NTB 4. september.

NATOs nye generalsekretær Jens Stoltenberg omtaler NATO-tiltakene i øst på følgende måte: «—Vi trenger en NATO-styrke som raskere kan settes inn.Det er som beroligelse for usikkerheten som følge av Russlands aggressive politikk i Ukraina», i følge VG 9. oktober 2014.

Et møte i NATO—Russlandrådet bør gjennomføres etter Kirkenes seminaret: Frihet og Demokrati, med foredragsholdere fra Tyskland, Russland, Sverige, Finland, Danmark og Norge. HM Kong Harald og statsminister Erna Solberg deltok på den offisielle markeringen den 25. oktober for: Frigjøringen av Finnmark 70 år. Utenriksminister Serge Lavrov og Utenriksminister Børge Brende var til stede og hadde blant annet bilaterale samtaler. Det er nødvendig for å få hevet sanksjonene. 

Tiden er overmoden for at NATO, CSTO i fellesskap fremmer ny avspenning, forbereder nye tillitskapende tiltak innen rammen av Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy. Gjensidig avvikling av doktrinen om atomavskrekking skal åpne for Ikke-angrepsavtaler, felles og kollektiv sikkerhet i det eurasiske området og frigjøre budsjettmidler til bruk for å nå målet om en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 nivå innen 2100 og avskaffe fattigdom innen 2017.

Etter forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksens møte med sin russiske kollega Serrgej Sjoigu i Moskva den 13. februar i 2013, var det enighet om å videreutvikle det militære samarbeidet.

Bilaterale militære aktiviteter med Russland innstilles ut 2015 melder Forsvarsdepartementet etter folkeavstemningene på Krim.
 
Øvelsesområdet til Cold Responce i 2014 i Nordland og Troms, hvor 16 000 soldater fra 16 nasjoner deltok fra 7. til 21. mars 2014. 

Det var i mars 2014 at Regjeringen Solberg besluttet å innstille alle planlagte bilaterale militære aktiviteter med Russland ut mai, for deretter å gjøre en ny vurdering.
 
Dette var også i tråd med den linjen Norges nærmeste allierte har lagt seg på. Innstilling av samarbeidet ut 2014 innebar i praksis at planleggingen av 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014, ikke ble iverksatt. For eksempel:


  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.

 
Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og om mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, opprettholdes. Kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten videreføres også. Dette gjøres for å ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt ivareta stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.
 
Det ville også være positivt om norske Brigade Nord og russiske 200, motoriserte infanteribrigade i Petsjenga drøfter muligheten av samtrening parallelt med samtalene mellom NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i samvirke med landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA.

Den tidligere norsk/russiske enigheten om en gjensidig sikkerhetsavtale som tillater utveksling av gradert informasjon, er ingen plikt til å utveksle informasjon, men kan gjøre nye tillitskapende tiltak mulig. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bør også aktivt følge dette sporet.

n.Avskaff atomvåpnene innen 2020

De Forente Nasjonerog hovedforsamlingens første spesialsesjon for nedrustning avsluttet sitt arbeid i New York den 1. juli 1978 og vedtok ved samstemmighet «Sluttakten» som anbefalte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».

















110 land har i dag etablert verdens fem atomvåpenfrie og masseødeleggelsesvåpenfrie soner. Alle FNs medlemsland har tilsluttet seg NPT – Ikkespredningsavtalen av atomvåpen – med unntak av Israel, Pakistan og India. Nord-Korea har trukket seg fra avtalen. 

Mer enn 20 år etter den kalde krigen opphørte er det fortsatt rundt 19 000 atomstridshoder i verden. START-avtalen begrenser partenes utplasserte atomstridshoder til 1550 ned fra 2200 under den forrige avtalen. USA OG Russland som har over 90 % av verdens atomvåpen vil i START-avtalen kun redusere atomvåpnene til 70 % og ikke til 0 % i 2020 i tråd med visjonen til FNs sikkerhetsråd og kravet til Ordførere for fred

Vår nordlige dimensjon anbefaler FNs Hovedforsamling å opprette faste stående fredsbevarende FN-styrker og vedta en konvensjon om demilitarisering for å konvertere det stats/finansiselle/militærindustrielle kompleks og avskaffe alle operative, taktiske og strategiske atomvåpen og deres leveringsmidler innen 2020:

               Antall stridshoder
Atommakt År:   2015  2016   2017   2018    2020
USA                  5113  1500     750     300          0
Russland            4650  1500     750     300          0
Storbritannia        185   170      100       50          0
Frankrike             300   250      150       75          0
Kina                   180   160      100       50          0
Israel                   80    30         0         0           0
Pakistan          70–90     50       25       15           0
India               60–80     50       25       15           0
Nord-Korea         <10       5         0        0            0

Skissen over støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton hadde USA da 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen. Se også: http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html

Norge arrangerte i 2013 en internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen, med deltakelse fra 127 land. I februar 2014 fulgte Mexico opp, og 146 land deltok. Østerrike arrangerer den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember. Det har kommet signal om at Sør-Afrika kan være villig til å arrangere den fjerde konferansen. Selv om formålet med konferansene ikke eksplisitt dreier seg om forbud mot atomvåpen, peker konferansenes innhold og ikke minst bidragene fra mange av konferansens deltakere i retning av folkeretten. Eksisterende atomvåpen vil ved anvendelse utslette sivilisasjoner og true alt liv på Moder Jord.

Det er et stort internasjonalt engasjement for å få til en internasjonal konvensjon som forbyr atomvåpen, slik det var i prosessene fram til vedtak av konvensjonen om kjemivåpen, klasevåpen og personellminer. Selv uten deltakelse fra alle atommaktene i første omgang, vil en atomvåpenkonvensjon sikre at kjernefysisk avskrekking blir mindre legitimt.

Tillitsskapende tiltak og nedrustning skal positivt bidra til felles og kollektiv sikkerhet; frigjøre personell og økonomiske resurser til å avskaffe nød og fattigdom. Frigjorte resurser settes inn for å øke antall land i klimabalanse og anvendes til en trygg lagring av skrotet atomavfall.

Norge må i 2015 støtte et forbud mot atomvåpen og slutte seg til den atomvåpenfrie sonen i Sentral-Asia eller revitalisert forslaget fra 1980-årene om å traktatfeste Norden som en atomvåpenfri sone. Norge skal trekke seg ut av NATOs militære samarbeid knyttet til NATOs planleggingsgruppe for bruk av atomvåpen. Tiltak iverksatt av Regjeringen Solberg som en del av forberedelsene til Organisasjonen Den nordlige dimensjons Oslo eller Helsingforskonferanse 2015, der landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA innbys som observatører sammen med USA og Canada. Toppmøte i Europarådet, Tilsynskonferansen for Ikke-spredning av atomvåpen, NPT og FNs klimamøte i Paris i 2015 skal legge grunnlaget for et utdypet samarbeid mellom jordens land i The New Climate Economy.

Det russiske nyhetsbyrået RIA meldte tidlig i september at Russland vil gjennomføre en større militærøvelse med over 4 000 soldater og om lag 400 tekniske enheter for styrker som har ansvar for Russlands langtrekkende atomraketter. Øvelsen ble kunngjort dagen før NATO startet sitt toppmøte i Wales 4. til 5. september. I følge det russiske forsvarsdepartementet fant øvelsen finne sted i Altaj, som ligger sør i Russland ved grensen til Mongolia og Kasakhstan.

NATO benytter totalt 5877 milliarder kroner på krig og forsvar. USA står for to tredeler av disse utgiftene. Russland benytter totalt 544 milliarder kroner på forsvaret.

I følge SIPRI – Det internasjonale fredsforskningsinstituttet — i Stockholm er det kun seks land — Estland, Frankrike, Hellas, Portugal, Storbritannia og Tyrkia — av europeiske NATO som investerer 2 prosent eller mer av brutto nasjonalprodukt i forsvaret. Anders Kjølberg som har forsket på norsk og russisk sikkerhetspolitikk i mange år og er tilknyttet Krigsskolen og Universitetet i Oslo, uttaler i Dagsavisen 4. september: «Er det egentlig løsningen å øke forsvarsutgiftene? … En militær opprustning gjennom økte midler til forsvar kan dermed virke mot sin hensikt».

Vår nordlige dimensjon med Ikke-angrepsavtaler, tillitskapende tiltak åpner for felles og kollektiv sikkerhet i klimabalanse mellom landene i NATO og CICA i etablering av The New Climate Economy som innen 2017 åpner for utvikling av en sosial og naturhumanistisk økonomi med velferd og omsorg for alle. En slik utvikling fremmes ved å inngå kollektive avtaler mellom NATO og CICA om global reduksjon av de militært relaterte utgiftene ned til 1 % av verdens BNP innen 2017 ned til 0,5 % av verdens BNP innen 2020, for å frigjøre resurser til klimanøytral utvikling og avskaffe fattigdom.

o. Nedrustning i Europa, rundt Atlanter'n og Polhavet

Statsminister Erna Solberg og Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen reiste 17. november 2014 til Warszawa og derfra videre til Kiev i Ukraina for å føre politiske samtaler. Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland har vært i Kiev en rekke ganger knyttet til de politiske flokene. Fortsatt er mye ugjort for nordmenn som vil hjelpe til.

Bakgrunn: Demonstrasjonene på Maidan i Kiev var en folkelig protest mot maktmonopolet til oligarkene i Ukraina. Folket i Ukraina og særlig ungdommen hadde fått nok av korrupsjon og vanstyre, og dette førte til at oligarkene og Høyre Sektor gjennomførte kuppet 22. februar. Høyre Sektor spiller en avgjørende rolle i overgangen som i realiteten var et statskupp.

Utviklingen av ekstremvold og hvem som har ansvar for hva er det selvsagt stor uenighet om. Men uansett er det brudd på avtalen av 21/2, der også vestlige statsledere var med. Her avtales mer regional autonomi, men også framskyving av valg, som nå ble skjøvet fram til 26. oktober.

I realiteten var det da med elementer i den linjen det ukrainske kommunistpartiet anbefalte, i desember 2013 og januar 2014.

Voldelige høyre-ekstremister fikk etter 22. februar 2014 meget sterk innflytelse på den politiske utviklingen i Kiev og Vest-Ukraina, noe som gjorde det vanskelig å få ørens lyd for nødvendige politiske kompromiss med fredelige metoder. Endelig oppsummering av dette viktige punktet er problematisk, som spørsmål om hva som skjedde i Odessa og ved flystyrten i juli.

Det første de nye makthaverne i Kiev gjorde, var å sette strek over loven som gir den russisktalende befolkningen visse språklige rettigheter. Dette anslaget mot de kulturelle menneskerettighetene førte til en nyorientering blant folket på Krim og i de østlige delene av Ukraina. Folkeavstemningen på Krim fant sted den 16. mars 2014. Folket på Krim avviste Kiev og valgte igjen å bli en del av Den føderative russiske republikk. Senere ble det væpnet opprør i øst og Folkerepublikkene Lugansk/Donetsk ble opprettet.

Ved valget, 2. november i Donetsk vant Alexander Zakharchenko valget med nesten 80 % av stemmene. Igor Plotnitskij vant og sikret seg 63 prosent av stemmene i Lugansk. Valgene styrket områdenes legitimitet i Europa, basert på prinsippet om folkesuverenitet også for språklige minoriteter. 

I slutten av uke 6 besøkte Francois Hollande, Frankrikes president og Angela Merkel, statsminister i Tyskland President Vladimir Putin i Russland. Ukrainas territorielle suverenitet var tema for å løse konflikten, fra de to NATO-landenes side.
 
Etter at Kiev-hæren har bombet og medvirket til å ha drep 50 000 mennesker i konflikten i følge http://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/ukraine-sicherheitskreise-bis-zu-50-000-tote-13416132.htmler det på sin plass å oppfordre den internasjonale straffedomstolen å undersøke og dømme de ansvarlige for krigsforbrytelsene.  En mulig løsning på konflikten kan være å garantere Lugansk/Donetsk suverenitet uten oligarker ― med en egen hær, væpnet nøytralitet og sjølråderett, atomvåpenfrihet og alliansefrihet. Det norske Stortingets suverenitet ble trygget av egen hær i 1814 i dobbeltmonarkiet Norge/Sverige og er et historisk eksempel som viser at konflikter kan løses fredelig. 
 
Trass i våpenhvilen i Minsk pågår det fortsatt harde kamper i flere områder i de østlige delene av Ukraina og innenfor grensene til Lugansk/Donetsk.
 
Ingen NATO-land inkludert USA etter den amerikanske utenriksministerens besøk i Kiev vil forsyne Høyresektor i Kiev med våpen, der krigføringen i øst driver Ukraina mot randen av konkurs.
Torsdag 5. februar kollapset landets valuta hryvnja. På få minutter stupte verdien med rundt 30 prosent mot amerikanske dollar. Landets sentralbank ga opp å fastsette offisielle vekslingskurser og har i praksis gitt opp å holde en stabil valutakurs. Ukrainske banker hadde den 6. februar store problemer å stille kurser på utenlandsk valuta. Det ukrainske folket er havnet i en katastrofal økonomisk situasjonen, der er nedskjæringer overalt, manglende pensjoner, galloperende arbeidsledighet uten arbeidsledighetstrygd, økende priser gjør at mange ukrainere i dag direkte sulter og fryser.
 
«Sentralbanksjef Valerija Gontareva sier landet forhandler med Det internasjonale pengefondet (IMF) om utvidet lån. Analytikere har anslått det øyeblikkelige lånebehovet til 15 milliarder dollar (115 mrd. Kr.). Ukraina har allerede fått utbetalt 4,6 milliarder dollar (35 mrd.kr.) fra IMF i en redningspakke på 17 milliarder dollar», melder Aftenposten 7. februar.

Regjeringen Solberg må sammen med de andre nordiske land kreve at IMF avstår fra å innvilge nye lån inntil Kiev gir signal om at landet trekker Ukrainas militære styrker tilbake fra Lugansk/Donetsk i samsvar med respekt for folkesuverenitetsprinsippet.  væpnete nøytralitet, allianse og atomvåpenfrihet. En annen løsning er at OSSE-landene anerkjenner realitetene på bakken som nye statsdannelser i Europa. Det kan åpne for at sanksjonspolitikken som skader ukrainsk, russisk og vesteuropeiske lands økonomi heves og legger et nytt politisk grunnlag for avspenning i Europa.

*
Sveriges radio meldte den 5. november at en folkedomstol i Lugansk på grunnlag av militære lover avsa dommer mot to ungdommer. Det ble dødsstraff for en ungdom som bl.a. var ansvarlig for voldtekt.

Folkerepublikkene Lugansk vil miste menneskerettslig legitimitet i verdenssamfunnet hvis landets regjering ikke dømmer ut fra sivile lover. Dømmer folkedomstoler ut fra militære lover kan det åpne for et militærstyre eller en militærjunta, ikke bare i oligarkenes Kiev, men også i Lugansk, hvor nyhetene har meldt at kosakker har grepet makten i byen Antrasit og områdene rundt og innført offentlig pisking av ungdommer som ikke følger kosakkenes normer.
*
Forventningene knyttet til Statsminister Erna Solberg og Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen besøk og effektueringen av de nordiske utenriksministrene enighet om å gi Ukraina bistand til humanitær gjenoppbygging og energieffektivisering. Bistanden skal stilles til rådighet for de berørte og sårbare regionene i Øst- og Sør-Ukraina.

«―Det er avgjørende at lokalbefolkningen og de internt fordrevne får bistand, slik at en normaliseringsprosess kan komme i gang i disse delene av Ukraina», uttalte de nordiske utenriksministrene.
Bistanden vil bli gitt gjennom Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (Nefco - Nordic Environment Finance Corporation), som lenge har hatt et veletablert og effektivt nærvær i Ukraina.

I første omgang vil det nordiske initiativet være rettet mot gjenoppbygging av viktig sosial infrastruktur, for eksempel skoler, barnehager og helsesentre, i visse tilfeller også ødelagte boliger. Dette behovet øker nå etter oligarkene i Kiev har varslet at de i strid med fredsavtalen i Minsk ikke lenger vil utbetale lønninger og pensjoner eller finansiere skoler, sykehjem og sykehus.

*

Polen og de baltiske landene vil gjerne ha permanente NATO-baser. «― De har et ønske om permanent tilstedeværelse og mener det hadde vært viktig. Vi har sagt at vi skal være mer tilstede og planlegge mer, men vi må gjøre det på øvelsesbasis», sa Statsminister Erna Solberg til NTB i følge Dagsavisen 18. november 2014.

I en avtale mellom NATO og Russland fra 1997 slås det fast at alliansen ikke skal ha permanente baser i Russlands naboland. Solberg ønsker ikke at NATO skal sette avtalen til side.

Europa trenger ny avspenning for å heve sanksjonene og redusere det økende antall av militærøvelser. Dette er nødvendig av flere grunner også for å forhindre et økonomisk sammenbrudd i Ukraina. Kampene i Donbass i Øst-Ukraina gjør at industriproduksjonen har stoppet opp og at pengene renner ut av statskassen. «Ukraina står foran en økonomisk nedsmeltning», mener den kjente økonomen Anders Åslund, som tidligere har vært rådgiver både for regjeringen i Ukraina og i Russland. Antakelig vil Ukraina stå foran et økonomisk krakk av samme type Russland opplevde i august 1998, med høy inflasjon, et banksystem som ikke fungerer, fallende produksjon og en generell økonomisk utrygghet, melder bladet Norges Forsvar 06/2014.

p. Organisasjonen Den nordlige dimensjon

Det må blåses nytt liv i Organisasjonen Den nordlige dimensjon og vi anbefaler en gjennomgang av følgende 12. punkter:


  1. Gjensidig heving av norske, EUs og russiske sanksjoner i tråd med WTOs etablerte regler for handelssamkvem.
  2. Inngåelse av Ikke-angrepsavtale mellom Norge, Polen og Russland, samt mellom de baltiske land, Tyskland, Benelux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Østerrike, Kroatia, Albania, Romania, Bulgaria, Hellas, Tyrkia, Israel, Egypt, Tunis, Libya, Algerie, Marokko, Vest-Sahara, Saudi Arabia, Pakistan, India og Russland  med felles og kollektiv sikkerhetsgaranti for væpnet suverenitet, atomvåpenfrihet og alliansefrihet for: Finland, Sverige, Ukraina, Folkerepublikkene Donetsk og Lugansk Moldova, Sør-Ossetia, Abkhasia, Nagorno Karabakh, Serbia, Montenegro, Moldova, Kypros, Georgia, Aserbajdsjan, Armenia, Libanon, Syria, Irak, Iran, Afghanistan, Kazakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Mongolia.
  3. Landene slutter seg til målet om en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og avskaffe fattigdom innen 2017 på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2020.
  4. Innkalling til toppmøte i 2015 for landene i Organisasjonen Den nordlige dimensjon.
  5. Landene i NATO, ODKB og CSTO inngår Ikke-angrepsavtaler og avstår fra nye militærpolitiske øvelser i 2015/2020 og trekker tilbake missilenheter og langtrekkende luftvern. Norskehavet, Nordsjøen, Østersjøen, Atlanterhavet, Karibien, Middelhavet og Svartehavet får status som marineøvelsesfrie områder.
  6. Atommaktene i NATO, ODKB og CSTO avvikler atomavskrekking og planer om å fornye sine atomvåpen i 2014 til fordel for felles og kollektiv sikkerhet.
  7. Et hurtigarbeidende embetsmannsutvalg ledet av en statssekretær i utenriksdepartementene, for å få plass før Klimatoppmøtet i Paris et felles norsk/islandsk/russisk/EU-forslag om: * Fjerning av taktiske atomvåpen, NATOs-romskjold og amerikanske atomvåpen i Europa og fremme Ikke-angrepsavtaler og nedrustning for å frigjøre budsjettmidler til klimatiltak i The New Climate Economy.
  8. USA, Russland, India og Kina inngår avtale om å redusere produksjonsantall av sine femtegenerasjons kampfly F-35, PAK FA (T-50) og J-20 i 2014 om ikke å utstyre dem med utstyr som gir dem kapasitet til å føre atomvåpen.
  9. En avtale mellom Russland, USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Belgia, Nederland, Tyrkia, Italia, Kina, Nord-Korea, India, Pakistan og Israel og erklærte ikke-atomvåpenstater innen OSSE – og CICA-området om å ta alle atomvåpen ut av operastiv tjeneste og fjerne alle taktiske atomvåpen i 2014 som en del av forberedelsene til en vellykket tilsynskonferanse for Ikke-spredningsavtalen, NPT i 2015.
  10. Norge, Sverige, Finland og de baltiske land avstår fra å gi NATO og «Partnerskap for fred» fram til 2020 tilgang til å øve på landenes territorium. Norge trekker seg fra det militære samarbeidet i NATO og sier opp avtalene om alliert forhåndslagret militært materiell og inngår avtaler med svenskene om å anskaffe 36 eksemplarer av JAS Gripen som et tillitskapende tiltak for patruljering av norsk, islandsk og baltisk luftterritorium.
  11. Russland følger Norges eksempel for kystfortene og legger følgende enheter i møllpose:


  • 25. motoriserte infanteribrigade (etablert 2009) — forlagt på østsiden av Peipussjøen, ca. 100 km fra Estland ved Pskov.
  • Ostrov luftforsvarsbase i Pskov Oblast, ved den latviske grensen, fullt oppsatt med en helikopterbrigade, utstyrt med rundt femti av de nyeste angreps- og transporthelikoptrene (Ka-52, Mi-28N og Mi-35 angrepshelikoptre).
  • En russisk flybase - Baranovichi luftforsvarsbase - åpnes innen utgangen av året i Hviterussland. Oppsatt med et regiment (24 fly) av Su-27 M3 kampfly. Dette vil doble antall russiske kampfly stasjonært nær Litauen og Polen.
  • Iskader-M-systemer (ballistiske missiler, bakke til bakke missiler) og  S-400 (bakke til luft).


12. Virksomheter i klimabalanse i The New Climate Economy belønnes med tollfri tilgang til et sosialt og naturhumanistisk marked innen Organisasjonen Den nordlige dimensjon i samvirke med Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA.

Europa i The New Climate Economy skal i fellesskap forplikte seg til å prioritere Ikke-angrepsasvtaler, felles- og kollektiv sikkerhet, nedrustning, indre og ytre sikkerhet, for å avskaffe fattigdom og medvirke til å bringe byer, regioner og land over i klimabalanse. 
*

Det er ikke ennå avklart om Statsminister Erna Solberg og Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen i Warszawa drøftet muligheten av å avholde et all-europeisk toppmøte i Oslo eller Helsingfors i 2015 og innby urfolkenes fellesorganisasjoner, De alliansefrie staters bevegelse, landene i OSSE og Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA, ALBA, AU, Den arabiske liga, ASEAN, BRIKS-landenes bank, Verdensbanken, Den europeiske investeringsbanken, WTO og FNs avdeling for økonomisk og sosial utvikling (DESA) som observatører.

Det er så langt avklart at Statsminister Erna Solberg og Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen besøk i Kiev ikke førte til at Ukraina sluttet seg til den atomvåpenfrie sonen i Sentral-Asia eller vil søke medlemskap i EFTA. Parlamentet i Kiev har vedtatt å søke medlemskap i NATO!

q.Tillitskapende dialog og samarbeid
I år planlegger det russiske forsvaret å avholde 4000 øvelser, 1000 fler enn sist år meldte Aftenposten i 2015 uten å angi kilde. «NATO har som mål å øve mer de neste årene for å holde samarbeidet og erfaringene fra en langvarig operasjon i Afghanistan ved like. Alliansen ønsker også å vise muskler i en ny og krevende sikkerhetssituasjon i Europa og planlegger storøvelser hvert tredje år. 

Spania, Portugal og Italia holder en lignende øvelse i år. Der deltar anslagsvis 25 000 soldater, og ifølge forsvarsministeren er det naturlig å se for seg en lignende deltakelse i Norge.
― Vi ønsker geografisk balanse for gjennomføring av slike øvelser, og det er derfor både i Norges og NATOs interesse at øvelsen i 2018 blir gjennomført i den nordlige delen av NATOs område», uttalte Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) ifølge Dagsavisen 5. februar.

De store militærøvelsene til Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og NATO er en uønsket utvikling.
*
Det russiske nyhetsbyrået RIA meldte tidlig i september 2014 at Russland gjennomførte en større militærøvelse med over 4 000 soldater og om lag 400 tekniske enheter for styrker som har ansvar for Russlands langtrekkende atomraketter. Øvelsen ble kunngjort dagen før NATO startet sitt toppmøte i Wales 4. til 5. september. I følge det russiske forsvarsdepartementet fant øvelsen finne sted i Altaj, som ligger sør i Russland ved grensen til Mongolia og Kasakhstan.

Den nye russiske militærpolitiske doktrinen skal i følge Putin møte «en oppbygging av NATOs militære potensial koblet til selvbemyndiget global funksjon gjennomført i strid med folkeretten og utbygging av NATOs militære infrastruktur ved Russlands grense».

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) bryter nå med de norske selvpålagte begrensningene og la i mars måned for første gang på neste 50 år en militærøvelse til Finnmark.


I mai-juni testet Norge, Nederland og Tyskland hvor raskt de kan rykke ut for NATO. Regjeringen Solberg underlegger norske styrker tysk kommando. Dette skjer uten at forbundsrepublikken Tyskland har betalt krigserstatning til Norge etter Den annen verdenskrig blant annet for brenningen av Nord-Troms og Finnmark!

I februar i fjor tilbød Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) NATO at Norge skulle være vertskap for en såkalt høy profiløvelse for 25 000 soldater, skip og fly i Norge i 2018. Den 4. februar kunngjorde Søreide og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg avgjørelsen i Brussel. Vi minner i denne sammenheng om at FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 ble vedtatt den 17. mars 2011 for å beskytte sivile, fremme våpenhvile, fredsmegling og en politisk løsning i Libya. NATO ble tildelt ansvaret for flyforbundssonen. Ine Eriksen Søreide (H) ledet den gang Forsvars- og utenrikskomiteen og hun og daværende Statsminister Jens Stoltenberg tolket resolusjon FN-resolusjon 1973 slik at Norge deltok i krigen mot Libya. Norges F-16 kampfly slapp 567 bomber over landet. Regjeringen Stoltenberg III og regjeringen Solberg har ikke fremmet forslag om å betale krigserstatning til Libya!

NATO har brutt folkeretten i Jugoslavia, Afghanistan m.fl. og dette er nok bakgrunnen for Russlands nye militærdoktrine.

Av en meningsmåling utført av Opinion for organisasjonen «Folk og Forsvar» mener bare 59 prosent at NATO trygger landet.  Dette er den laveste oppslutning NATO har hatt i Norge på 25 år. Det er særlig ungdommen som tar farvel med militæralliansen som ideologisk bygger på førstebruk av atomvåpen, konvensjonell avskrekking og sanksjoner.  Tillitskapene samarbeid, nedrustning og fred tjener ikke det politisk/finansierte/militærindustrielle kompleks. Blant ungdom mellom 18 og 22 år synes nok de fleste at det ikke er stas å slutte opp om NATOs folkerettsstridige kriger. Blant ungdommen er oppslutningen om NATO sunket til 40 prosent.

Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler å fase ut avskrekkende militærøvelser i Russland og NATO-landene til fordel for tillitsbyggende øvelser basert på Ikkeangrepsavtaler, felles- og kollektiv sikkerhet. De avskrekkende militærøvelsene fører til opprustning og denne våpenbruken bør avvikles for å frigjøre midler i The New Climate Economy til å etablere nullutslippssamfunn i klimabalanse og avskaffe fattigdom.

I Russland lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom. I USA lever 46,5 millioner mennesker lever i fattigdom og i de øvrige NATO-landene ytterligere millioner i fattigdom. Resursene brukt på avskrekkende militærøvelser skal gå til å avskaffe fattigdom.
Norge har deltatt i følgende tillitskapende øvelser:


  • Barents Resque i 2005, der marinen i Norge og Russland for første gang samarbeidet om beredskap i forhold til forurensning, oljekatastrofer til havs og om felles risikovurderinger knyttet til vern av oljeinstallasjoner i nordområdene,
  • Barents Rescue i 2009, en grensesprengende sivile og militære øvelse mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene,
  • og Northern Eagle, en tillitskapende marineøvelse mellom Norge, Russland og USA.


I mars 2014 innstilte Regjeringen Solberg alle planlagte tillitsskapende bilaterale militære aktiviteter med Russland ut mai, for deretter å gjøre en ny vurdering.

Nordahl Grieg Fredsfonds vurdering er at utsettelsen av de planlagte 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014, nå bør bli iverksatt. For eksempel:


  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.


Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og om mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, er opprettholdt. Kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten fortsetter. Dette gjøres for å ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt ivareta stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder. Dette er et godt eksempel på hvordan Russland og Norge bygger felles- og kollektiv sikkerhet i Nord.

Istedenfor NATO-øvelsen i Finnmark i mars bør den lenge varslede tillitskapende øvelsen mellom norske Brigade Nord og russiske 200, motoriserte infanteribrigade i Petsjenga finne sted på begge siden av grensen våren 2015, gjerne parallelt med tillitskapende samtaler mellom NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i samvirke med landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA.

Den tidligere norsk/russiske enigheten om en gjensidig sikkerhetsavtale som tillater utveksling av gradert informasjon, er ingen plikt til å utveksle informasjon, men kan gjøre nye tillitskapende tiltak mulig.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) skal ikke gjennom opprustning og militærpolitisk avskrekking i samvirke med EU holde nede Organisasjonen Den nordlige dimensjon og Norges bilaterale dialog om tillitsskapende tiltak i forhold til Russland. 

r. Fred og Solidaritet ― Frihet og Energi ― Klimabalanse og 
Harmoni.

Krigen mot Den islamske staten (IS) i Syria og Irak har sørget for å gjøre den internasjonale krigsindustrien mer verd enn noensinne. Genreral Dynamics Corp har tjent på den militære eskaleringen og dette gjelder også aksjekursen til Lockheed Martin som Norge kjøper jagerflyet F35 fra, sist høyeste punkt noensinne, med 183 dollar. I oktober 2013 var aksjekursen 122 dollar for en aksje i våpengiganten.

Siden USA lanserte krigen mot terror i 2001 har milliarder av dollar blitt overført til landets våpenprodusenter. Ifølge Pentagon kostet de første fem ukene med bombeangrep mot IS 260 millioner dollar.

Produsenter av raketter, droner og andre våpen har opplevd at salget har skutt til himmels etter at USA lanserte krigen mot de militante islamistene, melder Blomberg. IS bruker i utstrakt grad våpen og ammunisjon produsert av amerikanske selskaper. I Norge har Kongsberg-gruppen sett sin kurs på Oslo Børs stige med over 26 prosent i løpet av det siste året.

Ifølge Bloom berg fikk de fire våpengigantene Lockheed Martin, Northrop, Raytheon Co, General DSynamics Corp. Til sammen 105 milliarder dollar i offentlige konflikter i 2013.

Fredsprisvinneren Barack Obama har i sin periode i Det hvite hus sørget for at stadig nye gavepakker til selskaper som Lockheed Martin. Ikke minst gjennom utvidelsen av «krigen mot terror»

Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler å avstå fra bruk av vold og er tuftet på:


  1. Nasjonal suverenitet og sjølberging, rettferdig bytte handel, alliansefrihet, vilje og evne til å bistå andre stater, folkesuverenitet, fredelig sameksistens, dialog og konfliktløsning, samvirke og samarbeid mellom nasjoner og folk, mellomfolkelig og mellommenneskelig samkvem.
  2. Evnen til å dele med 1,02 milliarder mennesker som sulter slik at de får spist seg mette fra i dag. Godhet er sunn mat til de 800 millioner mennesker som er kronisk underernærte. 40 000 av oss og 18 000 barn skal ikke lenger dø hver dag av sult relaterte årsaker.
  3. Gode livsbetingelser innebærer at 70 % av jordens fattige kvinner og 1,4 milliarder mennesker ikke lenger leve i ekstrem fattigdom.
  4. Medmenneskelighet er å støtte slaver og forby slaveri fra i dag.
  5. Tilgang til sunn mat, helse, bolig, forurensningsfritt arbeid, velferd, omsorg, sivile, politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter er fred.
  6. Juridisk bindende avtaler for fred med felles og kollektiv sikkerhet skal forhindre bevilgninger til våpeneksport og merkantile kriger om resursene på jorda. Forebygge konflikter og fase ut det politisk/merkantile/stat/finansierte/forurensende militære og industrielle kompleks.
  7. Glede over at det er etablert mer enn 1 milliard forurensningsfrie virksomheter i de 193 FN-landene.
  8. Glede ved at det er mulig å etablere 10 millioner nye forurensningsfrie virksomheter i Norden og 500 millioner nye forurensningsfrie virksomheter innen privat og offentlig sekter i De alliansefrie frie staters bevegelse med midler fra Et nordisk grønt klimafond tilgjengeliggjort av de nordiske land som en del av deres forberedelser til FNs klimatoppmøte i Paris.
  9. Glede i landene innen OECD, CSTO og BRIKS over å støtte FNs barnefond (Unicef), FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco), Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs avdeling for økonomisk og sosialutvikling (Desa), IPCC og ILO med nødvendige bevilgninger og mål om 1. milliard sanitetsansvarlige i alle jordens virksomheter i et globalt løft for folkehelsen fram mot FNs klimatoppmøte i 2015.
  10. Glede over at ansatte og eiere i realøkonomien faser ut farlige og helseskadelige produkter, fastsette pris på varer og arbeidslønn i Fair Trade varebytte uten uttak av merverdi fra virksomhetseierne eller staten.
  11. UN Green Climate Fund  finansieres av landene i OECD, CSTO og BRIKS som en del av forberedelsene til FNs klimakonferanse i Paris og FNs klimatoppmøte i 2015.
  12. UN Green Climate Fund  deler ut de økonomiske midlene i plan A vedtatt av landene i FNs Hovedforsamling for å finansiere tiltak som sikrer at:


  • FNs mål er en temperaturnedgang på jorda til 0 ºC i forhold til 1850 innen 2100, for å avskaffelse  fattigdom innen 2017.
  • OECD, CSTO og BRIKS-landenes sot og CO2-utslipp i forhold til 1990 nivå reduseres i sterkt forurensede pilot kommuner med 60 % innen 2015. 80 % innen 2016 og 100 % innen 2017.

 
Sot og CO2-utslipp registreres i landenes klimaregister innen FNs klimakonferanse i Paris. Nullutslippskommuner og stater sender inn status til et FN-register for å dokumentere at det overveldende flertallet av jordens allmenninger og kommuner er i klimabalanse.
 
I FNs klimapanel er 195 nasjoner med.  100 land er i klimabalanse og har allerede oppfylt FNs klimamål i forhold til utslipp av klimagasser.
 
Virksomheter som ikke legger planer og avsetter budsjett for å oppnå klimabalanse i 2014/2015 suspenderes fra The New Climate Economy til fordel for utviklingen av en bærekraftig sosial og naturhumanistiskøkonomi fram mot FNs klimatoppmøte i 2015.

Land som slutter opp om The New Climate Economy skal ikke akseptere sot og CO2-utslipp i WTO-land eller miljøforurensning, salg av naturresurser til forurensende selskaper og virksomheter som omsetter gift-, tungmetall-, antibiotika infisert og strålebehandlet mat og helsefarlige produkter eller som utsetter andre land for sanksjoner som skader og hemmer omstillingen til en sosial og naturhumanistisk økonomi fra 2015. 
 
To rapporter avdekker ifølge Aftenposten 29. november økt miljøforurensning. I måkeegg i Oslo har forskere funnet flere ulike gifter, blant dem bifenol og oktylfenol. Disse stoffene påvirker hormonene og står på myndighetenes verstingliste over miljøgifter som skal reduseres innen 2020. Oktylfenol brukes blant annet i rengjøringsmidler, maling, lakk, lim og plastprodukter. I meitemarken i Oslo finner man oppsiktsvekkende mye metaller, blant dem krom, nikkel, bly, kvikksølv og kadmium.

Totalansvar er å sikre naturens reproduksjonsevne med nulltoleranse i forhold til miljøgifter i en sosial og naturhumanistisk økonomi for å dekke alle menneskers basisbehov.  1 milliard nye forurensningsfrie arbeidsplasser i hundretusentalls av private virksomheter, samvirkende kooperasjoner og offentlige bedrifter er et løft inn mot FNs Klimatoppmøte i 2015 ― En dedikert oppgave for fagbevegelse, sosiale bevegelser og klimabevegelsen.
 
Nordisk Råd søker observatørstatus i OSSE, OECD, EU, NATO, CSTO, ODKB, CICA, ASEAN, Den arabiske liga, AU, ALBA, ECOSOC og De alliansefrie staters bevegelse i 2015.
 
Landene i WTO slutter seg til målet om: sunn mat, helse, bolig, forurensningsfritt arbeid, velferd, omsorg, omtanke, fred, åpenhet, samhold og de sivile, politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene innen FNs Klimakonferanse i Paris. Felles og kollektiv sikkerhet forebygger konflikter, fred og nedrustning forhindrer krig om resurser på andre staters territorium.
 
Naturhumanisme er vennskap og stat til stat bistand, samarbeid og gaver til UN Green Climate Fund fra private, samvirkende, kooperasjoner og offentlige virksomheter. Solidaritet er forurensningsfrie virksomheter der du bor og sunn mat til familier, barn på skole, omsorg og gode liv i lokalsamfunn og hjemland.
 
Norge har gått sammen med Sveits for å finne nye måter under klimaendringene til å hjelpe mennesker som er drevet på flukt av naturkatastrofer. Tallet på klimaflyktninger har variert fra 14 millioner til over 40 millioner mennesker hvert år.

De nordiske land inngår nasjonale klimaforlik. Slutter seg til målene i punkt 12. Det praktiske samarbeidet skjer i samvirke med forskningsrådene, universitetene, næringsliv, fag-, miljøbevegelse og allmennhet i Norden.

s. De første reduksjonene etter Den kalde krigen
Mellom 1987 og 1994 beløp den samlede reduksjonen i forsvarsutgiftene seg til omkring 935 milliarder USD – som tilsvarer grovt regnet ett års militærutgifter i verden. Av de rundt 32 millioner soldater i 1990, ble omkring 2,2 millioner demobilisert i 1990–1992, omtrent det samme tall ble demobilisert fram til 1994. Tallene er hentet fra rapporten «Jordas tilstand for 1994» fra Worldwatch Institute.

Nedleggelse av baser og anlegg på 80- og 90-tallet omfattet tre – fire millioner av de daværende 15 millioner arbeidsplassene i verdens våpenrelaterte industri.

Mellom 1990 og 1994 trakk Sovjetunionen, og deretter Russland, tilbake over 700 000 soldater og 500 000 sivile familiemedlemmer og andre fra Sentral- og Øst-Europa, og fra andre land – den største militære tilbaketrekkingen i historien i fredstid. I 1994 brukte verdens regjeringer grovt regnet 16 milliarder USD til demilitarisering og fredsskapende virksomhet, eller omkring to prosent av de globale militærutgiftene.

USA gjennomførte militærreduksjoner mot slutten av 80-årene med basestengninger og la ned noen av de 895 militærinstallasjonene i utlandet, da landet den gang førte omlag 174 000 soldater hjem. USA har tilgang til 5 500 militære baser hjemme og ute, meldte VG 08.12.2009.


  • Tall fra SIPRI viser at USA i 2008 sto for 40 % av verdens rustningsutgifter. USAs president Barack Obama største militærbudsjett var på 720 milliarder dollar (4320 milliarder kroner). Hele 56 % av USAs føderale budsjett. Det amerikanske militærbudsjettet utgjør om lag 5 % av brutto nasjonalprodukt, BNP mot 7–10 % under den kalde krigen.
  • 15 % av befolkningen og 46,5 millioner av amerikanere levde i fattigdom i 2013. Fattigdomsgrensen for en familie på fire var 22 314 dollar eller 126 300 i året. Kilde: NTB 18.09.2013.
  • Kinas forsvarsbudsjett for 2009 var ifølge offisielle kinesiske opplysninger 480,7 milliarder yuan, tilsvarende vel 500 milliarder kroner, som utgjør 6,3 prosent av det kinesiske forsvarsbudsjettet. I penger er forsvarsbudsjettet på 2000-tallet økt fra ca. 120 milliarder yuan til årets 480 milliarder. Det tilsvarer en firedobling, mens antallet soldater og offiserer er redusert fra 3 millioner til 2,3 millioner. Kina er tilsluttet Collective Securitu Treaty Organisation (CSTO) og Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA.
  • 156 millioner kinesere lever i fattigdom.
  • De russiske forsvarsstyrkene i 1992 telte 2,8 millioner mann, i 1999 1,2 millioner og i 2003 850 000 mann (Menon, 2004, s. 254). De årlige russiske forsvarsutgiftene utgjørde 3,9 % av brutto nasjonalprodukt, BNP. (Russia. The World Factbook, CIA, 2009). President Vladimir Putin foreslår at han innen 2020 vil bruke rundt 3600 kroner på å ruste opp forsvaret. Russland er tilsluttet Collective Securitu Treaty Organisation (CSTO), Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA. 
  • 14,9 % av befolkningen i Russland, i alt 21,1 million lever i fattigdom.  Fattigdomsgrensen i 2011 var satt til en inntekt på 6 505 rubler i måneden eller rundt 1 180 kroner. Kilde: NTB 29.09.2011.


I 2011 brukte atomvåpenmaktene omlag 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen. USA sto for 61,3 milliarder dollar av dette og de neste ti årene er det beregnet at atomvåpenmaktene vil brukes 5 500 milliarder dollar på atomvåpen om det ikke skjer en endring. Det tilsvarer ordinære FN budsjett i 200 år, eller nok til å nå FNs Tusenårsmål 25 ganger.

t. Avskaff fattigdom i Norge og i europeiske land

Rapporten «Barn i Norge 2013 — barnefattigdom og utenforskap» samler en del av kunnskapen og mange barn i Norge blir tidlig i livet klar over at det er forskjell på folk. Fattige foreldre blir i større grad snakket til i stedet for snakket med av personalet, sammenlignet med barn av foreldre som har likere status som de pedagogiske lederne.

Barn av foreldre med høy økonomisk status har opptil fire ganger så stort ordforråd som barn av sosialklienter. Rapporten forteller at barnas ofte ikke deler sine bekymringer og savn med foreldrene, fordi de ikke orker å utsette dem for belastningen det er å si nei.

Dårlige levekår påvirker barns evne til læring fordi det forstyrrer konsentrasjonen, og mange barn utvikler psykiske helseplager. Barna opplever lite motgang, det samme gjør foreldrene. Denne negative spiralen kan bidra til såkalt sosial arv.

Rapporten viser at utenforskapet koster mellom 350 000 og 1 650 000 kroner per person per år så lenge det er politisk enighet om at velstandssamfunnet skal fortsette i Norden, i tillegg til den personlige nedvurderingen for de fattige. Forskerne konkluderer med at hvis man kan hindre at ett eneste individ marginaliseres og havner i utenforskap er denne innsatsen så godt som alltid å betrakte som samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Når statsbudsjettet og folkehelseinstituttet viser at den merkantile politikk fører til at psykiske helseplager koster samfunnet 70 milliarder kroner i året i Norge og står for 40 prosent av utgiftene til langtidssykefravær og uførestrygd, er det åpenbart at vi må prioritere å avskaffe fattigdom.

Den rødgrønne regjeringen sa at den ville avskaffe fattigdommen, men gjorde det ikke. De blå regjeringene har begrenset seg til å bekjempe fattigdommen! Sammenhengen mellom verdier, fattigdom, helse, levekår og utenforskap står sentralt i den politiske debatten.

De politiske partienes ledere må opptre som medmennesker og fatte beslutninger som tjener samfunnet og fellesskapet.  Fortidens holdninger og ideologier må vike for medmenneskelighet og kunnskap som gjør det mulig å avskaffe fattigdom gjennom omfordeling. Mange som ikke har dårlig økonomi strever psykisk, og mange fattige har et godt fellesskap og klarer seg bra, men det er en klar sammenheng mellom sosial ulikhet, dårlig helse, uførhet og tidlig død. Avskaffelse av barnefattigdom er noe av det viktigste vi kan gjøre for å styrke folkehelse og fremme lykke for enkeltpersoner. 

Politikken skal legge forholdene til rette for at hver enkelt ut i fra sine forutsetninger aktivt kan bidra i samfunnet.

I et Europa med felles og kollektiv sikkerhet og enighet om å etablere klimabalanse ligger forholdene til rette for at Organisasjonen Den nordlige dimensjon styrker menneskeverdet ved å avskaffe fattigdom innen 2017. Utfordringene i Europa er:

Land                Andel fattige barn
Bulgaria          52,3 prosent
Romania         52,2 prosent
Ungarn            40,9 prosent
Latvia              40,0 prosent
Hellas             35,4 prosent
Irland              34,1 prosent
Italia               33,8 prosent
Kroatia            33,8 prosent
Spania             33,8 prosent
Litauen            31,9 prosent
Storbritannia   31,2 prosent
Malta              29,7 prosent
Polen               29,3 prosent
Portugal          27,8 prosent
Kypros             27,5 prosent
Slovakia          26,6 prosent
Luxembourg    24,6 prosent
Belgia             23,4 prosent
Frankrike         23,2 prosent
Estland            22,4 prosent
Østerrike         20,9 prosent
Sverige            19,4 prosent
Sveits              18,8 prosent
Tsjekkia          18,8 prosent
Tyskland         18,4 prosent
Nederland       16,9 prosent
Slovenia          16,4 prosent
Island              16,0 prosent
Danmark         15,3 prosent
Finland            14,9 prosent
Norge              11,9 prosent
Kilde.: NRK Verden 14.04.2014.
 
u. Utsyn og perspektiv
 
I september 2013 forpliktet Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og USA seg til å avvikle offentlig finansiering av nye kullkraftanlegg i andre land. Verdensbanken og Den europeiske investeringsbanken bestemte seg for det samme.
 
De nordiske landene og USA forpliktet seg i strategien til å redusere den nasjonale subsidieringen av fossile energikilder på global basis.
 
Norge er Europas største oljeprodusent og verdens nest største eksportør av gass etter Russland. Norge og de nordiske land må i Budsjett 2014-2017 sikre at utviklingen av nullutslippsmotorer settes i produksjon og fases inn i Norden.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler de nordiske land til å trekke sine fondsplasseringer fra selskaper og statsobligasjoner i OECD, CSTO og BRIKS-landene som innen FNs klimamøte i Paris i 2015 ikke:


  • slutter seg til en konvensjon som forbyr atomvåpen
  • innstiller avskrekkende militærøvelser, forbereder og deltar i krig
  • respekterer autonomi
  • avvikler stat/finansierte/forurensing og militærindustrielle kompleks og subsidiering av finansnæringen
  • avskaffer arbeidsløshet og tilbyr forurensningsfritt arbeid
  • produserer sunn mat
  • følger FN-målet fra 1972 om 0,7 % av BNI til u-hjelp.


Volvo og Saab skal klargjøre produksjonslinjer for produksjon av nullutslipps motorer i biler til salg på verdensmarkedet. Nullutslippsmotorer i tidligere bensin- og dieselbiler fases inn fra 2015. Omsetning av bensin- og dieselbiler fases ut.
 
Statoil i Norge, der staten eier 67 % av selskapet tas av børs. Selskapets virksomhet knyttet til fossil energibrenning fases ut, olje- og gassnæringen omstilles og en ny prosessindustri baseres på de fossile reservene.
 
40-årig nasjonal og global klimaplanlegging implementeres i Budsjett 2014-2054. Kommunal grunnrente for utnyttelse av mineraler, vann, vind, sol, fjorder, hav og luft i Norden innføres i Grunnlovene, Kommunelovene og Urfolkslovene.
 
I Budsjett 2014-2017 skalhjemfallsinstituttet styrkes. Én personens eiendomsrett følger personens livsløp. Formue og eiendomsverdier under 20 millioner kroner tilfaller arvingene. Av det overskytende tilfaller staten (35 %) og kommunen(e) (65 %) av boets verdier etter virksomhetens skattekommune eller kommune for beliggenhet av eiendom og anlegg.
 
Jordens nullutslippskommuner og stater tar ansvar og er i dag ledende eksempler i verdikjeden for The New Climate Economy og en sosial og naturhumanistisk økonomi som en del av forberedelsene til FNs Klimatoppmøte i 2015.

v. Vintersolverv

På Vintersolverv den 21. desember 2013 reiste blomsten Tusenfryd seg i all sin hardføre prakt og skjønnet og blomstret i vinternatten for Moder Jord på det gamle tingstedet Tjodalyng i Vestfold. Den hardføre og vakre blomst ble avbildet i Sandefjord Blad 3. januar 2014.
 
Alle FN-land og folk bør leve i fred og solidaritet, ha omtanke for hverandre, naturen og alt liv.
 
Vår nordlige dimensjon er sendt de politiske partiene i Norge som stilte liste ved Sametings- og Stortingsvalget. Det er sendt til freds- og forsvarsorganisasjoner, ungdomsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, hovedorganisasjoner i næringslivet, landbruket, fiskeriene og de faglige organisasjonene, til naturvern- og miljøorganisasjoner, Norges Idrettsforbund, Den norske kirkes fellesråd med flere.
 
Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy er et bidrag til en sosial og naturhumanistisk økonomi bygd på tillit til produsenter som ikke benytter MRSA- infisert, antibiotika og strålebehandlet mat til mennesker og dyr og benyttet helseskadelige produkter innen jordbruk, oppdrettsnæring, matvareproduksjon eller andre næringer og virksomheter i Norge, Norden, landene og observatørene i Arktis råd. 
 
FNs avdeling for økonomisk og sosialutvikling (Desa) må legge til grunn tiltakene i dokumentet: Den nordlige dimensjon, da Handelsorganisasjonen WTO trenger et nytt verdigrunnlag og definerte insitamenter i et statlig regulert varebytte og Etisk Handel, EH.  Virksomheter som ikke følger standardene for Etisk Handel i The New Climate Economy pålegges 50 % moms. 25 % av momsen tilbakeføres til de ansatte i produksjonslandet.

Realitet, resultat og framskriving av nødvendige omstillingsoppgaver innarbeides i alle virksomheter underlagt FN-landenes departementer i 2014.

Under Budsjettrevisjonen klargjør partiene som stiller til valg målene og gjennomføringshorisonten for tiltakene i Budsjett 2015 ― 2017, Budsjett 2017―2023 og Budsjett 2023 — 2030.
 
Stortinget og parlamentene i de nordiske land trekker tilbake:
*Alle bevilgninger til virksomheter som ikke slutter seg til målet en temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og planlegger for at:

  • Sot og CO-utslipp i forhold til 1990 nivå i virksomheter senkes med 60 % innen 2015. 80 % innen 2016 og 100 % innen 2017, og for å ratifisere de politiske og sivile, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og avskaffer fattigdom innen 2017.

* Sot og CO-utslipp registreres i landenes klimaregister innen FNs klimatoppmøte i Paris i 2015.
 
Nullutslippskommuner og stater sender inn status til et FN-register for å dokumentere at det overveldende flertallet av jordens kommuner er i klimabalanse og har ivaretatt sin suverenitet i The New Climate Economy på vei inn i en sosial og naturhumanistisk verdensøkonomi.
 
* Temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.
*Alle innvilgede tillatelser til eiere og ansatte i giftproduserende og andre helseskadelige virksomheter inndras.
*Gift sertifikater inndras fra bønder og andre som benytter gift og fremmer gift opptak i helseskadde planter, beite dyr og mennesker, sprer gift i naturen, i elver, vann og hav som utrydder fisk med lus, bier og insekter m.m. 
*Ordførerne og ansatte i kommunene tar ansvar for å omstille eiere og ansatte i helseskadelige virksomheter.
*Alle antibiotika sertifikater til bønder, eiere og ansatte i oppdrettsnæring og andre som påfører husdyr, oppdrettsfisk eller mennesker helseskader er ikke i samsvar med de nordiske lands sosiale og naturhumanistiske tradisjoner. Mennesker, husdyr, oppdrettsfisk, dyr og planter i naturen skal leve fritt og harmonisk i Norden.

*Alle innvilgede budsjettmidler til bønder, eiere og ansatte i oppdrettsnæringen og andre som anvender gift og antibiotika i produksjon av mat inndras.

Sametingene, Stortinget og parlamentene i Norden pålegger alle offentlige virksomheter å avslutte pengeoverføringer til seksjoner i tilsyn, direktorater, i offentlige, samvirkende og private virksomheter, kommuner, fylker og stater som:
*Praktiserer sosial dumping i en virksomhet med store lønnsforskjeller.
*Ikke følger forvaltningslovens bestemmelser og henlegger saker.
*I Budsjett 2014-2020 ikke avskaffer atomvåpnene innen 2020.
*Tillater omsetning av giftig fiskemel/laksepelletsfôr med det sterkt kreftframkallende stoffet Hexachlorobenzene (HCB), antibiotika og bestråler mat.
 
Prioriteringene må for å fremme lykke garantere avskaffelse av sult, nød og fattigdom innen Organisasjonen den nordlige dimensjon, Europarådets møte, Ikkespredningskonferansen av atomvåpen, NPT og FNs klimamøte i Paris i 2015.

w. Gjennomføres innen FNs Klimakonferanse i Paris
I Norge er et land for de som eier sin egen bolig 1,7 millioner husstander er selveiere, 500 leietakere. I tillegg kommer cirka 440 000 fritidsboliger.
 
40-års planer i offentlig, samvirkende og privat sektor knyttet til provenynøytralitet med omstillingsfond for stat, fylker, län-, amt, kommuner og virksomheter i sekundærfordeling og et skatteforlik i 2015 knyttet opp mot WTO og FN-land med følgende punkter:

Arbeidsdag, lønn, Au pairlønn, sykelønn, veteranpensjon, pensjon og stønad

* 35 timer arbeidsdag i 2017, 6 timers arbeidsdag i 2021 og 5 timers arbeidsdag i 2025. Full lønnskompensasjon for lønnsinntekt opp til medianinntekt på kr.470 000,- og gradert lønnskompensasjon for inntekter opp til kr. 587 500,-, slik at disse lønningene ikke overstiger medianinntekten. Null lønnskompensasjon for 6 timers arbeidsdag for lønnsinntekter over medianinntekt på kr. 470 000,- og progressiv beskatning opp til 85 %.  I Norge tilfaller alle personinntekter over 2.000 000,- til stat (15 %), fylke (35 %) og kommune (50 %). Harmonisert i de nordiske land.
* Basislønn en statlig garantert basisinntekt på kr. 142,42 i timen i en sekstimers dag dvs. kr. 187 994,40 i året som er 39.98 % av medianinntekten på kr. 470 000,-. Et nytt sosialt levekårsprogram finansiert av et statlig virksomhetsfond skal være en resursbrønn for selvhjelpsvirksomheter, frivillighetssentralene, vernede tiltak og bedrifter med mer, hvor de virksomme gjennom sin samfunnsinnsats og bidrag gjennom hele året belønnes med et tilskudd opp til 70 % av medianinntekt, dvs. kr. 329 000,-.
* Pensjonspoeng skal opparbeides for alt lønnet arbeid i de nordiske land uavhengig av eventuelle stillingsbrøker.
* Au pairenes regelverk for maksimal arbeidstid er 30 timer i uken for en vertsfamilie. Utlendingsdirektoratet informerer au pairen om rettigheter ved adkomst.  Au pair-senteret og fagbevegelsen informeres. Så lenge en Au pair har arbeids og kulturavtale med en familie betraktes Au pairen som familie medlem. Fagbevegelsen tilbyr medlemskap for å motvirke sosial dumping.
* Fagbevegelsen tilbyr medlemskap til alle som faller utenfor arbeidslivet.
* Sykelønn fastsatt etter medianinntekt på 470 000 kroner i året slik at alle med høyere lønnsinntekt får maksimum kr. 39.166,- i måneden. Sykelønnsordningen styrkes for de som tjener lite ved at inntektsgrensen/omsetningsgrensen senkes til 0,2 G, dvs. kr.17 674 i året.
* Helt uføretrygdede får 70 % dvs. 329 000 kroner i Norge av medianinntekten på 470 000 kroner.
* Delvis uføretrygdede som er 60 % uføretrygdede får 60 % uføretrygd dvs. 282 000 kroner i Norge med anledning til å ta lønnet arbeid opp til medianinntekt nivå på 470 000 kroner.
* Barnetrygden grunnbeløp er kr. 970,- pr. barn for inntekter over medianinntekten på kr. 470 000,- og stigende til kr. 3 500,- pr. barn for lavinntektsfamilier. Staten bruker i dag 15 milliarder kroner på barnetrygd. Denne økes til 25 milliarder i 2016 og skal sees i sammenheng med å gjøre barnehage og skolefritidsordning (SFO) gratis.
* Finansiert skolegang og lærlingplasser etter endt videregående skole for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner.
*Finansiert skolegang og lærlingplasser etter endt videregående skole for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner i Norge.
*For vernepliktige med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges 12 måneders nærings- eller samfunnstjeneste.
*Finansiert 12 måneders allmenn verneplikt og samfunnstjeneste for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner i Norge. For vernepliktige med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges 12 måneders nærings- eller samfunnstjeneste.
*Full studiefinansiering for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner i Norge. For studenter med barn og studenter med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges forholdene.
*Finansiert 5―10 års vervet verneplikt med opplæring og et tilsvarende antall måneders allmenn verneplikt og samfunnstjeneste for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner i Norge de tre første årene etter endt videregående skole for begge kjønn i Norge. Ved utenlandsoppdrag full medianinntekt på 470 000 kroner i året.
Tiltakene harmoniseres i de andre nordiske land.
*Engangsstønad ved fødsel på 125 000 kroner. Kontantstøtte på 4500 kroner i måneden for alderen 13-23 måneder og 2200 kroner i måneden til barnet fram til 18 års alder i Norge. Harmonisert i de nordiske land.
*Overgangstønad for aleneforsørgere på kr. 75 000 i året.
*Fase ut forskjellsbehandling i arbeidslivet ved at bransjer som renhold, helse og omsorg og belastningslidelser og yrkesskader for kvinner kommer inn i de nordiske lands yrkesskadelover.
 
Bunnfradrag

Nordiske statsborgere skal behandles likt og ha:
* Bunnfradrag på kr. 188 000,- kroner for å utjamne pensjons- og lønnsforskjeller i Norge. Harmonisert med de andre nordiske land.
*Bunnfradrag for formue på 1 500 000,- kroner for enslige og 3 000 000 kroner for samboere og ektepar. Nåværende lovverk tilsier at når eiendomskatt innføres, må man starte med en skatt på to promille. Deretter kan den i løpet av de påfølgende årene heves til maksimalt sjupromille. Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler at skatt på formue over 3,0 million settes til 1,5 % og med 2,0 % fra 3,5 million kroner; 2,5 % fra 4 millioner, 3,0 % fra 5 millioner, 5 % fra 10 millioner, 7 % fra 15 millioner, 10 % fra 20 millioner og 15 % fra 25 millioner.
*Bunnfradrag på 25 millioner kroner på kapital i klimanøytrale virksomheter til selvkost i +bygg med 500 års standard fram til 2030.
*Bunnfradrag ved arv fra far og mor eller stemor og stefar settes til 3. mill. kroner. Arv ut over disse summene avgiftsbelegges med 5 % fra 3 million kroner; 10 % fra 4 millioner, 15 % fra 5 millioner, 20 % fra 10 millioner, 25 % fra 15 millioner, 50 % fra 20 millioner og 100 % fra 25 millioner.

Bolig, barnehage, skole, høyskole, universitet og sykehus

*100 % statlige tilskudd til studentboligbygging for 212 000 studenter i Norge med bygging av 16 000 nye studentboliger hvert år. Parlamentene i Norden prioriterer i Budsjett 2014-2017 at 60 % av studentene bor i studentboliger med en tilsvarende behovsdekning i de øvrige nordiske land innen 2017. Inntil tilstrekkelig med varige studentboliger er reist etableres det brakker som en straksløsning.
* 100 % statlig tilskudd til boligbygg og utleie fra en ideell stiftelse til selvkost med vaktmestere som en del av rusmiddelomsorgen. Inntil tilstrekkelig med varige boligbygg er reist etableres det brakker som en straksløsning.
*Statlig finansiert 15 % av innskuddet i et boligmarked for en leilighet på 50 m2 for alle ungdommer og familier etter endt utdannelse. Bygge 50 000 nye boliger i året Norge, harmonisert med behovet i de øvrige nordiske land.
* 75 % skatt av gevinst ved alt salg av eiendom.
* 100 % statelig tilskudd til hybelhus for arbeidsinnvandrere til selvkost med vaktmester, forvaltet av en stiftelse som en del av Arbeidsmiljøloven.
*Familieleiligheter som benyttes til kortidsutleie for arbeidsinnvandrere eller andre skal borettslag eller boligsameie ha rett til å kjøpe til ligningstakst. Borettslag eller boligsameie tar inn i vedtektene at boligen skal bebos av kjøperen. Prinsippet innarbeides i boliglovgivningen og i eierseksjonsloven som er sendt ut på høring. Boliglovene skal sikre at enkeltpersoner og selskaper driver utleie etter selvkostprinsippet.
*Eiendomsmegleromsetning av boliger til selvkost og med 1 ‰ statlig stempelavgift.
*Statlig fullfinansierte barnehager, skoler, høyskoler, universitet og sykehusdrift til selvkost.
*Statlig Husbank finansiering av alle boliger og boliger for eldre i bofellesskap til selvkost. Alle aldershjem i Norden skal ha enkeltrom innen 2015.

Formue, eiendom, ligningsverdi, skatt, avgifter, konfiskering,  rentefradrag og mikrokreditt

* 2 ‰ eiendomsskatt i klimanøytrale virksomheter til selvkost med bunnfradrag på 25 millioner kroner fram til 2020 i +bygg med 500 års standard.
* 2 ‰ eiendomsskatt i klimanøytrale boliger og gårdsbruk med bunnfradrag på 3,0 millioner kroner til selvkost fram til 2020 i +bygg med 500 års standard.
* 1,5 % eiendomsskatt i forurensende virksomheter med klimalekkasje og 30 års standard.
*Ligningsverdi på næringseiendom, utleieboliger og utleiehytter settes til 85 % av markedsverdien.
*Formuesskatt. Alle objekter, inkludert gjeld verdsettes til om lag 70 prosent av faktisk verdi. Bunnfradrag for eiendom fra 3,0 millioner kroner og deretter progressiv eiendomsskatt fra 1 %. Skattefritt salg av +bygg og eiendommer i klimabalanse fram til 2030.
*Fjerne rentefradrag fra næringseiendom, boliger og hytter for beløp over 3 millioner kroner og som ikke er + bygg eller planlegger for klimabalanse innen 2017.
* Null renter og avgifter på alle transaksjoner innen mikrokreditt, sparebanker og banker for ordinære banktjenester i de nordiske land under 1 000 000 kroner, derover 0,1 % moms på alle transaksjoner i året.
* Opprettholde pendler og foreldrefradrag.
* Innføre 0 moms for sunn mat.
* Innføre skatt på inntekter fra utleie av deler av egen bolig.
* Konfiskere 30 % av all formue over 1 milliard kroner.
* Rehabiliteringer og investeringer i +bygg med 500 års standard belønnes med 23 prosent selskapsskatt fram til 2020.
*40-årig skatteplanlegging fra 2014 fram til 2064 i nordiske land.

Eiendomsrett og formuesskatt
 
Prinsippet om at eiendomsrett gjelder fem meter under bakkenivå og følger én persons livsløp. Formue og eiendomsverdier under 25 millioner kroner tilfaller arvingene. Beløp opp til 1. milliard kan avsettes i en stiftelse til allmennyttige formål, beløp derover tilfaller staten (15 %), fylker, län, amt med mer. (35 %) og kommunene (50 %) av eiendommens verdi i kommunen den ligger i.
 
I Norge var formueskatten i 2013 på 1.1 % for personer med skattbar netto formue som overstiger 1 000 000,- kroner. Skattbar netto formue er ligningsverdien av aksjer, bankinnskudd, egen bil, egne boliger, samt næringsbygg og annen næringsvirksomhet i personlig eie og så videre, minus gjeld. For primærboligen var ligningsverdien 25 % av markedsverdien, for næringseiendom og sekundærbolig 50 %. Aksjer i ikke-børsnoterte selskap var taksert til mellom 10 og 30 % av faktisk verdi.
 
Samla formuesskatt i Norge var i 2012 cirka 15 milliarder kroner som ble delt mellom kommunene (64 %) og staten (36 %). Kun 15 % av skatteyterne betalte formueskatt. Formueskatt i Norge er skattlegging av svært rike aksjeeiere. 32 000 nordmenn har vært oppført med nullinntekt. Uten formuesskatt blir de nullskatteytere.
 
Evalueringen av skattereform 2006 (St. Meld.11,2010-2011) viste at for de ca. 3700 personene med størst netto formue i 2009 var formueskatten som del av samla bruttoinntekt økt fra under 25 % til ca. 58 %.
 
EUs definisjon av fattigdom (60 % av medianinntekten på 470 000 kroner) anslår at det var cirka 350 000 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. En firebarnsfamilie som har inntekt på 685 000 kroner i året regnes som fattige i henhold til EUs definisjon. Norge har under Solberg-regjeringen lavere satser enn OECD norm 50 % av medianinntekten som er 235 000 kroner. I følge OECD normen er omlag 291 666 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. Den offisielle definisjonen av fattigdom i Norge er lav inntekt, dvs. «norsk standard» ligger under 129 200 kroner i 2011 for en enslig person.
 
De skattepolitiske talspersonene Hans Andreas Limi  (FrP) og Svein Flåtten framla i juni forslag til endringer i formuesskatten. Limi foreslo en reduksjon i satsene for formuesskatten med 0,2 prosentpoeng, fra 1,0 til 0,8 prosent og en dobling av bunnfradraget fra 1 til 2 million kroner. Flåtten mener satsene bør reduseres enda mer for 2015.
 
SSBs beregning av Limi og Flåttens forslag på reduserte skatteinntekter på 5,4 milliarder kroner gir:


  • Et skattetap til kommunene på 3, 456 milliarder kroner.
  • Norges 500 rikeste får i snitt skattelette på 372 000 kroner.
  • Inntekter på 3 millioner eller mer kr; gir 65 000 i skattelette.
  • Gjennomsnittlig formuende personer i gruppen med inntekt inntil 500 000 kroner vil spare 200-1000 kroner.
  • 86 prosent av skattebetalerne har mindre enn én million kroner i formue. De vil få 33 kroner i skattelette.

 
EØS, EFTA og WTO — Lån, klimabalanse, konkuranseutsetting, selvkost, tollfrihet, åpenhet og hjemfall

* Tidligere lå prinsippet om ikke-innblanding i andre staters indre anliggende til grunn for norsk utenrikspolitikk; stat til stat og mellomfolkelig samarbeid. Stortinget og regjeringen Solberg må vende tilbake til dette prinsippet og arbeidet for å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene. EØS-midler til Ungarn må øremerkes de 40,9 % barn som lever i fattigdom. EFTA-landene og de nordiske lands kapitaloverforinger til EU, land som mottar u-hjelp og FN må forankres i perspektivet om å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene. Å etablere nullutslipp i byene og land i klimabalanse innen 2030 skal legges til grunn, når Finanskomiteene og parlamentene vedtar sine budsjettprioriteringer.
* Statens Pensjonfond Utland trekker tilbake sine investeringer i EU-land som ikke vil sanere gjelden i Hellas, Spania, Irland, Italia, Kypros og Portugal og andre EU-land som ønsker å reetablere egen valuta for å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene, samt etablere nullutslipp i byene og land i klimabalanse innen 2030.
* Statens Pensjonfond Utland trekker tilbake sine investeringer i OECD-, EU, CICA- og BRIKS-land som ikke sletter gjelden til utviklingsland og styrker u-landenes budsjetter eller har planlagt og iverksatt tiltak for å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 — styrker de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene — og etablerer nullutslipp i byene og land i klimabalanse innen 2030.
*Norge skal samarbeide med urfolkenes sammenslutninger, overfor FNs barnefond (Unicef), FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco), Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs avdeling for økonomisk og sosialutvikling (Desa), ILO og FNs-klimapanel, for å prioritere investeringer i FN- land som har planer og tiltak for å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 og etablere nullutslipp i byene og land i klimabalanse innen 2030.
* Fremme karbonbalanse ved å etablere avgift på 5000 kroner per tonn CO2 øremerk Et norsk grønt klimafond for å føre virksomheter over i klimabalanse innen 2017 og byer til det samme innen 2030.
* Virksomheter i klimabalanse som leverer til selvkost skal ha tollfri tilgang til et sosialt og naturhumanistisk marked innen Organisasjonen Den nordlige dimensjon i Europa basert på standarder med avgift på 5000 kroner per tonn CO2 øremerket til Et europeisk grønt klimafond i samvirke med Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA med anledning for FN-land til å søke om omstillingsstøtte for å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 og etablere nullutslipp i virksomheter og byer på vei til klimabalanse innen 2030.
*Åpenhet om ligningsinntekt og selskapers pengestrømmer over landegrenser.
*Internasjonale bindende regler om økonomisk åpenhet – en åpenhetskonvensjon med en åpenhetsgaranti for verdens skattemyndigheter. Salg følges fram til mottaker.
* Lovfestet rett til å beholde pensjon om virksomheten én arbeider i utsettes for sosial dumping.
* Alle tjenester skal produseres til selvkost.
*Gruvekontrakt med hjemfall etter 15 år til kommunen.
 
De offentlige og private styrene i Norden faser ut styrehonorarene og uttak av merverdi til eierne. Virksomheten dekker tapt arbeidslønn ved møter.
 
Luft, vann, land, hav og natur er hjemmet til insekter, planter, dyr og mennesker.
 
Deling av merverdi i de nordiske land og hjemfall, fastsettelse av varepris og arbeidslønn i varebytte, skal bygge på likeverdig og gjensidig fordelaktig varebytte.

Tusenårsveten ble tent av Hans Majestet Kong Harald VII kl. 17.00 31. desember 1999 for fred, åpenhet og samhold. Folkeavstemninger og folkevalgtes integritet rett til å stemme etter egen overbevisning er en del av demokratiet i Norden og i landene i Arktis råd.

Skatt, sosial dumping, utleie av arbeidskraft, arbeidsløshet og økonomisk kriminalitet

Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler at ROT-fradrag innføres i Norge, Norden og landene i Arktis råd.  Selveiere, boligstiftelser og boligkoperasjoner som driver til selvkost skal ha rett til fratrekk på skatt for oppussing og rehabilitering til +bygg med 500 års levetid, for «hvite» og energioptimale valg.

Klimamyndighet og politi trenger slike tiltak mot økonomisk kriminalitet.

Det var 106 000 registrerte arbeidssøkende ledige i juli i år. Nesten halvparten av dem hadde vært arbeidsledige i mer enn seks måneder, 13 000 i mer enn to år.

De har ikke noe arbeidskontor å gå til der de kan få utlevert en adresse og et klokkeslett med visshet om at de har en jobb hvis de møter dagen etter. NAV tilbyr bare kurs ― som i de feste tilfeller ikke kvalifiserer dem for arbeidslivet og eventuelt en periode i «praksis» uten lønn, uten ansettelse og uten garanti om fast jobb etterpå. Systemet er pill råttent.

De arbeidssøkende er ikke garantert noe arbeid og det er i strid med Grunnlovens § 102. I gamle dager kalte de dette å stå med lua i handa, og det var dette kontraktørvesenet LO gikk til kamp mot for 100 år siden. I dag brer uvesenet seg på ny.
 
I desember 1999 vedtok Stortinget å oppheve forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft og mot privat arbeidsformidling og gjenopprettet dermed kontraktørvesenet.  To år tidligere bestemte EF-domstolen at statsmonopol på arbeidsformidling var i strid med EU-traktatens bestemmelse om fri flyt av arbeidskraft. EØS-avtalen legger Norge åpen for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Stortingets tidligere regler for inn- og utleie av arbeidskraft må reetableres, og Skattemyndighet og NAV må samarbeide med Arbeidstilsynet, LO og Finanstilsynet. Bemanningsbyråer som ikke tilbyr faste stillinger til de arbeidssøkende fases ut.

I Sverige er skattegapet anslått til 5 % av BNP, hvorav ca, halvparten gjelder svart økonomi.

En OECD-undersøkelse fra 2010 (Schhneider) viser svært høye tall for mange OECD-land for «skyggeøkonomi» på hhv. 15,4 % og 15,5 % av BNP. Tilsvarende undersøkelse i 2012 (VISA) viser 14 % i Norge, dvs. 420 mrd. kroner.

I sekundærfordelingen skal fagbevegelsen og bransjeorganisasjonene håndheve tariffavtaler som støtter opp om å skape mer likhet ved normen med medianinntekt på kr. 470 000,- i hele det norske arbeidslivet.

I 2013 ga lønnstabellen innen Fagforbundets tariffområde i Oslo fra ltr. 1 kr. 285 250,- med et lønnstillegg på kr. 9 700,- og opp til ltr. 80 kr 1048 800,- med lønnstillegg på kr. 26 100,-! Fagforbundet anbefalte at medlemmene benytter Sparebank 1 som på Plasseringskonto inntil kr. 100 000,- hadde en effektiv rente på 0,98 %; fra kr. 100 000 – 500 000 en effektiv rente på 1,85 % og over kr. 500 000 en effektiv rente på 2,30 %; for Plasseringskonto+ inntil 2 000 000 kr. var effektiv rente 0,30 %; fra 2 000 000 kr. til 5 000 000 kr. var effektiv rente 3,10 % og over 5 000 000 kr. var effektiv rente 3,15 %.

Fagbevegelsen må i samarbeid med NHO og staten etablere normer som gjennomsyrer hele det norske tariffområdet i et løft for stillingsvern, velferd, boliger, virksomheter og samfunn i klimabalanse og uten fattigdom innen 2017.

z. Kredittgaranti og klimakatastrofer
 
Statsminister Erna Solberg meddeler statsledere i land med klimakatastrofer at Den norske stat stiller en kredittgaranti på 100 milliarder kroner fra Det norske klimafondet. Etter innmelding av behov får myndighetene i rammede land umiddelbar beskjed om garantiens størrelse.  Alle nødlidende medmennesker tilføres resurser og livskraft ved sunn mat, skolegang, helsetjenester, bolig, et trygt og verdig liv.
 
Virksomheter som ikke vil bidra til å avskaffe fattigdom, fjerne utslipp av sot, CO2 og varme eller har planer om det, stenges ned i 2014 som en del av en vellykket forberedelse til FNs Klimatoppmøte i Paris i 2015.
*
 
Da Eidsvoldforsamlingen stemte over Grunnloven i 1814 tok den med ytringsfriheten og andre sivile og politiske rettigheter for den formuende del av befolkningen.

Etter politiske kamper og reformer fikk alle stemme rett. Velferdsstaten ble til etter at menneskerettigheter ble internasjonalt anerkjent i konvensjoner og avtaler som i dag er forankret i Menneskerettsloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. De økonomiske, kulturelle og sosiale menneskerettighetene omfatter retten til utdanning, kulturell identitet, velferd, omsorg og til lønnet arbeid.

Fra 2011 arbeidet Stortingets Lønningutvalg, ledet av tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning (H) for å sikre rettighetene bedre mot omskiftende politisk flertall i Stortinget ved å samle de sentrale menneskerettighetene Norge har forpliktet seg til i Grunnloven. Alle endringer av Grunnloven trenger to tredelers flertall.

Tirsdag 6. mai 2014 behandlet Stortinget spørsmålet om en språklig fornyelse.

Tirsdag 13. mai 2014 ble det stemt over menneskerettighetene.

Stiftelsen Natur og Kultur oppfordrer partiene som stilte til Stortingsvalg i et åpent brev av 22. april å sende følgende forslag til sine fylkeslag og lokallag:

 «Grunnloven av 2014 skal bygge på folkesuverenitet, de økonomiske, kulturelle, sosiale,politiske og sivile, menneskerettighetene forankret i retten til fred, atomvåpenfrihet, nedrustning, felles og kollektiv sikkerhet, utdanning, kulturell identitet, lønnet arbeid, borgerlønn (grunnlønn), velferd, omsorg, åpenhet, samhold, solidaritet, frihet og energi, klimabalanse og harmoni».

Vi anbefaler at vedtak i kommunestyrer og fylkesting sendes Stortingets presidentskap.

Å feire 17. mai er en forpliktelse i forhold til retten til fred, atomvåpenfrihet, de sosiale, økonomiske, kulturelle, sivile og politiske menneskerettighetene i Grunnloven av 2014.            
 
4. LANDBRUK, SUNN MAT, MATKONTROLL, HELSE OG VELVÆRE

Å produsere sunn mat, ta vare på naturen; jord, luft, vann og det biologiske mangfoldet, er avgjørende for mennesker og dyrs eksistens og har verdi i seg selv. 

40 prosent av alt kjøtt i verden er fra geit. Statistikken forteller at det totalt i Norge finnes rundt 64 128 geiter (tall fra 2013). Av disse er 39 595 mjølkegeiter (ammegeiter). Geiter har et fødselstall på 1,5 kje. Dermed fødes det rundt 60 000 kje hvert år.« Kun 10 prosent settes i produksjon. Resten, rundt 50 000 kje avlives og kastes», skriver Nationen 27. mars 2015. Geit er nøysomme og folkekjære husdyr som holder kulturlandskapet åpent og er derfor et satsingsområde for et naturhumanistisk jordbruk.

Grønnsaker har rester av sprøytemidler, planter som sprøytes får ikke det samme immunforsvar, kornet inneholder muggsoppgift, fôrtilsetningen narasin benyttes. Kyllinger fôres dermed med antibiotika.
 
Denne utviklingen er forsterket under den rådende EØS-avtalen, og norske standarder er svekket. Den frie flyt av matvarer avstår bl.a. fra veterinære kontroller. Samsvarsregler før til at helseskadelige matvarer flyter fritt over grensene mellom land, og sunnhetsattester, helseerklæringer, sertifikater utstedt i det ene land godkjennes som likeverdig i det annet.
 
WTO og frihandelsavtalen godkjenner at EU og Sveits er selvstendige stater som hver for seg gjør egne valg om tillatte produkter, kvalitet og andre forhold av betydning for befolkningen og landets vel, herunder dyre og folkehelsen. Det betyr også at det er likeverd mellom landene i handelsavtalen mht. Lovgivningskompetansen. Frihandelsavtalen og WTO-avtaler avviser systemet «automatisk regelimport», som er en realitet under EØS-regimet. Det innebærer at Sveits selv bestemmer hvilke tekniske, veterinære og folkehelse krav det skal stilles til import av sunn mat.

Antibiotika og industrilandbruket i EU-land har utviklet antibiotikaresistente MRSA-bakterier (MRSA er gule stafylokokker som er resistente mot antibiotika). Griser blir ikke sjuke, men bakterien kan smitte mellom menneske og dyr. I Danmark har svine-MRSA tatt fire menneskeliv. Tallet på smittede dansker ble tredoblet i fjor. 16 % av danske svinebruk var smitta i 2011, opp fra 3 % i 2005. Måling på slakteria viser at opp mot 77 % av danske svin er smitta.  I Norge er det sett inn tiltak på 24 bruk i fjor. Kontroll av 986 smågrisbruk i vår viste et nytt tilfelle. Smitten kan bli overført til mennesker ved handtering av kjøttet før varmebehandling. 

Danmarks Naturfredningsforening framla fredag den 20. februar 2015 en ny visjon for dansk landbruk, hvor de to hovedpunktene er; at dansk landbruk, over en årrekke skal omlegges til 100 prosent økologi. Samtidig tas 4 000 000 hektar ― en sjettedel av all landbruksjord ― ut av drift.

I dag produserer dansk landbruk årlig knapt én million sugger og nesten 17 millioner slaktegriser. Faldet til godt en tredjedel, litt mer enn en kvart million sugger og knapt seks millioner slaktegriser årlig vil lette presset på jord og miljø. Det vil gi noenlunde samme økonomiske utbytte på bunnlinjen, da prisen på økologisk svinekjøtt er nesten tre ganger så høy, som for konsumsvinekjøtt. Kun ni prosent av kjøttet blir i dag bearbeidet i Danmark. Den økologiske andel av matvaresalget i Danmark vokste fra 7,6 prosent i 2012 til 8 prosent i 2013. Det er den høyeste økologiske markedsandel i verden. 

EFSA-rapporten om MRSA på svin i 2008 omfatta til sammen rundt 4400 svinebruk fordelt på 24 EU-land. Forskerne fant MRSA på 26,9 prosent av slaktegrisbruk og 14 prosent av bruka med små gris. Nest etter Spania var forekomsten høyest i Tyskland, der godt over 40 prosent av bruka var smitta. Italia, Belgia, Nederland og Portugal er og blant landene med høy MRSA-forekomst.

«Erfaringene med sanering i Norge viser at det kan være mulig å få smitten under kontroll om forekomsten er liten, men det er ingen andre land som har sett inn slike tiltak», uttalte forsker Anne Margrethe Urdahl på Veterinærinstituttet til Nationen 18. juli 2014.
 
Fôrtilsetningen narasin kan føre til utvikling av antibiotikaresistente bakterier, uttaler professor i mikrobiologi Tore Midtvedt ved Karolinska Instituttet i Nationen 11.oktober 2014. Kjøtt- og fjørfebransens Landsforbund (KLF) «ønsker å fase ut narasin», men vedtar ikke forbud om at medlemmene ikke kjøper fôrtilsetningen narasin!  Narasin forede kyllinger bør pålegges 75 % moms.
 
I dag brukes narasin av nesten alle konvensjonelle norske kyllingsprodusenter.  De store matvarekjedene tar nå grep for å hindre spredning av antibiotikaresistente bakterier i kylling. Norges-Gruppen krever at kyllingprodusentene utfaser bruk av antibiotika i kylling-föret, Coop kaller kyllingleverandørene inn på teppet, og Rema 1000 har satt ned en ekspertgruppe for å se på problemet.
 
Den 2. desember kom også beskjeden om at Norges største kyllingprodusent, Nortura, vil sette ned foten for fortsatt bruk av Narasin. I stedet vil matgiganten at unge kyllinger skal få en vaksine mot sykdommene Narasin beskytter mot. Denne vaksinefylte kyllingen bør pålegges 50 % moms.

Mattilsynet offentliggjorde den 10. desember 2014 tall som viser at 70 prosent av alle norske kyllingfileter inneholder bakterier som er resistente mot en gruppe antibiotika kalt kinoloner. Profesor i mikrobiologi Tore Midtvedt ved Karolinska instituttet i Sverige mener den høye forekomsten av resistente bakterier har sammenheng med fôrtilsetningen narasin, som brukes for å forebygge to vanlige tarmsykdommer i kylling.
 
«— Sannsynligvis er det en sammenheng mellom bruken av koksidiostatika og kinolonresistente bakterier, selv om det ikke er bevist. Bakterier kan dele resistentegenskapenn mellom seg, så du må ikke ha brukt kinoloner for at det skal oppstå resistens mot det. I tillegg er resistens ofte koblet, slik at resistens mot et stoff henger sammen med resistens mot et annet», sier Midtvedt, som har forsket på antibiotikaresistente bakterier siden 1960-tallet.
 
Flere svenske studier tyder ifølge Midtvedt på at det er en sammenheng mellom resistens mot narasin og resistens mot vancomycin, som er et viktig antibiotikum i humanmedisinen.
 
Fagdirektør Ola Nafstad i Animalia, avfeier retorisk i Nationen at antibiotikaforskningen tar utgangspunkt i en konspirasjonsteori. Han opplyser videre at det i 2014 ikke skal prøvetas kyllinger for kinolonresistente bakteriere for å finne ut om bakteriene importeres gjennom avlmaterialet. I dag importeres over 95 prosent av norske kyllinger fra det internasjonale avlsselskapet Aviagen i Skotland. ESBL-bakterien er blitt funnet i 1 av 3 kyllingfileter, og kan gi resistens mot vanlige antibiotikatyper som penselin. Nortura meldte i uke 48 at selskapet først i løpet av to år skal fase ut Narasin fra kyllingproduksjonen.

Intervjuet med Tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet i Nationen 11. desember 2014 viser at Mattilsynet ikke setter dyrevelferd, dyrehelse og folkehelsen først. Landsverk aksepterer de rådende produksjonsforholdene. Stortingen må derfor ta dyrehelse og matpolitisk ansvar, og forby antibiotika i alt dyrefor i Norge og iverksette en granskning av Mattilsynets relasjoner til Animalia og Nortura. 

Nisjeprodusenten Stange Gårdsprodukter bruker verken narasin eller vaksiner i sin 20 år gamle produksjon. Disse kvalitets kyllingene skal ha 0 moms. Dyrene holdes friske ved ansvarlig drift og et godt miljø.
 
Norges Bondelag og Norges Bonde og Småbrukerlag må foreslå 75 % moms på norske kyllinger fôret på narasin, og 50 % moms på kyllinger med vaksinerester, for effektivt å omskolere og omstille gjenstridige produsenter som i dag ikke holder en etisk forsvarlig standard knyttet til dyrevelferd, dyrehelse, produksjon av mat og bidrar til å svekke folkehelsen.
 
Lanbruksminister Sylvi Listhaug avviste i Nationen 1. november 2014 «at det er aktuelt å slakte ned hele kyllingsbestander for å bli kvitt den pensilinresistente ESBL-bakterien, på samme måte som man slakter svinebesetninger infisert av MRSA. Hun mener at siden vi likevel må importere kyllingen fra utlandet, vil ikke det løse problemet».

Listhaug, opposisjonen på Stortinget, Mattilsynet og landbruksorganisasjonene har så langt ikke foreslått å forby importert kjøtt med pensilinresistente ESBL-bakterier eller pålegge slike helseskadelige produkter 75 % moms! Kontrollkomiteen på Stortinget har innkalt Landbruksminister Sylvi Listhaug om ministerens tidligere og nåværende relasjoner til de folkehelseskadelige förprodusentene. Den 30. januar kom imidlertid nyheten om at landbruksminister Sylvia Listhaug (Frp) i samarbeid med helseminister Bent Høye (H) skal utarbeide en handlingsplan mot antibiotikaressistente bakterier i løpet av våren 2015. Arbeidet involverer også Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødeparetementet, og Listhaug har det politiske ansvaret for bekjempelse av resistente bakterier i dyr, skriver Dagens næringsliv!

Sommeren 2014 la en regjeringsutnevnt ekspertgruppe fram en rapport som anbefaler tiltak for å hindre videre spredning av antibiotika resistente bakterier i mennesker og dyr. Nationen har tidligere avslørt at 1 av 3 norske kyllingfileter inneholder resistente ESBL-bakterier, mens 7 av 10 slaktekyllinger er smittet med en bakterie som er resistent mot et viktig reserve-antibiotika.
 
Norge, de nordiske land og våre samarbeidspartnere i Arktisk råd skal ikke delta i dette snikende folkemord (genocide) eller masseødeleggelse av naturen (ecocide).

Reglene som det nå forhandles om i Verdens handelsorganisasjon (WTO) har stor betydning for matsikkerhet i utviklingsland. Dette er viktig i en verden der 800 millioner mennesker sulter. Dagens WTO regelverk regner oppkjøp av mat fra fattige bønder til en fastsatt pris som subsidier. Det er forskjellen på det som var markedsprisen i årene fra 1986 til 1988 og den prisen myndighetene tilbyr bøndene, som regnes som subsidier.
 
I Kenya var markedsprisen for mais på 100 dollar per tonn i perioden 1986 til 88. Nå er den 400 dollar. I følge WTOs  regelverk betyr det at Kenya subsidierer bøndene med 300 dollar per tonn om myndighetene kjøper fra bøndene til dagens markedspris!
 
Reglene i WTO for subsidier er forskjellige for rike og fattige land. Regelverket ble framforhandlet mellom 1986 og 1994. De rike landene ga alle store subsidier til landbruket, og skulle redusere dem eller legge dem om til «ikke handelsvridende subsidier». I praksis betydde dette at de kunne fortsette som før, og nærmest fritt øke sine subsidier. USA doblet subsidier til landbruket fra 1995 til 2011.
 
EU kan ha såkalt markedsforstyrrende subsidier på opp til 30 prosent av verdien av den totale produksjonen, og ubegrenset støtte til program som ikke regnes som markedsforstyrrende — selv om de i realiteten er det. Dette hadde ikke vært noe problem dersom støtten hadde gått til nasjonalt forbruk, og ikke til en eksport som ødelegger for bønder i andre land. Men nå dumpes subsidierte varer i utviklingsland og ødelegger for lokale bønder.
 
De fleste utviklingsland hadde ingen subsidier til bøndene da WTO-avtalen ble laget, men de fikk lov til å innføre subsidier opp til 10 prosent av den totale markedsprisen. Da avtalen trådte i kraft kunne land registrere såkalt «ikke handelsvridende subsidier». Dette omfatter mesteparten av støtten som ikke direkte er knyttet til mengden produksjon.
 
USA registrerte sitt program for nasjonal matvarehjelp som slik støtte. India som startet sitt program for å sikre mat til de fattigste etter at WTO-avtalen trådte i kraft, kunne ikke registrere den på samme måtte. USAs program var i 2011 på 79 milliarder dollar og omfattet 47 millioner mennesker. Det omfattes ikke av taket for subsidier. Indias program var på 21 milliarder dollar og omfattet 800 millioner mennesker. Denne støtten regnes som subsidier, siden den ble satt i verk etter at WTO-avtalen trådte i kraft. Når u-landenes myndigheter betaler bønder i dag for å sikre mat til de fattigste, er det ikke tillatt i følge WTO-regimet.
 
Prinsippet om matsuverenitet må ligge til grunn for det internasjonale regelverket for Handel med mat, og handel med matvarer må ut av WTO.
 
Norge og Norden kan spille en viktig positiv rolle i de pågående forhandlingene. La oss sørge for at Norge og Norden i WTO gjør en god jobb for å sikre retten til mat for alle — slik en blant annet gjør i FNs komité for verdens matsikkerhet.

Norge og nordiske land og våre samarbeidspartneres samfunn skal utvikles med matsikkerhet og uten forurensing. Ressursene skal forvaltes til det beste for oss som lever nå og for fremtidige generasjoner. Tilgang på relevant informasjon er avgjørende for å ta gode miljøvalg, både for privatpersoner, bedrifter, virksomheter og offentlige instanser. Privatpersoner og offentlighetens rett til innsyn i bedrifter og virksomheters påvirkning av det ytre og indre miljø skal forankres i de nordiske lands lovgivning i samvirke med landene i Arktis Råd og Nordisk Råds samarbeidspartnere.

I Norge kan folketallet øke med en million mennesker innen 2030 med store utfordringer på beredskaps- og produksjonssiden av sunn mat. Kornarealet ble redusert med 640 000 dekar fra 1991 til 2010. Såkornlagre er gjenreist. Matkorn- og fôrkornlagre mangler fortsatt etter at de ble avviklet av Stortinget ved tusenårsskiftet.

I løpet av 50 år er antallet gårdsbruk i Norge blitt redusert fra om lag 170 000 til omlag 48 000, samtidig som produksjonen er økt med 60 prosent som følge av kraftfôrimport. I 2012 var det totalt 44 800 jordbruksbedrifter i Norge, i følge rapporten til produktivitetskommisjonen. Det samlede arbeidsforbruket anslås til 49 200 årsverk, tilsvarende knapt to prosent av den samlede sysselsetningen i Norge. I samme periode sysselsatte næringsmiddelindustrien 48 600 årsverk, hvorav 35 000 i virksomheter hovedsakelig basert på norske landbruksråvarer.
 
«— Å ha et velfungerende importvern er helt avgjørende for en omfattende norsk råvareproduksjon og en norsk landbasert matproduksjon. Uten importvernet vil matindustrien marginaliseres og opp mot 50 000 arbeidsplasser vil kunne gå tapt», uttaler Gaute Lenvik, administrerende direktør i NHO Mat og Landbruk i Nationen 17. februar 2015. Foredlingen av råvarene har en omsetning på 132 milliarder kroner i følge AgriAnalyse..
 
 Fra 1979 til 2009 — på tre tiår — forsvant det i jordbruket i snitt sju gårdsbruk om dagen. De ti siste årene forsvant det omtrent fire bruk om dagen, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå. Denne utviklingen skal ikke og kan ikke lenger få fortsette.
 
Jordbruksavtalen utgjør 1,2 % av statsbudsjettet og under 0,5 % av BNP. Det utgjør 14 milliarder med en omsetning på 39,4 milliarder kroner. Det må reetableres nasjonale virkemidler tilpasset 0,6 % av BNP knyttet til beredskap, naturhumanistisk drift, produksjon og omfordeling av jordbruksstøtten for å reetablere levende bygder i solidaritet med landkommuner og fylker.  Sjølbergingsbruk fra størrelser på 1 ku, gris, høne, kaniner m.m. og opp til melkebruk på 220 dekar skal være en veiledende nasjonal norm for å redusere snittet på 25 melkekyr til en besetning på 15 dyr i et naturhumanistisk jordbruk fritatt for merverdiavgift på produksjonen. Bruk fra 15 og opp til 25 melkekyr svarer for 10 prosent merverdiavgift og bruk med en besetning fra 25 melkekyr og oppover for 15 prosent moms.
 
 Fra 2005 til 2013 har medianinntekten innen jordbruket økt fra omlag 160 000 kroner til 258 000 kroner. 1000 bruk ble lagt ned i 2012. I The New Climate Economy skal en garantert grunnlønn i jordbruket være på 1,5 G av folketrygdens grunnbeløp dvs. 132 555 kroner for registrerte jordbrukende bønder, harmonisert i de nordiske land.

Dette er et tiltak for å øke produksjonen av storfekjøtt i Norge som var på tilbakegang i 2013. Den norske produksjonen av storfekjøtt kan økes til 110 000 tonn ved å ta brakklagt jord og utmarksressursene i bruk. Import av kraftfôr for kylling, burhøns, ender og kalkuner med mer fra land utenfor Norden i samvirke med landene i Arktis råd fases ut innen 2017.

Hver femte sysselsatt i industrien er ansatt i matindustrien som ikke skal omsette helsefarlig mat og medvirke til å hindre uopprettelige skader i naturen og hos mennesker. Norden skal gjennom lovgivning sikre at arter ikke utslettes og at ressurser forsvinner for alltid. Vi skal samvirke om dette med landene i Arktis Råd og med land på den nordlige og sørlige halvkule.
* 

Reduksjonen fra 1960-tallet på om lag 170 000 til vel 48 000 bruk følger av den merkantile politikk Stortinget har bestemt.  En forsvarlig drift med omsorg og stell av husdyrene i et landbruk uten moms fra omsetning i et familiebruk skal være en del av en sosial og naturhumanistisk framtid. 
 
Industrilandbruket førte i 2013 til at 13 250 av 311 600 slakta storfe var for skitne, da de kom til slakteriet. Idustriagronomer som leverer skitne dyr, leverer dobbelt så mange som andre. Slakteriene ivaretar ikke dyrevelferd når de aksepterer å slakte møkkete dyr. Merkantilt iverksetter de hygienetrekk, uten å varsle Mattilsynet! Trekken av den totale leveransen til slakteriet lå stabilt på 4,25 prosent i følge rapporten «Kjøttets tilstand 2014», som bransjeorganisasjonen Animalia la fram i november 2014. Storfe og andre livdyr skal vaskes og stelles. Skitt skal fjernes på dyrene. Mattilsynet faser i 2015 ut industriagronomer som ikke har tilfredsstillende dyreomsorg, ivaretar dyrevelferd og gjennom maten bidrar til å styrke folkehelsen.
 
Dyrevelferd skal være en del av kulturarven i Norge og Norden.  I Norge skal omleggingen knyttes til Odelsloven og andre prisregulerende virkemidler bidra til å reetablere 30 000 nedlagte bruk og et nødvendig antall kommuneallmenninger for bygdenes folk. Målene skal være 78 000 bruk innen 2020, nye 60 000 nedlagte bruk dvs. 138 000 bruk fra 2020 til 2030, og nye 30 000 nedlagte bruk, dvs. 168 000 bruk i naturhumanistisk drift innen 2035. En øvre bærekraftig norm for husdyrhold knyttet til gårdenes resurser i de nordiske land i samvirke med landene i Arktis råd, der budskap nyttiggjør seg av vekstressursene og pleier kulturlandskapet uten import av fôr fra land utenfor Norden og i naturhumanistisk samvirke med produsenter i landene i Arktis råd.

Omleggingen til en forsvarlig drift med stell av husdyrene i et naturhumanistisk landbruk uten moms fra produksjonen på et familiebruk i Norge skal vedtas av Stortinget i samvirke med parlamentene i de nordiske land i 2015. Reetablering av 120 000 nye bruk i Norge innen 2035 sikres ved å etablere en grunnlønn i jordbruket på 1,5 G av folketrygdens grunnbeløp dvs. 132 555 kroner for:


  • 15 melkekyr som veiledende nordisk norm for 220 dekar.  
  • å holde kulturlandskapet åpent i ulendt og bratt terreng med beitedyr i Norge.
  • å omlegge sau, geit, fe og reinhold til naturhumanistisk drift og sameksistens med rovdyr i områder der ulv yngler og jerv og bjørn har tilhold harmonisert med andre nordiske land og i samvirke med landene i Arktis råd.
  • Bonden er en kulturbærer som finner glede i å fylle kulturlandskapet med husdyrraser som var i ferd med å dø ut som følge av merkantile produksjonskrav.


Zoologiske hager og dyreparker støttes over landbruksbudsjettet for å redde ville dyr som står i fare for å dø ut.
 
Kostnader ved overgang til gift- og antibiotikafritt naturhumanistisk landbruk i Norge beregnet ut i fra tall fra 2013 for folketrygdens grunnbeløp 1,5 G, dvs. 128 000 kroner.
År     Antall bruk       Sum kr.      Andel av               Andel av
                                               statsbudsjettet      brutto nasjonalprodukt, BNP
2013    48 000        14 000 000         1,2                                  0,5
2020    78 000          9 984 000         0,71                                0,36
2030  138 000        17 664 000         1,51                                 0,63
2035  168 000        21 504 000         2,58                                 0,77

Kilde: Utredningskontoret. Stiftelsen Natur og Kultur.

a.       Naturhumanistisk aktivt skogbruk for klimabalanse
 
For å sikre det biologiske mangfoldet i Norden og Arktis, på den nordlige og sørlige halvkule, er det nødvendig å balansere inngrepene i naturen gjennom god forvaltning og vern gjennom bruk. Naturmangfold sikrer store variasjoner av arter og naturtyper som utgjør livsviktige og levende økosystemer. Det er dramatisk når mangfoldet av arter utryddes.
 
Nordisk Råd skal forebygge import av natursykdommer til Norden ved å etablere forbud for tømmer og planteimport fra land utenfor Norden. De nordiske land skal forebygge utrydding av arter og ødeleggelse av habitater ved å ta hensyn til miljø i all drift, planlegging, hogst og utbygging.

De samlede årlige norske utslippene av klimagasser utgjør om lag 50 millioner tonn. Brutto binder norsk skog omtrent det samme. Det er en målsetting at bruttobindingen øker og en forutsetning for salg av norsk olje og gass til et land er at de har tilsvarende målsettinger nasjonalt eller kan dokumentere partnerskapsavtaler med andre land for å etablere klimabalanse innen 2017 og en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.
 
Store deler av tømmer som tas ut skal lagres og benyttes som bygningsmateriale. Den del som inngår i karbonkretsløpet  sikres CO2-fangst fra ovner eller biobrenselanlegg. Et naturhumanistisk aktivt skogkretsløp  fremmer en karbonnegativ naturhumanistisk økonomi. Vi  skal forvalte skogen slik at tilveksten, stående masse og uttak øker samtidig.

Hittil har vern av skog vært et sentralt klimapolitisk virkemiddel. Når vern innebærer at skogen tas ut av bruk oppstår et tap i klimaregnskapet. Vern gjennom redusert avskoging skal skje på en måte som sikrer fortsatt naturhumanistisk aktivt skogbruk nasjonalt eller gjennom partnerskapsavtaler med land globalt, slik at menneskeheten  får full nytte av fotosyntesen og en mangfoldig skog til glede for alt liv på Moder Jord.

Kvote-, konsesjonslov, boplikt, delingsforbud, priskontroll og sunn mat skal sikre jordvern, vern av kystfiskere i samvirke med en kystfisker- og samvirke eid trålernæring i fylkene og et effektivt tollvern som styrker produksjonen av ren mat i de nordiske land. Odelsrettens prisdempende funksjon ved prisfastsettelse av landbrukseiendom, fiske og fiskeoppdrettsanlegg, gift og antibiotika fri mat vil styrke bonden, fiske- og oppdrett boendes verdiskapning.
 
3 % av Norges areal er dyrkbar mark. Det må vedtas en lov som kriminaliserer nedbygging av dyrkbar jord. Helsefarlig mat fases ut fra 2015.

Boplikt for privatboliger, landbruks og eiendommer knyttet til fiskeoppdrett, kystfiske og trålernæring innføres i 2014. Konsesjoner er knyttet til matauke og foredling i kommuner. De skal ha hjemfall om boplikt ikke overholdes i kommunen.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler at nordiske land ikke endrer vernestatus for vernede vassdrag og natur. De viktigste gjenværende uberørte vassdragene og naturområdene må i rettighetsvernet sikres skånsom økologisk bruk.
 
I dag er det rått parti, når husdyr som ikke evner å sameksistere med rovdyr uten å bli desimert slippes på utmarksbeite.
 
I områder med rovdyr som bjørn, ulv, jerv, gaupe og ørn skal husdyrhold på utmarksbeite ledsages av gjetere og gjeterhunder inntil saueflokker og dyreraser som beskytter ungdyr og flokken igjen er blitt en del av buskapen i Norden.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler at nordiske lands landbruksmyndigheter støtter avl av sau og geit som i likhet med moskus samler ungdyr i sentrum av flokken, møter nærgående utfall fra rovdyr med avvisende angrep. Landbruksmyndighetene skal støtte avl av gamle husdyrraser og norsk bestand av europeisk villrein som beskytter flokken.

Gamle raser av sau, geit og husdyr og norske bestander av europeisk villrein reetableres i beiteområder med rovdyr fra 2014 til 2020 i samarbeid med småbrukere, bønder, dyrevern, rovdyrorganisasjoner og i samvirke med landene i Arktis Råd. Erstatningsvern gis etter 2017 kun til småbrukere eller bønder som er i ferd med å gå over til naturhumanistisk drift.

En bærekraftig ulvestamme i Norden består av 400 dyr i Finland og 300 dyr i Sverige (herav 150 ulv i Värmland) og 150 ulv i de norske grensetraktene mot Sverige, Finland og Russland. Felling av rovdyr på prioriterte beiteområder, der driften er under omlegging dispenseres fram til 2020 gjennom lisensjakt på ulv.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler at produsentene av ren og sunn mat belønnes i Budsjett 2014-2020 med en grunnlønn på 1,5 G, 132 555 kroner i Norge som harmoniseres med landene i Norden. Småbrukere, bønder, reineiere og samvirkende næringer som produserer ren og sunn mat skal i 2014 ha rett til hente momsfrie merinntekter direkte i markedet. 
 
Erstatning fra de nordiske land til eiere av rein som er felt av rovdyr i rovdyrdefinerte områder trappes ned i 2015 om eierne ikke har planer eller kan dokumentere omlegging til en naturhumanistisk drift. Bønder og eiere av rein som ikke gjeter eller benytter gjeterhunder, skal benytte dyreraser på beite som beskytter flokken for å oppnå erstatning etter rovdyrangrep.
 
De nordiske land er forpliktet til å opprettholde en levedyktig rovviltstamme. Nordiske småbrukere, bønder og eiere av rein skal legge om til naturhumanistisk drift.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler at de nordiske land under landbruksoppgjørene stimulerer til driftsendringene i samarbeid med småbrukere, bønder og reineiere og at:
 
*1 million nye forurensningsfrie jobber etableres for å avskaffe all arbeidsløshet i Norden med støtte fra Et nordisk grønt klimafond uten renter.
 
* Forpliktelsen fra FNs konvensjon for biologisk mangfold følges opp i handlingsplaner for å ta vare på Nordens biologiske mangfold i samvirke med landene i Arktis råd. Nyetableringer innenfor Arktis Råds forvaltningsområde forelegges for vurdering av The Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF). En arbeidsgruppe som ivaretar biodiversitet og har mandat til å foreslå konservering av landområder i forhold til urfolksammenslutninger, regioner eller relevante folkevalgte organer innen rammen av forvaltningsområdet til land og sjøarealet til landene i Arktis Råd. 
 
* Minimum 30 % av alle naturtyper vernes gjennom skånsom bruk i Norden.
 
* Naturhumanistisk vern av skog settes til 15 % av skogområdene. Å ta ut hogstmoden skog som for furu er 120 år, for å sikre fiskeørn hekkeplasser i kronen. Innfri til takst vernet skogeiendom ved å avvikle erstatning til arealvern og rovdyrvern, tilby grunneiere skattefritt oppgjør for skogen med naturhumanistisk beiterett i allmenningen for alle bosatt i bygda.
 
* All verneverdig skog på kirken og statens grunn vernes.
 
* Lokal medvirkning i prosesser og grunneiers rett til salg til kommune eller stat, hjelp til omlegging av næringsdrift eller videresalg til landbrukstakst til nye eiere.
 
* Sårbar og spesiell natur og de siste gjenværende store naturområdene i Norden sikres i en bruksplan for fastlandet og en ny, utvidet verneplan for vassdrag, kysten og havet.
 
* Fase ut støtte til utplanting i de nordiske land av fremmede treslag og andre fremmede planter og arter. Avvikle skogbrukstilskudd som ødelegger biologisk mangfold.

* Mangfoldet i de nordiske land kartlegges og ødeleggelse av naturtyper kriminaliseres.
 
* Levedyktige bestander av de 10 rovviltartene (ulv, bjørn, jerv, gaupe, fjellrev, mår og mårhund, kongeørn, havørn og fiskeørn) å tillate mårhunden og andre dyrs grenseoverskridende vandring i en felles nordisk forvaltningsplan som sikrer rovdyrenes langsiktige overlevelse i samvirke med landene i Arktis Råd. Bestander av rovvilt ses i sammenheng med næringenes overgang til naturhumanistisk drift. Naturhumanisme er et forvaltnings og erstatningssystem som åpner for at reindrift, landbruk, dyrevern, rovdyrvern og myndigheter sammen finner fram til naturhumanistiske løsninger.

* Grunnlønn på 1,5 G, 132 555 kroner finansiert av grønn boks for å avvikle erstatning til arealvern og rovdyrvern. Tilskudd til naturhumanistisk drift i Norge for å endre sau, geit, fe og reinhold i områder der ulv yngler og jerv og bjørn har tilhold harmonisert med andre nordiske land i samvirke med landene i Arktis råd.
 
* Zoologiske hager og dyreparker støttes over landbruksbudsjettet for å redde ville dyr som står i fare for å dø ut.

* Grunnlønn på 1,5 G, 132 555 kroner finansiert av grønn boks til bønder i Norge for å redde husdyrraser som er i ferd med å dø ut harmonisert med andre nordiske land.

* Fase ut næringen med pelsdyr.  

*Garveriene sikres tilgang på huder fra husdyr og jakt. 

b.Landbruk
Landbrukspolitikken i de nordiske land omfatter jordbruk, skogbruk, arealplanlegging i vei, jernbane, tettsteds- og byutvikling. Bruken av landet skal sikre bevaring av gode humusreserver i skog og dyrka mark. 
 
I Generalplaner fra 1960-årene og for jordvern etableres et Direktorat for skog og landbruk i de nordiske land. Bevaring av nordisk kulturarv er knyttet til bruksstruktur og et giftfritt landbruk med en matproduksjon som er ammoniakk- og antibiotikafri, trygg, miljøvennlig, uten miljøgifter, naturhumanistisk, langsiktig og bærekraftig i forhold til gården og allmenningenes utmarksreserver.

Kvote-, konsesjonslov, boplikt, delingsforbud, priskontroll og sunn mat sikrer jordvern og vern av kystfiske i samvirke med kystfiskere og en trålernæring i landets kystkommuner. Odelsrettens prisdempende funksjon ved prisfastsettelse av landbrukseiendom, fiske og fiskeoppdrettsanlegg, gift og antibiotika fri mat styrker bonden, fiske- og oppdrett boendes naturhumanistiske verdiskapning i distriktene. Norge, Norden og landene i Arktisk råd skal være selvforsynt med sunn mat.
 
Boplikt for privatboliger, landbruks og eiendommer knyttet til fiskeoppdrett, kystfiske og trålernæring innføres i 2014. Konsesjoner knyttet til matauke med hjemfall til kommunene om boplikt ikke opprettholdes.
 
Kjernegårder og landbruk er viktig for bosetting i Norden, biologisk mangfold, kulturlandskap og videreforedling lokalt gir kortreist mat. I et naturhumanistisk landbruk nyttes ikke giftsprøyting og dyrevelferd er en del av driftsformen.
 
Industrilandbruket og store avlinger binder mer karbon, men mold innholdet i europeisk jord forringes. Forsiktig bruk av kunstgjødsel forutsetter god agronomi. Varig fruktbar jord er viktigere enn kortsiktige toppavlinger. Regulering av landbrukspolitikken fører til fosforreservene vil være oppbrukt om 300 år. Omlegging må til. Avløpsanlegg fra fjøs skal utstyres med fosforfelle og den oppfangede fosforen føres tilbake til åkermarken.

Yara satser i industrilandbrukets marked, og forbruker lagerreservene av fosfor.

Et landbruk i energibalanse gir god matkvalitet. Kvaliteten på melk påvirkes av hva kuene få ete. Kuenes fire mager er tilpasset til gras og høy og om man gir dem sojabønner (fra Brasil) eller ensilage så forstyrrer man det intrikate samspillet mellom matsmeltning og idissslande og får en dårligere kvalitet på melken. Høy-ost er et begrep på kontinentet, og der man mener att en riktig bra ost kan bare gjøres på en god melk, det vil si melk fra kuer som eter høy og gras, som er naturlig for deres mager. Melk skal også være så fersk og ubearbeidet som mulig.

Importert mat fratar de som sulter tilgang til matoverskuddet i hjemlandet.
 
Bruk av land og kyst er en forutsetning for levende bygder og kystdistrikt som stimuleres ved å gi bonden eller fiskebonden rett til å handle med ren og sunn mat fritatt for moms ved handel fra gård, fiskemottak, samvirkeutsalg, samvirkelag eller kooperasjon.
 
De nordiske land skal være selvforsynt med landbruksprodukter og varer.
 
Nordisk tømmer og véd til husholdningene skal fritas for moms og besparelsene benyttes til investeringer i hus i energiballanse.
 
Bier og humler er truet av utryddelse flere steder i verden. Dermed er også vår matproduksjon truet.
 
I Norge blir mellom 15 og 30 % av maten vi spiser bestøvet ved hjelp av humler og bier. På verdensbasis er den økonomiske verdien av biene og humlens innsats anslått til 1300 milliarder kroner i året.
 
Ifølge Samarbeidsrådet for biologisk mangfold har menneskeheten fire år igjen å leve dersom alle bier og humler forsvinner. I følge tidsskriftet Science er matvareproduksjonene redusert i mange land på grunn av bie- og humledød, melder Aftenposten 18. juli 2014.
 
Bie- og humledøden skyldes sprøytning, men også innføring av fremmede planter og vekster som er fremmede i norsk natur.  Parklind — en hybrid — mellom lind og storlind dreper og humledøden har sammenheng med nektar fra lindetreet. Den store konsentrasjon av sukkerstoffet mannose tåler ikke humlene og med giftsprøytningen av planter blir det for mye for humlene. Norge har et spesielt ansvar for humlene siden 15 % av alle verdens humler er representert i Norge. Miljødirektoratet og Artsdatabanken er varslet og må anbefale at politikerne som et umiddelbart tiltak vedtar å hogge alle parklindtrær i 2015.

God dyrevelferd og et giftfritt og naturhumanistiske landbruk og byområder, der bier skal ha rett til å nyte all innsanket honning slik at biene kan få hentet seg inn fram til 2017. Naturhumanismen vil forhindre at biene dør som en følge av det merkantile slaveriet bier i årevis har vært utsatt for. 
 
1/2-parten av honningen må bli i bikuben etter 2017. Marihøner skal igjen ha rett til å spise seg mette i kornåkrene og ikke bli utryddet av giftsprøyting.
 
Natur og mangfoldet er en del av oss selv som vi skal ha omsorg for.
 
Staten skal gjennom gradert momspolitikk pålegge de sentrale samvirkende og private produksjonsledd å skille mellom sunn og usunn mat.
 
«Små barn som spiser mye usunn mat, har større risiko for å få adferdsproblemer. Samme effekt er det hvis mor spiser veldig usunt mens hun er gravid». Det er konklusjonen til forskere ved Folkehelseinstituttet i Norge som har sett på data fra 23 000 kvinner som deltar i mor- og barnundersøkelsen, skrev Aftenposten 6. september 2013.

Vår nordlige dimensjon anbefaler at statens normer for samvirkende eller private produksjonsledd, distribusjons og matvarekjeder er 0 moms ved omsetning av sunn mat. 25 % moms for omsetning av usunn mat, 50 % moms for helsefarlig mat og 75 % moms for helseskadelig, bestrålt, gift og antibiotika infisert mat. Samvirkende eller privat produksjon og omsetning av helseskadelig mat fases ut i et hjemfallsinstitutt, der virksomheten i en mellomfase overføres til kommunen, for å sikre framtidig produksjon og omsetning av sunn mat, for å stimulere ansvarlige bønder og  framtidig produksjon og omsetning av sunn mat.

Vår nordlige dimensjon anbefaler at Stortinget vedtar at Mattilsynet og Helsedirektoratet samarbeider med Norges småbrukerlag, Norges Bondelag, Oppdrettsnæringen, Matindustrien og aktuelle fagforbund om å produsere ren og sunn mat. Matvarekjedene skal garantere at sunn mat selges til befolkningen. Forbrukerrådet, pressen og NRK skal holde dette fokuset i 2014.
 
Verdiskapningen i distriktene av sunn mat tilfaller bonden og næringslivet i kommunene slik at bygde, kyst og industri kommunene i Norden kommer styrket ut av en usunn fortid.
 
* 40-årsplanlegging — Vestfoldmodellen — for landbruket, fiskeriene og tilknyttet næringsvirksomhet med støtte til sunn mat og forurensningsfrie produkter.
 
* Vedtak i Nordisk Råd, nasjonalforsamlingene i de nordiske land og Arktisk råd og FNs Hovedforsamling må fase ut genmanipulert mat, patentrettigheter til liv, forby gift og antibiotika i mat. 
 
*Yara, der den norske stat eier 54,00 % og Norsk Hydro, der den norske stat eier 34,3 %, samt all annen prosessindustri selskaper i Norden tas av børs.
 
*Et norsk grønt klimafond går inn i Södra Cell Tofte – cellulosefabrikken i Hurum og Viken Skog på Follum i Norge og andre industribedrifter i Norden og i land i Arktis råd, og tilpasser avvirkningen av skog til klimamålene fram til 2030.
 
*Tunge skogsmaskiner som ødelegger skogbunnen fases ut. 

*Momsfritak for tømmer som er tatt ut av skogen av hest eller lette skogsmaskiner som ikke ødelegger skogbunnen.
 
* Nordisk produksjon og konsum av vegetabilske produkter, fjerner import av dioksiner, PCB og giftholdigmat ved å fase ut statlig støtte til markedsføring av usunn mat, helsefarlig mat og helseskadelig mat.
 
*Patentering av gener, planter og dyr ved at de nordiske land samlet melder seg ut av den europeiske patentorganisasjonen EP.
 
* Et system som tar vare på biologisk viktige natur- og kulturlandskap faser ut import av mat, planter og tømmer fra land utenfor Norden.
 
*Industrigifter i landbruket skader og forringer molda, naturbiotoper og miljø.
 
c.       Lokal matproduksjon
 
Arktiske land stimulerer matkultur og produksjon av lokal ren mat og drikke.
 
Allmenningsrett for alle i ei bygd omfordeler rettigheter og øker bærekraften i bygder og i bosetningene langs kysten. Produksjon og omsetningen av lokalprodusert gift- og søtningsfri mat fra gård, fisker og samvirkende matproduserende næringer til forbruker skal være fritatt for moms.  Geografisk opprinnelsesmerking av ren mat fra egen gård eller fiske fremmer større smaks mangfold og kvalitet.
 
*Produsenter av ren mat med statlig garanti av en grunnlønn på 235 000 kroner i Norge, harmoniseres i landene i Norden. Bønder, reineiere og samvirkende næringsbedrifter får hente momsfrie merinntekter direkte i markedet.
 
* Giftfri foredling på egen gård styrker kjernegårdens produksjon av sunn mat, fremme trivsel og folkehelse.
 
*Produsenter av alkoholholdige drikker har rett til å informere om produktene på egne Internett-sider i likhet med de statlige monopolene.
 
* Framstilling av alkoholholdige drikkevarer, prøvesmak og salg av fra egen gård eller i egen bolig ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse innvilges etter søknad. Omsetningen pålegges en 25 % moms, når ordningen trer i kraft.

d. Ren natur og trygg matproduksjon  

De nordiske land har som mål at 100 % av matproduksjonen og matforbruket sikrer varig bruk og fruktbarhet i jorda, nok og rent vann, dyrevern, naturmangfold, lokal og nordisk mattrygghet.
 
Mattilsynet gjennomfører årlig 55 000 tilsynsbesøk i Norge. De neste 4 årene må tilsynet økes med 100 %.

En utfasing av dioksiner, PCB, andre industrigifter, genmanipulert kreftfremkallende mat, patentrettigheter til liv og forby giftig og helseskadelig mat ved å innføre et kvalitetssystem med nødvendig nasjonal kontroll i forhold til tekniske, veterinære og folkehelse hjemlet i WTO-avtalen.
 
Norge og Norden skal forby helseskadelige produkter, fremme nulltoleranse i forhold til gift, transfett, narkotika og andre farlige stoffer i mat.

Det neste store veiskillet i global narkotikapolitikk er FN-møtet (UNGASS) om narkotika i 2016. Uruguay ble i fjor første land i verden med statlig produksjon og distribusjon av cannabis. USAs første butikker for salg av marihuana åpnet i Denver i Colorado i år, 25 delstater har gjort cannabis lovlig hvis det er til medisinsk bruk. 
 
—USA har brutt konsensusen som har vært på rusfeltet gjennom FN-konvensjonen. De nordiske land skal avvise offentlig salg av narkotika.

De nordiske land har åpnet for import av genmanipulert kreftfremkallende mat, patentrettigheter til liv og forby giftig og helseskadelig mat ved å innføre et kvalitetssystem med nødvendig nasjonal kontroll i forhold til tekniske, veterinære og folkehelse hjemlet i WTO-avtalen. Veterinær og folkehelse grensekontrollene reetableres. 
 
«Storkontroll av norske matimportører viser at halvparten ikke har snøring på smittestoffer, kontrollrutiner og regelverk», i følge Aftenposten 10. januar. Importen av landbruksprodukter i Norge er nå over 50 milliarder kroner i året og det finnes rundt 1400 virksomheter som importerer mat og næringsmidler i Norge. 1000 av dem holder til i Oslo.
 
Mattilsynet har avdekket at:

  • Kun 46 av 114 importører har god nok oversikt over regelverket de omfattes av, også forbudte tilsetninger og forurensende stoffer.
  • Under halvparten av de kontrollerte virksomhetene hadde rutiner for å forhåndsvurdere produktene er helsefarlige og hva det inneholder.
  • Én av tre hadde ikke systemer kan spore varene ved matforgiftninger eller tilbaketrekning.
  • Én av fire mangler rutiner for å kontrollere egne produkter.
  • 29 av 114 kjente ikke til eller manglet rutiner for å varsle Mattilsynet hvis det er mangler ved egen vare.

 
Vår nordlige dimensjon anbefaler at de nordiske land merker og budsjetterer med 25 % moms for usunn mat og 25 % toll ved eksport. Helsefarlig mat pålegges 50 % moms og 50 % toll ved eksport. Helseskadelig mat pålegges 75 % moms og 75 % toll ved eksport. 
 
Politiske vedtak om moms- og tollsatsene innarbeides i 2014. Vår nordlige dimensjon anbefaler at Stortinget vedtar at Mattilsynet, Helsedirektoratet og Konkurransetilsynet pålegger Norges småbrukerlag, Norges Bondelag, Oppdrettsnæringen, Matindustrien og aktuelle fagforbund å produsere ren og sunn mat. Matvarekjedene skal garantere at kun sunn mat selges til befolkningen. Forbrukerrådet, pressen og NRK skal holde fokuset i 2014.
 
I en ny rapport fra Miljødirektoratet, som ble publisert 7. juli 2014, blir utenlandske varer pekt på som et av de største hindrene for å kunne stanse utslippene av flere av de farligste miljøutgiftene. Varer fra utlandet som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer eller mangler innholdsfortegnelse over hvilke stoffer varen inneholder stanses av Tollvesenet. Salg av produkter uten innholdsfortegnelse straffeforfølges.
 
Norge skal ha som mål å stanseutslipp av kjemikalier i naturen innen 2017, harmonisert med landene i Arktis råd. Miljødirektoratets liste på 33 stoffer og stoffgrupper som utgjør en alvorlig trussel mot alt levende etterforskes av politiet som tar beslag og operatørene ilegges bøter og straffeforfølges. Miljødirektoratet har oversikt over utslipp fra norske produsenter og produkter. Det kan være stoffer som D4 og D5, som er mye brukt i kosmetikk, og Bisfenol A, som i en rekke plastmaterialer. Dette er stoffer man kan finne spor av i prøver av vann, fisk og fugler i Norge. Miljødirektoratet har så langt avstått fra å politianmelde de miljøkriminelle!
 
De siste årene har flere internasjonale avtaler som regulerer bruken av miljøgifter, kommet på plass. Norge var blant pådriverne for å få på plass den globale kvikksølvavtalen som ble undertegnet av 140 land i oktober 2013.
 
I følge Miljødirektoratet blir det sluppet ut mindre av de kjente miljøgiftene i Norge. For flere av stoffene er utslippene redusert med mer enn 90 prosent siden 1996.  Men en rekke nye stoffer på prioriteringslisten finnes det ingen oversikt over utslippene av.  Regjeringen har varslet at den vil legge fram sin strategi for utfasing av miljøgifter i løpet av året.

Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy inneholder konkrete tiltak for å få fjernet alle miljøgiftene og forbygge smitteutbrudd.
 
Det er registrert følgende smitteutbrudd:

  • 2009:flere nordmenn fikk dysentri etter å ha spist sukkererter fra Kenya.
  • 2012: E. coli-utbrudd blant flere hundre gjester ved Klækken hotell i Buskerud. På menyen: importert gressløk.
  • 2013: Hepatitt A-utbrudd fra importerte jordbær i Coops frysedisker. Mer enn 15 smittet i Norge.
  • 2014: Hepatitt A-utbrudd fra frossen kake med skogsbær. Rundt 30 syke.


E.coli-utbruddet i Tyskland i 2011 tok livet av rundt 30 mennesker og gjorde over 3000 syke. Importerte og spiseklare grønnsaker er sammen med bær høyrisikoprodukter for matsmitte.
*
Jordvern og varig naturhumanistisk bruk av jorda skal trygge humusreservene i kommunene.
 
Bioteknologiindustrien med patentrettigheter knyttet til liv, er et merkantilt prinsipp med røtter i slaveriets rettsoppfatning. Denne ideologien og denne merkantile økonomien undergraver matsikkerheten. Forskning rundt og implementering av nye gen i modifisert og kreft framkallende mat viser at sykdom ofte framtrer to år etter det helseskadelige matinntaket. De nordiske land fremmer forslag om en FN-konvensjon som forbyr bioteknologi, gift og antibiotika i jordbruks og oppdrettsnæring.
 
Reindriften er en viktig samisk primærnæring som utnytter marginale naturressurser på fjell og vidde. Det er viktig at reindriftens arealer sikres for framtiden. En naturhumanistisk reindriftsnæring er på plass når reintallet er tilpasset beitegrunnlaget.
  
* Småbrukere og bønder som produserer sunn mat, ut i fra gården og ressursgrunnlaget i bygda og allmenningene ivaretar gårdens energibalanse uten CO2-overskudd og tildeles en 1,5 G, 132 555 kroner finansiert av grønn boks i Norge, harmonisert med de nordiske land og landene i Arktis råd.
 
* Finansiert drenering av all landbruksjord i Norden.
 
* Fase ut all bioteknologiskforskning knyttet til planter og annen mat.
 
* Varselmerking med 25 % moms for usunn mat og 25 % toll ved eksport. Helsefarlig mat pålegges 50 % moms og 50 % toll ved eksport. Helseskadelig mat pålegges 75 % moms og 75 % toll ved eksport. 

Politiske vedtak om moms- og tollsatsene innarbeides i regjeringens budsjettrevisjon i 2014. Vår nordlige dimensjon anbefaler at Stortinget vedtar at Mattilsynet, Helsedirektoratet og Konkuranstilsynet pålegger Norges småbrukerlag, Norges Bondelag, Oppdrettsnæringen, Matindustrien og aktuelle fagforbund å produsere ren og sunn mat. Matvarekjedene skal garantere at kun sunn mat selges til befolkningen. Forbrukerrådet, pressen og NRK holder fokuset i 2014.
 
* Forsvarlig og forutsigbar drift av genbankene i Norden og landene i Arktis råd.
 * Tilbud om nye allmenningsrettigheter til beite ved overgang til naturhumanistisk drift for å ivareta tamdyrenes sikkerhet i områder med rovdyr.
* En naturhumanistisk tilpasning av antall individ i tam og villreinbestanden.
 
e. Internasjonale avtaler og støtteordninger
 
De nordiske land fremmer en giftfri, ikke-helseskadelig og verdibasert handel med sunne matvarer i Fair Trade byttehandel mellom landene i Arktis råd og WTO i The New Climate Economy innen rammen av insitamentene i et statlig regulert varebytte med Etisk Handel, EH.  Virksomheter som ikke følger standardene for Etisk Handel pålegges 50 % moms. 25 % av momsen tilbakeføres til de ansatte i produksjonslandet.
 
Fair Trade byttehandel skal garantere plante- og dyrevelferd, en rimelig lønn og sunn mat levert fra land og hav uten gift og søtnings eller andre helseskadelige stoffer.
 
En omlegging til naturhumanistisk drift fremmer dyrevelferd og småbrukere, bønder, fiskere og ansatte i oppdrettsnæringen yrkesstolthet ved salg av god, sunn og frisk mat fra kulturlandskap, elver, vann, kyst og hav.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler å etablere normer som forbyr produksjon og import av industrigifter, helseskadelige stoffer, utslipp av dioksiner, PCB og kjemikaler med mer og omsetning av helseskadelig mat vedtatt i lover og nedfelt i forskrifter.
 
God helse for planter, mennesker og dyr på land og i vann skal være Arktisk råds varemerke.
  
* Ivaretatt god helse for planter, mennesker og dyr på land og i vann.
 
* Ivaretatt giftfri, sunn og god mat og miljøvennlige produkter.
 
f. Industrigifter og skadelige utslipp
 
Nulltoleranse for bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i landene i Arktis råd og observatørlandene.
 
Gift, dioksiner, PCB og farlige stoffer fra prosessindustrien og farmasøytisk industri benyttes i dag i mange sektorer. Kunnskapen om virkningen av mange av disse industrigiftene, stoffene og kreftfremkallende mat fra syke planter er begrenset. Sen nedbryting i naturen og forflytting over store avstander skal stanses. Industrigifter brukt i det kjemiske landbruket og som renner ut i bekker, elver, vann, innsjøer og havet tas opp i næringskjedene. Det gir store helseproblem for både planter, mennesker og dyr.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler at landene i Arktisk råd internasjonalt arbeider for at Verdens matvareorganisasjon innfører og FN i The New Climate Economy vedtar en konvensjon som forbyr omsetning av industrigifter, farlige stoffer og syke planter til dyre- og menneskeføde. 
 
Gift, farlige stoffer og planter skal destrueres og gode forskrifter forankres i landene i Arktis råds nasjonale lovgivning.
 
* Prinsippet om god plantehelse er forutsetning for mat til mennesker og dyr på land og i vann.
 
* Deponier av gift, miljøfarlige gasser og stoffer samt atomreaktoravfall og kjernekraftverkavfall i sikres forsvarlig innen hvert land i Arktis råd.
 
* Forbud mot utslipp av dioksiner og toksiner fra kommunale forbrenningsanlegg.

* Forbud mot produksjon og import av hormonforstyrrende stoffer i mat i Norden og i landene i Arktisk råd.
 
* Alle enkelt konsesjoner som tillater næringsforurensning i naturen trekkes tilbake i de nordiske land og landene i Arktisk råds gjennom innføringen av naturregnskapet i 2014.
 
* Kapasitet til overvåkning av industrigifter, farlige stoffer og kjemikaler og omsetting av syke planter og mat styrkes i samvirke med en verdibasert matvare og plante næring for å trygge god helse for planter, mennesker og dyr på land og i vann.
 
* Kapasitet til sediment opprydding i nordiske og arktiske havner, fjorder, innsjøer, elver og bekker for å rense de industriforurensede sediment avleiringene og slam fra kloakkanlegg.
 
* Rene masser tilbakeført til naturen og stopp av videre forurensing av fjorder og grunnvann.
 
* Forbud mot kjernefysisk og kjemisk transport langs kystene i Norden og Arktis eller over land og for bruk av våpenbærende droner, forsvarskjøretøy, fly- og båter som er utviklet for å bære atomvåpen, kjemisk, bakteriologisk eller uranammunisjon. 
 
* Fjernet kvikksølv forurensning fra vraket etter U-864 utenfor Fedje.
 
* Kunstgjødsling vekk fra bekker, elver, vann, innsjøer og kystnære områder.
 
* Forbud mot produksjon og eksport av forurensende partikler.
 
g. Friluftsliv, fiske og jakt
 
Friluftsliv, bærplukking, fiske og jakt er helsefremmende for den enkelte. Nordisk natur, allemannsretten, allmenningene og friluftsliv som verner om levende livsformer er en kulturarv av stor betydning for vår menneskelige evne til å identifisere oss med våre formødre og forfedre og urfolks levevis. Arktisk, nordisk, samisk og nasjonale minoriteters stedstilhørighet og bosettingsmønstre er vår fellesnordiske og arktiske identitet. Alle har rett til å ferdes fritt i naturen og til å høste av naturens overskudd. I vår del av verden skal ikke innbyggerne og tilreisende betale for tilgangen til skånsom høstingen i naturen.
 
Mange steder i Norden er det et økende press på strandsonen ved innsjøer, elver og langs kysten. Vår nordlige dimensjon anbefaler at Nordisk Råd vedtar et utbyggingsforbud 100 ― 300 meter fra strandsonen ved elver, vann og langs kysten, for å bevare strand- og kystområder, ivareta allemannsretten og sikre en naturhumanistisk bruk naturverdiene gjennom verditilpassede driftsformer, budsjetter og lovvedtak.
 
De nordiske og arktiske lands reiselivsaktivitet i høyfjellet skal ikke gå på bekostning av viktige naturverdier og klovdyrs kalveområder, rovdyrs ynglingsområder og rovfugl og andre fuglers hekkeområder.
 
* Allmenninger og fri ferdsel sikrer tilgang til strandsone, høyfjells og skogsområder. Nasjonalparker og oppkjøp av verneverdige områder til landbrukstakst sikrer tilgangen til bygde allmenningene og bygdenes bruk av statens eiendom.
 
* Felles nordiske retningslinjer for 100―300 meters grense i strandsonene i 2014, for å styrke vern av naturgrunnlag, tilgang til kulturlandskap og rekreasjonsmuligheter.
 
* Lovforbud mot hytte- og husbygging innenfor 100―300 meters grense i strandsonene fra 2014.
 
* En samlet strandsoneplan i alle nordiske kommuner ved kysten, ved eller med innsjøer og vann, elver og bekker.
 
* Lovforbud mot hytte- og husbygging over skoggrensen.
 
* Nordiske og arktiske fellesbestemmelser som begrenser og regulerer reiseliv og forbyr fritidsbruk av vannskutere, snøskutere, andre motoriserte terrengkjøretøy og terrengsyklers tilgang til bruk av utmark ved å gi kommunene adgang til å bøtelegge naturskadelig ferdsel i utmark. 
 
* Tilgang til gratis fiske med stang etter utsteding av kort for tilreisende i elver og vann i landene innen Arktis råd.  
 
h. Dyrevelferd
 
I landene i Arktis råd har planter, dyr og mennesker en verdi i seg selv og skal behandles med respekt. Planteproduksjon og husdyrhold skal ta hensyn til helse og dyrs naturlige adferd og behov. Å forhindre stress hos vekster, samt stress, redsel, skade og smerte hos dyr er grunnleggende ved all jakt og slakt.
 
Ved Institutt fir farmasi, UiT, ha forskningsgruppen til stipendiat André Engelsland utviklet et filter som tilsvarer huden vår. Filteret har klart å gjenskape vår hudbarriere. Dermed kan farmasøyter og forskere, når de skal teste ut nye legemidler eller kosmetikk som skal påføres huden, bruke dette filteret i stedet for huden til mus og rotter.

 «― Filteret er laget av fettbobler som ligner hudens celler, og vi kan se hvor mye av kjemikaliene som går gjennom de forskjellige hud-lagene. Våre resultater samsvarer med det som påvises når man tester stoffet på dyrehud», forteller Engesland til Labyrint, Norges Arktiske Universitet, nr. 1 2015.

Filtrene er sendt til industrien som er fornøyde og det er også alle naturhumanister.

Tilsynsmyndigheter skal prioritere dyrevelferd høyt. Forebyggende arbeidet sikres gjennom dyreklubber for mennesker som har dyr i sin varetekt.
 
Dyrevelferd er viktigere enn menneskers behov for luksusvarer. Det er avdekket helt uakseptable forhold på nordiske pelsdyrfarmer og innen husdyrholdet. Land i Arktis råd pålegger slakterier og jaktlag ved utsteding av lisenser leveringsplikt for skinn til garverier.
 
* Landbrukskommuner med dyrevelferdstilsyn som gir opplæring til alle som holder dyr.
 
* Lovforbud mot forsøk på dyr.
 
* Alternativer til dyreforsøk etableres.
 
* Kortreist dyretransport og finansiere samvirke eide mobile slakteri og gårdsslakteri.
 
* Nulltoleranse i forhold gift, farlige stoffer og syke planter og helsefarlige stoffer for planter i mat til dyr og mat til mennesker ved å fase ut de seksjoner i Mattilsyn, som tillater omsetning av usunn mat.
 
* Høns, ender, gjess og kalkuner med mer med tilgang til naturlige og frie leveområder og sammen med annet husdyrhold sikre et lovvern for husdyrs rettigheter.
 
* En FN-konvensjon som forbyr oppdrettsanlegg for fisk i fjorder for å fase ut denne dyrehelsefarlige og miljøskadelige næringen.
 
* Fase ut all forskning og medisinske fagmiljøers aktivitet som skader mennesker og dyr.
 
* Oppdrett av fisk, avl og bruk av dyr med sterkt unaturlige og skadelige egenskaper avvikles.
 
i. Naturhumanistisk vern til havs
 
Vern i Norden og Arktis har ofte handlet om vern på fastlandet. Den neste verneepoken i Norden og Arktis, på den nordlige og sørlige halvkule skal sikre biologisk mangfold i bekker, elver, innsjøer og langs kysten. Forvaltningen av hav og vassdrag skal være en del av «The New Climate Economy» og være helhetlig, økosystembasert og naturhumanistisk.

Vår nordlige dimensjon anbefaler at det gis beskyttelse til havområder, habitater og økosystemer i The New Climate Economy gjennom en marin verneplan som inkluderer opprettelse av nordiske og arktiske nasjonalparker til havs. Fritidsaktiviteter skal fortsatt være tillatt. Norden skal prioritere gyte- og oppvekstmiljøer for fisk og marineressurser fremfor olje og gass i forvaltningen av norskehavområder i samvirke med landene i Arktis Råd.
 
I henhold til havresurslovens § 2 tilhører fiskeressursene det norske folk i fellesskap. Staten eier ikke fiskeriressursene, men er forvalter av en felles resurs hvor andre har rettigheter.
 
Staten forvalter, eiendomsretten til felles allmenningsressurser som fiskeressurser, sjøvann, grunnvann, mineraler, vilt og luft. Staten er en bobestyrer på vegne av fellesskapet og myndighetene kan derfor ikke overføre eiendomsretten til private uten ekspropriasjon.
 
I tillegg er det sterke juridiske grunner for at eiendomsretten til fiskeriallmenningen i nord faktisk tilligger folk som bor i Hålogaland, det vil si dagens Nord-Norge, etter forordninger gitt av Kong Magnus Berføtts tre sønner allerede i 1107. Eiendomsretten er en menneskerett som er beskyttet i Grunnlovens § 105. Det at fiskere fra Sør-Norge har anledning til å fiske på nordnorske ressurser er ikke basert på slik eiendomsrett, men på fravær av forbud. Det vil si at de har vært velkommen som gjester. Her er lovens regler om sedvane og hevd av betydning.
 
Det er ingen prinsipiell forskjell på utnyttelse på utnyttelse av allmenningsressurser på land, for eksempel at sauer beiter på allmenninger, og hvordan kystbefolkningen gjennom generasjoner har høstet i havet.
 
Eiendomsretten til fiskeressursene avgjøres med andre ord på tre nivåer: 1) Den nasjonale retten til det norske folk i fellesskap, 2) hålogalendingenes kollektive eiendomsrett til ressursene i nord og 3) lokal sedvanerett gjennom historiske rettigheter. Det siste gir vestlendinger adgang til for eksempel lofotfisket og lokale fiskere rett til fiskefeltene de alltid har benyttet. Resursfordelingen skjer i dag gjennom kvoter og det er naturlig at de som har eiendomsretten, de som bor i Hålogaland, har den sterkeste fortrinnsretten til å høste ressursene i Nord-Norge. Flertallet i Tveteråsutvalgets utredning om Sjømatindustrien (NOU 2014:16) anbefaler privatisering og at fiskekvoter skal kjøpes og selges mest mulig fritt av både fiskere og bedrifter på land.
 
«Det norske folk» og hålogalendingene skal fratas sine rettigheter. De som skal få overta arvesølvet er de mest kapitalsterke som kan slå sammen ressursene og trekke ut gevinstene gjennom Oslo Børs. Dette er rettsstridig. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker kan ikke selge fiskerettigheter som staten ikke eier, men forvalter. Sak kan reises for Europas menneskerettsdomstol om og flertallet i Tveteråsutvalget kan etterforskes for forsøk på lovbrudd.


Mangfoldet i kommune Norge er verdifullt og Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner byråkratiserende «kompetanse» og sentraliseringspolitikk svekker folkestyret lokalt. Regjeringens merkantile politikk øker forskjellene mellom folk, og EØS-regimet undergraver norsk suverenitet. Stortinget er suverent, og bruker Stortingsflertallet sin makt må den innvandringsfiendtlige og EU-vennlige Regjeringen Solberg gå.

 

Kvote-, konsesjonslov, boplikt, delingsforbud, deltakerlova, priskontroll og sunn mat sikrer vern av humus og vern av kystfiske i samvirke med allmenningenes trålernæringer og et fungerende tollvern som sikrer et naturhumanistisk fiske, slik at sjøfugl i framtiden også kan hekke i fuglefjell på Runde og nordover.

 

Odelsrettens prisdempende funksjon ved prisfastsettelse av landbrukseiendom, fiske og fiskeoppdrettsanlegg, gift og antibiotika fri mat skal aktivt styrke bonden, fiske- og oppdrett boendes naturhumanistiske verdiskapning i distriktene. Norden og landene i Arktisk råd skal være selvforsynt med sunn mat.

 

Boplikt knyttet til privatboliger, landbruks og eiendommer knyttet til fiskeoppdrett, deltakerlova, kystfiske og trålernæring innføres i 2015. Konsesjoner knyttet til matauke har hjemfall til kommunene om boplikt ikke opprettholdes. I den tradisjonelle fiskenæringa og i oppdrettsnæringa skjer en sterk sentralisering og kapitalisering som samler verdiene på færre hender. Dette skal reverseres gjennom å åpne for fritt fiske for de minste båtene og fjernekonsesjonsplikten for lukkede oppdrettsanlegg. Utgangspunktet for forvaltningen av oppdrett og villfisk er at det er fellesskapets ressurser som forvaltes. Det skal være konsesjonsfritt og gratis å etablere seg med de biologiske prosessene som er basert på en strategisk satsing for å fase inn sekkedyr som fôr fra 2015—2017 og teknologiene der man eliminerer mulighet for rømming, spredning av lakselus og sykdom. Staten bør ikke bestemme hvor mye oppdrettsfisk som skal produseres, men regulere for å fase ut fisk som fôr i 2015, forby bruk av antibiotika i fór og stramme inn reguleringsbestemmelsene ut fra hensyn til miljø, rømming, sykdom, dyrehelse og folkehelse.
 
Kvote-, konsesjonslov, boplikt, delingsforbud, deltakerlova, priskontroll og sunn mat sikrer vern av humus og vern av kystfiske i samvirke med allmenningenes trålernæringer og et fungerende tollvern som sikrer et naturhumanistisk fiske, slik at sjøfugl i framtiden også kan hekke i fuglefjell på Runde og nordover. 

Odelsrettens prisdempende funksjon ved prisfastsettelse av landbrukseiendom, fiske og fiskeoppdrettsanlegg, gift og antibiotika fri mat skal aktivt styrke bonden, fiske- og oppdrett boendes naturhumanistiske verdiskapning i distriktene. Norden og landene i Arktisk råd skal være selvforsynt med sunn mat.
 
Boplikt for privatboliger, landbruks og eiendommer knyttet til fiskeoppdrett, deltakerlova, kystfiske og trålernæring innføres i 2015. Konsesjoner knyttet til matauke har hjemfall til kommunene om boplikt ikke opprettholdes.

Fisk er definert som dyr i Lov om dyrevelferd. Loven gir fisker rett til velferd på lik linje med hund og katt. — Det er klart og entydig bevist i flere forsøk. Fisk føler både stress og smerter.

Oppdrettslaks er en trussel mot ville laksestammer. I tillegg fører fiskeoppdrett i ferskvann og langs kysten til at parasitter, sykdommer og lus spres til villfisk som villaks og sjøørret.
 
«—Når vi i sommer har talt dødelige mengder lakselus på opptil 400 lus pr. villaks er det et tydelig tegn på at næringen ikke har kontroll.
—Mange lakseelver er allerede stengt som følge av at villaksbestanden er på vei ned. Vi vet at sjøørreten sliter mange steder. Mye av grunnen til det er lus fra oppdrettsnæringen», sier Arnodd Håpnes, Naturvernforbundet til Dagsavisen 24. juni.  
 
Regjeringens nye havpolitikk åpner for at lakseoppdrettsnæringen kan øke produksjonen med fem prosent — eller 60 000 tonn, forutsatt at næringen innfinner seg med nye, to medikamentelle behandlinger per produksjonssykluser omtales som miljøtiltak.
 
Nærings- og fiskeridepartementet åpner opp for mer oppdrettslaks og innfører følgende tiltak:


  • Grensen for lakselus skal senkes fra dagens grense 0,5 lus pr. fisk til 0,1 for å redusere lusenivået inntil 30 % ved medikamentell behandling som ødelegger økosystemet der det er gitt konsesjon for merdene.

 
I dag driver SaslmoBreed utvikling og produkasjon av rogn basert på laksestammene Bolaks og Jakta og fra 1999 var målet å avle fram laks som var mer motstandsdyktig mot parasitten lakselus. Siden var selskapet først ut med å finne den aktuelle genmarkøren for sykdommen Pancreas Disease (PD). I dag brukes denne markøren, samt markøren for sykdommen IPN, aktivt i produksjon av mer motstandsdyktig QTL-rogn.
 
Når det gjelder akvakultur har forutsetningen hele tiden vært at i The New Climate Economy skal oppdrettsnæringen ikke bygges opp på bekostning av havmiljø, ville bestander og/eller driftsgrunnlag og lønnsomhet for norske fiskere.
 
Oppdrett fører til arealbrukskonflikter langs kysten og i tillegg redusert kvalitet på villfisk som står ved anlegg, samt «nedslamming» av reke- og krepsefelt, som i liten grad blir omfattet av de miljøundersøkelsene oppdrettsnæringen gjennomfører i dag.
 
Økt smittepress på torsk og sei ved anlegg og negative effekter på bestander av reke og andre krepsdyr følger av medikamenter som brukes mot lakselus.
 
Både Norges Fiskarlag og Nordland Fylkes Fiskarlag har bedt om en umiddelbar stans i bruken av såkalte flubenzuroner (kitinhemmere), siden disse medikamentene er svært skadelige. Fiskarlagene er ikke blitt hørt, og regjeringen legger ikke konkrete føringer på bruken av disse medikamentene i den nye forskriften.
 
Regjeringen har ikke startet opp forskning for å gi svar på hvilke årsakssammenhenger som kan ligge bak. I områder der det drives avlusning har fiskerne de siste årene observert økt dødelighet i bestander av både krabbe og reke.

Departementet har et ansvar i The New Climate Economy for å se ting i sammenheng, men regjeringen svarer med å øke volumet av oppdrett i Norge. 
 
Økte forekomster av lakselus truer villaksen, mens hensynet til mariner arter og norske fiskerier glemmes.

Arbeidstilsynet mottok sommeren 2014 meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom fra lakseproteiner i fabrikklufta i arbeidslokalene på videreforedlingsfabrikken til SalMar konsernet på Nordskaget, Frøya.  Tilsynet meldinger fra bedriftshelsetjenesten er at 11 ansatte har fått store helseplager relatert til fiskeallergener og av disse er 4 ansatte blitt alvorlig syke. Aerosoler (luftbårne partikler med biologisk opphav) med fiskeallergener/lakseproteiner kan ha sammenheng med at Norges største fiskefôrprodusent EWOS har levert over 27 000 tonn med det sterkt kreftframkallende stoffet Hexachiorobenzene (HCB) til mange norske oppdrettsanlegg. Helsedirektoratet har ikke anmeldt forholdet til politiet. Etterforskning er ikke innledet etter anmodning fra Statsadvokaten som ikke ennå har tatt ut tiltale mot EWOS!
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler i The New Climate Economy nulltoleranse for aerosoler, lakselus og andre parasitter med påbud om nedslakting av merder med lus og forbud mot utsetting av lakseyngel med lys i merder. Kontrollen av oppdrettsanleggene styrkes med 300 millioner kroner.
 
Veterinærinstituttet og Fiskeridirektoratet har slått alarm for hele Midt-Norge regionen der de fleste anlegg er blitt infisert av fiskesykdommen Pankreas Disease (PD) som er dødelig for all laks i de rammede oppdrettsmærene. Fiskesykdommen PD fører til at fisken slutter å ta til seg næring. 97 anlegg over hele landet er smittet, dobbelt så mange som i fjor. Sykdommen sprer seg nå med Golfstrømmen oppover langs norskekysten.  Atle Lillehaug som er ansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet siker til NRK: «Dagens situasjon er det høyeste tallet på syke fisk vi noensinne har hatt». Han har mistet troen på at det er mulig å utrydde viruset i våre havområder og sier havbruksnæringa må være forberedt på store økonomiske tap.
 
Alt liv i fjordene våre blir påvirket av avfallet og giftstoffene oppdrettsanleggene gir fra seg, og vi opplever allerede fjorder og vassdrag helt tomme for liv! Et steg i riktig retning er tette oppdrettsanlegg.


I dag ligger anleggene i åpent vann, hvor oppdrettsbestanden nærmest fritt kan kontakte viltbestanden, og hvor avfallet slippes rett ut i fjorden. Et lukket anlegg vil ikke bare forhindre spredning av sykdommer og lus, men vil også samle opp avfallet, som igjen kan brukes til blant annet biodiesel, som igjen skaper arbeidsplasser. Oppdrettsanlegg må lukkes innen 2017.

Den 18. mars 2015 varslet Kina at landet innfører nye restriksjoner på import av norsk laks, og fra 21. mars stanset import av hel laks med hode fra Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. For laks fra andre fylker i Norge krever kinesiske myndigheter garantier i norske eksportattester på at fisken er fri for pankreassykdom (PD) og virus som kan forårsake sykdommen infeksiøs lakseanemi. Dette kravet gjelder fra 18. april. Garantien er framsatt fordi Kina mener Norge ikke følger de internasjonale dyrehelsestandardene for handel, som er laget av Verdens dyrehelseorganisasjon. Det er Mattilsynet uenig i.  Fiskeriminister Elisabeth Aspaker bør anmode at Verdens dyrehelseorganisasjon gransker Mattilsynet og norsk oppdrettsnæring på grunnlag av dyrehelsestandardene for handel. Verdien av norsk sjømateksport til Kina utgjorde 3,2 milliarder kroner i 2014.

En forutsetning for tildelte oppdrettskonsesjoner skal gjennom forskriftene være 0-tolleranse i forhold til (HCB) kreftfremkallende fiskemel fra leverandøren EWOS, eller andre helseskadelige produkter fra selskap som fører til dårlig fiske og folkehelse. Anlegg som ikke praktiserer 0-tolleranse i forhold til PD virus, lakselus og ILA fiskesykdom i eksisterende anlegg stenges med øyeblikkelig virkning ned av Mattilsynet i samvirke med Veterinærinstituttet.

Hva vil Fiskeriminister Elisabeth Aspaker sette inn av umiddelbare tiltak for å forhindre at:


  • Fiskesykdommene i merdene rammer andre merder og villfisk langs norskekysten?
  • Syk fisk selges?
  • Selvdød laks eller fisk selges?

 
De nordiske land faser i The New Climate Economy ut de uansvarlige delene av oppdrettsnæringen gjennom 0-toleranse for aerosoler, lus og andre parasitter i luft, fjord og innsjøbasert oppdrett og foredling i samvirke med landene i Arktis Råd.
* Antallet nasjonalparker og verneområder til havs økes.
 
* Naturstiftelsen Rewilding Europe og andre tilsvarende organisasjoner virker for å gjenskape villmarker for at ville dyr får bedre levekår. Ved å gjeninnføre de opprinnelige store planteeterne europeisk bison, urokser, dådyr og kronhjort vil de åpne landskapene som nesten halvparten av Europas arter er avhengige av holdes åpne.
 
* Utvidet naturmangfold og virkeområde for marine verneområder til å gjelde innenfor landenes 200-milssoner.
 
* Innført vern mot petroleumsaktivitet, inkludert seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen, på Møre-feltene og Tromsø-flaket, og i kystnære havområder utenfor kysten av Sørlandet og Finnmark.
 
* Tildelte petroleumsblokker i havområdene skal ha 0 nulltoleranse for utslipp i miljøet. IEA anbefaler at store deler av lagerreservene av olje og gass blir i grunnen for å forhindre ytterligere temperaturstigning på jorden.
 
* Styrket oljevernberedskap, havariberedskap og overvåking av kystmiljøene.
 
* Intensivert kartlegging og nødvendig vern av korallrev. Ikke gi trålernæringen tilgang til disse områdene. Kystfiskernes skånsomme fiske tillates da de bevarer korallrevene langs kysten.
 
* Sikret vekst i den nordatlantiske laksestammen.
 
* Trappet opp den gift- og antibiotika frie innsatsen mot lakseparasitter.
 
* Innfør reduksjon i fiskekvotene for bestander som ligger betydelig under historiske nivåer, med sikte på større, bærekraftig uttak i framtida.
 
* Forbud mot fiske med trål i fjorder, innenfor en 4 mils grense fra kysten og i områder med korallrev. Fiske på visse arter og skånsomme redskaper i områder der det er nødvendig å gjenoppbygge høstingsdyktige fiskebestander2017 i samsvar med buen vivir ― den gjensidige avhengigheten mellom menneskene og alt levende i naturens anerkjennes som forutsetningen for all økonomisk aktivitet.

* Sikret at den frie fiskeri allmenningen ut til de nordiske lands 50 mils grense er åpen for kystfiskere, for å sikre kvalitetsfisk til mottakssteder på land.

*Hjemfall for trålerkonsesjoner til kommuner der fisk ikke leveres til mottak og foredlingsbedrifter på land i de respektive nordiske land og landene i Arktisk råd. Trålernæringen nasjonalt og globalt fases ut med 3/4-del innen 2017 i samsvar med buen vivir ― den gjensidige avhengigheten mellom menneskene og alt levende i naturens anerkjennes som forutsetningen for all økonomisk aktivitet.

* De nordiske lands biologisk mangfold i vassdrag, innsjøer og i alle kystkommuner kartlegges.
 
* Stimulert nordisk satsingen på havforskning i samvirke med landene i Arktis Råd.
 
* Forbud mot søkker av bly på garn.
 
* Gruvekonsesjoner gis ikke til gruvedrift som ødelegger kyst og hav og omkringliggende landområder med deponering av masser.
  
* Etablert nulltoleranse for utslipp fra industri og gjødsel ved elver og vassdrag.
 
j.Fiske og oppdrett
 
Norsk hvalfangst i Antarktis var i ferd med å utrydde flere hvalarter. I 2012 ble det fanget 156 000 tonn krill i Antarktis av dette tok norske selskaper i overkant av 100 000 tonn. Krilloljemarkedet var på rundt 1000 – 1200 tonn internasjonalt fordelt på noen få aktører som planlegger å øke uttaket med 30-50 % de nærmeste årene. Norge må for å stanse denne utviklingen foreslå for Commission for the Conservation of Antartic Marine Living Resources å sette et bærekraftig naturhumanistisk mål anslått til 80 000 tonn fra 2014 og fase ut krill benyttet til fór.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler i The New Climate Economy at Norge, Færøyene, Grønland og Russlandåpner for et fiske på de pelagiske fiskeslagene makrell, sild og kolmule for å verne om fiskeriressurser for framtidige generasjoner av sjøfugl og mennesker.
 
Kystfiskere og trålernæringen i de nordiske og baltiske land, Polen, Tyskland, Skottland, Irland, Canada, USA, Japan, Nord- og Sør-Korea og Kina innbys til å fiske opp 7 millioner tonn makrell i 2014/2015 fra Varangerfjorden i Øst, Jan Mayen og Bjørnøya i Nord til havområdene i Irmingerhavet utenfor kysten av Grønland i vest for å forhindre totalkollaps.

I Norskehavet er det nå beitet ned 80 prosent av planktonet, ifølge den norske avisa Verdens Gang 20.august 2013.

Gjenåpne nordiske fiskeriallmenninger — fjerne omsettelige kvoter og konsesjoner innen 2017 i The New Climate Economy. Trygge næringsgrunnlag og bosetting på kysten ved å redusere en resurskrevende havfiskeflåte ¾-del innen 2017 som snurrevadfartøy på opptil 60 meter og store ringnotfartøy til et fiske utenfor 50-milsgrensen. 

Kystområder mellom 50- og 12-milsgrensen forbeholdes båter fra 40 til 21 meter.
 
Kystområder innenfor 12- og 4 nautiske mil forbeholdes kystfiskere for båter under 21 meter. 
 
Fartøy under 11 meter fisker innenfor 4 nautiske mil slik at stamfiskbestandene i sund og fjorder kan bygges opp. 1430 sjarker under 11 meter fredes mot kjøp og salg av kvoter. En ønsket tilvekst i sjarkflåten på 2 570 båter i kystkommunenes planer skal være retningsgivende for Norges Råfiskarlag fram til 2017.
 
Målet i The New Climate Economy er levering av fersk fisk og sjømat til mottak langs kysten for foredling lokalt med arbeid og et trygt inntektsgrunnlag i kystbosettingene i de nordiske land. 
 
De nordiske land og land i Arktis råd fryser kvoter til fartøy som bearbeider fisken på havet og fører fisken ut av landsdelene i de Arktiske land.  Norge faser ut kvoter til EU-flåten på 25 000 — 30 000 tonn torsk i Barentshavet i 2014 som byttemiddel for at ringnotflåten på Vestlandets makrell- og kolmulefiske i EU og færøysk farvann.
 
Fiskeriavtaler skal rette opp skjevheter. Den ressurskrevende havfiskeflåten i landene i Arktis råd skal ikke lenger ha anledning til å ta ressurser tatt fra kystfiskerne i landsdelene i de nordiske land.
 
*
 
De siste 20 årene var de varmeste som noensinne er registrert. Gassen steg over 80 deler per million i de siste 150 år. FNs klimapanel har foruten å arbeide med datamodeller vektlagt historiske fakta, folk og urfolks erfaringer og iakttakelser.  
 
Is avsmelting skjer nå langt raskere enn før. Norskehavet er blitt 1,5 grader kaldere i løpet av de siste fem år (2012). Forsuringen av havet, det «andre CO2-problemet», vil bli spesielt merkbart i Arktis, sier en internasjonal forskergruppe, ledet av Richard Bellerby fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
 
Det får store konsekvenser for livet i havet, inkludert noen av verdens største fiskerier.
 
Verdenshavene blir surere som følger av at havene tar opp store mengder CO2. De siste 200 årene har havoverflaten blitt om lag 30 % surere på verdensbasis.
 
Havet i Arktis, nord for Islandsryggen, inkludert Nordsjøen og Skagerrak er sårbart: CO2 tas raskere opp i kaldt vann, og den økende tilførsel av ferskvann som følge av økt is smeltningen i Arktis reduserer havets evne til å nøytralisere forsuring. I sentrale deler av Arktis er havforsuringen omfattende og overflatevannet blir surere. Da næringskjedene i Arktis er relativt enkle, blir de marine økosystemene sårbare overfor endringer når ytre faktorer påvirker artene. Mange av organismene på bunnen av næringskjeden i havet danner skall. Dette blir til slutt umulig, når havet blir for surt.
 
I det nordlige Stillehavet sier forskere at effekten allerede merkes med massedød i østersoppdrett.
 
Det samme fenomenet er inntruffet i Europa, der inntil 80 prosent av alle voksne østers dør i enkelte områder langs kysten i Frankrike. Fransk østersoppdrett er blitt redusert med en tredel de fire siste årene, melder Nationen 6. august 2013.
 
Østersgründer Trond Barth Andersen melder til at tusenvis av stillehavsøsters har krepert utenfor Tjøme og Nøtterøy ved Hudø og Veierland og at meldinger fra den svenske vestkysten og Hvaler-området i Østfold er like alarmerende. Her er hele kolonier med stillehavsøsters døde.
 
Forsker Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet i Flødevigen opplyser at stillehavsøstersen er svartelistet.
«—Stillehavsøstersen, som importeres som mat til Norge, er uønsket i norske farvann, og det er strengt forbudt å sette dem ut», sier Bodvin til Sandefjord Blad 26. september.
 
Forskermiljøene i både Sverige og Norge har slått alarm. Havforskningsinstituttet i Norge, Universitetet i Göteborg og Statens naturoppsyn følger situasjonen fortløpende og Mattilsynet i Vestfold er orientert.
 
Representanter fra Havforskningsinstituttet og Statens naturoppsyn skal samle inn 30 østers og sende disse til Veterinærinstituttet for analyse. «—Da vil vi få svar på hva som er årsaken til at østers dør», uttaler veterinær Kristin Helgesen Torkveen i Mattilsynet til Sandefjord Blad. Avisen melder ikke at ordførerne i Stokke, Nøtterøy, Tjømme og Sandefjord enkeltvis eller samlet har anmeldt østersgründer Trond Barth Andersen for faunakriminalitet.
*
 
I tidligere tiders oppvarmingsperioder har havet steget med mer enn fem meter på et århundre. Mange av prosessene forsterker seg selv. 
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler i The New Climate Economy at landene i Arktis råds fiskeripolitikk sikrer en bærekraftig og sosial høsting med attraktive forurensningsfrie arbeidsplasser. De etablerte kvotebalansene mellom fartøygruppene endres for å styrke kystfiskeres inntekstgrunnlag ved leveringsmottak og foredlingsbedrifter på land. De fritas for moms om de leverer sunn sjømat til allmenningsvirksomheter eller kooperasjoner.
 
Ressursuttak fastsettes av kystfiskerne i samvirke med offentlige myndigheter på grunnlag av stedsbundne arter, en bærekraftig, sosial og naturhumanistisk innhøstning. Det er 50 millioner tonn tare langs norskekysten, i følge estimater fra Norsk institutt for vannforskning. Dagens uttak ligger på 150 000 tonn, hvilket utgjør cirka 0,3 prosent. Lokalt skal ikke uttaket være på mer enn 15 prosent, for ikke å desimere tareskoger som viktige oppvekstområder for mange fiskearter og krepsdyr. De er også næringsområder for sjøfugl og utgjør viktige skjul for mange organismer. Det er også viktig å ta hensyn til generasjonstiden i det området det høstes i. Gjennomsnittsalderen til tare er ca. 10 år. Etter fem år har den nådd full størrelse. Den høstes i dag med en syklus på fire eller fem år. Den bør økes fra ti til femten år.

 

All havbruk og fiskeriaktivitet i arktiske lands farvann skal være bærekraftige og naturhumanistisk for å sikre kystbefolkningen en framtid ved reproduserende virksomhet på grunnlag av stedsbundne arter og fiske langs kystene og på bankene til de arktiske land.
 
I dag er de pelagiske fiskeslagene makrell, sild og kolmule den største utfordringen. Den store tilveksten av de pelagiske fiskeslagene er nå det største problem i våre havområder.

Havforskningsinstituttenes merkantile prioriteringer må erstattes av et bærekraftig, sosial og naturhumanistisk uttak av fisk i samarbeid med verdikjeden av allmenningstiltak rund Arktis. 
 
*40-års planlegging for å sikre en naturhumanistisk overvåkning, beredskap og forvaltning i kystkommune av sunn mat av skalldyr, fisk og sjøpattedyr i havet, fjorder, elver og innsjøer med støtte til sunn mat fra Et nordisk grønt klimafond uten renter eller fra skatt og avgifter på stats- eller kommunebudsjettene.
 
*Grunnlønn på 1,5 G, 132 555 kroner for kystfiskere og arbeidere med garanterte maksimumspriser for sunn sjømat.

*Fiskeoppdrettsselskapet Cermaq, der den norske stat eide 59,17 % og alle andre fiskeoppdrettsselskaper i Norden tas av børs, for å etablere salg til selvkost og nulltoleranse for lus og annen sykdom i merdene og fase ut salg av sjømat med gift, antibiotika og syk eller selvdød fisk fra nordiske land og land i Arktis Råd.

* Fiske- og fangstflåten skal i en bærekraftig sosial og naturhumanistisk økonomi leverer frisk fisk til menneskemat og faser ut merkantil levering av fisk til fôr og gjødsel i 20145
 
* Vedtak i Arktis råd, nasjonalforsamlingene i de nordiske land og FNs Hovedforsamling faser ut merkantile patentrettigheter og salg av sjømat med giftinnhold, syk fisk og helseskadelig sjømat i 2015.
 
 * Vedtak i Arktis råd, nasjonalforsamlingene i de nordiske land og FNs Hovedforsamling forbyr antibiotika og andre helseskadelige stoffer anvendt i oppdrettsanlegg til fôr av fisk og som forurenser kystmiljøer og fjorder.

* Vedtak i Arktisk råd, nasjonalforsamlingene i de nordiske land og FNs Hovedforsamling faser inn sekkedyr som nytt fôr og forbyr Hexachiorobenzene, antibiotika og gift i mat fra oppdrettsanlegg. 

*Protein fra skogsindustriens rester hovedsakelig fra massefabrikker og fiberslam, der bestanddeler i treet konverteres til sukker, som videreutvikles til såkalt «singel-cell» proteiner. Proteinet framstilles i dag i en bioreaktor og et bioraffineri i Sverige før det sendes til Island for innblanding i fiskefôr. Proteinet brukes som en erstatning for fiskemel og det skogbaserte fôret har gitt like gode eller bedre resultater enn fôr basert på fiskemel. Med ny teknologi skjer i dag et uttak fra havet på 150 000 tonn tang og tare, og konvertere virkestoffene til høyverdige proteinkilder til husdyr.

* Vedtak i Arktisk råd, nasjonalforsamlingene i de nordiske land og FNs Hovedforsamling forbyr teknologi som virker komplementært, der produktet baserer seg på fisk, mat, planter og andre organiske materialer.
 
* Momsfritak for kystfiskere i fiskeriallmenning og trålernæring som leverer ren og kortreist mat til mottak langs kysten.
 
*En sosial og naturhumanistisk økonomi eller Fair Trade byttehandel fremmes i nordiske lands fiskerier i samvirke med landene i Arktis Råd og WTO innen rammen av insitamentene i et statlig regulert varebytte med Etisk Handel, EH. 

* Rene fiske- og sjømatprodukter tas inn i verdigrunnlaget til WTO innen rammen av insitamentene i et statlig regulert varebytte med Etisk Handel, EH.  

* Åpen fiskeriallmenning i Arktis ut til 4 nautiske mil fra kyst og øyer slik at kystfiskere ikke skvises ut av næringen av uansvarlige tråler-redere.  

* Lokal leveringsstabilitet og en bærekraftig sosial markedsomsetning eller Fair Trade byttehandel fritatt for moms.
 
* Leveringsrett og plikt av fisk til lokale fiskerimottak uten moms.
 
* Sjøpattedyr og fiskebestander i nordiske og arktiske farvann høstes i tråd med naturhumanistiske og vitenskapelige råd. Det er ikke tilstrekkelig å frede fuglefjell eller opprette nasjonalparker, alt liv og dyrene trenger en rettighetslov som gir dem tilgang til et miljø i Norden og Arktis som skal være giftfritt og ikke manipulert. I landene i Arktis råd er dyrs rett til grenseløs vandring respektert.
 
* Gift og antibiotika fri nordisk sjømat og en naturhumanistisk forvaltning i kystkommunene.
 
*En bærekraftig og sosial markedsøkonomi eller Fair Trade bytteøkonomi er en viktig del av kulturarven i kystbosetningene rundt Arktis.  

* Landene i Arktis råd fremmer forbud mot utkast av fisk innenfor 200 mil sonen for FNs Hovedforsamling i en konvensjon for internasjonalt forbud mot utkast av fisk.
 
 * Marine grunnkart innen en sone på 12 nautiske mil ut fra kysten som sikrer kystfiskernes tilgang til fiske innen kystsonen i landene i Arktis råd, selvstyrte områder, republikker og kommuner. 
 
* Kystvaktene til landene i Arktisk råd avdekker og forhindrer ulovlig fiske.
 
* Tvisteløsningsordninger som treffer vedtak i fiskerikonflikter i kystkommunene for å hindre nedfiske av fjordenes og kystens stedbundne fiskebestander.
 
* Tvisteløsningsmegling mellom aktuelle kyststater for å hindre nedfiske av fiskebestandene i uregulerte områder.
  
* Kvalitet og lokal bearbeiding er grunnlag for landene i Arktis råds fiskeri- og sjømatnæringsprodukter på verdensmarkedet.
 
* Fiskeri- og sjømatsektorens kvalitet sikres gjennom en naturhumanistisk fagopplæring og i en naturhumanistisk markedsøkonomi eller Fair Trade bytteøkonomi.
 
* Konsesjonsregelverket for oppdrettsnæringen på land evaluerer forsøkene med en verdiorientert og naturhumanistisk driftsorganisering i næringen. Hensyn til fiskevelferd og helse har nulltoleranse i forhold til at fisk lever i egen avføring, får antibiotika, lakselus eller tuberkulose og farlig mat som inneholder dioksiner og PCB mm. Forbud mot utslipp av næringssalter og rømning av fisk. Salg av fisk eller andre produkter fra havet med sjømatsykdommer forbys for salg over disk og eksport. 
 
* Innført prinsippet om at oppdrettsfisk ikke skal fores med matfisk.
 
* Eiere av eksisterende konsesjoner innløses og erstattes med fylkeskommunale sertifikater for naturhumanistisk drift. 
 
*Kommunekonsesjoner for industriell høsting av tang og tare forbys, da tang og tare tar opp store mengder CO2.
 
*Konsesjoner for fangst av raudåte og krill fastsettes i samvirke med Verdens matvareorganisasjon (FAO).
 
Kommunekonsesjoner med grunnrente for anlegg med produksjon av sjøpung, eller tunikaer skal ikke være pålagt moms.
 
5.       FRED, ÅPENHET OG SAMHOLD
 
Grunnleggeren av den moderne sosialøkonomi Adam Smith rettet i sitt hovedverk Wealth og Nations en omfattende kritikk av merkantilistisk økonomisk politikk. Han skrev etter de engelsk-franske kriger i 1756-63 at «Store flåter og hærer» var et typeeksempel på «uproduktivt arbeid».
 
Etter enda mer blodige europeiske kriger i 1790-årene la en annen klassisk økonom, Jean-Baptiste Say, til følgende berømte kommentar: «Smith kaller soldaten en uproduktiv arbeider. Ved Gud om dette er sandt, for han er enda mer en destruktiv arbeider, ikke bare unnlater han å berike samfunnet med noe nyttig og forbruker hva som kreves for hans underhold, men altfor ofte beordres han til å ødelegge, til ingen nytte for han selv, hva andre med strev har bygget opp».
 
Adam Smith hadde klare holdninger i forhold til krigene på 1700-tallet.
 
Grunnleggeren av liberalismen forkastet merkantil krig. Det samsvarer med markeringene av millenniums skifte i Norge. Millennium ilden ble tent og brant for: fred, åpenhet og samhold. De 1500 vetene samlet den 31. desember 1999 — 240 000 medmennesker i 400 kommuner i Norge. Hans Majestet Kong Harald VII tente den første av vetene på Frogner setra i Oslo den 31. desember 1999 kl. 17.00.
 
Landene i Arktis råd og urfolkene i Arktis har alle sine historiske erfaringer.  Russland som er en stormakt har historisk vært «invadert fra Vest mange ganger: polakkene på 1600-tallet, svenskene på 1700-tallet, Napoleon, tyskerne to ganger i forrige århundre. Stalin skjøv en buffer fram til Branedenburger Tor… Men hva er situasjonen nå: Alle de tidligere vennligsinnete statene langs hele vestgrensen er nå medlemmer av NATO og dermed i prinsippet i blokk mot Russland. I Baltikum har nå NATO et brohode. Det holdes stadig militærøvelser nær Russlands grenser. Endog norske styrker var nylig med på en øvelse i Latvia», skriver Gunnar Nerdrum i bladet Norges Forsvar 4/2014.

De bærende etiske verdinormer i fortidens og nåtidens samfunn er en resonansbunn for ungdom og eldre som ser The New Climate Economy, vurderer fenomener og utvikling i en inkluderende sammenheng. Å forhindre marginalisering av medmennesker i det moderne samfunn skal stå sentralt i The New Climate Economy på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi, for å ta vare på seg selv og andre ved omtanke og medmenneskelighet.

Å ta hensyn i The New Climate Economy skal lege og sikre naturens reproduksjonsevne og mangfold og åpne for en sosial og naturhumanistisk økonomi. Planter, dyr og mennesker skal ikke stresses gjennom kjemisk, sosialgiftspredning eller krig. 
 
Kulturbærere møter de som har søkt tilflukt i landene i Arktis råd av klimamessige, politiske, sosiale, økonomiske, religiøse eller andre grunner med vennlighet og respekt, tar ansvar for å lege deres traumer ved å tilby dem arbeid og en framtid.
 
 
I FNs verdenskonferanse om miljø i Stockholm i 1972 heter det: «Mennesket har en grunnleggende rett til frihet, likhet og tilstrekkelige livsbetingelser i et miljø som har slik kvalitet at det tillater et liv i verdighet og velferd, og det bærer et forpliktende ansvar for å beskytte og forbedre miljøet forkommendegenerasjoner». 

Grid er en gammel skikk. Mennesker med livslang læring og erfaringer bærer på mange fortellinger. Ragnarok i den norrøne mytologien er egentlig en fortelling om, da de gamle forestillingene og tankesystemene gikk under. The New Climate Economy skal åpne for omstillinger og endringer på veien mot en sosial og naturhumanistisk økonomi med klimabalanse på Moder Jord.

Sametingene i Norden er ikke representert med plasser i Nordisk Råds parlamentariske forsamling eller med en representasjon i Nordisk Ministerråd og urfolkene i Arktis er ikke representert med fullverdige plasser i Arktis råd.  The New Climate Economy er altomfattende og skal derfor endre dette. 

a. Fakta fra arbeidet for nedrustning og mot atomvåpen

Internasjonal Kvinneliga for fred og Frihet sendte den 14. januar 1949 en henstilling til Den norske regjering og ba om at Norges eventuelle tilslutning til Atlanterhavspakten måtte følge demokratiske prinsipper og først legge forslaget fram for folket.
Et stort folkemøte i Oslo i Verdensteateret den 29. januar 1949 arrangert av bl.a. IKFF, vedtok denne resolusjonen:

«Vi ønsker ikke at Norge skal slutte seg til Atlanterhavspakten.
Fordi vi mener at dette vil utdype kløften mellom øst og vest og dermed øke faren for krig,
 fordi det vil splitte Norden og skape splittelse i det norske folk,
Fordi det vil bety et mistillitsvotum til De Forente Nasjoner».

Av de 1300 menneskene som var til stede, stemte kun 50 i mot resolusjonen.

Stortingsrepresentant Johanne Åmlid var valgt representant til Arbeiderpartiets landsmøte i februar 1949. I 1966 ga hun ut boken med tittelen «Ut av kurs», og innleder sin omtale av Arbeiderpartiets landsmøte i 1949 slik: «Det norske Arbeiderpartis landsmøte i 1949 skulle holdes dagene 17. til 20. februar. På sakslisten sto det ingen ting om en stor utenrikspolitisk sak: Norges innmelding i Atlanterhavspakten skulle skje på møtet. Beslutningen om dette må være tatt like før møtet. Det var en overrumpling å la landsmøtet ta avgjørelsen etter at forhandlingene om en nordisk pakt var brutt 30. januar 1949. Men ledelsen i partiet kunne på denne måten velte ansvaret over på landsmøtet og det ble også gjort. Det ble for øvrig sterkt understreket at landsmøtet ikke skulle vedta noe, det skulle bare avgi en prinsipiell uttalelse ’om tilslutning til de vestlige demokratier’ eller ’samvirke med de vestlige demokratier’. Men allerede dagen etter landsmøtet slo avisene stort opp over hele landet at landsmøtet hadde vedtatt Norges innmelding i Atlanterhavspakten. Så det var i høyeste grad en realitetsavgjørelse som ble truffet den historiske dag, 19. februar 1949. Den måten landsmøtet fikk seg forelagt saken på, var også høyst uvanlig. Landsmøtet begynte sine forhandlinger den 17. februar og fortsatte hele den 18. uten at representantene fikk noe materiell om denne store utenrikspolitiske saken. Først langt på dag den 19. februar — like før middagspausen — var flertalls- og mindretalls-innstillingen fra landsstyret renskrevet og ble delt ut til representantene. Dette skjedde samme dagen som vedtaket om A-pakten ble gjort. Landsstyret fikk selv ikke behandlet og stemt over saken før langt på natt dagen før, for de måtte vente til Torp og Lange kom hjem fra Amerika. Heller ikke ble det votert over om saken skulle tas opp utenfor sakslisten. Den ble lagt fram som innstilling fra landsstyret uten videre. Landsmøtet fikk beskjed om at denne sak måtte avgjøres samme dag. Det ble sterkt presisert fra møteledelsen at mer enn en dag kunne en ikke avse til denne saken dersom en skulle bli ferdig med alle saker som gjensto til siste møtedag, søndag den 20. februar. De fleste av oss møtte helt uforberedt og viste ikke annet enn det vi fikk oss forelagt på møtet. Men selv om alle møtedeltakerne hadde vært de største eksperter på utenrikspolitiske spørsmål, var det vel for meget forlangt at vi skulle gjøre oss opp en mening om en militærallianse av Atlanterhavspaktens format på en dag. …».

Om avstemningen på AP-landsmøtet skriver Johanne Åmlid: «Det ble stemt over flertalls- og mindretallsinnstillingen fra landsstyret… I møteledelsen satt partiets mest erfarne folk som hadde god øvelse i å behandle slike store møter. Da dirigenten derfor foreslo prøvevotering, ante vi fred og ingen fare, og ingen protesterte eller forlangte skriftlig avstemning. Men prøvevoteringen ved håndsopprekning viste seg å få skjebnesvangre følger, for på den måten kunne jo alle se hvordan en stemte. Alle som stemte for flertallsinnstillingen skulle rekke hånden i været. Da kontravoteringen kom, var jeg den eneste av de 27 Hedemark-representantene som rakte hånden i været til tross for at mange før og etter har sagt at de er motstandere av A-pakten. Ved avstemningen stemte 329 for flertallsinstillingen, mens 35 stemte imot. Da resultatet av avstemningen ble kjent, ble det en veldig røre i salen, så møtet oppløstes uten videre. Dirigenten glemte simpelthen å sette fram forslag om at prøvevoteringen skulle gjelde som endelig votering. Men da var benkeradene tynt besatt. Slik ble den viktigste saken i norsk utenrikspolitikk etter krigen behandlet og vedtatt».

Arbeiderpartiets landsmøte i 1949 var preget av en atmosfære med antikommunisme og en ideologisk betinget frykt om at Norge var truet av Sovjetunionen.

Den 4. april 1949 vedtok Stortinget å gå inn i militæralliansen North Atlantic Treaty Organization, NATO, som trådte i kraft 24. august samme år.

Den midlertidige norske Fredskomité ble dannet i juli 1949 og deltok i organiseringen av verdens største kampanje mot atomvåpen. Den ble lansert i Medborgarhuset på Söder i Stockholm den 18. mars 1950. I Stockholmsappellen heter det:

Vi krever absolutt forbud mot atombomben, dette fryktelige våpen til masseutrydding av mennesker.
Vi krever opprettet streng internasjonal kontroll for å sikre at dette forbudet blir overholdt.
Vi mener at den regjering som først bruker atomvåpen mot hvilket som helst land, begår ikke bare en krigsforbrytelse, men en forbrytelse mot menneskeheten, og blir å behandle som en krigsforbryter.
Vi appellerer til alle rettenkende mennesker i verden om å underskrive denne appellen.

Den største verdensomspennende kampanje mot atomvåpen samlet ifølge Wiikipedia inn 273 470 566 underskrifter. 

Beredskapslovene var en fellesbetegnelse på fem lover som ble vedtatt 15. desember 1950. Innholdet ga i korthet regjeringen fullmakt til å overta Stortingets funksjoner, adgang til å kontrollere telefonsamtaler og skjerping av forræderibestemmelsene (dødsstraff som kan idømmes etter den militære straffelov).

I IKFFs leder i bladet fred og frihet nr.4/1950 kommenteres mediadebatten: «De som er enig i de nye framleggene hevder at det jo nettopp er for å forsvare vårt rettssamfunn og vårt demokrati at vi må vedta disse lovene som skal sikre oss mot forræderi og mot angrep innenfra. Og så heller de barnet ut med vaskevannet. De uthuler vårt demokrati av angst for at andre skal ødelegge det. Og vi kommer tilbake til det evige problem: forholdet mellom mål og midler: Kan et demokrati forsvares med midler som er uforenlig med det som karakteriserer selve dette demokratiet».
Den 27. november 1950 sendte landsstyret for IKFF, undertegnet av formann Ingeborg Lyche og viseformann Ingerid Borchgrevink, et brev til Stortingets Presidentskap: «... Vi vil derfor straks presisere at etter vår mening vil en slik lov ha liten betydning når det gjelder å forhindre et væpnet overfall på Norge eller spredning av krigerske konflikter til norsk område, og de vil i vesentlig grad svekke vår moralske styrke under en mulig okkupasjon. At vi ubrytelig holder fast ved menneskerettighetene og rettsprinsippene er det eneste moralske grunnlaget for en front mot diktaturmakter. Vi mener at en rekke av de foreslåtte bestemmelsene, som også skal komme til anvendelse uten at landet er i krig, gjør vårt vern om demokratiet mindre effektivt fordi de svekker og uthuler det innenfra og gir uttrykk for manglende tillit nettopp til de verdier og prinsipper vi ser det som vår oppgave å forsvare...
Vår organisasjon, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet har som nærmeste arbeidsoppgave å bidra til å skape en internasjonal etikk som grunnlag for samliv mellom folkene og individene. Vi anser de framlagte lovforslagene som uforenelig med såvel internasjonal som nasjonal etikk. De er i strid med menneskerettserklæringen vedtatt av FN i 1948 og med norsk grunnlov og rettsbevissthet». (fred og frihet 5/1950.

De selvpålagte restriksjonene besto av to typer erklæringer. Den første stammer fra før Norge gikk inn i NATO. Da erklærte regjeringen at Norge ikke ville «åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge er angrepet eller utsatt for trusler om angrep». I 1951 endret forsvarsminister Jens Christian Hauge basepolitikken om at den ikke var til hinder for at Norge åpner baser for allierte stridskrefter ved konflikt eller trusler om konflikt, og at den ikke var til hinder for at Norge deltar i allierte samøvinger eller tar imot kortvarige besøk av våre allierte fly- og flåtestridskrefter allerede i fred.

Den andre selvpålagte restriksjonen handlet om kjernefysisk våpen på norsk territorium. På NATOs toppmøte i desember 1957 holdt statsminister Einar Gerhardsen en tale som konkluderte med at Norge ikke hadde noen «planer om å la opprette lagre av atomvåpen på norsk område eller installere utskytningsbaser for mellomdistanseraketter på norsk territorium».

*
En tredje selvpålagt restriksjon og et tillitskapende tiltak i dag fra Norge er ikke å avholde militære øvelser øst for Skiboten i Troms; fra Sverige i Norrland; fra Finland i Lappland; fra Russland på Kolahalvøya, i de vestlige delene av Leningrad militærdistrikt og i Hvitrussland eller ved grensene til folkerepublikkene Lugansk/Donetsk, grensen til Ukraina og ved Svartehavet.

Norge må i denne sammenheng oppfordre De baltiske land, Polen, Ukraina, Romani, Bulgaria, Georgia og Tyrkia til å avstå fra å invitere USA og NATO til å avholde militærøvelser på sitt territorium, i Østersjøen og Svartehavet.

Norge må i Russland-NATO-rådet fremme forslag om å inngå en Ikkeangrepsavtale for å styrke felles og kollektiv sikkerhet i Europa i samsvar med intensjonene for etableringen av Organisasjonen den nordlige dimensjon og OSSEs tillitskapende arbeid.

*
Danmarks statsminister H.C. Hansen ga Norges regjeringssjef i 1957 sin tilslutning og avga en erklæring om at den danske regjering ikke ville tillate atom- og vannstoffvåpen på dansk grunn.

I 1958 var avisene til forskjellige partier i oktober fulle av beretninger om batterier for atomvåpen på norsk jord. Vi ble tilbudt enda en bataljon. NIKE-luftvernraketter som besto 4 batterier. Og Norge aksepterte tilbudet som USA betalte. Personell for rakett-våpen ble utdannet i USA.

På 50- og 60-tallet ble Kampanjen mot atomvåpen dannet for å forhindre utplassering av atomvåpen i Norge. På den tiden ble traktaten om Antarktis undertegnet i Washington 1. desember 1959 (trådt i kraft 23. juni 1961). Traktaten forbød alle militære tiltak sør for 60 ° sørlig bredde og omfattet havet og landisen og det ble inngått en avtale i Moskva 5. august 1963 (trådt i kraft 10. oktober 1963) om forbud mot prøvesprengninger i atmosfæren, i havet og i rommet utenfor atmosfæren.

I mange år opplevde fredsbevegelsen at de selvpålagte restriksjonene ble brutt. I 1981 forhåndslagret Norge krigsmateriell. Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, IKFF- medlem og senere leder av Nei til Atomvåpen Ingrid Eide sa blant annet i sitt innlegg i stortingsdebatten: «Norge legger stor vekt på selvpålagte restriksjoner i sin forsvarspolitikk og Arbeiderpartiet har gitt til kjenne økt vilje til å utdype denne formen for rustningskontroll. ...— Den brede folkelige motstand mot denne avtalen lar seg ikke knekke av vedtaket i dag. Vi har nå fått sterke, innsiktsfulle og krevende interessegrupper for nedrustning, og de folkevalgte vil måtte ta hensyn til dette. Enkelt oppsummert er denne forhåndslagringssaken etter mitt syn nok et skritt i gal retning — og på et særlig galt tidspunkt. Jeg vil markere dette med min stemmegivning». (Stortingsforhandlinger Nr. 19 6.—13. Januar 1981.

Lørdag 9. august 2014 ankom den 205 meter lange marinefartøyet USNS PFC Dewayne T. Williams Trondheimsfjorden, fylt til randen med amerikanske stridsvogner og landsettingsfarttøyer beregnet på offensiv krigføring. Båten tilhørte USAs marine, og kom for å bytte ut lastebiler og annet militært utstyr som var lagret i seks forskjellige fjellagerhaller i Trøndelag. Det norske forsvarsdepartement har ikke krevd en sluttbrukererklæring for i hvilke kriger, og på hvilken måte våpnene vil bli brukt og over to tiår etter at den kalde krigen er over, eksisterer fortsatt USAs våpenlagre på norsk jord. Avtalen ble reforhandlet i 2005. Utstyret er brukt i krigføringen på Balkan, i Irak og Afghanistan — men også i forskjellige ikke-navngitte operasjoner over hele kloden.

Da Israel fikk tillatelse til å hente ut ekstra ammunisjon i forbindelse med landets krigføring mot Gaza, var det fra et amerikansk forhåndslager for våpen. Å være en del av et slikt militært system, har bl.a. ført til at Nobelkomiteen har belønnet USAs president Obama med Nobels fredspris.

Det er uklart om partier som stilte til Stortingsvalg i 2013 og Stortinget i 2015 har en opposisjon mot amerikansk forhåndslagring i Norge i 2015.

I 1985 krevde fredsbevegelsen ved to anledninger at Norge skulle kreve erklæring av krigsskip fra NATO om at de ikke hadde atomvåpen ombord.

I 1982 sa forsvarsminister Sjaastad i Stortinget: «Det er fortsatt den norske regjeringens politikk at vi bør unngå at fremmede krigsskip medfører atomvåpen. Dette er både våre allierte og andre atommakter kjent med. Vi regner med at såvel våre allierte som andre atommakter aksepterer denne forutsetningen. Det avkreves ikke erklæring om dette fra vedkommende land».

Arbeiderkonferansen for Østersjølandene Norge og Island med motto – Østersjøen et fredens hav – fant sted første gang i 1958 og sluttet sitt virke i 1989. Konferansen var et uttrykk for fagbevegelsens ønske om avspenning mellom øst og vest under Den kalde krigen. Vedtaket av Helsinkidokumentet i 1975 – For europeisk sikkerhet og samarbeid – var et resultat av avspenningsprosessene som Østersjøkonferansen og kampanjene mot atomvåpen og for atomvåpenfrie soner ble det folkelig uttrykk for. Østersjøkonferansen medvirket dessuten til anerkjennelse av DDR og fremmet alleuropeisk avspenning og mellomfolkelig samkvem under Den kalde krigen ved å etablere samarbeid mellom fagorganiserte arbeidere i den sosialistiske og kapitalistiske del av Europa og fagbevegelsen i de respektive land.

Kampanjen for Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone samlet i begynnelsen av 1980-årene i Norge inn 540 238 og i Norden flere millioner underskrifter.

En viktig del av kampen mot atomvåpnene var kampanjen mot Euro-missilene på 1980-tallet. Parolen «Verken Pershing eller SS-20» mobiliserte millioner av mennesker på det europeiske kontinent.

1980-årene ble tiåret for antiatomvåpendemonstrasjoner og de store fredsmarsjene i Europa, Sovjetunionen og USA.

I 1983 hadde 125 kommuner og 11 fylker i Norge sluttet seg til kampanjen for å traktatfeste Norden som en atomvåpenfri sone ved å erklære seg som atomvåpenfrie områder.

Den nordiske del av den verdensomspennende bevegelsen for traktatfestede atomvåpenfrie soner nådde følgende viktige delmål:
Et utvalg oppnevnt av det norske utenriksdepartement avga i 1985 en rapport om en atomvåpenfri sone i Norden.

Stortingsmeldingen om Sikkerhet og nedrustning fra 1987 belyste soneforutsetningene og mulige nedrustningsalternativer og veier å gå.

Den fellesnordiske embetsmannsrapporten om sonespørsmålet som kom i 1991, var en viktig merkestein. Rapporten åpner for et perspektiv der de nordiske land samlet bruker suvereniteten til å løse Norden fra førstebruksstrategien med atomvåpen og atomavskrekkingens militærpolitiske og ideologiske bindinger.

Nordisk råds enstemmige vedtak om å gi sin tilslutning til å opprette Norden som atomvåpenfri sone på Åland i 1994 var et av flere slike regionale initiativ.

Den parlamentariske forsamlingen i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE vedtok i Stockholm vinteren 1996 å oppfordre til å etablere atomvåpenfrie soner i Europa.

Den lange marsjen for en verdensomspennende atomnedrustning etter den 2 verdenskrig er ikke over. Det er positivt at USAs 44. president Barack Hussein Obama har presentert 14 punkter for atomnedrustning og at Ruslands president på et sikkerhetspolitisk møte i den franske byen Evian i 2008 tegnet et nytt sikkerhetspolitisk kart i form av En alleuropeisk og atlantisk sikkerhetspakt.

b. Tillitskapende avtaler
 

  • Den første traktaten ble undertegnet i Washington 1. desember 1959 (i kraft 23. juni 1961) og omfatter Antarktis. Den forbød alle militære tiltak sør for 60 sørlig bredde og omfattet havet og landisen.
  • Den andre avtalen ble inngått i Moskva 5. august 1963 (i kraft 10. oktober) og innebar forbud mot prøvesprengninger i atmosfæren, i havet og i rommet utenfor atmosfæren. Undertegnet av Storbritannia, USA og SSSR, men den ble ikke anerkjent av Frankrike før i 1975 og av Kina i 1981.
  • Den 27. januar 1968 ble det undertegnet en traktat med forbud mot utplassering av atomvåpen i bane i verdensrommet. Denne traktaten ble komplettert med en avtale om ikke-militarisering av månen og andre himmellegemer 3. juli 1979.
  • Ikke-spredningsavtalen ble vedtatt 12. juni 1968 på en spesialsesjon i FNs Hovedforsamling og trådte i kraft 5. mars 1970. Historisk sett var det alliansefrie Irland som i 1958 fremmet resolusjonsforslaget i FN. Det ble foreslått en kommisjon på 18 medlemmer, men Frankrike nektet å delta. Etter flere tilbakeslag ble det opp til De forente stater, Storbritannia og Sovjetunionen å komme fram til en tekst som ble ikke-spredningsavtalen av 1968. Frankrike undertegnet den ikke før i 1992, i likhet med Kina. I dag er avtalen undertegnet av 189 land, mens 3 har avslått å følge den: Israel, India og Pakistan (Nord-Korea trakk seg fra avtalen i 2003).
  • I 1995 ble det foreslått at ikke-spredningsavtalen skal ha ubegrenset varighet. Landene som ikke har atomvåpen utøver et betydelig press for å få til atomnedrustning etter traktatens artikkel VI. Atommaktene understreker to viktige tiltak: en avtale om forbud mot atomprøver, og en avtale om forbud mot produksjon av spaltbart materiale (uran og plutonium) som kan brukes i våpen.

 
Teksten som omhandler forbud mot prøvesprengning foreligger, den er undertegnet av 176 land ved utgangen av 2006 og er ratifisert av 134 av dem. Men den er ennå ikke trådt i kraft fordi det mangler 9 land som nekter å ratifisere: Colombia, Nord-Korea, Egypt, India, Indonesia, Iran, Israel, Pakistan og De forente stater.

Med omsyn til den andre teksten om uran og plutonium, o.a., er den ikke engang påbegynt.

På denne bakgrunn må en forstå at 44 stater har erklært at «En verdensorden der en gruppe på fem land kan ha atomvåpen på ubestemt tid, mens 181 stater gir avkall på å skaffe seg slike, i samsvar med avtalen de er part i, er ikke akseptabel».

c. Atomvåpenfrie soner

FNs Generalforsamlingens første spesialsesjon for nedrustning ble avsluttet i New York 1. juli 1978. Den vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».

Mange andre traktater eller avtaler er undertegnet, blant dem om atomvåpenfrie soner:

  • Tlatelolco-traktaten som berører Sør-Amerika (33 undertegnet, 32 ratifiserte).
  • Rarotonga-traktaten (på Cook-øyene) undertegnet og ratifisert av alle berørte stater.
  • Bangkok-traktaten (14. desember 1995) som omfatter en god del av Asia. Undertegnet av alle berørte stater.
  • Pélindaba-traktaten (11. april 1996) førte tretten år senere den 12. august 2009 til at Afrika nå offisielt er blitt en atomvåpenfri sone etter at alle berørte afrikanske stater åpnet for signering, er avtalen nå endelig trådt i kraft. Avtalen, som dekker hele det afrikanske kontinentet samt omkringliggende øyer, sikrer at atomvåpen ikke blir utviklet, produsert, testet eller på annen måte anskaffet eller stasjonert i noen av landene på det afrikanske kontinent.
  • Den sentral-asiatiske sonen.

 
Som andre slike avtaler omfatter Pelindaba-avtalen protokoller som de fem offisielle atomvåpenstatene kan signere. I dag har Storbritannia, Frankrike og Kina undertegnet og ratifisert disse protokollene, mens Russland og USA ennå ikke har gjort det. Ved å slutte seg til disse protokollene forplikter atomvåpenstatene seg til å respektere statusen til sonen. 

Slutter Russland og USA seg til sonen, forplikter de å avstå fra førstebruk og atomavskrekking med atomvåpen overfor traktatfestede atomvåpenfrie soner.
 
I Midt-Østen har det vært lansert flere forslag for atomfrihet, men diskusjonen står stille. Iran foreslo en slik sone i 1974, men i FN møtte forslaget motstand fra Israel og USA. Det ble tidligere vedtatt at det skal avholdes en konferanse om et atomvåpenfritt Midt-Østen i 2012. Den er ennå ikke avholdt.
 
d. Nymerkantilismen og krigen mot Den islamske staten (IS)
 
Regjeringen Solberg varslet 30. oktober at Norge skal bidra i den USA-ledede koalisjonen mot terrorgruppen IS. Norge skal sende om lag 120 soldater som skal trene irakske styrker. Norge skal året før 70-årsjubileet for frigjøringen fra tysk-nazisme underordnes tysk kommando gjennom det norske bidraget i krigen mot IS!
 
Dermed kan snart norske styrker være tilstede både i Bagdad og Kabul!
 
«— Her kan vi risikere å snuble inn i en langvarig borgerkrig, og jeg har ennå til gode å se hva vi ønsker å oppnå av politiske målsettinger i den andre enden», uttaler forsker Tormod Heier ved Forsvarets høgskole i Klassekampen 1. november.
 
Forsvarets høgskole har de siste årene forsket på erfaringene fra krigene i Libya, Afghanistan og Irak.
 
«— Det vi har sett tidligere er den militære seieren vinnes raskt og effektivt, men at man ikke klarer å omsette den militære seieren til en form for varig politisk uttelling. Det vekker oppsikt at mange vestlige styrker ikke har tatt inn over seg lærdommene fra de siste 15 årene», uttaler Heier.
 
Den vestlige strategien satser på å trene opp irakiske styrker, men har ikke tatt inn over seg for hvor etnisk og religiøst splittet den irakiske befolkning er.
 
«— Forutsetningen for at irakiske styrker skal fungere er ikke kortvarig opplæring fra vestlige instruktører, men at de irakiske soldater utvikler en nasjonalfølelse og en korpsånd. Det har de ikke i dag, og det kommer de heller ikke til å få, fordi slike stater ikke er tuftet på tillit mellom borger og stat. Det vestlige styrker gjør nå er å gå inn og blande seg i en borgerkrig som Vesten selv har vært med på å skape siden invasjonen av Irak i 2003», uttaler Tormod Heier.
 
Nordahl Grieg Fredsfond minner om at den amerikanskledede invasjonen og det norske bidraget på ny i liket med bistanden til angrepet på Jugoslavia i 1999, finner sted uten FN-mandat.
 
«— Nå er man med på å radikalisere og splitte opp motparten, og det finnes ingen moderate elementer igjen som det går an å framforhandle varige politiske løsninger med. Det beste for Vesten er å holde dem samlet som en politisk aktør som man kan forholde seg til. Jo mer makt man bruker, jo vanskeligere blir det å forholde seg til en stadig mer fragmentert motpart», sier Heier.
 
Det mest sannsynlige utfallet av krigen er et sjiadominert regime i Irak, med nære bånd til Iran.
«— Det viser hvor kortsiktig og uforutsigbar den vestlige militærmakten virker i disse landene», avslutter Tormod Heier intervjuet i Klassekampen.
 
Nordahl Grieg Fredsfond minner om at grunnleggeren av den moderne sosialøkonomi Adam Smith i sitt hovedverk Wealth og Nations rettet en omfattende kritikk av merkantilistisk økonomisk politikk. Han skrev etter de engelsk-franske kriger i 1756-63 at «Store flåter og hærer» var et typeeksempel på «uproduktivt arbeid».
 
Etter enda mer blodige europeiske kriger i 1790-årene la en annen klassisk økonom, Jean-Baptiste Say, til følgende berømte kommentar: «Smith kaller soldaten en uproduktiv arbeider. Ved Gud om dette er sandt, for han er enda mer en destruktiv arbeider, ikke bare unnlater han å berike samfunnet med noe nyttig og forbruker hva som kreves for hans underhold, men altfor ofte beordres han til å ødelegge, til ingen nytte for han selv, hva andre med strev har bygget opp».
 
 
Nymerkantilismen er en økonomisk forutsetning for krigen mot Den islamske staten (IS) i Syria og Irak. De statlige krigsbevilgningene smører den internasjonale krigsindustrien. General Dynamics Corp har tjent på den militære eskaleringen og dette gjelder også aksjekursen til Lockheed Martin som Norge skal kjøpe jagerflyet F35 fra. Med 183 dollar i oktober 2013 — høyeste kurs noensinne — hadde aksjekursen økt fra 122 dollar for en aksje i våpengiganten.
 
Etter at USA lanserte krigen mot terror i 2001 har milliarder av dollar blitt overført til landets våpenprodusenter. Ifølge Pentagon kostet de første fem ukene med bombeangrep mot IS 260 millioner dollar.
 
Produsenter av raketter, droner og andre våpen har opplevd at salget har skutt til himmels etter at USA lanserte krigen mot de militante islamistene, melder Blomberg. IS bruker i utstrakt grad våpen og ammunisjon produsert av amerikanske selskaper. Den norske stat eier 50 % i Kongsberg-gruppen i Norge, og Kongsberg-gruppens kurs på Oslo Børs har gjennom «krigen mot terror» steget med over 26 prosent i løpet av det siste året.

Norge skal avstå fra våpeneksport til land i krig, og kreve FN-mandat for deltakelse i fredsbevarende bidrag eller styrker.

6.       KLIMA, MILJØ, ENERGI OG NÆRINGER
 
Arktis råd skal i «The New Climate Economy» gå foran med egne utslippskutt og klimaerstatning til land som er ført ut i klimakrise ved at: 
 
* All internasjonal transport blir omfattet av en ny klimaavtale. 
 
* Lovgivning sikrer at offentlige og private fond og selskaper investerer i bransjer og bedrifter som sikrer at temperaturstigningen på jorda reduseres til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og at
OECD, CSTO og BRIKS-landenes sot og CO2-utslipp i forhold til 1990 nivå i pilotkommuner reduseres med 60 % innen 2015. 80 % innen 2016 og 100 % innen 2017.
 
* Alle FN-land fastsetter bærekraftige tiltak for å redusere avskoging på den nordlige og sørlige halvkule.
 
* Tillatelse til sot og CO2-utslipp — misvisende kalt «klimakvoter» — fases ut i 2014.
 
Globaloppvarming er en stortrussel menneskeheten står overfor. Klimatiltak er en god forsikring for å redusere skader som følge av global oppvarming i fremtiden. Landene i Arktis råd må innen eksisterende og nye industriområder ta i bruk fornybar energi og klimateknologi.
 
Norge er i dag verdens tredje største eksportør av gass, verdens femte største eksportør av olje. De økende inntektsforskjellene nasjonalt og globalt er en del av problemet. Utviklingsprognoser fram til 2050 viser at verdens befolkning vil øke med 50 %. 
 
Norsk petroleumssektor økte utslippene med over 77 % i 2010 i forhold til 1990-nivå, mens fastlandsindustrien i Norge reduserte utslippene med over 37 %.
 
The New Climate Economy skal være en bunnplanke for å endre den globale oljenæringen, der planer for 5/6-delskutt i CO2-utslippene fram til 2020 i forhold til 1990-nivå gjennomføres ved implementering av ny ren teknologi eller ved å stenge ned virksomheter. Olje- og gasselskaper skal ikke lenger være lønns- og profittledende i en svart CO-økonomi. 
 
I 2012 ga verdens regjeringer mer enn 400 milliarder dollar i året i subsidier til fossilenergi. Til sammenlikning ble fornybar energi støttet med 64 milliarder dollar i 2010. Det gjør prisen på energi fra kull, olje og gass billigere enn den rene energien fra vind, vann, jord og sol.
 
I 2013 investerte Kina over 54,2 milliarder dollar i fornybar energi, mer enn 35 gigawatt og mer enn i fossile energikilder. Til sammenligning investerte USA 36,7 milliarder på feltet. EU investerte 48 milliarder dollar. Målt i forhold til landenes BNP investerer Kina omkring tre ganger så mye som USA på grønn energi og dobbelt så mye som EU. Kinas nye sol- og vindkapasitet utgjorde om lag halvparten av kapasiteten som ble lagt til globalt i 2013. Vel en fjerdedel av all fornybar energi finnes nå i Kina. Kilder: «Who’s winning the cleanenergy race» (Pew Charitable Trust) og «Global trends in renewable energy investment 2014» (UNEP).
 
Utviklingen I Kina i The New Climate Economy er avgjørende for den globale klimasituasjonen fordi landet I dag slipper ut mest CO I verden. Siden 1990 er Kinas CO utslipp, ifølge Det internasjonale energibyrået, tredoblet.  I følge OECD sto Kina i 2012 for nesten halvparten av verdens kullproduksjon og mer enn halvparten av forbruket. Vel 80 % av Kinas strømproduksjon ble i 2012 levert av kull.
 
På verdensbasis står fornybar energi — store vannkraftverk ikke medregnet — nå for 8,5 % av den globale strømforsyningen. I Japan er stigningen på 80 % i investeringene i fornybar energi — et uttrykk for omstillingen fra kjernekraft til andre energikilder.
 
Ny teknologi og praktiske løsninger skal fjerne sot og CO2-utslipp fra olje- og gassproduksjon og fra bil, buss, landbruksmaskiner, tog, fly, båt og skipsfart, for å etablere en bærekraftig transportsektor i de arktiske land med nullutslippstoleranse.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler i The New Climate Economy at Arktisk råd vedtar med tilslutning fra landenes parlamenter i forskrifter, lover og i Budsjett 2014-2022 kutt i sot og CO2-utslipp fra 1990 med 60 % innen 2017 og 100 % innen 2023 for å omstille til ren produksjon og transport i Norden og landene i Arktisk råd.

Temperaturstigning skal ned til 0 °C i forhold til 1850-nivå innen 2100.
 
Prognoser viser at det globale energibehovet stiger uten at oppvarmingen går ned.
 
Landene i de nordiske land skal gjennom kommunale energiverk og statlig energiforsyning sikre husholdninger, landbruk, prosessindustri og andre næringer energi til kostpris. 
 
Mål om null partikkel- og karbongassutslipp sikres ved en fellesarktisk uttreden av det globale kvotemarkedet i 2014.
 
Fakta: Kvotemarkedet!
Kvoter er betegnelsen på fritt omsettelige tillatelser til sot og CO2-utslipp. Én kvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO2). EU har et eget kvotesystem, ETS, der det er satt et tak på antall kvoter, men det er nå i ferd med å havarere. I tillegg finnes den grønne utviklingsmekanismen, CDM, der det ikke er satt et tak på antall kvoter med sot og CO2-utslipp. Den klimareduserende effekten av kvotene er blitt kritisert av blant annet Riksrevisjonen i Norge. Det nåværende merkantile markedsregimet i WTO bygger på sot og karbonforurensning. 

a. Fornybar energi
 
Omlegging fra fossil til fornybar energi og nulltoleranse i forhold til sot og CO2-utslipp i The New Climate Economy og annet giftig eller forurensende næringsutslipp er nøkkelen til å forhindre global oppvarming. Potensialet for fornybar energiproduksjon er stort i landene i Arktisk råd.

Det internasjonale enegribyrået (IEA) anslår at verden vil trenge 104 millioner fat olje per dag i 2040, mot 90 millioner fat i 2013. Anslaget innebærer at tre firedeler av verdens energiforbruk i 2040 vil komme fra fossile energikilder. CO2-utslippene kommer dermed til å være av en slik størrelse at målet om å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader ikke kan nås, advarer IEA.
 
I dag sørger den forurensende svarte markedsøkonomien for at det årlig koster 7000 kroner mer per bil å kjøre på biodisel. For bioetanol er summen 87 000 kroner og for biogass koster det årlig 97 000 mer per bil. Ennå er det ikke iverksatt tiltak for det skal være dyrere å kjøre med fossile CO2-utslipp enn med fornybart drivstoff for å bli klimanøytral. Det er behov for et landsdekkende nett av fyllestasjoner for hydrogen til hydrogenbiler. Så langt er hydrogensatsningen i hovedsak begrenset til Akershus og Oslo, der politikerne aktivt benytter drosjeløyvinger til å implementere hydrogenbiler. For perioden 2015 ― 2020 må det på landsbasis investeres 4 milliarder kroner i hydrogenbusser. El- og hydrogenbiler er de eneste løsningene som kan ta oss til nullutslippssamfunnet, og omleggingen skal derfor stimuleres med bompengefritak.

Fellesstandarder i landene i Arktis råd i The New Climate Economy og i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal åpne for strengere reguleringer av norske vassdrag. Flomhensyn skal veie tyngre enn i dag og naturens egne mekanismer for flomdempning som myrer og avrenningsområder vernes. Vernede elver må vurderes på nytt. Konsesjonslovgivning skal fremme fornybar energi gjennom bygging av nye magasiner eller overføring av vann fra vernede elver til vassdrag med magasiner. Grønne sertifikater med utbetaling av overskudd avvikles. I likhet med 1960- og 1970-årene skal kraftverk forvaltes uten uttak av avkastning til beste for husholdninger og energi brukende næringsliv.
 
Landene i Norden trekker seg fra EU-energisamarbeid for å reetablere styring av energisektoren i The New Climate Economy uten uttak av fortjeneste fra energiproduksjon i Norden.
 
Landene i Arktis råd trenger i The New Climate Economy fornybar energi og en utbedret kraftinfrastruktur tilpasset en sosial og naturhumanistisk økonomi til selvkost som kommer innbyggere og næringsliv til gode.
 
Klima og forsyningssikkerhet i The New Climate Economy skal sikre viderefordeling, bearbeiding og verdiskapning med utgangspunkt i landenes resurser.
 
Landene i Arktis råd pålegger i The New Climate Economy alle næringer i landene å tilby handelspartnere forandringsavtaler for sot og CO2-fangst.
 
Energisamarbeid i The New Climate Economy skal også ta i bruk de balansereservene som ligger i vind, sol og hav, som saltkraft, tidevannsenergi, bølgekraft, jordvarme og energibrønner.
 
Redusert oljeutvinning og oljeboring og energireserver lagret i landbaserte dybdebrønner er i The New Climate Economy tiltak for å etablere klimanøytralitet, virksomheter, byer, samfunn og land i klimaballanse.
 
Nordisk linjeføring på land gjøres på en skånsom måte.
 
Landene i Arktis råd styrker energisparingen i The New Climate Economy innen statlige, fylkeskommunal og kommunal forvaltning ved å stille krav til at alle hus og nybygg produserer energioverskudd. Et robust nett, nødvendige oppgraderinger og nyinvesteringer for å øke energieffektiviteten i strømnettet og bygningsmasse er et satsingsområde.
 
Fornybare energiressurser er et verdifullt samfunnsgode, nasjonalt og internasjonalt.
 
Olje- og gassressurser skal gjennom innovasjon og petrokjemi i The New Climate Economy styrke prosessindustrien og verdikjedene i landene i Arktis råd. Olje og gass er en for verdifull resurs til at den skal brennes opp.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler landene i Arktis råd og nasjonalforsamlingene at de i The New Climate Economy stenger landenes energibørser. Energi  var i årene før etableringen av energibørsene et fellesgode i Norden tilrettelagt av kommunale energiverk og staten med forsyninger til husholdninger, landbruk, prosessindustri og andre næringer til kostpris.
 
* En bærekraftig sosial konsesjonspolitikk i The New Climate Economy skal avvikle regimet med grønne sertifikater som bygger på å ta ut privat og offentlig profitt. Mini-, mikro- og småkraftverksøknader med grunnrente og 10 års hjemfallsrett til kommunene vil med god forvaltning sikre en saksbehandlings tid under en måned. Etter 10 års privat drift med grunnrente for luft, nedbør og vann vassdrag og hav vil hjemfallsinstituttet til kommune og bygde allmenningene tre i kraft i The New Climate Economy til fordel for statlig og kommunal energi til kostpris.
 
* Fylkesvise vindkraft- og småkraftplaner i samvirke mellom kommuner, næringsliv, fagbevegelse og Turistforeninger ― Thy-modellen ― utviklet av Nordisk Folkecenter for vedvarende energi i Danmark.
 
* En samlet nordisk potensialstudie for datalagring slik at gunstige steder som både har tilgang på ren energi og avsetning for overskuddsvarmen blir kartlagt innen 2015.
 
* En nordisk og arktisk plan vassdrag, land- og havvindprosjekter.
 
* Et verdiskapingsprogram for utvikling av marine fornybare energikilder.
 
* Landene i Arktisk råd inngår en vannforskrift som viderefører vannverkenes kvalitetssikkerhet for å levere godt og friskt vann til selvkost til husholdningene, prosessindustri, jordbruk, næringsliv og kommunale anlegg til kostpris i landene i Arktis råd.
 
* Vannkraftverk skifter til nye turbiner og ny teknologi for å ivareta naturhensyn.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler landene i Arktis råd, fylker og kommuner som storforbruker, storinnkjøper og storeier i The New Climate Economy løfter fram en hurtig innfasing av teknologi som kutter sot og CO2-utslipp.
 
Fakta: Grønne sertifikater!
Grønne sertifikater er ennå en merkantil markedsbasert støtteordning for utbygging av fornybar energi med utbetaling av overskudd til eierne uten å sikre 10-års hjemfall til kommunene i Norden. Ordningen pålegger strømleverandører å kjøpe grønne sertifikat. Sertifikatene blir i Norge utstedt av Norges vassdrags- og energidirektorat som i sin tur gir dem til selskap som har fått tildelt rettskraftige konsesjoner for å bygge fornybar energi. Slik er det etablert et merkantilt privat marked med utbetaling av overskudd til de private og offentlige eierne for etterspørsel av utslippsfri energi. I den norske avtalen med Sverige er det satt et mål om å bygge ut til sammen 26,4 TWh, der forbrukerne betalerutbytte til eierne. Norge har ansvaret for å finansiere halvparten (subsidier til eierne) og uten hjemfall til kommune etter 10-år. De grønne sertifikatene reforhandles av NVE til fordel for solidariske konsesjoner til kostpris.

b. Ressursbruk og avfall
 
Ressursforbruk i landene i Arktis råd vil i The New Climate Economy være å løfte en voksende befolkning ut av fattigdom.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler landene i Arktis råd i The New Climate Economy å nytte avfallet som en ressurs, uten utslipp av klimagasser og med ordninger for giftinfisert mat i avfallssorteringen.
 
Seksjoner i landenes Mattilsyn som ikke prioriterer helsen til dyr og de som spiser maten fases ut i 2014 og et Tilsyn for friske dyr og sunn mat fases inn.
 
Det innføres nulltoleranse i The New Climate Economy i forhold til gift og farlige stoffer i avfall.

Unødvendigemballasje, dårlig planlegging og logistikk i forbindelse med transport av varer, og eksport av avfallsproblemet til fattige land eller land uten miljøkrav, kriminaliseres i The New Climate Economy.
*1. million kroner i avgifter pr. gram for forurensning fra produkter i Norden som går over til dioksiner og toksiner ved forbrenning. 
 
* Avfallsmottak som sikre at alt ikke farlig avfall nyttes, gjenbrukes eller resirkuleres.
 
* Vektbasert miljøavgift for all engangsemballasje av plast, inkludert plastposer og tiltak for å redusere bruk av emballasje, plastposer og reklame.
 
* Panteordning for produkter som er klassifisert som farlig avfall, for å sikre innsamling, forsvarlighåndtering og utfasing.
 
* Panteordning for båter, campingvogner, tyngre lastebiler og busser.
 
* Pante- og returordninger for varer og emballasje.
 
* Organisk avfall komposteres og/eller gjenvinnes.
 
* Utnyttelse av energi i slam- og avfall.
 
* Oppryddingsplaner for gamle fyllinger, forurenset grunn og farlige skipsvrak, samt miljø- og vernetiltak knyttet til opphugging av utrangerte skip i det fjerne Østen.

* Konvensjon og lover mot massedeponering til havs, i fjorder og på land nasjonalt og globalt.
 
* Lover mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter nær land. Bygge ut landanlegg der fritidsbåtsflåten tømmer kloakk.
 
* «Urban Mining», eller urban gruvedrift, hvor metaller gjenvinnes i stedet for å bli brent eller forsøple naturen på andre måter.
 
 c. Energieffektivisering og miljøinvesteringer i bygg
 
For å redusere utslipp av klimagasser og for å sikre fremtidig energiforsyning må landene i Arktis råd i The New Climate Economy nytte energien mer effektivt. En tempernedgang til 0 °C i forhold til 1850 i 2100 i The New Climate Economy er avhengig optimale energiløsninger i klimanøytrale virksomheter til selvkost i +bygg med 500 års standard med organisk pustende materiale.
 
BRIAM, BIM, BREEAM og ECOBIM er ennå ufullkomne planleggingsverktøy i The New Climate Economy, da planleggingsverktøyene ikke ennå har tatt høyde for en tempernedgang til 0 °C i forhold til 1850 i 2100 og optimale energiløsninger i klimanøytrale virksomheter til selvkost i +bygg med 2000 års standard med organisk pustende materiale i The New Climate Economy på vei til en global sosial og naturhumanistisk økonomi.  Å sikre energioverskudd løsninger i all arkitektur for nybygg og ved rehabilitering av bygningsmassen i landene i Arktis råd i The New Climate Economy skal være et mål før FNs klimatoppmøte i 2015. Nordiske bygg som står i dag for 40 % av klimautslippene, i følge Bellona.
 
Energiforbruket til husenes klimaskall for tak, vegg og gulv gjennom lokal og regional produksjon av materialer, gjenbruk og optimalisert energibruk skal i The New Climate Economy sikre at dagslys og leddstrips i belysningen holder 300 LUX i arbeidssoner.
 
Statlige, fylkeskommunale og kommunale tilskudd til implementering av energisparende tiltak i all bygningsmasse og byggetekniske krav kombinert med skattefradrag for klimainvesteringer fremmes i The New Climate Economy for å oppnå energisparing i husholdninger på vei til nullutslipp av sot og klimagasser. +hus med 2000 års standard med organisk pustende materiale. Disse tiltak i The New Climate Economy skal føre lokalsamfunn, regioner og land over i klimabalanse.
 
Et arktisk grønt klimafond med låneopptak uten renter for virksomheter, kommuner, fylke og stat vil i The New Climate Economy være en støtteordning for forskning og utvikling innen energibruk. Det skal være lønnsomt for husholdningene å investere i energisparing og klimavennlige løsninger.

*Et nytt industrikraftregime basert på konkurransefortrinn til industrien i lokal produksjon og strøm til selvkost til boliger under 150 m som forutsetning for nye kraftkabler til utlandet og havvind på norsk sokkel.

Nye bygninger skal planlegges med gode, energisparende og fleksible oppvarmingsløsninger med 2000 års +hus standard i The New Climate Economy. Framtidsrettede løsninger genererer mer energi enn de bruker. I aktuelle perioder skal produsert energioverskudd i The New Climate Economy tilføres kraftnettet som overskuddsenergi fra eget hus og redusere kostnadene i husholdningenes energiforbruk.  Mikrokraftverk knyttet til kraftnettet og energibrønner i jorda er i dag nordiske balansereserver av energi tilpasset The New Climate Economy.
 
* Skattefradrag for energisparende tiltak i egen bolig og næringsbygg med klimanøytral virksomhet til selvkost i +bygg av 2000 års standard med organisk pustende materiale.

* Utfasingsplaner for sot og CO2-utslipp fra fossil oppvarming som ikke har implementert komponenter for sot og CO2-fangst innen 2015.
 
* Støtteordninger og avskrivningsmuligheter for å ta ut energisparepotensialet i industri og i større utbyggingsprosjekter for å øke energioverskuddet i bygget.  
 
* Arktiske standarder for husholdninger og andre.
  
* Solidariske konsesjoner til kostpris ved etablering av små private anlegg for miljøvennlig energiproduksjon.
 
* 25 % statlig momsfradrag ved ny utbygging eller rehabilitering for bygg som produserer energioverskudd i boligbyggerlagleiligheter eller boliger.
 
* Fjernet omsetningsavgift for hus eller næringseiendom som produserer energioverskudd med en likningsverdi under ti millioner. Dokumentavgiften fjernes også for denne kategori eiendom.
 
* En nettoprodusentordning hvor små strømprodusenter motregner produksjon mot eget forbruk.
  
* Opprettet et tilbud om energisjekk for å produsere energioverskudd i boligbygg.
  
* Premier for huseiere, boligbyggerlag, etater, direktorater og næringsliv for innovative løsninger som produserer energioverskudd.

d.Industri

Industrien i landene i Arktis råd er avheng av bærekraftig og fornybar energi i The New Climate Economy. Nordiske metallurgiske og prosessindustrielle forskningsmiljøer er verdensledende. Et nordisk grønt klimafond med rentefrie lån og en nedbetalingstid på 20 år skal i The New Climate Economy bidra til å etablere 1 million nye solidaritets og forurensningsfrie arbeidsplasser i Norden. De nordiske land skal fremme verdensledende kunnskapsmiljøer for utslippsfri industriproduksjon i samvirke med landene i Arktis råd i The New Climate Economy på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi.
 
En målrettet nordisk klimapolitikk i The New Climate Economy skal gjøre nordisk næringsliv mer miljøvennlig ved å vedta lover som forbyr alle miljøskadelige utslipp.
 
Et avtalebasert system for støtte til teknologiutvikling og tiltak mot sot og klimagasser, dioksin- og toksinutslipp i The New Climate Economy skal bidra til å omstille verdikjedene i Norden til ressurseffektive og klimavennlige solidaritetsprosesser uten miljøskadelige utslipp i samvirke med landene i Arktis råd på veien inn i en sosial og naturhumanistisk økonomi.
 
Utbygging og bedre utnytting av landene i Arktis råds fornybare energi i The New Climate Economy skal nyttes til industriutvikling og omstilling sammen med bygg som produserer overskuddsenergi. Landene i Arktis råd skal i The New Climate Economy fordeler energiprisen til selvkost til landene nord for 60° bredde.
 
Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler landene i Arktis råd å selge energi til selvkost til virksomheter og land som har avskaffet fattigdom innen 2017 og støtter FN målet om at temperaturstigningen på jorda skal ned til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100, har planer og pilotprosjekt i svært forurensende kommuner for at sot og CO2-utslipp i forhold til 1990 nivå reduseres med 60 % innen 2016. 80 % innen 2017 og 100 % innen 2018 på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi.
 
Landene i Arktis råd trer i The New Climate Economy enkeltvis eller samlet ut av CO2-kvoteregimet, da det ikke bidrar til å redusere klimagassutslippene nasjonalt eller globalt.
 
Et nordisk grønt klimafond skal sikre industrien resurser i The New Climate Economy til å utvikle klimavennlige produksjonsmetoder i klimanøytrale virksomheter til selvkost i +bygg av 2000 års standard. For å måle framskrittene etableres det i hvert land registre for nullutslippssamfunn i Norden og globalt innen FNs klimamøte i Paris.
 
Norge i The New Climate Economy omstiller; 2 produksjonsanlegg for CO2-fangst og lagring, ett i industrien og ett på kullkraftverket på Svalbard som slipper ut rundt 60 000 tonn CO2 årlig, samt ett for dioksin - og toksinfangst ved kommunale forbrenningsanlegg og ett for å rense nærings- og industriforurensede sediment avleiringer i nordiske havner, fjorder, innsjøer, elver og bekker og slam fra kommunale kloakkanlegg. Rene masser tilbakeføres til naturen og benyttes som en ressurs for å stanse forurensing av fjorder og grunnvann.
 
Norge igangsetter i The New Climate Economy driftsmessig oppstart av et prosessanlegg for miljødestruksjon av giftig avfall, dioksiner, toksiner og andre farlige stoffer for mennesker og dyr fra næringsliv, industri, kommunale forbrenningsanlegg og renseanlegg.
 
* Vedtak i Arktis råd, nasjonalforsamlingene i de nordiske land, FNs Hovedforsamling og medlemslandenes nasjonalforsamlinger i 2014 skal fremme The New Climate Economy ved å utarbeide planer for alle gift- og forurensningsdeponier slik at planene til destruksjonsanleggene er klare før FNs klimatoppmøte i 2015.
 
* Vedtak i Arktis råd, nasjonalforsamlingene i de nordiske land og FNs Hovedforsamling og medlemslandenes nasjonalforsamlinger faser i 2014 i The New Climate Economy ut merkantile sot og CO2-forurensende patentrettigheter innen 2015.
 
*40-årsplanlegging i all offentlig, samvirkende og privat virksomhet for å ta vare på humusreservene i landene i Arktis råd. Krav om CO2-fangst og lagring (CCS) fra dag én ved nye konsesjoner til gasskraft- og kullkraftverk og all annen forurensende virksomhet i The New Climate Economy effektuert gjennom nasjonale lovvedtak. Nye konsesjoner gis for å omstille all miljøskadelig privat og offentlig virksomhet til ren produksjon ved å gi støtte til tiltak og implementere teknologomstilling innen privat og offentlig sektor.
 
e. Olje og gass
 
Petroleumssektoren står for nesten 1/3-del av norske CO2-utslipp. Skal Norge og Norden medvirke til å redusere den globale temperaturstigningen og forebygge kols i The New Climate Economy, er det en forutsetning at utvinning og forbrenning av fossile ressurser sikrer nullutslipp innen 2017. Aktiviteten i olje Norge trappes ned mot 2017 samtidig som Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) fases ut til fordel for arbeidsplasser i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) ved å styrke registerets nettolønnsordning på samme måte som i Danmark. Staten øker sin andel i The New Climate Economy ved å betale mer refusjon finansiert av en progressiv formue- og eiendomsskatt. Prinsippene innarbeides i OECD, CICA og WTO i samvirke med FNs avdeling for økonomisk og sosial utvikling (Desa).
 
Norsk petroleumspolitikk i The New Climate Economy skal avvikle lete investeringene fra 223 milliarder kroner i 2012 til 50 milliarder i 2015 og 10 milliarder i 2016 for å vri investeringspolitikken over til bane og +bygg og +hus med rett til skattefradrag i selvangivelsen for slike investeringer på vei til bygg, virksomheter og samfunn i klimabalanse. Innfasingen av sot og CO2-fangst i norske olje- og gassressurser i The New Climate Economy nyttes til å utvikle nye produkter innen petrokjemi, for å styrke prosessindustrien og de forurensningsfrie verdikjedene i Norden i samvirke med landene i Arktis råd.Nord for Polarsirkelen skal det ikke settes i gang ny olje og gassvirksomhet.
*
Det internasjonale enegribyrået (IEA) anslår at verden vil trenge 104 millioner fat olje per dag i 2040, mot 90 millioner fat i 2013. Anslaget innebærer at tre firedeler av verdens energiforbruk i 2040 vil komme fra fossile energikilder. CO2-utslippene kommer dermed til å være av en slik størrelse at målet om å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader ikke kan nås, advarer IEA.

I dag sørger den forurensende svarte markedsøkonomien for at det koster årlig koster 7000 kroner mer per bil å kjøre på biodisel. For bioetanol er summen 87 000 kroner og for biogass koster det årlig 97 000 mer per bil. Ennå er det ikke iverksatt tiltak for det skal være dyrere å kjøre med fossile CO2-utslipp enn med fornybart drivstoff for å bli klimanøytral. Det er behov for et landsdekkende nett av pumpestasjoner for alle typer biodrivstoff og fyllestasjoner for hydrogen til hydrogenbiler. Så langt er hydrogensatsningen i hovedsak begrenset til Akershus og Oslo, der politikerne aktivt benytter drosjeløyvinger til å implementere hydrogenbiler. For perioden 2015 ― 2020 må det på landsbasis investeres 4 milliarder kroner i hydrogenbusser. El- og hydrogenbiler er de eneste løsningene som kan ta oss til nullutslippssamfunnet, og omleggingen skal derfor stimuleres med bompengefritak.

*

Det er flertall på Stortinget for å kaste ut rene kullprodusenter av Statens Pensjonsfond Utland, SPU. Fondet har økt kullinvesteringene og SPU eier aksjer i 7 av verdens 10 største kullprodusenter. En Rapport skrevet av Greenpeace og Framtiden i våre hender i samarbeid med den tyske organisasjonen Urgewald, viser at SPU ved utgangen av 2013 hadde investert over 82 milliarder kroner i kullselskaper, og at disse investeringene er økt med nesten ti milliarder kroner de siste to årene.


  • Oljefondet har eierandeler i totalt 156 kullselskaper.
  • Selskapene produserer totalt 3,2 milliarder tonn kull årlig, noe som utgjør over 40 prosent av verdens samlede kullproduksjon.
  • Fondet eier aksjer i syv av verdens 10 største kullprodusenter.
  • Fondet eier aksjer i 30 av de 40 selskapene i verden som sitter på de største kullreservene.

 
Med miljøorganisasjonenes utvidede definisjon av kullselskaper, har SPUs andelen falt fra 2,2 prosent i 2011 til bare 1,68 prosent ved siste årsskiftet. I kroner og øre har kullinvesteringene økt, som en følge av at fondet har økt, takket være børsgevinster og oljeinntekter fra sokkelen. Organisasjonenes gjennomgang viser at fondet de siste to årene har solgt seg ut av 66 kullselskaper. Men samtidig har det også gjort betydelige nyinvesteringer i samme bransje.
 
SPU solgte seg for eksempel ut av 39 kinesiske kullselskaper fra 2011 til 2013. Samtidig investerte det i åtte nye kullselskaper i landet, slik at de totale kullinvesteringene i Kina økte med 120 millioner kroner i perioden.
 
SPU har blant annet investert 1,3 milliarder kroner i det sør-afrikanske selskapet Sasol. Selskapet utvinner bensin fra kull i et anlegg som står for verdens største punktutslipp av CO.
 
Storebrand solgte seg ut av flere kullselskaper i fjor, og i uke 47 2014 annonserte Kommunal Landspensjonskasse (KLP) at det vil dumpe kullaksjer verdt nesten en halv milliard kroner. Selskapet selger alle sine investeringer i kullselskaper og kraftprodusenter som har over halvparten av inntektene sine fra kull.
 
Klimaforskeren ved Londom School og Economics og sjef økonom for FN-prosjektet New Climate Economy, Dimitri Zengtere, mener Statens Pensjonfond Utland forvaltere tar stor risiko med nordmenns pensjonsmidler når pengene i så stor grad er avhengig av utviklingen i verdien av fossile energikilder som kull, olje og gass. Uttalelsene falt på et møte i uke 47 2014, da noen av verdens fremste klimaforskere var samlet på Jevnaker i regi av Statkraft.
 
«— Hvis vi skal ha noen som helst sjanse for å nå togradersmålet, vil en mengde av de eiendelene de norske pensjonene er avhengig av bli mye mindre verd. Og det er ikke så lenge til. Det kan skje i løpet av de neste ti årene», uttalte Zenghelis til Dagens Næringsliv 25. november 2014.
 
Han fortsatte: «— Hvis Norge går inn tidlig, vil det sende signaler sk kan velte den første dominobrikken. Fondet er en stor nok spiller til å kunne direkte påvirke prissetting og indirekte sende et signal til andre investorer. Dette er veien verden helt garantert kommer til å gå, spørsmålet er bare hvor fort det vil skje. På et eller annet tidspunkt vil fossile investeringer bli ubrukelige. Det er et veldig farlig veddemål å være med på».

Olje og gass er en råvareresurs som i The New Climate Economy må foredles, fordi den er for verdifull til å brennes opp.
 
The New Climate Economy og utvikling av olje- og gassvirksomheten i Barentshavet skal ikke svis av. Lagerressursene i Arktis kartlegges i sin helhet i samarbeid med landene i Arktis råd etter 2030.
 
Stortinget i Norge behandler i The New Climate Economy en plan for en langvarig utvinning av gass og olje i samvirke med landene i Arktis Råd og FNs avdeling for økonomisk og sosialutvikling (Desa).
 
De klimapolitiske hensyn i The New Climate Economy skal være bunnplanken i norsk petroleumspolitikk og i nordisk energi- og miljøpolitikk. 
 
Norge reduserer i påvente av nyskapning og produktutvikling prosessindustri og petrokjemi utvinning og bruk av fossil energi i samvirke med landene i Arktis Råd i The New Climate Economy.
 
Norge etablerer permanent vern i The New Climate Economy av spesielt sårbare områder, inkludert Svalbard, Jan Mayen, Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Møre-feltene og kystnære områder av Finnmark.
 
Norge utarbeider i The New Climate Economy en samlet marin verneplan for Skagerrak og Nordsjøen, med tanke på å ta vare på naturressursene i et sterkt belastet område. Nordisk Råd og Østersjørådet bidrar til miljøsikringen av Østersjøen. Vestnordisk Råd, Barentsrådet, Arktis Råd bidrar til miljøsikringen av Nord-Atlanteren, Grønlandshavet, Norskehavet, Barentshavet, Polhavet og de andre havene i Arktis i The New Climate Economy.
 
Fakta: Prosessindustri og TFO

Tildeling i forhåndsdefinerte områder på norsk sokkel i den årlige konsesjonsrunden for olje- og gassektoren innstilles for å nå FN-målet om nedgang i temperatur til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 i påvente av innovasjons prosjekter for nyskapning og produktutvikling innen petrokjemi i nordisk prosessindustri i samvirke med prosessindustrien i landene i Arktis Råd og FNs avdeling for økonomisk og sosialutvikling (Desa).
TFO avvikles da den ikke ivaretar miljøinteressene på en tilfredsstillende måte.
 
f. Petroleumsnæring og prosessindustri
 
Petroleumsnæringen er Norges største næring og en viktig premissleverandør. Norske bedrifter og kompetansemiljøer vil være verdensledende innen teknologiområdene i The New Climate Economy.
 
Petroleumsnæringen har hatt høy lønnsevne og rekrutteringsbehov. Det har ført til at mennesker har valgt utdanning og arbeid rettet mot næringen. Dette har hemmet utviklingen og en nødvendig fornying i prosessindustri og nordisk næringsliv.
 
I møtet mellom petroleumsnæring og fiskerinæring er oljen i «norsk» interesse satt opp mot langsiktige strategiske mål i The New Climate Economy for innen 2017 å gjennomføre omstillingen til en sosial og naturhumanistisk økonomi og Fair Trade byttehandel også knyttet til forvaltning av fiskeriressursene.

Norge skal i The New Climate Economy arbeide for en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2017 ved å prioritere klima, miljø, helse og sikkerhet og verne de sårbare områdene utenfor Svalbard, Jan Mayen, Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Møre-feltene og kystnære områder av Finnmark i samvirke med landene i Arktis Råd. 
* 40-års planer i petroleumsnæring og prosessindustri med støtte til forandring og forurensningsfrie produkter fra Et nordisk grønt klimafond eller fra skatt og avgifter på stats- eller kommunebudsjettene.
 
* Støtte forvaltningsplan for Arktis med bedre samordning av lagerreserver på norsk sokkel knyttet til prosessindustriens lønnsomhet, utvinningsgrad på eksisterende og omkringliggende felt i drift.
 
*Nullutslipps indekseringsliste for felt i drift publiseres kvartalsvis.
 
* Arbeidet knyttet til forsknings- og utviklingsstøtte til bruk av CO2 som trykkstøtte ved oljeutvinning.
 
* En opptrappingsplan for en nordisk og arktisk oljevernberedskap i samvirke med kyststatene i Europa, Amerika, Asia og Arktis.
  
g. Landbruk, bioenergi og beredskap
 
Bruk av husdyrgjødsel til biogass er et tiltak som fører til utslippsreduksjoner i jordbruket.  

 

To forskere fra Telemark Rune Bakke og Jon Hovland har løst et teknologisk problem som kan føre til klimarevolusjon i landbruket — over hele verden. Det tok dem 20 år å utvikle en biogassreaktor som enhver kjøtt- og melkebonde vil styrke bunnlinjen i næringene. Biogass består hovedsakelig av metan (CH) og karbondioksid (CO).

 

Møkk fra kjøtt- og melkeproduksjon er den største kilden til metanutslipp i Norge. I atmosfæren har hvert metan-molekyl 21 ganger så stor oppvarmingseffekt som CO.

 

8,7 prosent av Norges klimagassutslipp kommer direkte fra landbruket. I tillegg kommer ca. fire prosent fra transport i landbruket. Utslippene har vært stabile siden 1990. Miljødirektoratets «Klimakur 2020» mener utslippene kan kuttes med 1,11 millioner tonn de neste årene.

 

Innovasjon Norges bioenergiprogram stilte med penger og etter noen år knekket forskerne koden:



  • 95 prosent av møkka fra grisene er vann. Halvparten av de siste fem prosentene blir til gass. Bakke og Hovland utviklet en metode hvor de ikke kjører all møkka gjennom biogassreaktoren, kun den flytende. Dermed eliminerte de det store problemet med dyser og rør som stadig tettet seg.



Dette slammet sendes så inn i en reaktor hvor det allerede finnes en stamme med granuler — millimeterstore runde kuler bestående av flere milliarder mikroorganismer som «spises» møkkavannet, og produserer gass.

 

Gassen granuler og mikroorganismene produserer, er mentan, altså det samme som naturgass fra norsk sokkel. Denne sendes så videre til en forbrenningsovn hvor den kan brukes til å varme opp vann som så igjen varmer opp grisehuset. Energien kan like gjerne brukes til kjøling, i land hvor det trengs.

 

Å bruke gassen som drivstoff i kjøretøy, vil gi størst klimaeffekt, men teknologi for dette er foreløpig ikke tilgjengelig i så liten skala som på en gård. Når metan brennes blir den omgjort til CO2 — som altså gjør langt mindre klimaskade.

 

Forskernes biogassreaktor koster 500 000 — 600 000 kroner. Teknologien har redusert investeringskostnadene med 70 prosent og vil i en overgangsfase med noe støtte fra staten til investeringer og drift legge grunnlaget for å få i gang industriell serieproduksjon.  Ikke minst i Rogaland hvor mange store husdyrbønder sliter med stort overskudd av dyremøkk, men også landbruksinstitusjoner i Sverige og Danmark har meldt sin interesse.
 
Grisebonde Sondre Skoglund varmet tidligere opp grisehusene med strøm: « I løpet av året vil halvparten av gårdens varmebehov dekkes av fra grisemøkk.
 
« — Håpet er at jeg en dag kan fylle gass direkte fra reaktoren på traktorene», sier Skoglund til Aftenposten 8. april 2015.

« — Det blir bedre kvalitet på gjødselen jeg sprer på jordene, og det lukter betraktelig mindre enn det gjorde før», avsluttet  Skoglund intervjuet i Aftenposten.

Landene i Arktis råd skal i The New Climate Economy støtte produksjon av biogass og fremme bioenergi basert på skogs- og landbruksavfall i hogstmoden skog hentet fram med hest eller lette skogsmaskiner. 100 % av husdyrgjødsel benyttet i biogassproduksjon i The New Climate Economy skal finne sted innen 2020. Alle nybygg og eksisterende bygg for storfe og svinehold skal innen 2017 ha biogassproduksjon. CO2 i biogassproduksjon nyttes i energisammenheng. En ny generasjon biler og traktorer med nullutslippsmotorer fases inn fra 2015 og omsetning av bensin- og dieselbiler fases ut fra 2016 i Norden i samvirke med landene i Arktis råd.
 
For å styrke beredskapen inngår bønder med traktor i et nordisk beredskapssystem ved brann- og naturkatastrofer.
 
Norge står nå uten lagre av matkorn og forkórn. Fram til 1989 hadde Norge matkornlager for tolv måneders forbruk, og fórkorn for ni måneder. Norge, de nordiske land og landene i Arktisk råd skal ha lagre av korn. Selvforsyningsgraden i Norge, de nordiske land og landene i Arktisk råd skal økes gjennom en omlegging til naturhumanistisk drift. I Norge skal nasjonal andel av fór økes til 70 prosent innen 2020 i tråd med buen vivir ― den gjensidige avhengigheten mellom menneskene og alt levende i naturens anerkjennes som forutsetningen for all økonomisk aktivitet.

Bioenergi i The New Climate Economy er en CO2-basert energikilde og en energiressurs på den nordlige og sørlige halvkule som i større grad kan tas i bruk etter 2030. En ny generasjon biler og traktorer med nullutslippsmotorer og andre bærekraftige energiformer vil i The New Climate Economy bidra til å avvikle en sot og CO2
-forurensende svart økonomi.

 
Utslippene fra landbruket henger sammen med hva som produseres. Produksjon av kjøtt og animalske produkter medfører større CO2-utslipp enn produksjon av korn, grønnsaker og frukt.

* Investeringsstøtte til bygging av biogassanlegg, både industrielle anlegg og gårdsanlegg må i The New Climate Economy støttes av Et norsk grønt klimafond eller Et nordisk grønt klimafond.

* Incentiver for at nordisk og arktisk skogbruk drives slik at vi får en optimal binding av CO2.
 
* Øker andelen biologisk gammel skog. Skog hogges når den har nådd klima optimal alder.
 
* Tilskudd til drenering i regionale miljøprogrammer i Norden.
 
* Stanset all nydyrking i myr i områder der denne biotopen er truet.  
 
* Skogfondsordninger i de nordiske land i samvirke med landene i Arktis råd.

*Bønder med traktor får et årlig beredskapsbidrag på kr. 10 000,-. Det øremerkes 480 millioner til formålet på budsjettet til Justis- og beredskapsdepartementet.

h. Samferdsel 
 
Et nordisk grønt klimafond i The New Climate Economy uten rente er et strategisk virkemiddel for å få på plass en statlig, fylkeskommunal og kommunal infrastruktur med en miljøvennlig transportsektor fram mot 2024. 
 
Fremtidig trafikkvekst i og rundt de store byene tas av jernbane, forstadsbanenett, kollektivtransport, sykkel og gange.
Godstransport overføres fra vei til sjø og bane. Bruk av fossilt drivstoff baserer seg på sot- og CO2-fangst fra de mobile transportenhetene i påvente av innfasing av nullutslippsmotorer og hydrogen som energibærer for transport med bil i Norden. 
 
Ved midlertidig kjøretillatelse ved tollstasjonene for trailertransport skal det utstedes og betales for en bompengebrikke, foretas kontroll om ryddige arbeidsvilkår, sikkerhetsopplæring, glattkjøring og kontroll som legges inn i et register for/over sjåfør og kjøretøy. Ulovlig kjøring skal slås ned på sammen med kabotasje. Kabotasje er når utenlandske transportører kjører mellom forskjellige steder i Norge.

Det er ikke tillatt. Transportører fra EØS-land får i dag utstedt en midlertidig tillatelse som varer én uke og gjelder for tre turer i landet. Dette strammes inn for å forhindre kabotasje.

I dag tilegner mange useriøse aktører seg betydelige konkurransefordeler ved ikke å betale sine bøter eller bompengeregninger. I dag har Samferdselsdepartementet lagt opp til at det er Statens vegvesen og politiet som skal kontrollere når de obligatoriske bompengebrikkene er i bruk. Hovedkontroll foretas ved Tollstasjonene som utsteder bompengebrikker for de utenlandske vogntogene, der bøter, veiavgifter, parkerings- og fergeutgifter med mer trekkes av.  Tollstasjonene i samvirke med Datatilsynet står for driften av databasen i samarbeid med utrykningspolitiet, Biltilsynet og Arbeidstilsynet. Den store vekst av trailervirksomhet på norske veier og kontrollen av kjøretøyenes standard, sjåfører og sikkerheten på veiene forutsetter at antallet kontroller økes for all godstrafikk  i Norden foretas inntil påbudet om  trer i kraft i 2017 om at vareleveranse til bestemmelsesstedet i Norden foretas med jernbane og skip til omlastningsstedene og derfra betjenes av transportfirmaer innen de nordiske land.
 
Tettsteder og byer bygges i The New Climate Economy omkring kollektivknutepunkter. En ny generasjons nullutslippsmotorer er et klimavennlig transportmiddel. 
 
* 40-års planlegging ― Vestfoldmodellen ― i all offentlig, kooperasjoner og privat virksomhet. Offentlig eie og full finansiering av offentlig vei, jernbane og lokalbane.
 
* Standardbetaling for bykommuner i Norden for offentlige transportmidler på 150 kroner for et månedskort innen en radius på 20 kilometer.
 
* Standardbetaling for jernbanen i Norden for offentlige transportmidler med en beløp på 300 kroner for en reise på 500 kilometer.
  
* Avgifts- og momsfritak for el- og nullutslippsmotorer i mobile transportobjekter. En nordisk landsdekkende verdikjede for levering av CO2-fangere etableres i tilknytning til bensinstasjoner.
 
* Utbygging av en nordisk infrastruktur for fornybare drivstoff.
 
* Nullutslippsmotorer, CO2-fangst og hydrogen som energibærer.
 
* Økt engangsavgift for biler som benytter fossilt brensel sammen med vekt og effekt.
 
* All nordisk konsesjonspolitikk i forhold til kollektivtransport planlegger og implementerer nullutslippsmotorer i mobile transportobjekter.
  
* Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler at nordisk konsesjonspolitikk knyttet til ferge- og hurtigbåttransport implementerer CO2-fangst eller nullutslippsmotorer.
 
* Nordisk skipsfart implementerer nullutslippsmotorer og havnevesenet legger forholdene til rette for strømforsyning fra land i havner.

* Planer om å bygge ut gass- og oljeledninger på land og til havs stanses. Utbygging av infrastruktur for drift med LNG (naturgass) av skip med nullutslippsmotorer støttes i «The New Climate Economy» for å etablere en verdikjede med forbrenning også av CO2 med sluttproduktet hydrogen. Hydrogen nyttes som energibærer.
Nordisk luftfart stiller krav til selskapene som bygger fly om å utvikle nullutslippsmotorer for sot og CO2-utslipp på eksisterende flypark og i alle nye fly.
 
 i.Transport og kommunikasjon
 
De nordiske lands transportpolitikk i The New Climate Economy går for gode kollektivløsninger for å sikre framkommelighet. All trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av jernbane, forstadsbane, trikk, sykkel, gange og annen kollektiv transport. 100 % statlig finansiering av forstadsbaner i storbyene og boligbygging rundt kollektivknutepunktene med en gangavstand på 500 meter for at 70 % av befolkningen i Norge kan bo i landkommuner eller i landlige omgivelser.  Ikke mer enn 30 % av befolkningen bør bo i byenes sentrumsområder.
 
Norden skal i The New Climate Economy på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi være grisgrendt med god framkommelighet, da bil mange steder er eneste raske transport alternativ. De nordiske land skal i The New Climate Economy innen 2023 hente igjen etterslepet i vei vedlikehold og prioritere sikkerhet og hensiktsmessig infrastruktur, for å styrke bygdenes næringsliv og næringsutvikling. Stamveinettet finansieres 100 % av staten som et av flere tiltak for å stimulere en utvikling der 70 % av befolkningen bor i land kommuner eller landlig.

Kommunalkomiteen på Stortinget vedtok 9. juni å utvide ordningen med fergeavløsningspenger for fylkesveiene til 40 år. Ordninga betyr i praksis at fylkeskommunene kan finansiere veiprosjekt på opptil 600 millioner kroner. Enkelt sagt får fylkeskommunen holde på på de pengene det koster å drive et fergesamband i 40 år om de erstatter ferge med veisamband.

 

En satsing i på et oppgradert jernbanenett i Norden rundt og mellom de store byene må på plass fram til 2023. Dobbeltspor rundt storbyene, og oppgraderte linjer mellom storbyene og de nordiske landsdelene.

 

Helhetlige transportløsninger for godstransport innenlands og ut av Norden, slik at vei, sjø og bane kombineres på mest mulig kostnads- energi- og miljøvennlig måte.

 

Nye transportløsninger i Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og Russland i The New Climate Economy åpner for jernbanetransport til Vladivostok og på sikt over Sentral-Asia og Afghanistan til India innen rammen av Den nordlige dimensjons transportsamarbeid.

j.Kollektivtransport
For at flest mulig skal kunne reise kollektivt, må kommuner, fylker, myndigheter, næringsliv, faglige organisasjoner og publikum spille på lag. Nye boligområder, butikker og arbeidsplasser plasseres i The New Climate Economy nær kollektivknutepunkt og stasjoner.

Effektene av kollektivsatsing er størst der dette kombineres med ulike trafikkreduserende tiltak. Økte statlige avgifter på bruk av fossilt drivstoff. Lavere priser på drivstoff til nullutslippsmotorer er et virkemiddel.
 
Bykommuner og landkommuner fremmer gjennom konsesjoner kommunal eller private løsninger knyttet til kollektivtransport.
 
* Planleggingen og transportsatsing til å gjelde alle byer og landkommuner fram til 2024.
 
* Trafikkregulerende virkemidler fastsatt av kommunene.
 
* Incentiv til å tilrettelegge løsninger for innfartsparkering fastsatt av kommunene.
 
* Framkommelighet for kollektivtransport ved å bygge flere kollektivfelt og sykkelveier.
 
k. Jernbane
 
De nordiske land oppgraderer i The New Climate Economy dagens jernbane med tryggere traseer. Jernbanen skal være det beste alternativ i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og godstrafikk.
 
Flere avgangene, regularitet og kortere reisetid mellom storbyene og trafikknutepunkt samordnes med lokaltrafikk. Utbygging i form av dobbeltspor tilrettelagt for høye hastigheter fra Oslo til Halden, Tønsberg og Lillehammer (Inter city triangelet) og dobbeltspor rundt de største byene er første etappe i et oppgradert jernbanenett mellom landsdelene.
 
En ny jernbanetunnel gjennom Oslo er en forutsetning for at utbyggingen av Inter City triangelet. Oppgradering av Ringeriksbanen, gjenåpning av Numedals- og Valdresbanen, strekningen fra Bengtsfors til Åmotfors i Värmland med mer. Dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Göteborg og København.
  
Byer og tettsteder i Norden er gjerne utviklet i tilknytning til stasjoner eller en havn. Kommunene i Norden forplikter seg til en klima- og jernbanevennlig arealpolitikk som tar hensyn til tilgjengelighet for persontransport, og næringsliv. Øke kapasitet for godstransport på jernbane ved at oppgraderte traseer bygges for kombinert trafikk.
 
* 40-års planlegging og statlig finansiering av offentlig eid jernbane med støtte til forandring fra Et nordisk grønt klimafond uten renter eller fra skatt og avgifter på stat, fylke og kommunebudsjettene.
 
* Et norsk grønt klimafond skal sikre jernbanen 500 milliarder kroner i The New Climate Economy til investeringer fram til 2024 sammen med overføringer fra statsbudsjettene.

* Jernbanenett med dobbeltspor tilrettelagt for høye hastigheter (minst 250 km/t) og en god frekvens på togavgangene i Inter City triangelet (Lillehammer, Halden, Skien).

*Oppgraderte linjer til Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø, Ofotbanen, Stockholm og København og ny linje Bodø, Narvik, Tromsø og Kirkenes innen 2024.
 
* Oppdaterte signalanlegg og styresystem for all togtrafikk i Norden og i landene i Arktis råd.
 
* Vedlikeholdt og fornyet eksisterende jernbanenettet mellom sentrale transportknutepunkter i Norden og landene i Arktis råd.
 
 *Trønderbanen og Meråkerbanen elektrifiseres.
 
*Ny jernbane fra Tromsø til Kirkenes med finsk tilknytning i Lakselv og russisk tilknytning fra Nikkel innen 2024.
 
*Kultur jernbane etableres på den gamle banen fra Tønsberg til Skien, Numedals- og Valdresbanen som gjenåpnes, Neslaugvatnet til Kragerød og fra Kongsvinger til Røros.
 
* Et miljøvennlig statlig transportsystem for personal og godstransport på jernbane.
 
* En rask omlastning i Norden og landene i Arktis råd fra sjø til godstransport på jernbane gjennom effektive godsterminaler, krysningsspor og andre tiltak i de sentrale havnene i fylkene for å få mer godstransport over på bane.
 
Jernbanen i The New Climate Economy er et felles nordisk og arktisk strategisk satsningsområde til selvkost etter overføringer fra statene i Arktisk råd.
 
l. Syklister og fotgjengere
 
At flere sykler og går, styrker folkehelsen. Hver eneste spasertur og sykkeltur, uansett om den skjer i en storby eller i spredt bygde områder, gir en gevinst tilbake til samfunnet i form av reduserte helsekostnader, økt verdiskaping og bedre livskvalitet.

Veksten i persontrafikken i storbyområdene tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette krever en bred satsing på sykkel som transportmiddel. Bedre tilrettelegging for gående og syklende i Norden er et helsefremmende tiltak.
 
* 40-års planer og statlig finansiering av kommunale sykkelstier og gangveier.
 
* Fullfinansiert utbygging av gang og sykkelveinett, der kommunale planer utløser statlige midler.
 
* Firedoblet de statlige bevilgningene til bygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett langs riksveier.

*Gratis sykler til utlån.
 
* Tilrettelagt for bedre sykkelparkering ved kollektivknutepunkter.
 
m. Veibygging og trafikksikkerhet
 
I de nordiske landene bygger stat, fylke og kommune veier som er viktig for trygg og god fremkommelighet. Godt stamveinettet er en forutsetning for framkommelighet, verdiskaping og kort reisetid.
 
De fleste ulykker skyldes rus, høy fart, trøtthet og dårlige trafikkferdigheter. Det er viktig å påvirke bilisters holdninger slik at kunnskap og forståelse om risikofylt kjøring. Det er nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker adferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.
 
Økt satsing på tiltak som forhindrer ras, møteulykker, utforkjøringer og ulykker med påkjørsler av fotgjengere og syklister.
 
Transport- og klimaforskningsprosjektet TEMPO presenterte sine konklusjoner i Oslo 17. juni. Utslippene fra 2,5 millioner personbiler kan reduseres med inntil 18 % de neste fem årene, og 90 % fram til 2050. Dette merkantile målet undergraver The New Climate Economy, da transportsektoren står for om lag en firedel av de samlede utslippene av klimagasser i Norge. Utslippene var på 13,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2012. Ca. 60 prosent av utslippene fra sektoren skyldes persontransport, mens resten skyldes godstransport.
 
Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler reduksjoner på 60 % fram til 2017 og de resterende 100 % fram til 2030. Bilkjøring kan bli en vesentlig mer klimavennlig aktivitet om noen år. Engangsavgiften må seksdobles ut i fra modellenes vekt, motoreffekt og hvor mange gram CO2 som slippes ut per kilometer. Engangsavgiften har bidratt til å redusere CO2-utslippene fra nye biler med nesten 40 prosent siden 2006. Elbiler og hydrogenbiler er fritatt fra engangsavgiften.
 
Avgiften pr. gram CO2 varierer i dag fra 779 og 2938 kroner går det fram av Lovdata og må økes i The New Climate Economy til 4674 og 17 628 kroner fra 2015 for så å trappes videre opp for å nå 0-utslippsmålet innen 2030 sammenlignet med utslippene i 2013.

Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler fra 2015 en årlig innstramning på 450 kroner per gram CO2. Det innebærer at CO2-komponenten i engangsavgiften økes tilstrekkelig til å fase ut biler med høye utslipp. Målet i The New Climate Economy skal være utslippskutt på 80 % da alle biler solgt etter 2015 skal være utstyrt med nullutslippsmotorer. De stigende utslipp avgiftene vil forsere bytte av utslippsmotorer til 0-utslippsmotorer i klimabalanse. En fullelektrifisering av den norske bilparken på 2,5 millioner personbiler vil utgjøre 6 % av Norges vannkraftproduksjon. I dag består The New Climate Economy av ca. 30 000 elbiler og plugg-in hybrider. Følgelig er det så langt bare 1,2 % av bilparken som har null-utslipp motorer. Til tross for den omfattende bilkjøringen er klimafotavtrykket fra flyreiser omtrent like stort, når man inkluderer alle utenlandsreiser.

* 40-års planer og statlig finansiert offentlig veibygging med støtte til forandring fra Et nordisk grønt klimafond uten renter eller fra skatt og avgifter på stat, fylke eller kommunebudsjettene.
 
* I Norge omfatter prioritert stamveinett fergefri E39 Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og tilgrensende veinett fram til 2024.  
 
* Utbedret gjenværende flaskehalser og dårlige partier på E6 Trondheim - Fauske - Alta – Kirkenes med mer fram til 2024.
 
* Planlagt årlig vedlikehold av veinettet i Norden i Budsjett 2014 - 2024.
 
* Brukt midtrekkverk på aktuelle to og trefeltsveier.

*Rassikring ved veidrift og utbygging.
 
* Øket kontroll og mer politi langs veiene.
 
* Utarbeidet en felles nordisk portal for trafikkskoler for å sikre seriøse aktører i bransjen.
 
n. Luft- og sjøfart
 
Luftfarten spiller en viktig rolle for en balansert bosetting og næringsutvikling i Norden, ikke minst i Nord-Norge, på Vestlandet, Nord-Sverige, Nord-Finland, Færøyene, Island og Grønland.
 
I Sverige sendte SAS av gårde det første biofuel-maskin den 4. november fra Stockholm til Østersund, noen dager før det samme skjer i Norge 11. november. Norwegian skal fly fra Bergen til Oslo, mens SAS skal fly fra Trondheim til Oslo.  
 
I Norge er det Avinor som står bak prosjektet sammen med miljøstiftelsen Zero. Kvalitetssikringen og selve flygningen er SAS og Norwegians ansvar.  I driftstofftankene er det denne gangen ikke rent flydrivstoff, men drivstoff innblandet 45 % gammel matolje. Dette vil redusere miljøskadelige utslipp fra flyene dramatisk i forhold til bruk av vanlig drivstoff. Den delen som er biodrivstoff reduserer CO2–utslippene med 80 prosent. Motorene i de moderne jetflyene som SAS og Norwegian benytter er produsert slik at de kan tåle 50 % innblanding av biodisel.
 

  • De to vanlige drivstofftypene på norske flyplasser er Jet A1, som er parafinlignende og som brukes i jetmotorer og turbinmotorer.
  • Bruk av fossilt drivstoff i transportsektoren står for rundt 15 % av verdens totale CO2- utslipp, derfor arbeides det med å bytte ut fossilt drivstoff med klimavennlig alternativer så raskt som mulig.
  • Biodrivstoff er drivstoff som blir produsert av fornybart materiale, slik som planteoljer, sukker eller avfall.
  • Biodrivstoff er framstilt av biologisk materiale, biodiesel blir for eksempel laget av olje fra soyaplanten eller raps. Det er mat!

 
I Norge er det de siste årene i regi av miljøstiftelsen Zero etablert et nettverk med industrielle aktører for biodrivstoffproduksjon for luftfarten basert på norsk skogvirke i en vinn vinn-situasjon for både luftfarten og tradisjonsrik landbasert industri i Norge.
 
De nordiske land skal i The New Climate Economy planlegge for at mer trafikk overføres fra luft til sjø og bane innen 2023. Skal magnettog være en løsning? I dag betaler luftfarten etter vekt og ikke etter utslipp. Per fly har «fuel burn» gått ned med 70 prosent de siste 20 åra. Det er ei utvikling som vil fortsette.

Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler at de nordiske land stiller krav om at luftfarten tar i bruk tilgjengelig teknologi for å redusere og fange CO2-utslipp eller implementere nullutslippsmotorer i fly.
 
Norden skal i The New Climate Economy planlegge for å 10-doble mengden gods som transporteres på sjø og bane. De nordiske land skal stille krav om at båter, ferger og skip tar i bruk tilgjengelig teknologi for tilsvarende omlegging og fange sot og CO2-utslipp eller benytte nullutslippsmotorer i sjøfarten.
 
*40-års planer og statlig finansiering av alle offentlige flyplasser med støtte til omstilling fra Et nordisk grønt klimafond uten renter eller fra skatt og avgifter på stats- og kommunebudsjettene.
 
* Stille krav om biodrivstoff for å redusere CO2–utslippene med 90 prosent fra motorer i de moderne jetflyene slik at de kan tåle 70 % innblanding av biodisel i nullutslippsmotorer i The New Climate Economy for alle fly som ønsker å benytte Nordens flyplasser fram til 2017 i samvirke med landene i Arktis Råd.

* Implementert biodrivstoff for å redusere CO2–utslippene med 90 prosent fra motorene i skipsfarten, slik at de kan tåle 70 % innblanding av biodisel i nullutslippsmotorer i The New Climate Economy, for alle båter, ferger og skip som ønsker å benytte Nordens havner i samvirke med landene i Arktis Råd.

 * En god overvåkning og mottak av kloakk fra sjøtransport i de nordiske land ved å etablere trygge sjøfarts korridorer, økte bevilgninger for å effektivisere havner og bygge Stadt skipstunnel innen utgangen av 2017.

* Flyplassavgiftene i The New Climate Economy knyttes til framleggelse av planer for implementering av nullutslippsmotorer med fjerning av sot og CO2-utslipp for benyttelse av nordiske flyplasser fra 2014 i samvirke med landene i Arktis Råd.

* Havneavgiftene i The New Climate Economy knyttes til framleggelse av planer for implementering av nullutslippsmotorer med fjerning av sot og CO2-utslipp og for benyttelse av nordiske havner fra 2014 i samvirke med landene i Arktis Råd.
 
* Krav om ferjer med nullutslipp i nye ferjekonsesjoner fra 2014.
 
* Terminaler prosjekteres i 2014 for effektiv omlasting mellom skip og jernbane.
 
* Kortbanenettet i Norden gjennomgås for å øke rutefrekvens og sikre flyruter.
 
* Strøm i havner sikres der det er stor trafikk med transport- og cruiseskip. 
 
 o. Næringspolitikk
 
Et mangfoldig og nyskapende næringsliv med gode etiske standarder er avgjørende for å styrke velferd og omsorg, Fair Trade og et sosialt og naturhumanistrisk varebytte.
  
Kjernen i landene i Arktis næringspolitikk må være bærekraftige sosiale og naturhumanistiske rammevilkår uten forurensning. Miljøet i bedrifter bedres med videreutdanning, forskning og nyskaping i etablerte kompetanseklynger.

De nordiske lands næringsliv i The New Climate Economy består av mange selvstendig næringsdrivende i et mangfold av små bedrifter og miljøer som gjennom grønne tilskudd og avgiftspolitikk skal stimuleres til omlegging til en sosial og naturhumanistisk økonomi.

En framtidsrettet næringspolitikk i The New Climate Economy handler om et mer trygt arbeidsliv for de ansatte og gode produkter. Lønnspolitikk og skattesystem skal fremme retten til arbeid for alle og likelønn, investere i gode ideer og en klimanøytral, ren utvikling i kommuner og land på vei til klimabalanse.
 
Den nordiske og arktiske skogene tar opp mye CO2 gjennom fotosyntesen og har fra 1850 i landkommuner vært i klimabalanse.
 
Framsynte politikere og industriledere etablerte på begynnelsen av 1900-tallet gjennom instituttet om 60-års hjemfall ved kraftkonsesjoner og etablering av industrisamfunn sosial aksept for samfunn i energibalanse.

I dag legges forholdene til rette for å føre gården, landbruket, fiskeriene, industrisamfunn og byene inn i sosial og naturhumanistisk energibalanse og harmoni. Mange forskere erkjente nødvendigheten av det på FN-konferansen i 1982. 
 
p.Innovasjon i stat, kommuner og bedrifter
 
Lån uten rente i Et nordisk grønt klimafond eller fra skatt og avgifter på stat eller kommunebudsjetter i The New Climate Economy skal være en finansiell resursbrønn for de nordiske kommunene, når de inngår klimaavtaler med lokale, regionale, nasjonale eller internasjonale bedrifter. 
 
Sosiale og naturhumanistisk og rask endring og oversikt av klimaregnskap i kommune, fylkeskommune, næringsliv og industri i The New Climate Economy, trengs for politikere, ledelse og ansatte i en felles nordisk og arktisk dugnad. Målet i The New Climate Economy er at de fleste nordiske kommuner er nullutslippskommuner innen 2017 på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi i samvirke med landene i Arktis råd.
 
Norden og landene i Arktis råd viser gjennom Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy vei ved å reetablere energibalanse og klimabalanse på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2017.
 
*Industribedrifter og næringsvirksomhet i krise i Norden og i landene i Arktis råd tilføres nødvendig fylkeskommunal veiledning og kapital.
 
* Kommunale ansettelser fremmes ved å ta i bruk offentlige personell resurser og gi private virksomheter sikkerhet gjennom rammeavtaler.
 
* Den nordiske investeringsbanken i The New Climate Economy skal ha en selvstendig enhet for sot og CO2-utslippsfri nyskapning i samvirke med Et nordisk grønt klimafond og landene i Arktis råd.
 
* Entreprenørskap og styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer, næringsliv og skole innen landene i Arktis råd.

q. Telekommunikasjon, data og satelitt
 
Landene i Arktis råd er blant verdens ledende nasjoner på telekommunikasjon. Nordiske telemiljøer er i forandring og er komplette i bredden av tjenester, produkter og ekspertise. Kompetanse og samspill mellom stat, kommune, televerk, utstyrsprodusenter og tjeneste ytere er næringens fortrinn med synergi mot næringer innen data og satelitt.
 
*Teleselskapet Telenor, der den norske stat eier 54 % og alle andre teleselskaper i Norden tas av børs. Salg av teletjenester skal skje til selvkost i samvirke med landene i Arktis råd.
 
Landene i Arktis råds fortrinn innen telekommunikasjon, data og satellitt skal overvåkningsdata benyttes til fred, åpenhet og samhold, for sosial, energi, klimabalanse og harmoni.
 
r. Maritime næringer
 
De nordiske land er blant verdens ledende maritime nasjoner. Utvikling av maritim sektor i en sosial og naturhumanistisk økonomi i Fair Trade varebytte er at skip også eies og drives av sjøfolkenes føderasjon med nullutslipps motorer og at det å innføre likelønn mellom nordiske sjøfolk og sjøfolk fra andre deler av verden. 
 
Land i Arktis ser positivt på at bedrifter innen maritim sektor etablerer næringsklynger med et slikt potensial. Det vil på sikt være et viktig bidrag til likestilling og teknologiutvikling på mange ulike områder innen for det maritime næringslivet.
 
Som et resultat av at offshorenæringen er blitt mer internasjonal og i tillegg mer teknisk avansert, skapes det nå etterspørsel etter mer fagutdannet arbeidskraft. Utdanningssektoren må fange opp denne utviklingen, etablere utdanningsplasser og utvikle innhold og kvalitet i opplæringen.
 
* Styrket forskningen på navigasjon, kommunikasjon og maritim sikkerhet spesielt rettet inn mot ferdsel i Nordområdene.
 
*Globale HMS-regler etableres i samvirke med ILO for sikker opphogging av utrangert tonnasje med løsninger som forhindrer utslipp av miljøgifter.
 
s. Grendeskole, kolonial med post og tjenestebaserte næringer
 
Statlig finansiering skal sikre grendeskoler i bygder, post og kolonial med fritak for moms med et kundegrunnlag på under 50 husstander. Lokale virksomheter er nødvendige for å opprettholde bosettingen i bygdene og kystdistrikter. Tjenestebaserte bedrifter i utkantstrøk spiller en viktig rolle for verdiskapningen i Norden og landene i Arktis råd.
Mange nordiske teknologiske suksesser er kjøpt opp i bølger rettet inn mot nordisk næringsliv. Det samme skjer i andre land innen Arktis råd. Et nødvendig partnerskap med fylkeskommunal eller statlig kapital er en av flere løsninger. I Norge har Norges Handelshøyskole i Bergen fulgt oppkjøpsbølgen og har opprettet Senter for tjeneste innovasjon.
 
IKT i Norden er en stor næring målt i omsetning. Den har vært en raskt voksende sektor og står for en høy andel av nyetablerte bedrifter og arbeidsplasser i nordisk næringsliv. I kjølvannet er et større byråkrati og større lønnsforskjeller innen andre næringer og i offentlig sektorer vokst fram.

* Momsfritak for kolonialer i bygder og kystdistrikt med et befolkningsgrunnlag på under 50 husstander. 

*Den norske Merkurordningen som gir offentlig støtte til butikker i distriktene økes til 85 prosent i forbindelse med investeringer og ordningen implementeres i Norden og i landene i Arktis råd.

* Etablert gode stipendordninger og finansiert videre utdanning for ansatte som skaper realverdier.
 
* Tildelt etablererstipend for et større spekter av virksomheter som kommer inn under tjenestebegrepet skapere av realverdier.
 
* Avviklet såkornfond for IKT byråkratisering.
 
* Offentlig finansiert infrastruktur som sikrer gratis tilgang til offentlige data, inkludert data fra Kartverket.
 
t. Reiseliv
 
Landene i Arktis råd er spennende reisemål. Norge som destinasjon har flere ganger blitt kåret til verdens beste reisemål. Reiseliv er en næring i Norge, Norden og Arktis.
 
Mange gode kultur og naturminner for den enkelte følge av gode møter. Næring og kommuner legger forhold til rette, for turistinformasjon, fellesgode turister nyter lokalbefolkning godt av.
 
* Styrket nasjonal og internasjonal markedsføring.
 
* Tilbudt kommunal turistinformasjon og tilrettelegge for nettverksbygging.
 
* Støttet opp om en infrastruktur som styrker tilgjengeligheten til våre største attraksjoner og aktiviteter, også ved bruk av kollektivtransport.
 
* Sørget for at reiselivet blir tatt med som høringspart i nasjonale utbyggingssaker der grunnlaget for reiselivet kan være truet.
 
* Sikret fritt fiske med stang og snøre for alle turister.
 
* Sikret at nordiske turbussoperatører har like konkurransevilkår.  
 
u. Mineralutvinning
 
Malm, mineraler, pukk, grus og naturstein er geologiske naturressurser på linje med olje, gass og vannressurser.
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler landene i Arktis råd å prioritere sosiale og naturhumanistiske løsninger for næringsutvikling. Mineralressurser i Norden og Arktis tilhører fellesskapet og konsesjoner må sikre kommunen mer enn 70 % av grunnrenten ved ressursutnyttelse.

Gruvedrift er en gammel og viktig kulturbærer i Norge med uttak av grønnstein fra jegersteinalder på Bømlo på Vestlandet. Industrielle bergverksdrift medfører miljøulempe for lokalsamfunn, som må kompenseres med 70 % av grunnrente til allmenning, bygd og kommune, Sameting etter stat.

 

Europa bruker i dag 20 prosent av alle mineraler som hentes opp i den globale gruveindustrien. 4 prosent av de globale mineralforekomstene hentes opp fra Europeiske gruver.

 

I Norge er det i underkant av 900 bedrifter som arbeider innenfor samlebetegnelsen bergindustri. I 2013 var det 6 300 årsverk i industrien som omsatte for 13 milliarder. En utvinning gjort av det statlige organet Norges Geologiske undersøkelser viser at det ligger anslagsvis 2 500 milliarder kroner i utvinnbare mineralressurser i Norge.
 
Staten sikrer ved konsesjon at nødvendige midler i driftsselskapet avsettes til fond som skal finansiere opprydding underveis og når gruvedrift avsluttes.
  
* Nasjonale oversikter over geologiske mineralressurser.
 
* Nasjonale regelverk som sikrer at mineralutvinning skjer på en ikke forurensende, sosial og naturhumanistisk måte med vetorett til befolkningen i bygda eller urfolket.
 
* Prinsippet om grunnrente til allmenning, bygd, kommune, Sameting og stat legges til grunn for konsesjoner, der gruveselskaper setter av nødvendige midler på et miljøfond, for fortløpende opprydding.
 
* Før konsesjon skal avfallsmengden fra gruver beregnes. Miljøfaglige aksepterte løsninger der masser tilbakeføres i dagbrudd, nedlagte gruver skal forhindre avrenning fra landdeponi og forurensning av lokalsamfunnet.
 
* Forbud mot land, fjord- og havdeponi.
 
v. Vanntilførsel er et kommunalt ansvar
 
Verdensbehov for ferskvann er raskt økende, dels på grunn av befolkningsvekst og dels på grunn av økt levestandard i utviklingsland og land i sosial og naturhumanistisk endring.
Prognoser tyder på at det globale vannbehovet vil stige med 40 % de neste 20 årene. Vann representerer et fellesgode i Norden tilrettelagt av kommunale vannverk med forsyninger til husholdninger, landbruk, prosessindustri og andre næringer til kostpris.

Stortinget skal vedta prinsipper mot at Statens Petroleumsfond Utland, SPU deltar i privatiseringer av fellesgoder. Det må på plass slik at SPUsjef Yngve Slyngstad og sentralbanksjef Øystein Olsen sørger for at fondets eiermakt ikke støtter privatiseringer av vannresurser med mer eller skyhøye lønninger til sjefer. Amerikanske Citybank bl.a. ved Jean-Ludovic Hartmann mottar i dag stemmeråd fra ISS, Institutional Shareholders Serviced som ligger i den amerikanske småbyen Rockville, i nærheten av Wahington, DC. ISS skisserer hvilke prinsipper det skal stemmes etter basert på en ufullstendig manual fra SPU. SPUs eiermakt kontrollerer i dag 1,3 prosent av verdens aksjekapital.
 
* 40-års planer i all kommunal og statelig vannforvaltning med støtte fra Et nordisk grønt klimafond uten renter eller fra skatt og avgifter på stat, fylke eller kommunebudsjettene.
 
* Lagt til rette for å styrke kompetansen i den kommunale vannsektoren ved interkommunalt samarbeid som f.eks. gjennom Vestfold Interkommunale Vannverk. 
 
Vår nordlige dimensjon anbefaler landene i Arktis råd at kommunene ser på mulighetene til å videreutvikle eller reetablere kommunale vannverk med godt vann til selvkost. 
 
w. Finansnæringen
 
Statsbanker, sparebanker, samvirkebanker, privatbanker, statlige, kommunale og private pensjonsfond, forsikringsselskaper eid av staten, kommuner, gjensidige eller private utgjør finansnæringen i Norden og i landene i Arktis råd. Denne næringen reguleres av Statsbankene, der Norges Banks divisjon for nasjonale investeringer i grønn omstilling må hente hjem 1000 milliard kroner fra Statens Pensjonsfond Utland som stilles til disposisjon for statlig, fylkeskommunale og kommunale partnerskap med næringslivet for å styrke dets evne til omstilling for å arbeide mot flere nullutslippsløsninger i alle virksomheter lokalt og nasjonalt fra 2015 til 2020. I The New Climate Economy er det ikke rom for skattelettelser til milliardær og finanspolitikken skal legge til rette for økt satsing på forskning, utdanning, velferd, klimaballanse, en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100, full sysselsetting og avskaffelse av fattigdom.  

I dag er 37 prosent av Oslo Børs eid av utenlandske eiere. Det direkte utenlandske eierskapet i Norge er mer enn tidoblet siden begynnelsen av 1990-tallet. Utenlandske investeringer fra selskaper og land som ikke har virksomhetsplaner tilpasset klimamålene i The New Climate Economy med mål om temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 samsvarer ikke med klimamålene og verdiene til landene i Arktis råd. I Norge er det foreslått at eierskap i virksomhetene hentes tilbake gjennom Norges Banks divisjon for nasjonale investeringer i grønn omstilling for å bedre effektiviteten og lette flyten i The New Climate Economy.  

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon anbefaler at finansselskapet DNB, der den norske stat eier 34 % og alle andre finansselskaper i Norden og i landene i Arktis råd tas av børs. Gjennom klimalover og konsesjoner pålegges bankene å stille utlånsbetingelser om nullutslipp av klimagasser for å fremme en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 i The New Climate Economy ved utstedelse av lån til boliger, næringsvirksomhet mm.  
 
Dokumentet anbefaler også landene i Arktis råd å omstrukturere finansnæringen til selvkostprinsippet til fordel for borgere og investeringer av realkapital i et forurensningsfritt næringsliv.
 
x. Samfunn og lokal miljøforvaltning
 
Landene i Arktis råd må arbeide for å eliminere utslipp av sot og klimagasser. I enkelte kommuner er det mulig å skutte CO2-utslipp med 60 % i 2015, 80 % i 2016 og 100 % i 2017. 
 
Samarbeid, kompetente og dedikerte miljøstillinger er en del av lokalsamfunnets ressursgrunnlag i forvaltningen av fellesgodet vann.
 
Lokalsamfunn i landene i Arktis råd skal ikke ha hjemmel til å innføre lavutslippssoner og øke lokal forurensning.
 
* 40-års planer for all offentlig, samvirkende og privat miljøforvaltning med støtte til forandring fra Et nordisk grønt klimafond uten renter eller fra avgifter på stats- eller kommunebudsjettene.
 
* Nok boliger, dvs. 50 000 nye boliger og 9000 studentboliger/hybler i året i Norge harmonisert med behovet i Norden fram til 2023.
 
* Kommunalt forbud mot høstpløying i erosjonsutsatte områder.
 
* Kommuner og fylkeskommuner påbyr implementering av CO2-fangst ved nye taxi- og transportkonsesjoner.
 
* Kommunene avgjør selv om de vil innføre lokale miljøgebyr.
 
* Kommunene fastsetter selv minimumspris på parkering for kommersielle parkeringsplasser i byer og tettsteder.
 
* Kommunene etablerer ENØK tilskudd finansiert av kommunale fond. 

y. Bygd, kystdistrikter, kommuner, byer og fylker hand i hand

Vår nordlige dimensjon anbefaler at landene i Arktis råd å styrke de små forvaltningsenhetene gjennom formueskatt og nedrustning for å frigjøre økonomiske midler for å slette gjeld i i kommunesektoren, for å bli foregangsland med sosial og naturhumanistiskøkonomi med velferd og omsorg for alle i solidaritet med land- og kystkommunenes matprodusenter nasjonalt og globalt.
 
z. Internasjonalt miljøarbeid
 
Landene i Arktis råd må synliggjøre de kommunene som er i klimabalanse innen FNs klimatoppmøte i 2015.

Det må ryddes opp i radioaktivt avfall. Landene i Arktis råd må medvirke til å stanse gjenåpningen av THORP anlegget på Sellafield.
Norden har i mange år samarbeidet med Russland om å rydde opp i det russiske atomavfallet.
  
* Fjernet utslipp fra forurensende næringer i Norden og samarbeide med Russland og andre europeiske land om det samme, inkludert radioaktive kilder. 
 
* Et forpliktende internasjonalt samarbeid på den nordlige og sørlige halvkule for å sikre de små samfunn og kommunal forvaltning av vannressursene til kostpris i Norden, Europa, Amerika Asia, Afrika og Australia.
 
* Internasjonalt samarbeid på den nordlige halvkule for bevaring av biologisk mangfold og støtte til utviklingsland.
 
æ. Finansiering, strategisk satsning og endring

Et nordisk grønt klimafond på 12 000 milliarder kroner uten rente og statlige skatteinntekter sikrer gjennomføring av statlige og kommunale infrastrukturprogrammene med velferd og omsorg for alle og nullutslipp i samfunn i klimabalanse fra 2017 til 2030.
 
En forutsigbar finansiering og prioritert utbygging av lengre vei og jernbanestrekninger sikrer ønsket effekt for investert krone. Økonomiske besparelser, god fremdrift og fullføring innen tidsrammer og prosjektbudsjett følger av satsningen for å nå målet om temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.
 
Statlig prosjektorganisasjon og private utbyggingsselskap og offentlige etater med helhetlig ansvar for planlegging og fullføring av store infrastrukturprosjekter fremmer nordisk kompetanse og gjennomføringsevne i samvirke med landene i Arktis råd.
 
* Benyttet statlige prosjektresurser for gjennomføring av Inter City-prosjektet. Bygge ut høyhastighetsbaner som kan knytte sammen de store byene i Norden.
 
* Sikret statlige jernbaneselskap og lokalbaner finansiering med lån uten rente i Et nordisk grønt klimafond og årlige statsbevilgninger til driftsbudsjett og investeringsbudsjett.
 
* Sikret at NSB og andre nordiske statlig eide jernbaneselskaper samvirker med private og kommunalt eide lokalbaneselskap for at denne sektoren bidrar til målet om temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.
 
 *Kompetanse, eiendommer, bygningsmasse, linje- og baneanlegg og samkjøring av transportkapasitet skal nytte synergieffektene til kostnadseffektiv drift med et bedre transporttilbud og regularitet. Lokal- og kulturjernbane og høyhastighets tog skal tilby de reisende god service og transportkomfort til oppgitte priser i de nordiske lands langtidsplaner fram til 2064.

I Norge eide staten tidligere som deleier i åtte børsnoterte selskaper en tredel av verdiene på Oslo Børs til en markedsverdi på 590 milliarder kroner. Denne eierandelen økes ikke i en stabiliserings og omleggingsfase fra 2014 til 2017 til en halvpart av verdiene på Oslo Børs eller til 885 milliarder kroner med midler fra Statens pensjonsfond utland, SPU for å sikre omlegging til å nå målet om temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.
 
I Stortingets spørretime 12. november 2014 holdt Erna Solberg fast på planene om å selge ut statens aksjer i selskaper som Statskog og Flytoget.

Selskaper der staten har eiendeler skal tas av børs og drives til kostpris er:


  • Tenenor—statelig eierandel 54 %.
  • Yara — statlig eierandel 36,2 % — i en strategisk satsing på å fase ut fosfor og inn renset  kloakkslam uten tungmetaller fra 2015—2017.
  • Cermaq — statlig eierandel 59,2 % — i en strategisk satsing på å fase ut fisk som fôr i 2014 og fase inn sekkedyr som fôr fra 2015—2017.
  • Norsk Hydro — statlig eierandel 34,3 %.
  • SAS — statlig eierandel 14,3 %.
  • DNB — statlig eierandel 34,0 %.
  • Kongsberggruppen — statlig eierandel 50,0 % — redusert omfang av våpenprodukter knyttet til avtaler om felles og kollektiv sikkerhet og øke den sivile andelen av selskapets produksjon

 
Selskaper der staten har eiendeler som ikke er på børs skal drives til kostpris:

  • Mesta — statlig eierandel 100 % — beholdes av staten for å sikre kompetanse, kompetent og effektiv planlegging og utbygging av de store statlige infrastrukturprogrammene knyttet til vei, jernbane og bane.
  • Nammo — statlig eierandel 50 % — fase ut produksjon av eksploderende kuler og redusere omfanget av andre produkter knyttet til avtaler om felles og kollektiv sikkerhet.
  • Aker Kværner Holding — statlig eierandel 30,0 %.
  • NSB — statlig eierandel 100%.
  • Kommunalbanken — statlig eierandel 100 % — tilføres 700 milliarder kroner med midler fra Statens pensjonsfond utland, SPU for å fase ut kommunenes gjeld.
  • Statskraft  — statlig eierandel 100%.
  • Electronic Chart Center — statlig eierandel 99,9 %.
  • Flytoget — statlig eierandel 100 %.
  • Entra Holding — statlig eierandel 100%.
  • Posten — statlig eierandel 100 %.
  • Store Norske Spitsbergen Kullkompani — statlig eierandel 99,9 %.

 
Inntektene fra nedsalg av statlig eierskap skal av Statens Pensjonsfond Utland, SPU, sammen med 50 prosent av fondets midler benyttes til klimanøytrale investeringer og kjøp av statlige obligasjoner øremerket klimavennlige investeringer i landene i Arktis råd. Størrelsen på eierskapet i Norge, Norden og landene i Arktis Råd har betydning for hvor stor kontroll staten har over at selskapene drives til kostpris.


  • Over 2/3-del av aksjene: Sikrer staten full kontroll over beslutninger som krever to tredjedels flertall på generalforsamlinger. Eksempler er endringer av selskapets vedtekter, beslutninger om oppkjøp, sammenslåinger, inkludert ny kapital, flytting av hovedkontor etc.
  • Over ½-del av aksjene: Sikrer staten full kontroll med beslutninger som krever alminnelig flertall. Eksempler er godkjenning av årsregnskap, avståelse fra utbytte og valg av styremedlemmer.
  • Over 1/3-del av aksjene: Sikrer staten begrenset kontroll. Det betyr at den kan motsette seg vesentlige endringer som flytting av hovedkontor, innskudd av ny kapital, oppkjøp, sammenslåinger etc.
  • Under 1/3-del av aksjene: De andre eierne kan sammen vedta å flytte hovedkontoret, dele opp selskapet eller gjøre andre vesentlige endringer som ikke er i innbyggerne, samfunnet eller statens interesse.

 
Av Statoils 20 største eiere er det bare to vi faktisk vet hvem er, nemlig Olje- og energidepartementet og Folketrygdfondet. Totalt var verdipapirer til nærmere 570 milliarder kroner ved årsskriftet registrert på utenlandske aktører vi ikke vet hvem er, ifølge opplysninger Verdipapirsentralen har gitt til NRK.
 
Hvis norske statsborgere vil kjøpe norske verdipapirer, må de registrere seg med fullt navn i Verdipapirsentralen, Utenlandske aksjeeiere, derimot, kan handle via såkalte forvalterkonti, og slik skjule seg bak for eksempel en sveitsisk bankkonto. Omtrent halve totalverdien av alle utenlandskeide aksjer er registrert gjennom skjult eierskap. Finanstilsynet og politiet har innsynsrett i hvem som er reelle eiere av et selskap, men det finnes ikke en oversikt for den som ønsker å få et bilde av samlede eierskapsstrukturer.
 
Ifølge nettverket Publish What You Pay har ti av verdens største utvinningsselskap til sammen 6000 datterselskaper. Når en stadig større del av verdenshandelen foregår mellom selskaper med de samme eierne, øker sannsynligheten for konkurransesvikt. Det har mange ganger blitt påvist at prisingen som benyttes når beslektede selskaper handler med hverandre, er helt annerledes enn de ville vært dersom selskapene var uavhengige. Dette fører til til store tap i skatteinntekter, som en konsekvens av at overskuddet som kommer til ved hjelp av intern handel, flyttes til lavskatteland.
 
Finanskrisen på 2000-tallet avdekket at flere banker hadde opprettet komplekse selskapsstrukturer, blant annet motivert av muligheten for regelverksomgåelse, og den viste samtidig hvilke alvorlige konsekvenser en uthulet regulering kan ha for realøkonomien.
 
Skal kampen mot korrupsjon, hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet vinnes, må eierne fram i lyset.
 
I desember lanserte Financial Action Task Force (FATF)               en rapport med en gjennomgang av Norges evne til å motarbeide hvitvasking og finansiering av terrorisme. Her måles det norske systemet opp mot en rekke kriterier og anbefalinger, og skjult eierskap utpekes som et problemområde.

Arbeiderpartiet og kristelig Folkeparti ønsker å opprette et offentlig digitalt søkbart eierregister, og fremmet forslag om dette sammen på Stortinget i uke 5.

Sammen med et slikt register må samtidig etableres et system for verifisering av oppgitte opplysninger, og kontroller og sanksjonsmuligheter dersom ikke registerkravene etterleves.

ø. Fred og internasjonal solidaritet
 
Sverige, Danmark og Norge har etter FN-vedtaket i 1972 oppfylt FNs anmodning om å innbetale 0,7 av landenes Brutto Nasjonal Inntekt, BNI til utviklingsformål. De nordiske land har tradisjon for å overføre midler til FNs barnefond (Unicef), FNs organisasjon forutdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco), Verdenshelseorganisasjon (WHO), FNs avdeling for økonomisk og sosial utvikling (Desa) og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).
 
Internasjonal solidaritet skal i dag ha mange fokus, men særlig urovekkende er det at det er 21 millioner slaver i følge FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO). Det er flere en noen gang tidligere i historien. Om lag 22 prosent av dem er fanget i uoffisiell sektorer — prostitusjon, tvangsgifte og andre former for seksuell utnytting.

 

78 prosent slaver med andre ord i offisielle yrke i stor grad primær og sekundærnæringer — jordbruk, industri, tekstilforedling, gruvedrift, men også som leverandører av tjenester i store deler av verden. 35 av disse slavene arbeider for øyeblikket for deg og meg i følge nettstedet www.madeinafreeworld.com som opplyser at det i dag er 27 millioner slaver i verdenssamfunnet.

 

Statsminister Erna Solberg leder sammen med Rwandas president Paul Kagame FNs generalsekretær Ban Ki-moons pådrivergruppe for tusenårsmålene (Millenium Development Goals - Advocacy Group gruppen. De må sammen med de øvrige medlemmer i gruppen er Sheika Moza bint Nasser (Qatar), Akin Adesina (Nigeria), Mukesh D. Ambani (India), Stine Bosse (Danmark), Ray Chambers (FNs Spesialutsending for Malaria), Dho Young-shim (Sør-Korea), Philippe Douste-Blazy (FNs spesialrådgiver for innovativ finansiering for utvikling), Julio Frenk (Mexico), Bob Geldof (Storbritannia), Graca Machel (Mosambik/Sør-Afrika), Jeffrey Sachs (USA), Marina Silva (Brazil), Ted Turner (USA), Wang Yingfan (China),  Hiromasa Younekura (Japan) og Muhammad Yunus (Bangladesh) sikre finansiering og fremme tiltak i samvirke med FNs barnefond (Unicef), FNs organisasjon forutdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco), Verdenshelseorganisasjon (WHO), FNs avdeling for økonomisk og sosial utvikling (Desa) og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) for å avvikle alt slaveri innen 2017.

 

Våpenproduksjonsselskapet Kongsberg gruppen, der den norske stat eier 60,10 % og alle andre våpenproduksjonsselskaper i Norden og på den nordlige halvkule tas av børs. Gjennom forhandlinger om felles og kollektiv sikkerhet skal denne budsjettbelastede næringen i verdens stater fases ned til 0,5 prosent av brutto nasjonalprodukt fra 2015 – 2020.

 

Samarbeidet i Arktis råd er et tillitsskapende arbeid. Gjennom dialog, konfliktløsning, felles og kollektiv sikkerhet legges bunnplanken for fred, åpenhet og samhold med velferd og omsorg nasjonalt og globalt.
 

30.april 2014 avsluttes femårsperioden med EØS-midler — 12 milliarder kroner — som er penger Norge og de andre EFTA-landene i EØS betaler for å få ned sosiale og økonomiske forskjeller i EU.

 

Europaminister Vidar Helgesen varslet i Nationen 5. november 2013 at det ikke er naturlig at Norge skal betale mer, når EU-budsjettene selv krymper overføringen til utjevningsfondet.

 

Stortinget skal etter regjeringen har sendt på høring et forslag til norske investeringsavtaler sette foten ned, slik at utenlandske selskaper i Norge så vel som norske selskaper som investerer ute ikke får rett til å hoppe bukk over nasjonalt rettvesen og saksøke vertsstaten for politiske reguleringer som begrenser profitt ved å ta tvister og konflikter direkte til en internasjonal domstol.  Ved oppstarten av Norges oljeeventyr stilte vi krav til utenlandske investorer om nasjonalt innhold i innvesteringene.

 

FNs avdeling for økonomisk og sosial utvikling (Desa), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Verdenshelseorganisasjon (WHO) skal ha en sentral rolle for å etablere internasjonalt forbud i samvirke med WTO for å forby hormonforstyrrende kjemikalier, antibiotika, plantevernmidler med mer.  Disse tiltakene skal føre til at de respektive nasjonalforsamlingene innarbeider nye og bedre FN bestemmelser, regelverk og standarder for helse, miljø og sikkerhet i små, mellomstore og store virksomheter med mer.

 

Prinsippet om forbrukerkvalitet og dyrevelferd skal fase ut helseskadelige produkter og uetiske virksomhet som i dag er en alvorlig handelshindring for å utvikle et naturhumanistisk marked i The New Climate Economy i samvirke med Moder Jord.

 

Bak lukkede dører forhandler EU og USA om noe som skal bli verdens største handels og investeringsavtale. Det offisielle navnet er «Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership», forkottelsen er TTIP.

 

TTIP har som mål å fjerne alt som fins av handelshindringer mellom EU og USA. Da må lovverk og standardkrav «harmoniseres». Det skal skje ved et vedvarende «reguleringssamarbeid» som både kan endre de lover og standarder som fins i dag, og som i tillegg sørger for at nye lover og standarder blir de samme i EU og USA.

 

I kosmetikk-lovgivningen har EU forbudt 1328 kjemiske stoffer, mot 11 i USA.

 

Alt før EU-kommisjonen fikk lagt fram forslaget om «bedre regulering» 19. mai, hadde 50 europeiske organisasjoner lansert ei «vaktbikkje» — Better Regulation Watchdog — se, www.corporateeurope.org/better-regulation-watchdog
 
I EØS-landet Norge må Stortinget stille som betingelse at TTIP-forhandlingene skal styrke reguleringer som verner arbeidstakere, forbrukere og miljøet.
 
EFTA- landenes EU-bidrag må gå til rentefrie lån til samvirkende virksomheter eller kooperasjoner som sikrer at Rom-folk, andre minoriteter og arbeidsløse i Europa og OSSE-området får arbeid der de bor i samvirke med hjemlandets offentlige virksomheter i et godt og harmonisk liv i lokalsamfunnet og hjemlandet.

UN Green Climate Fund til rentefrie lån til samvirkende virksomheter eller kooperasjoner som sikrer tidobler verdens fornybardel av energi innen 2030, vil kunne skape 9 000 000 millioner nye jobber bare i energisektoren og spare verden for 2 billion dollar i helseutgifter. Helsespørsmål er nå den sentrale faktor for at Kina nå legger ned alle kullkraftverkene rundt Beijing. Undersøkelser viser at kinesere lever fem år kortere i snitt, på grunn av luftforurensning.

 

Mennesker i utviklingsland og industrialiserte land skal få arbeid der de bor i samvirke med offentlige virksomheter i et godt og harmonisk liv i lokalsamfunnet og hjemlandet.
 
Vår nordlige dimensjon foreslår følgende prinsipper nedfelt i 38 internasjonale konvensjoner blir fremmet av land i Arktis råd, i nasjonalforsamlingene og for FNs Hovedforsamling:
 
1.Retten til fred, sunn mat, helse, bolig, arbeid, velferd og omsorg. I FNs verdenskonferanse om miljø i Stockholm i 1972 heter det: «Mennesket har en grunnleggende rett til frihet, likhet og tilstrekkelige livsbetingelser i et miljø som har slik kvalitet at det tillater et liv i verdighet og velferd, og det bærer et forpliktende ansvar for å beskytte og forbedre miljøet for kommende generasjoner». 
 
2.Verdens humusreserver i vernes for dyrking og omsetning av sunn mat.
 
3.Verdens fiske og sjøpattedyr vernes for bærekraftig fiske, fangst og omsetning av sunn mat.
 
4.Global sekstimers dag innføres i land tilsluttet Verdens handelsorganisasjon, WTO, for å fase ut merkantil økonomisk vekst.  Insitamentene i et statlig regulert varebytte og Etisk Handel, EH, defineres.  Virksomheter som ikke følger standardene for Etisk Handel pålegges 50 % moms. 25 % av momsen tilbakeføres til de ansatte i produksjonslandet.
 
5.Global reduksjon av de militært relaterte utgiftene ned til 0,1 % av verdens BNP innen 2017 og ned til 0,5 % av verdens BNP innen 2020, for å frigjøre resurser og avskaffe fattigdom.
 
6. En ny giv for Moder Jord i samvirke med UN Green Climate Fund for å avskaffe sult og fremme fred, sikre jordens 2,6 milliarder fattige og 1 milliard arbeidsløse sunn mat, god helse, arbeid, velferd og omsorg og bygge boliger til 1 milliard mennesker i slummen.
 
7. Forbud mot eksport av våpen og militærutstyr til krigførende land og land i borgerkrig, global våpenhvile, dialog, konfliktløsning, fredsavtaler og forbud mot anneksjoner av land og krig. 
 
8. Globale 100 % reduksjoner av sot og CO2-utslipp, for å forebygge kols og nedgang i temperatur til 0 °C i forhold til 1850-nivå innen 2100.
 
9. Starte avviklingen av militæralliansene gjennom alleuropeiske, asiatiske, afrikanske, amerikanske og australske løsninger etter dialog, konfliktløsning, forsoning, felles og kollektiv sikkerhet.
 
10. Null sot og CO2-forurensning fra kriger og militærøvelser ved å avskaffe alle atomvåpen og avvikle globale stat/finansielle/militær og forurensende industrielle komplekser. 

11. Styrke nasjonene, stammer og urfolkenes verdensorden gjennom klimabalanse, fred, kultur, helse, arbeid, velferd, omsorg, Fair Trade i byttehandel og samfunnenes forrang i tvistesaker med konserner knyttet til vern om folkehelse, miljø og sosiale rettigheter i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.
 
12. Null sot og CO2-utslipp og forurensning fra biler, fly, båter, tog, kraftverk, offentlig forvaltning, forbrukere og all næringsvirksomhet. 
 
13. Sikre forvaltningen av jordens biologiske mangfold, skoger, kyst- og havområder og ta vare på de globale humusreservene i samarbeid med nasjoner, urbefolkning og stammer.
 
14. Felles og kollektiv sikkerhet uten bruk av militære styrker med atomvåpen, kjemiske og radiologiske våpen og konvensjonelle våpen. 
 
15. Demilitarisere verdenssamfunnets land, kontinenter, hav og verdensrommet.
 
16. Avvikle private militære foretak og leiesoldater. 
 
17. Avvike produksjon og destruere landminer, eksploderende kuler, ammunisjon med utarmet uran og våpenbærende droner.
 
18. Sot og CO2-forurensning fra kriger og militærøvelser registreres sammen med alle andre elektronisk data fra militær krigføring. FNs hovedforsamling mottar hvert år en åpen evaluering av krigshandlinger i forhold til menneskerettighetene, FN-erklæringen, Genève-konvensjonene fra 1949 og tilleggsprotokollene fra 1977, samt Haag-konvensjonene.
 
19. Fordeling av landbruksjord til selveiende bønder eller samvirkende bønder for å ta vare på humusreservene og produsere sunn og giftfri mat.
 
20. Nulltoleranse i forhold til dioksiner, PCB og andre industri gifter i mat og gift, kunstige søtningsmidler og andre farlige stoffer i mat.
 
21. En global finansskatt på 25 % moms på valutahandel, øremerket UN Green Climate Fund.
 
22. Omsetningsavgift (dokumentavgift) på 25 % moms for obligasjoner, aksjer og derivater for å dempe de økonomiske svingningene i verdensøkonomien som skaper kriser. Øremerke 12,5 % til nasjonale vennskapsfond og 12,5 % til UN Green Climate Fund.
 
23. Innføre transparente nye globale regnskapsregler for selskaper registrert på verdensbørser etter prinsippet om land for land rapportering, der flernasjonaleselskaper oppgir hva de tjener og hvor de tjener det, og dermed hvor mye skatt som betales hvor.
 
24. En rettferdig skatt på lønns- og kapitalinntekter, 200 % avgift på all fossilenergiforbrenning og 100 % skatt på olje- og gassoverskuddet til selskaper øremerket 75 % til nasjonale vennskapsfond og 12,5 % til UN Green Climate Fund.
 
25.100 % skatt på all forurensende næringsvirksomhet og 65 % skatt på utbytte fra virksomheter med ren teknologi. 
 
26. Matproduksjon, utdannings-, velferds-, omsorgs-, bolig-, energi-, industri- og samferdselssektor til selvkost.
 
27. Karbon og CO2 omstillingsavgift i verdens kommuner.
 
28. Forby slavehandel og støtte til barn, arbeidsløse og funksjonshemmede, samt pensjoner for alle gamle. Etablere barnetrygd og borgerlønn (grunnlønn) for alle over 18 år i alle FN-land. 
 
29. Direkte hjemfall til kommuner fra 2014 for virksomheter som ikke utarbeider planer for å sikre klimabalanse, holder minstelønnssatser eller følger normene i nasjonale tariffavtaler, praktiserer sosial dumping og unndrar seg skatt.
 
30. Avvikle bruk av syntetiske gasser med 100 % (HCFC gasser – hydrofluorkarbon), da de ødelegger ozonlaget. 
 
31. Arts mangfold og bærekraftig utvikling av alle typer skog med rett til å ta ut hogstmodne trær.
 
32. Biologisk mangfold for å forhindre utarming av jordsmonn og ørkenspredning.
 
33. Sikre fri tilgang til informasjon om planter, dyr og menneskelige arvestoff.
 
34. Aktivbygg og energioverskuddsbygg innen offentlig, samvirkende, kooperativ og privat virksomhet.
 
35. Hjelpe alle flyktninger fra klima- og naturkatastrofer og krig.
 
36. Løse klima og fattigdomsproblemene med et beløp tilsvarende de spekulative aktiviteter på verdens børser i 2014.

37. Fase ut genmanipulert kreftfremkallende mat, patentrettigheter til liv og forby giftig og helseskadelig mat ved å innføre et kvalitetssystem med nødvendig nasjonal kontroll i forhold til tekniske, veterinære og folkehelse hjemlet i WTO-avtalen.

38. Norden, Russland og USA kan følge Bolivia og Ecuador eksempel og før FNs klimamøte i Paris foreslå at verdens land gir Moder Jord rettigheter — egenverdi — i lovs form.  Nye grunnlovsbestemmelser innarbeides av FN-landene — inspirert av urbefolkningens begrep buen vivir — der den gjensidige avhengigheten mellom menneskene og alt levende i naturens anerkjennes som en forutsetning for all økonomisk aktivitet.

Etterord

Landskonferansen i Den norske Fredskomité behandlet den 22. og 23. september 1984 debattopplegget: «Fredsbevegelsens vei».
 
Boken Vår nordlige dimensjon ble gitt ut i 2001 av Den norske Fredskomité. Boken, Verdenserklæringen og dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» bygger på perspektivene i:
 
  • Helsingforsdokumentet: Sikkerhet og Samarbeid i Europa fra 1975,
  • Brandt-kommisjonens rapport 2I samme båt nord/sør. Samarbeid for en bedre verden.
  • Palme-kommisjonen: Sikkerhet i fellesskap ― Et program for nedrustning.
  • Brundtland-kommisjonen: Vår felles framtid ― Verdenskommisjonen for miljø og utvikling
  • Cuéllar-kommisjonen: Verdenskommisjonen for kultur og utvikling
  • Vintersolververklæringen
  • Fred, fellessikkerhet og samarbeid 

og er en del av verdibakgrunnen for vårt Opplysningsarbeidet for fred og avskaffelse av fattigdom ― nullutslipp, klimabalanse og harmoni.

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy bygger på verdier, prinsipper og rettigheter og tar utgangspunkt i et norsk, nordisk og arktisk ståsted i arbeidet knyttet til landene i Arktis råd, OSSE, Organisasjonen Den nordlige dimensjon og FN mm. 

Utarbeidelsen av dokumentet startet i august 2012 og de fleste av Stortingspartienes programkomiteer i Norge ønsket våre innspill i forbindelse med programarbeidet. Vårt Opplysningsarbeid for fred omfattet også tenketankene eller tenkesmiene i Norge.

I dag trenger ikke norske selskaper oppgi sine inntekter, kostnader og eiendeler i skatteparadiser. Det taper Norge milliarder på.

Land for land rapportering (LLR) ble innført i Norge fra 1.1.2014 for alle norskregistrerte, multinasjonale selskaper som driver innen petroleums- og gruveindustrien, samt innen skogdrift.

Dette innebærer at selskapene må rapportere spesifikke opplysninger for hvert land de opererer i, for eksempel hvor mye de har betalt i skatter og avgifter til hvert enkelt land. Formålet med LLR er å synliggjøre kapitalflyt over landegrensene, og forhindre eller avsløre ulovlig kapitalflukt og uønsket skattetilpasning.

I utvidet LLR, som er spesifikt utviklet for petroleums- og gruveselskaper, skal også opplysninger om blant annet profitt, kostnader, investeringer, produksjon og aksjeutbytte inkluderes.

I løpet av et drøyt tiår ble fattige land tappet for skatteinntekter tilsvarende mer enn syv oljefond, dvs. 48 972,7 milliarder kroner. Det er anslått at utviklingsland mister 2 dollar for hver dollar de får i investeringer som følge av ulovlig kapitalflyt ut av landet. Utviklingsland taper hvert år enorme verdier på kapitalflukt. I perioden 2003-2012 ble utviklingsland og fremvoksende industriland tappet for 6600 milliarder USD. Får disse landene hånd om disse inntektene kan de avskaffe nød, fattigdom og arbeidsløshet innen 2017 og etablere nasjonale Grønne fond.

I 2013 anslo Økokrim at hele 136 milliarder kroner unndras beskatning årlig i Norge. Med en selskapsskatt på 27 prosent tilsvarer det 37 milliarder i årlige tapte skatteinntekter.

Når Arbeiderpartiet nå tar til orde for at Norge skal bli første landet i verden til å innføre en ny åpenhetslov for multinasjonale selskaper, er dette et viktig skritt i riktig retning som globalt må bli et internasjonalt løft for alle land som deltar på FNs klimakonferanse i Paris. Åpenhetsloven vil være avgjørende for den framtidige finansieringen av tiltak for å avvikle klimakrisen og utvikle velferdsstaten. De multinasjonale selskaper skal også bidra over skattesedelen. I dag er så mye som en tredjedel av verdens bruttonasjonalprodukt gjemt bort i skatteparadiser.

Engasjementet når det gjelder multinasjonale selskapers skattebidrag til fellesskapet har vært økende både i Norge, og i USA og ellers i Europa, hvor vi etter finanskrisen har fått se hva sviktende skatteinntekter har å si for økonomien.

Utvidet LLR er basert på et forslag som er utarbeidet av organisasjonen Publish What You Pay Norge (PWYP Norge).  En organisasjon som arbeider for å bekjempe korrupsjon og kapitalflukt i petroleums- og gruveindustrien.

Stortinget debatterer Åpenhetsloven med de tre siste åpenhetskravene til selskapene den 5. juni.

Globale vedtak av Åpenhetslover før FNs klimatoppmøte i Paris vil være et internasjonalt løft, der de folkevalgte i verdenssamfunnet stiller seg på siden til nasjonale bedrifter og vanlige skattebetalere.

Finansdepartementet i Norge har så langt beskyttet skatteparadiser ved ikke å kreve rapportering fra såkalte støttefunksjoner i disse landene, da dagens LLR fritar multinasjonaleselskap fra å rapportere fra skatteparadis.

*
Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — den 30. november til 11. desember 2015 skal finansiere Grønne fond og bidra til fredens mål i Atlanterhavserklæringen fra august 1941 om — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.

I en verden med 1. milliard fattige og 40 millioner mennesker som dør av underernæring hver dag; 27 millioner slaver og 30 millioner klimaflyktninger skal FNs klimakonferanse i Paris legge det politiske grunnlaget for The New Climate Economy med avskaffelse av sult, slaveri, arbeidsløshet og fattigdom innen 2017; 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020, 80 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2030 ved å slutte seg til intensjonene i Arbeiderpartiets Åpenhetslov og Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) og Norges arbeid for nullutslipp innen 2050 i Norge og globalt. Klimabalanse skal åpne for en planlagt temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100, for å fremme de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene.

Paris er ikke endestasjonen, men et startskudd for et mer globalt og ambisiøst samarbeid. Et pluss for forhandlingene er at alle land første gang melder inn sine nasjonale utslippsmål på forhånd, og at spørsmålet om Åpenhetslov og utvidet LLR sikrer finansiering av FN-landenes Grønne fond og FNs grønne fond. Et felles regime robust og fleksibelt nok til å håndtere at FN-landene er forskjellige.

Delprogrammene: Felles og kollektiv sikkerhet på den nordlige og sørlige halvkule  og Forandring for Fred, Utvikling og Miljø — Et Handlingsprogram fra 2015 til 2030, samt dokumentet: Vår nordlige dimensjon er våre innspill i utviklingen av The New Climate Economy.

Spre gjerne dokumentet og medvirk til at de organisasjonene du er medlem av vurderer oppgavene og hvor dere vil bidra. Prioriterer gjerne de tiltakene du/dere finner naturlig i de 6. Hovedkapitlene
fram til FNs Klimatoppmøte i Paris til høsten.
 
På Norsk Folkemuseum står det å lese. «Lekpredikanten Hans Nielsen Hauge ble kastet i rådhusarresten i 1804, og satt i varetekt til 1811. I hele syv år. Ventet han på lov og dom i Rådhus-arresten i Christiania. Fengselet ble revet i 1918 og gjenreist på Norsk Folkemuseum som et minne om Hans Nielsen Hauge og hans frigjøringskamp. Fengselet er et monument over fundamentale rettigheter: frihet til å leve ut sin tro, frihet til å ytre seg, frihet til å skape sin egen framtid».

Et inhumant system og et fengsel er ikke et monument over fundamentale rettigheter.

Vår nordlige dimensjon anbefaler Norsk Folkemuseum å endre teksten som uttrykker forståelse for at den norske stat og dens øvrighet sendte fanger på slaveriet.

Ta vare på deg selv, dine og Moder Jord.
Den største glede er å glede andre.
 
Vår nordlige dimensjon
er
Frihet ― Likhet ― Brorskap.
Fred, demokrati og frihet fra nød.
Fred ― Åpenhet ― Samhold.
i
The New Climate Economy.

Arbeid selvstendig ut i fra ditt verdigrunnlag med plan, tiltak og mål.

Luggerud den 23. juli 2015
 
Nordahl Grieg Fredsfond
Naturhumanistisk forbund
Nordisk freds- og miljøsenter
Stiftelsen Natur og Kultur
 




















Skreolægeret i Valdres ned for Tusenårsvarden med fjellet Svarthammarn i bakgrunn og Jotunheimen i det fjerne.
Website Builder drives av  Vistaprint